Viktig endring i plusskundeordningen for borettslag og sameier

Onsdag 22. februar ble det kjent at borettslag og sameier nå slipper å betale nettleie og elavgift for egenprodusert strøm for anlegg opptil 1000 kW. ZERO har lenge jobbet for en slik endring, som vil gi et løft i produksjonen av solenergi.

Å installere solceller på tak og i frittstående anlegg er et energitiltak vi kan gjøre nå. Til nå har borettslag og sameier som har ville produsere egen strøm, møtt et vanskeligere regelverk enn eneboliger. Nå kan endelig borettslag og sameier investere i solenergi på eget tak og dele det blant boenhetene til å dekke forbruket for de enkelte enhetene,, slik at de slipper å måtte betale nettleie og elavgift på lik linje med eneboliger.

– Dette er en etterlengtet endring, som vil gjøre at det bygges ut mer solenergi i borettslag og sameier fremover. Vi trenger all fart vi kan i utrulling av sol på alle tak og grå arealer for å få nok fornybar energi til å nå klimamålene mot 2030 sier Sindre Østby Stub, fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen ZERO.

I dag produserer solenergi samlet ca 0,2 TWh årlig i Norge, hovedsakelig fra panel montert på næringsbygg, offentlige bygg og boliger. Potensialet for solanlegg “på vanlige tak” (boliger og låver) og på nærings-, industri-, og offentlige bygg, er imidlertid stort, og anslås til mellom 30-50 TWh (Multiconsult og IFE). I tillegg kommer bakkemonterte anlegg. Dersom vi får på plass regulatoriske og økonomiske virkemidler raskt, har Solenergiklyngen anslått at vi kan få 7-10 TWh innen 2030.

Flere upraktiske regler bør fjernes

ZERO håper dette er starten på en prosess for å fjerne flere regler som hindrer investering i lokalprodusert solenergi, som er den  energikilden som raskest kan bidra til ny energiproduksjon. Dette er tiltak som ikke koster noe for regjeringen, og en billig måte å få mer kraft.

– Nå må det også komme muligheter for fri deling av sol på industriområder, og søknadsplikten for sol på tak må fjernes i byggereglene. Hvis regjeringen gjennomfører slike endringer vil vi kunne sikte mot 10 TWh sol i 2030. Det vil være et viktig bidrag for å bedre Norges kraftbalanse og legge til rette for elektrifiseringen av samfunnet, sier Stub.

En ny vår også for ENØK?

I tillegg ser det ut som regjeringen endelig gjør viktige grep for å få fart på energieffektivisering. Etter Stortinget nok en gang har vedtatt at man ønsker en styrket satsning hos Enova, har regjeringen sendt et tilleggsmandat til Enova som må svare med en anbefaling innen mars. ZERO håper nå at man følger opp Stortingets ønske om at man også skal kunne støtte moden teknologi for å insentivere mer energieffektivisering. Selv om teknologien per se er moden, har fremdeles mange energieffektiviseringtiltak en høy investeringskostnad. Dette blir en barriere særlig når rentene er høye og matvarene dyrere. Selv om nedbetalingstiden tilsier at investeringen lønner seg, er ikke livet så enkelt som økonomisk teori kanskje tilsier. I praksis kan det bety at man ønsker en kortere nedbetalingstid og derfor lurt med investeringsstøtte for å ruste både husholdninger og energisystem i tide til neste vinter.

I tillegg må vi også jobbe for flere virkemidler rundt informasjon og mangel på kunnskap. For eksempel kan støtte til håndverksbedrifter gjøre at de får et insentiv til å selge inn lønnsomme energieffektiviseringsløsninger som husholdninger og næringsliv ikke har kunnskap om fra før.