ZERO-frokost: Punktutslipp i industrien – hvor mye kutter vi for 1,5 milliard?

Hvordan bør regjeringen rigge et program for punktutslipp for å få mest mulig utslippskutt for pengene? Støtte til moden teknologi som kutter utslipp var ett av svarene som gikk igjen på ZERO-frokost 1. februar.

Budsjettforliket for 2024 resulterte i 1,5 milliard kroner til et Enova-program for punktutslipp. Torsdag 1. februar inviterte ZERO til frokostmøte om hvordan disse midlene skal innrettes for å utløse mest mulig klimakutt, og hvordan vi får et langsiktig og forutsigbart program for punktutslipp til 2030.

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, innledet seminaret med å snakke om punktutslipp i industrien. Hun påpekte at det finnes mange modne prosjekter som kan kutte store utslipp, blant annet gjennom CCS, hydrogen og biokarbon.

Videre fortalte Ingvild Sørhus fra Veyt om EUs klimakvotesystem. Kvotetaket går fort nedover fra 2030, noe som gir ekstremt lite plass til utslipp i EUs kvotesystemet. Samtidig vil forsinkelser i utslippsreduserende tiltak i industrien presse kvoteprisen kraftig opp.

Maria Ekornes Myhre fra Elkem og Sunniva Flakstad Ihle fra Yara fortalte om sine klimaprosjekter knyttet til CCS og ammoniakk som drivstoff til shipping, og hva som trengs politisk fra program om punktutslipp.

Myhre understreket viktigheten av at programmet må innrettes etter norske forhold, hvor Norge har mange små punktutslipp sammenlignet med Europa. Ihle mente at programmet må levere på å kutte de største utslippene fra industrien, og må være forutsigbart og tilpasset punktutslippene det skal støtte.

Seminaret ble avsluttet med en politisk samtale med Lars Haltbrekken fra SV, og Nikolai Astrup fra Høyre. Begge var positive til karbondifferansekontrakter og statlig støtte til moden teknologi som gir utslippskutt.

Har du spørsmål om ZEROs industriarbeid?
Kontakt fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melbye