Store grønne investeringer trengs for å komme i mål
Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
25. april 2024 
Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)
På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet.
I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag.
‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.
‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål.
De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.
‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
