Regjeringen skuffer på klima i revidert budsjett: Degraderer eget klimamål

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2022 mangler storsatsingen som trengs på klima, og klimamålet fra Hurdal er degradert. Les ZEROs samlede reaksjoner her.

Regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om at norske utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, er nå degradert til et omstillingsmål. I revidert statsbudsjett slår regjeringen fast at målet ikke vil meldes inn som en forsterket forpliktelse under Parisavtalen. Svært skuffende, mener ZERO.

– Norge har vært en sterk pådriver for at ambisjonen i Parisavtalen må være å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nå sier regjeringen at klimakutt i Norge ikke skal komme med uforholdsmessig kostnad eller være ineffektiv. Vi leser dette som at de nå åpner døra for å droppe elektrifisering av norsk sokkel, og gå tilbake til forrige regjerings vagere klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

– På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet Norge og alle andre land seg til å forsterke sine nasjonale mål. Da er det skuffende at ambisjonen fra Hurdal svekkes ved første anledning. Hvis Norge mener alvor med å nå Parisavtalen, må vi sette et nasjonalt klimamål som er i tråd med det, sier Aasland.

ZERO la før påske frem en omfattende virkemiddelpakke for hvordan Norge kan kutte 55 prosent innen 2030: Slik når Norge klimamålene.

Gambler med elbilsuksessen

ZERO er kritiske til at regjeringen foreslår å erstatte momsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning.

– Avgiftspolitikken for elbiler har fungert utrolig bra, og ført til reelle utslippskutt. Den norske elbilpolitikken har vært en suksess som andre land har sett til. Når vi nå har målet om et utslippsfritt personbilsalg i sikte, la oss ikke snuble på målstreken, sier Sigrun Gjerløw Aasland. 

– Det er greit å begynne å innføre avgifter på elbiler, og det er naturlig å begynne med moms, men å erstatte momsfritak med en støtteordning er helt feil vei å gå. Både toppmoms og flat lav moms er bedre alternativer. Tyskland og Sverige har alt prøvd subsidier, og de har på ingen måte hatt den samme elbil-suksessen som Norge, sier Aasland.

Mangler tiltak for utslippsfri varetransport

Regjeringen kommer ikke med noen endring for å sørge for flere elektriske varebiler. 

– Her bryter regjeringen budsjettavtalen med SV som sa at det skulle komme konkrete tiltak for å øke el-andelen i varebilmarkedet allerede i 2022, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

Heller ikke innenfor biodrivstoff følger regjeringen opp. Stortinget har vedtatt etablering av et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet.

– Ved å peke på at næringen selv må ta ansvar for et slikt rapporteringssystem, mister vi muligheten til å regulere og styre bruken av bærekraftig biodrivstoff – som regjeringen selv sier er et viktig prinsipp, sier Kilen Rørholt. 

En ordning med rapportering utover omsetningskravet er viktig for å gi de som ønsker å kutte utslippene sine, for eksempel næringslivsaktører, kommuner og fylker, muligheten til det. Dette er spesielt viktig for de kjøretøyene der det ikke finnes teknologiske alternativer. 

Regjeringen leverer heller ikke på utslippsfrie ferger og fossilfri kollektivtransport.

Havvindsatsing går for tregt

ZERO synes det er positivt at regjeringen foreslår å sette av midler til å starte miljøkartlegging av utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. 

– Havvindsatsingen må gå raskere, vi trenger havvindkraft innen 2030, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO. 

– Regjeringen må også utrede hvordan sokkelen kan elektrifiseres med havvind, så vi slipper å stå i en skvis mellom behovet for ren strøm på sokkelen og tilgang på strøm i industrien. Å droppe elektrifisering i noen prosjekter, slik det åpnes for nå, er ikke et alternativ: Elektrifiseres ikke sokkelen, når vi ikke klimamålene, sier Evang. 

Regjeringen foreslår å utsette elavgift-fritak for egenprodusert fornybar kraft. Dette er uheldig: Med den pressede energisituasjonen vi opplever nå, kunne solceller og annen lokal produksjon gitt vesentlige bidrag til kraftbalansen. Spesielt med tanke på at Statnett har anslått et mulig kraftunderskudd allerede i 2026, kan ikke regelverket aktivt hindre utrulling av en av løsningene, mener ZERO.

Sikrer karbonfangst på Klemetsrud

Regjeringen setter av 3,4 milliarder og sikrer med det karbonfangstanlegget på Klemetsrud. 

– Det er gledelig at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør. Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning (negative utslipp). Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere 5 avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri. 

Følger ikke opp vedtak om energieffektivisering

Stortinget ba regjeringen vurdere om energieffektiviseringsstøtten til husholdningene skulle flyttes fra Enova til Husbanken inne revidert budsjett. Den vurderingen har de ikke gjort. 

– Energieffektivisering er avgjørende for å kutte både i klimagassutslipp og folks strømregning. Da er det skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å vurdere og flytte boligstøtten til Husbanken. Enova har ikke klart å utløse det store energisparepotensialet i husholdningene. Nå må vi tenke nytt, sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i ZERO.

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)