Statsbudsjettet 2025: ZEROs reaksjoner

– Dette er det svakeste klimabudsjettet på flere år. Verken statsbudsjettet eller grønn bok kommer med de grepene som trengs for å innfri regjeringens klimamål. Det er trist at klimapolitikken utsettes hver gang det dukker opp andre utfordringer, sier ZERO-leder Stig Schjølset.

Statsbudsjettet for 2025 viser at inntektene fra klima- og miljøavgifter er 15,2 milliarder kroner høyere enn utgiftene til klima og miljø. I et budsjett med så store netto klimainntekter, skulle handlingsrommet være betydelig større.

– I et budsjett som tjener mer på klima enn i fjor, er det svakt at regjeringen foreslår å bruke mindre på klima enn i fjor. Det er bra at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men den øker ikke for olje- og gassektoren, noe som gir flere titalls milliarder i tapte inntekter. Det er penger vi burde hentet inn og brukt til å støtte grønn omstilling, sier fagsjef i ZERO, Anne Post-Melbye.

Det mest positive er at regjeringen øker støtten til utslippsfrie lastebiler og forlenger regnskogprogrammet til 2035.

– ZERO er også bekymret for de signalene regjeringen gir om Enovas nye mandat for perioden 2025-2030. Det er synd hvis ikke Enova også blir målt på om de bidrar til utslippskutt i industrien, sier Post-Melbye.

Klimasats kuttes til beinet. Det er bare smuler igjen med skarve 8 friske millioner.

– Klimasats er en ordning som har hjulpet mange kommuner med å kutte sine utslipp. Dette kuttet gjør klimajobben mye vanskeligere for kommuner som allerede har en trang økonomi, sier Post-Melbye.

Ingen grep for utslippskutt i industrien

– Det er nedslående at regjeringen stanser finansieringen av punktutslippsprogrammet. Industrien i Norge kan realisere store utslippskutt, men kvoteprisene er for lave og usikre til å utløse store kutt innen 2030. Vi er avhengig av et virkemiddel for å kutte dette gapet. Med dette gir regjeringen opp store utslippskutt i industrien, sier Martine Mørk, fagansvarlig for industri i ZERO.

– Det er synd at regjeringen ikke kommer med grep for å realisere CO2-fjerning. Flere utredninger har anbefalt omvendte auksjoner for å få opp prosjekter. Flere internasjonale og nasjonale prosjekter ønsker å etablere seg i Norge, men de er avhengige av at rammebetingelsene er på plass, slik de nå er i våre naboland Sverige og Danmark. 

Oslo-politikerne la nylig frem en ny plan for å sikre utbygging av karbonfangstanlegget på Klemetsrud. 

– Her burde regjeringen fulgt opp med å åpne for at Hafslund Celsio kan beholde inntekter fra salg av kreditter i det frivillige karbonmarkedet. Det kan være en avgjørende inntektskilde for gjennomføring av prosjektet. Vi forventer at regjeringen følger opp forslagene i det nye prosjektgrunnlag i løpet av høsten 2024. 

– Regjeringen beholder forbrenningsavgiften, og uten støtte til karbonfangst vil det ikke bli mulig å realisere utslippskuttene fra de mange avfallsforbrenningsanleggene som planlegger CCS-prosjekter, sier Mørk.

For lite på energieffektivisering og havvind

Regjeringen kutter bevilgningene til energieffektivisering av bygg med mer enn en kvart milliard i forhold til inneværende budsjett.

– Dette er svakt. Regjeringen har selv satt et mål om å energieffektivisere 10 TWh innen 2030. Da er det underlig at de kutter støtten til næringsbygg, som kan gi størst uttelling. Det er vanskelig å se hvordan vi skal få tilgang til kraften vi trenger for å realisere utslippskuttene mot 2030 uten en skikkelig satsing på energieffektivisering, sier Munir Jaber, fagansvarlig for energi i ZERO.

Heller ikke strømstøtten innrettes slik at det lønner seg å energieffektivisere og endre energibruk. 

– Norske husholdninger er på europatoppen i strømforbruk, og vi trenger incentiver til et lavere forbruk slik at vi har energi til å kutte utslipp, nå våre klimamål, og sikre kraft til industri og næringsliv.

Det er bra det settes av midler for å fortsette havvindsatsingen, som blir et viktig bidrag til å kutte norske utslipp utover 2030- og 40-tallet, påpeker Jaber.

– Men det er synd at satsingen på Utsira Nord blir nedskalert fra to til ett prosjekt. Det minste regjeringen nå kan gjøre, er å sikre forutsigbarhet med klare tidslinjer for løpende og jevnlige tildelinger for at havvindsatsingen ikke stopper opp, sier han.

Positivt satsing på el-lastebil, men fossilbilen vinner

Regjeringen bevilger 1,2 milliarder kroner til Enova for utslippskutt fra tungtransport. Den følger også opp løftene i NTP om satsing på utbygging av døgnhvileplasser med lading og bompengefritak for e-llastebiler til 2030.

– Utslipp fra tungtransporten må kraftig ned for at klimamålene skal nås. Det har regjeringen skjønt, og vi er glade for at de følger opp med konkrete virkemidler. Varer Enova-støtten minst ut 2026 og alle offentlige virksomheter begynner å stille krav om utslippsfri transport av varer og tjenester der dette er tilgjengelig, kan vi klare å nå målene for tungbiler, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Virkningen av økt CO2-avgift svekkes igjen når regjeringen også i år kutter veibruksavgiften for fossil bensin og diesel. I tillegg gjelder avgiftslette i trafikkforsikringsavgiften kun for fossilbiler.

– Dette er dårlig klimapolitikk som favoriserer fossilbilen. Når tiltak for å øke andelen elektriske varebiler heller ikke følges opp med nye virkemidler, fritak for trafikkforsikringsavgift og avgiftsøkning for fossile varebiler, blir det vanskelig å nå klimamålene, sier Kilen Rørholt. 

Luftfart: Endelig starter omstillingen – men for sakte

Regjeringen setter av 50 millioner til testarena for grønn luftfart. Det er positivt, men her trengs mer.

– Omstillingen av luftfarten vil kreve mer i årene som kommer og bevilgninger til testarena må følges opp av en utviklingskontrakt for kortbanenettet for å fremskynde innfasingen av utslippsfrie fly her, sier Kilen Rørholt.

Regjeringen vil kutte fritak for null- og lavutslippsfly i flypassasjeravgiften, samtidig som de kutter kraftig i avgiften flygninger innenriks og i EU.

– Her burde regjeringen heller bruke flypassasjeravgiften for å få utslippene ned, gjennom å gi fritak for bruk av bærekraftig flydrivstoff, ikke en generell avgiftslette til fossile fly slik regjeringen nå foreslår.

Lite nytt på grønn skipsfart

Stortinget har vedtatt innføring av nullutslippskrav for ferger og hurtigbåter, fartøy i havbruksnæringen og for offshorefartøy. Men foreløpig er ingen av kravene innført. 

– Nå haster det å få på plass disse kravene. Vi hadde forventet at et konkret forslag til krav for offshorefartøy ville komme i grønn bok. Det er skuffende at regjeringen igjen utsetter dette, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.

– Vi er glade for at regjeringen endelig stiller krav til utslippsfrie ferger. At kravet støttes med 50 millioner er en god start, men lite sammenliknet med merkostnadene fylkene rapporterer om. Vi er skuffet over at det ikke kom et krav til utslippsfrie hurtigbåter, selv om økt bevilgning til Hurtigbåtprogrammet er et viktig bidrag til omstilling av båtrutene, sier Caspersen. 

Norge burde bidratt mer til internasjonal klimainvestering

Klimafinansiering vil bli et av de aller viktigste spørsmålene på årets klimatoppmøte i Baku. Det er en klar forventning om at de rike landene bør bidra mer til å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.

Klimainvesteringsfondet, som administreres av Norfund, har levert svært gode resultater på utbygging av fornybar energi i land hvor alternativet ofte er kull. Ved en raskere oppskalering av fondet, ville Norge kunne realisert store utslippskutt globalt.

– Det er en tapt mulighet til årets klimatoppmøte at ikke regjeringen foreslår en økt satsing på klimafinansiering gjennom dette fondet, sier ZERO-leder Stig Schjølset.