Ny analyse: Norgespris gir nabolandene våre høyere strømpriser 

Regjeringens forslag om å innføre Norgespris på strøm på 40 øre per kWh eks. mva for privat forbruk er sendt på høring. THEMA Consulting har gjennomført en ny analyse av effektene av Norgespris basert på forslagene i høringen. 

De har samtidig sett på hvordan effekten av Norgespris varierer mellom normalår, tørrår og våtår, og hvordan den vil påvirke våre naboland. 

– Ifølge analysen vil de som har Norgespris få størst motivasjon til strømsparing når magasinene våre nærmest renner over, men minst grunn til å spare når vi trenger det mest. Det blir helt bakvendt å lage et system som kan øke strømforbruket i tørrår, sier ZERO-leder Stig Schjølset. 

Analysen er laget på bestilling fra ZERO, Naturvernforbundet, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen. 

Les hele analysen her. 

An english version is available here.

Minst strømsparing ved størst knapphet

Været i et enkeltår påvirker kraftbalansen og dermed kraftprisene i Norge. Det får betydninger for Norgespris, ifølge THEMAs analyse: 

• I et normalår produserer vi foreløpig mer kraft enn vi bruker i Norge, som betyr at vi har et kraftoverskudd. Da vil husholdninger betale rundt 30 prosent mindre med Norgespris enn for markedspris på strøm. 
• I et veldig vått år, som i 2020, øker kraftproduksjonen i Norge betydelig, noe som fører til lave markedspriser på strøm. Da vil husholdninger betale rundt 30 prosent mer for Norgespris enn markedspris. 
• I et veldig tørt år, som i 2010, faller kraftproduksjonen i Norge betydelig: Det gir en anstrengt kraftsituasjon med stort importbehov. I slike år vil høye markedspriser på strøm gjøre at husholdninger betaler rundt 50 prosent mindre. 

Norgespris er altså mest lønnsomt for forbrukerne når kraftsituasjonen i Norge er strammest, og minst lønnsomt når kraftoverskuddet er størst. 

I et tørrår øker kraftunderskuddet i Norge fra 32,5 TWh til 36 TWh med Norgespris, ifølge analysen. Forfatterne advarer derfor mot flere enkelttimer med ekstreme markedspriser på strøm i tørrår. I slike situasjoner må offentlige virksomheter, næringsliv og industri, og våre naboland betale en høyere pris, og bære byrden for Norgespris. 

Prisene øker i Sverige, Finland og Danmark

Analysen viser at markedsprisen på strøm vil øke som følge av Norgespris. Det gjelder også i våre naboland. 

I 2030 kan markedsprisen på strøm per kWh øke med 10 øre i Norge, 7 øre i Sverige, 5,5 øre i Finland og 2 øre i Danmark i et normalt værår. I realiteten vil prisvirkningen bli noe mindre, ettersom andre strømkunder reduserer sin aktivitet når strømprisene øker. 

– Det er forståelig at svenskene reagerer med harme. I dagens anstrengte geopolitiske situasjon bør Norge styrke kraftsamarbeidet med våre naboer heller enn å skyve dem fra oss. Særlig når vi vet at kraftsituasjonen i Norge blir mer anstrengt fremover når samfunnet elektrifiseres for å kutte utslipp, og vi vil bli mer avhengig av kraftimport fra nordiske land. 

Høyt forbrukstak gir minimalt med strømsparing

Regjeringen har foreslått å sette et månedlig forbrukstak for Norgespris på enten 5000, 4000 eller 3000 kWh. Dette er så høyt at det kun gjelder et svært begrenset forbruk, ifølge analysen: 

• Forbruk over 5000 kWh per måned vil utgjøre om lag 0,3 prosent av det totale husholdningsforbruket på 40 TWh. 
• Forbruk over 4000 kWh per måned vil utgjøre om lag 1,3 prosent av husholdningsforbruket. 
• Forbruk over 3000 kWh per måned vil utgjøre om lag 4,5 prosent av husholdningsforbruket. 

– Selv om regjeringen setter forbrukstaket på 3000 kWh, sitt laveste forslag, vil det ha svært begrenset effekt på forbrukernes strømsparing. Konklusjonen er fremdeles at Norgespris svekker insentivene til strømsparing, fjernvarme, forbrukerfleksibilitet og alle de andre tingene vi trenger for å få et bedre energisystem, sier Schjølset. 

ZERO, Naturvernforbundet, NHO Elektro, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen har tidligere bestilt en analyse fra THEMA om virkningene av Norgespris, publisert i februar. 

Les mer om den her.