Nettsiden bruker mørk bakgrunn og lavoppløste bilder for å spare strøm. Du kan slå av denne funksjonen. Les mer
Det er behov for ny kraftproduksjon for å sikre en god kraftbalanse, konkurransekraft i næringslivet og for å kutte utslipp av klimagasser.
Vindkraft på land er nå en av de billigste formene for ny kraftproduksjon. Etter en lengre pause for vindkraftutbygging i Norge, har kommunene fått vetorett i konsesjonsbehandlingen av vindkraft og bedre økonomisk kompensasjon gjennom en produksjonsavgift. Men det tar tid før pengene kommer.
– Utbygging av landbasert vindkraft tar syv til ni år fra oppstart til realisering. De økonomiske gevinstene for kommunene kommer først når kraftproduksjonen er i gang. For kommunene kommer ulempene lenge før samfunnsnytten, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
ZERO foreslår derfor en kommunal kraftpakke for å sikre at vertskommuner får inntekter på et tidligere tidspunkt i prosessen sammenlignet med dagens ordinære produksjonsavgift.
– I tillegg er det viktig å unngå bygging i særlig verdifulle naturområder. Utbygger bør først og fremst ta i bruk allerede nedbygde områder, og eventuelt kompensere for natur som går tapt gjennom naturrestaurering.
Hovedgrepet i kraftpakken er å innføre en såkalt pre-produksjonsavgift. Den skal gi vertskommuner inntekter i perioden mellom godkjent konsesjon for et vindkraftverk og når kraftproduksjonen starter.
ZERO har regnet på flere ulike innretninger for en pre-produksjonsavgift. Avgiften må balanseres slik at den gir kommunene tilstrekkelig økonomisk kompensasjon uten å undergrave lønnsomheten for kraftselskapene. I tillegg må konkurransehensyn ivaretas, slik at ordningen fungerer for både mindre og større kraftselskaper.
ZERO mener en forholdsvis lav pre-produksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon, inkludert et bidrag på 0,2 øre/kWh til en kommunal tilskuddsordning for natur og friluft, vil ivareta disse hensynene.
For ikke å svekke kraftselskapenes lønnsomhet, eller pålegge dem for stor risiko, må pre-produksjonsavgiften kunne fradragsberettiges i beregning av netto grunnrenteskatt, slik som i ordinær produksjonsavgift.
Alternativt kan risikoen for utbygger reduseres gjennom lavere selskapsskatt. En annen mulighet er at staten forskutterer utbetalingen av produksjonsavgiften, som deretter tilbakebetales gjennom grunnrenteskatten.
– Hovedmålet er at kommunene får en andel av inntekten tidligere i prosessen, samtidig som kraftselskapene får utlignet eller fradragsberettiget kostnadene, sier Schjølset.
Vil du vite mer om forslaget? Ta kontakt.