Slik kan olje- og gassnæringen bidra mer

EU-kommisjonen vil stille krav til hvordan olje- og gassnæringen skal bidra til å nå klimamålene. Norge bør gjøre det samme.

Av Martine Mørk, rådgiver industri i Miljøstiftelsen ZERO 

Kronikken stod opprinnelig på trykk i DN 29.03.23.

Olje- og gassnæringen tjener enorme summer på Europas energikrise. Det er enda et argument for hvorfor bransjen også bør bidra mer til både å kutte utslipp og fange og lagre CO2.

Det siste har sektoren i dag ingen forpliktelser til. I sitt nye lovforslag Net-Zero Industry Act foreslår EU-kommisjonen at olje- og gasselskaper skal bidra til å nå målet om årlig CO2-lagringskapasitet på minst 50 millioner tonn i 2030. Hvor mye, vil bli beregnet ut i fra hvor stor markedsandel de har. 

Blir lovforslaget vedtatt, tar EU et viktig steg mot et produsentansvar for olje- og gassproduksjon.

Det er en god ide, og knapt noe land er bedre egnet enn Norge. Regjeringen står fast på at vi skal utvikle, ikke avvikle, oljenæringen. Men det eneste forslaget som diskuteres i norsk politikk for å kutte utslipp, er elektrifisering av sokkelen. Dette vil bidra til å få ned nasjonale utslipp, og er derfor viktig og riktig. Men tiltaket har ingen effekt på de 400-500 millioner tonn CO₂-utslipp vi eksporterer hvert år.

Det internasjonale energibyrået erklærte i fjor at det ikke er plass til å lete eller utvinne mer olje og gass om vi skal nå klimamålene. FNs klimapanel slår også fast at eksisterende og planlagte olje- og gassprosjekter allerede overskrider karbonbudsjettet. Fossile brensler må fases ut så fort som mulig, og de utslippene som skjer i dag og i en tid fremover, må håndteres med et produsentansvar for karbon.

Det er lov å håpe at klimapanelets konklusjoner også vil bli lyttet til i Norge. Slik det er nå, er investeringene på norsk sokkel på et historisk høyt nivå. Og alt tyder på at Norge vil eksportere olje og gass i flere tiår fremover. Derfor bør Norge også være først til å innføre et krav om karbonretur. 

Karbonretur betyr at man pålegger importører og produsenter av olje og gass å fange og lagre en økende andel av de CO₂-utslippene som oppstår fra å utvinne og bruke de fossile brenslene. Med andre ord: De som tjener penger på å ta opp karbon, må sørge for at tilsvarende mengde karbon lagres. Det betyr at selskapene må være med på å finansiere karbonfangst- og lagring. Hvor stor denne andelen begynner på, bestemmes politisk. Men når verden skal ha netto null utslipp, må alt fossilt karbon som tas opp kompenseres for ved å fange og lagre en lik andel CO2. Slik når vi geologisk netto nullutslipp.

Når giganten EU beveger seg, går det fort, og Norge må henge med. Aller helst bør vi vise lederskap. Vi bør alliere oss med flere land rundt Nordsjøen og innføre et krav om karbonretur. Norge bør samtidig lansere initiativet på FNs neste klimatoppmøte i Dubai i november. Med dette forslaget i bagasjen kan Norge endelig forene vår doble rolle som en oljenasjon med ambisjonen om å være en klimanasjon. Det er ikke noe bedre sted å ta et slikt initiativ enn i De forente arabiske emirater. Dette er utvikling, ikke avvikling i praksis.

Karbonretur vil bidra til raskere og forutsigbar utbygging av tilstrekkelig lager for CO2. Karbonfangst er helt nødvendig for å kutte utslipp i CO2-intensive industrier og dermed helt nødvendig for å nå klimamålene. I dag er CO2-lagring en flaskehals for investeringer i industriell karbonfangst, fordi det må være tilgang på CO2-lager for å fatte store investeringsbeslutninger. På samme måte må det vises til planlagte fangstprosjekter for å få konsesjon for CO2-lagring. En slik høna-og-egget-problematikk er helt typisk for flere klimaløsninger, og karbonretur vil være med å løse dette for karbonfangst og -lagring. Det er allerede stor konkurranse om tilgang til CO2-lager, og for norske klimamål til 2030 er det nødvendig med et slikt virkemiddel som sikrer utbygging av mer CO2-lager og at norske prosjekter får innpass.

Equinor-ansatte kan nok en gang glede seg over milliardbonus. Som EU-kommisjonen så pent beskriver det: «olje- og gassprodusentene har ressursene og kompetansen til å utløse denne kapasiteten». Med en slik inntjening bør det være en selvfølge at oljebransjen også bidrar til å nå klimamålene. De trenger bare et dytt i riktig retning. Equinor har fanget og lagret CO₂ på Sleipner-feltet siden 1996. Teknologien er utviklet av næringen selv. Nå må de få beskjed av politikerne om å ta dem i bruk raskere og i større omfang, slik at denne næringen også faktisk bidrar til at vi når klimamålene.