ZERO ga regjeringen huskelapp for klima
Torsdag ga ZERO sin «Huskelapp for mer klimapolitikk» til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Innspillene peker på store klimagrep og konkrete forslag til bedre klimapolitikk for de neste fire årene.
18. september 2025 
Leder i ZERO, Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO
Huskelappen er ZEROs innspill til regjeringens klima- og energipolitikk for neste stortingsperiode.
– I denne perioden må politikerne vise mer handlekraft for klima enn noen har gjort før dem. Klimapolitikken må forsterkes for å kutte utslipp raskt i alle sektorer, få bygget mer fornybar kraft og omstille norsk økonomi. Kriseforståelsen må prege politikken, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
– De tre viktigste grepene er å fortsette å øke CO2-avgiften, støtte til utslippskutt i industrien og at Norge bør bidra mer til internasjonal klimafinansiering, sier han.
Klima ble ikke rammen
I Hurdalsplattformen 2021 var ambisjonene for klima høye. Klima og natur skulle være rammen for all politikk og Norges nasjonale utslipp skulle kuttes med 55 prosent innen 2030.
– Fasiten viser at klima og natur ikke ble den rammen regjeringen lovet, og at klimamålet fra Hurdal ikke vil innfris. Erfaringen viser at det er viktig med tydelige ambisjoner, men det viktigste er hvordan klima og miljø prioriteres i den løpende politikkutformingen, påpeker Schjølset.
Store klimagrep for trygg omstilling
-
- Videreføre en lineær opptrapping av CO2-avgiften til 2035, slik at alle utslipp prises med minst 3400 kroner per tonn CO2 (i 2025-kroner). Økningen i CO2-avgiften skal ikke motvirkes med reduksjon i andre avgifter.
- Innføre en auksjonsordning for store utslippskutt og CO₂-fjerning i industrien i løpet av regjeringens første 100 dager.
- Tredoble global klimafinansiering til 2035 gjennom oppkapitalisering av Klimainvesteringsfondet, administrert av Norfund.
- Etablere en kommunal kraftpakke som gjør det mer attraktivt å være vertskommune for fornybar kraftproduksjon.
- Videreutvikle Norgespris for å sikre forutsigbare strømkostnader for forbrukere, samtidig som ordningen stimulerer til energisparing, fleksibelt forbruk og lokal energiproduksjon.
- Transportplanleggingen endres fra dagens praksis der økte transportmengder premieres, til en praksis hvor klimakutt, gode grønne byer og tettsteder, folkehelse og effektiv næringstransport blir førende.
- Innføre et nasjonalt prinsipp om arealnøytralitet, og lovfeste dette i plan- og bygningsloven. Areal- og naturtap skal med dette kompenseres for ved krav om restaurering.
- Legge frem en nasjonal strategi for omstilling av norsk økonomi, som legger til grunn at fallende olje- og gassproduksjon kan muliggjøre vekst i nye næringer.
- Utrede hvordan økte inntekter fra klima- og energipolitikken kan fordeles på en rettferdig måte, for eksempel gjennom ordninger som karbonpris til fordeling.
- Etablere et uavhengig klimaråd, som får ansvar for å følge og evaluere fremdrift i klimapolitikken, regjeringens klimastatus og -plan og utarbeide forslag til styrket klimapolitikk.
Et oljeforlik er nødvendig
Nå har velgerne gitt Arbeiderpartiet en ny sjanse til å ta klimaansvar. En omstillingsplan for olje- og gassektoren må på plass i neste stortingsperiode, mener ZERO.
– Nå må politikerne velge raskere omstilling foran leting etter mer olje og gass. Regjeringen bør søke å inngå et bredt oljeforlik for en trygg omstilling av norsk økonomi, og det må gjøres på tvers av fløyene i Stortinget, sier Schjølset.
– Vi håper at regjeringen tar våre innspill på alvor og bruker dem når de skal legge klimapolitikken frem mot 2030. I tillegg oppfordrer vi stortingspolitikerne til å ta huskelappen i bruk når de skal være med å danne flertall for mer klimapolitikk, avslutter han.
Les huskelappen
Trykk her
