ZERO-frokost om statsbudsjettet: Hard kritikk mot regjeringens klimapolitikk 

Dårligere klimaresultat og kritikk av Enova-kutt 

ZERO-leder Stig Schjølset åpnet frokostseminaret med en analyse av statsbudsjettet, der han sammenlignet regjeringens fremlagte klimapolitikk med tidligere års satsninger. Konklusjonen var klar:  

– Politikken regjeringen nå foreslår gir mye mindre resultat enn tidligere, selv om den nå får virke i fem år ekstra, konstaterte Schjølset. 

Dette er knyttet til regjeringens beslutning om å utsette Norges klimamål fra 2030 til 2035. Ifølge ZERO gir de nye tiltakene, til tross for utvidet tidshorisont, et dårligere utslippskutt totalt sett. 

Schjølset pekte på kutt i støtten til Enova som det mest alvorlige ved budsjettet: 

–  Enova er det viktigste virkemiddelet regjeringen har for utslippskutt og teknologiutvikling, både i industrien, veitransporten og maritim sektor, men også for energieffektivisering. De kutter dermed i en av de viktigste ordningene for å støtte omstillingen, sa han. 

Energiomstilling og økt kraftbehov 

Julie Wedege, direktør for politikk og eierskap i Statkraft, belyste deretter statsbudsjettet i lys av energiomstillingen og Norges kraftbehov. Hun understreket at selv om utbyggingen av fornybar energi går saktere enn forventet, så går det ikke sakte. 

Likevel advarte hun mot effekten av budsjettkuttene: 

– Hvis vi skal få til klimaomstillingen, er det helt nødvendig å ha mye mer kraft, og en sterkere samordning mellom energi- og klimamyndighetene, sa Wedege, og la til at reduksjonen i Enova-bevilgningen demper elektrifiseringen og investeringen i klimateknologi.

Wedege stilte deretter et alvorlig spørsmål ved Norges troverdighet i klimapolitikken: 

– Norge har alltid nådd de internasjonale forpliktelsene sine, og spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det nå. 

Partiene i debatt: Stor uenighet om kursen 

Panelsamtalen samlet Solveig Vik (Ap), Lars Haltbrekken (SV), Frøya Skjold Sjursæther (MDG) og Grunde Almeland (V). På spørsmål om hvem som mente budsjettet var bra for klima og fornybar energi, var det kun Arbeiderpartiets Solveig Vik som rakk opp hånden. Hun forsvarte regjeringens linje: 

– Noe av det viktigste vi gjør er å øke CO2-avgiften, tilrettelegge for mer forutsigbarhet og mer langsiktighet i det vi holder på med, fremholdt Vik. 

Kritikken fra opposisjonen var skarp:  

– Utslippsgapet har økt og vi ligger i dette budsjettet lengre unna å nå klimamålene enn det vi gjorde i fjor, fasthold Lars Haltbrekken. 

Grunde Almeland karakteriserte på sin side budsjettet som et helt elendig utgangspunkt, og mente at utslippsgapet har økt mer enn i forrige budsjett. Frøya Skjold Sjursæther uttalte at problemet i klimapolitikken er at vi ikke er villige til å gjennomføre de politiske tiltakene man ser trengs og ser er helt nødvendige for å kutte utslippene. 

Politisk analyse av budsjettet 

Seminaret ble rundet av med politisk analyse fra Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim i samtale med fagsjef i ZERO, Anne Marit Post-Melby. Alstadheim bekreftet inntrykket av at regjeringen står overfor betydelige utfordringer med å forene ambisiøse klimamål med konkret og gjennomførbar politikk.  

– Utfordringen er hvordan å få dette til å bli et resultat som er spiselig for alle sammen, sa Alstadheim. 

– Det blir noen veldig interessante uker og mye drama, men de er nødt til å bli enige til slutt.