fbpx
7. oktober 2020

Statsbudsjettet 2021 med ZERO-blikk

ZERO har trålet statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag. Her er en oppsummering av våre reaksjoner.

Norge kan bidra til utfasing av kull internasjonalt, men det nye budsjettet skuffer. FOTO: Alain Duchateau / Unsplash.com

Det nye statsbudsjettet viser at regjeringen ikke klarer å leve opp til sine egne klimaambisjoner. Det er skuffende. Norge trenger en bedre klimapolitikk for å nå målene fra Parisavtalen, sier daglig leder Marius Holm i ZEROs pressemelding tidligere onsdag.  

Et mer detaljert blikk på budsjettforslaget viser flere enkeltpunkter hvor regjeringen kunne gjort bedre klimavalg. 

Løftebrudd i bistand

Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO, er svært skuffet over at regjeringen i praksis igjen kutter i satsingen på fornybar energi i utviklingsland.

– Regjeringen lovet i Granavolden-plattformen å gjennomføre en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull. I praksis er satsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert.

Kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner (9 prosent), og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner. 

Samlet ligger reduksjonene på ytterligere 430 millioner fra 2020, eller 880 millioner fra statsbudsjettet i 2019, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen.

– Dette er et løftebrudd, konstaterer Forberg. 

Mange muligheter til forbedring i transportsektoren

Utslippene fra transportsektoren skal kuttes med 50 prosent innen 2030.

– Regjeringen vil ikke klare å levere på dette med mindre det tas et realt krafttak i omstillingen til utslippsfrie og fornybare løsninger i transportsektoren. Da må det allerede i dette budsjettet innføres enda kraftigere insentiver for å erstatte fossil energi med fornybar og utslippsfri energi i alle transportsegmenter, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.

Regjeringen viderefører elbilfordelene og sørger for at elbiler fortsatt kommer ut som det mest konkurransedyktige alternativet for nye personbiler. 

– Det er bra. Men i årene framover må likevel prisforskjellen mellom forurensende og utslippsfrie biler økes, hvis man skal nå målet om kun nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025. Per i dag anslår regjeringen at elbiler vil utgjøre 90 prosent av nybilsalget i 2025. For å unngå at ladekø blir et hinder for omstillingen, trengs det raskere utbygging av ladestasjoner i hele landet. Det er skuffende at den lovede støtteordningen for lading i borettslag og sameier nok en gang uteblir, sier Holtan Bøgh.

Vi trenger raskere utbygging av ladestasjoner over hele landet. FOTO: Chuttersnap

Regjeringen vil gi økte bevillinger til byvekstavtaler og belønningsordninger for persontransport. En ting mangler her, påpeker Holtan Bøgh. 

– Det er på høy tid at disse ordningene også inkluderer varetransporten i byene. Alle byer som er omfattet av dagens avtaler bør også få virkemidler for utslippsfri varetransport.

Regjeringen tar et først steg for å satse på utslippsfri luftfart, men her kan det gjøres mer.

– Det er positivt at regjeringen vil satse på utslippsfri fly og fjerner flypassasjeravgiften for lav- og nullutslippsfly. Men det vi trenger nå er å få et testsenter og en innovasjonshub som kan være del av et helhetlig program for elektrifisering av luftfarten, sier Holtan Bøgh. 

Et forsiktig første skritt for hydrogen

Regjeringen har satt av 100 millioner til utvikling av knutepunkt og leveransekjeder for hydrogen. Midlene går til Forskningsrådet og Enova, som skal følge opp hydrogenstrategien. 

– Det er gledelig at regjeringen følger opp hydrogenstrategien med konkrete midler, men dette er et forsiktig første skritt i den kritiske fasen vi er i nå. Nå må det komme et godt veikart og flere konkrete virkemidler som sørger for at prosjektene raskt realiseres, sier Liv Elisif Kalland, ZEROs rådgiver på hydrogen. 

– Nå har Enova fått en klar marsjordre om å satse på hydrogen, både infrastruktur og produksjon. Statsminister Erna Solberg og energiminister Tina Bru setter nå sin lit til at Enova følger opp regjeringens ambisjoner på hydrogen, og det forplikter, sier hun.

– Enova må bidra til realisering av større industriprosjekt som benytter seg av utslippsfritt hydrogen. Her må vi også legge til rette for storskala produksjon av grønn hydrogen (hydrogen produsert med elektrolyse og fornybar energi), ikke bare blå hydrogen (hydrogen produsert fra naturgass med CCS).

Grønn skipsfart trenger et stort løft

Grønn skipsfart bør få en tilsvarende støtte- og skattepakke som oljenæringen fikk i vår. 

– Den norske skipsverftindustrien er i krise, og trenger hjelp både for å løse klimautfordringen og komme styrket ut av koronasituasjonen, sier Marius Gjerset, ZEROs fagansvarlige for teknologi. 

Han påpeker at norsk maritim næring er verdensledende på nullutslippsløsninger. Den kompetansen må vi bygge videre på.

– Grønn skipsfart er et viktig vekstområde for Norge. Nå må det komme en tiltakspakke som får fart på bygging og ombygging av moderne, utslippsfrie skip. Vi trenger blant annet lånefinansieringsordningene til Innovasjon Norge, en skattepakke for verftene, en større satsing på grønn fornyelse av nærskipsflåten og myndighetskrav til nullutslipp for supplyskip, sier Gjerset.

Kutter i viktig klimasatsing for kommunene

Regjeringen foreslår å sette av 100 millioner kroner til Klimasats, ordningen som støtter klimatiltak i kommunene. 

– Det er et stort kutt fra 2020, konstaterer Jenny Skagestad, ZEROs rådgiver for storby og transport. 

ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats. 

– Det er veldig viktig at denne ordningen videreføres. 1300 gode klimatiltak er gjennomført over hele landet med støtte fra Klimasats siden oppstarten i 2016. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftsmålene i Norge, sier Skagestad. 

Skuffende passive til havvind

Jon Evang, ZEROs fagansvarlige for energi, er skuffet over at det ikke er funnet plass i budsjettet til å støtte videre utvikling av norske havvind-prosjekter. 

– Regjeringen velger passivitet når de burde handlet, konstaterer han. 

Evang mener at det aldri har ligget bedre til rette for å satse skikkelig på norsk havvind.

– Flere aktører jobber med å få frem prosjekter. Likevel velger regjeringen å være passive, fremfor å følge opp Stortingets vedtak om finansieringsmodeller som sikrer utbygging. Dermed svekkes muligheten for at havvind blir en grønn omstillingsnæring for Norge, og vi mister verdifull tid og posisjon i utviklingen av flytende havvind, sier Evang.

Passiviteten i det nye budsjettet betyr at Norge mister verdifull tid i utviklingen av flytende havvind.