Nettsiden bruker mørk bakgrunn og lavoppløste bilder for å spare strøm. Du kan slå av denne funksjonen. Les mer
De siste fem årene har Norge hatt 44 000 naturinngrep. Fellesnevneren er at inngrepene gjerne oppleves som små og lokale, mens de i realiteten er en del av et stort nasjonalt problem.
– Nå tror jeg de fleste har skjønt at vi ikke kan fortsette å bygge ned naturen i samme tempo som før. Men vi mangler fortsatt politikk og praktiske verktøy for å prioritere bedre og endre kurs. Rapporten gir konkrete anbefalinger for hvordan vi kan oppnå arealnøytralitet, sørge for at den viktigste naturen alltid får være i fred og hvordan vi kan kompensere for natur som faktisk bygges ned, sier Stig Schjølset, daglig leder i ZERO.
Rapporten «Kampen om arealene – trilemmaet klima, natur og næringsutvikling», gir konkrete innspill til hvilke rammevilkår, kunnskapsgrunnlag og verktøy som må på plass fra myndighetenes side for å oppnå arealnøytralitet. Det pekes særlig på fire virkemidler som kan bidra til å styrke arealforvaltningen:
– Netto null tap av natur er vanskelig, men ikke umulig. Kombinasjonen av anbefalingene i rapporten gjør det mulig. Vi etterspør endring både fra næringslivet og fra myndighetene. Begge må sette i gang uavhengig av hverandre, oppfordrer Schjølset.
Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, mener det er helt nødvendig at næringslivet og utbyggere går foran for å finne løsninger.
– Hvis vi fortsetter i samme spor legger vi opp til et enormt naturtap uten ende. Den største trusselen mot naturmangfoldet, er at vi mennesker ødelegger artenes levesteder. Ni av ti trua arter er trua av arealendringer. Vi stanser ikke tapet av naturmangfold og oppfyller ikke nasjonale mål og internasjonale forpliktelser ved å fortsette som før, forteller Wilhelmsen.
Rapporten anbefaler at det settes et forpliktende nasjonalt mål om arealnøytralitet. Det betyr at vi fra og med nå må stanse inngrep i den viktigste naturen, og bruke grå og nedbygde areal.
– Siste utvei må være økologisk kompensasjon. Det vil si at om det er umulig å unngå naturinngrep, må den som ønsker å bygge ut kompensere ved at tilsvarende naturverdi restaureres et annet sted, sier Wilhelmsen.
– Gjennom vårt arbeid med prosjektets referansegruppe, i tillegg til målinger fra PwCs Klimaindeks, ser vi at næringslivet har et stort behov for eksterne føringer og verktøy på dette området. De trenger tydelige rammer og like konkurransevilkår, sier Erlend Bjørklund, leder for klima og natur i PwC.
Han poengterer at det fortsatt er mye næringslivet kan og bør gjøre, tross manglende verktøy, kunnskap og vilkår. Rapporten gir anbefalinger til hvordan virksomhetene kan gå frem i arbeidet, i tillegg til en steg-for-steg beskrivelse av hvordan næringslivet kan oppnå arealnøytralitet i utbyggingsprosjekter.