ZEROs reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

–  Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

– Det er bra at regjeringen følger opp løfter om omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart. Det er også bra å øke støtten til energieffektivisering gjennom Husbanken. Men hvor er de andre klimagrepene som var avtalt?

Les pressemeldingen om revidert statsbudsjett her.

Må svare på kostnadsøkninger

Kostnadsøkningene vi ser i dag, treffer ikke bare oss som forbrukere, men også nye grønne industriprosjekter, nå senest CCS-prosjektet på Klemetsrud i Oslo. Dette svarer ikke budsjettet på.

– Mens USA og EU varsler økt støtte til grønne industriprosjekter, venter vi fortsatt på denne oppfølgingen i Norge. Det haster at det kommer på plass klimapolitikk som støtter utrulling av klimakutt i industrien. Dette finnes fortsatt ikke, sier fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melby.

Hun påpeker også at økningene i inntektene fra kvotesalg er større enn alt på klima i revidert budsjett:

– På grunn av høy kvotepris og lav kronekurs øker inntektene fra kvotesalg i Norge med 500 mill kroner i år. Vi forventer at denne inntektsøkningen brukes til klima, og foreslår at det bevilges like mye til å etablere et program for punktutslipp i Enova, som skal støtte utslippskutt i industrien.

Positivt med stortingsbehandling av grunnrenteskatt på vindkraft

ZERO synes det er positivt at regjeringen utsetter innføringen av grunnrentebeskatning på vindkraft.

– Norge trenger mye fornybar energi i årene fremover, og forslaget til grunnrenteskatt som kom i statsbudsjettet i høst ville ført til full stopp for fornybarutbygging, sier Sindre Østby Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.

ZERO er positive til en grunnrenteskatt på nye vindprosjekter, men mener at forslaget som ligger på bordet vil hindre satsingen på fornybar energi Norge trenger. Med utsettelsen kan man se på utformingen og gjøre den om til en ren kontantstrømskatt som vann og petroleum har. En nøytralt utformet grunnrenteskatt er egnet til å omfordele verdiskapingen fra naturressursene.

Regjeringen foreslår også 100 millioner i ekstra tilskudd til energieffektiviseringstiltak i kommunale boliger. Sammen med styrkingen av Enova-tilskudd til industri og bygg på 500 millioner begynner vi å nærme oss den milliarden Aps eget strømutvalg og budsjettpartner SV har foreslått til energieffektivisering.

Differansekontrakter må følges opp raskt

Det er ingen bevilgning eller ytterligere konkretisering som sikrer at det utformes en ordning for differansekontrakter for hydrogen i 2023.

– ZERO forventet at verbalvedtaket i enigheten om statsbudsjettet for 2023 ville følges opp i det reviderte budsjettet med konkretisering av arbeidet for å legge frem en ordning i 2023, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt og hydrogen i ZERO.

Det haster å få på plass klare tidsrammer og tydeliggjøring av målsetninger for en ordning. En første utlysning burde komme i starten av 2024 og da må forarbeidet gjøres i år.

– Nå må regjeringen først komme med tydelige signaler om hva som kan forventes av arbeid med å få på plass en ordning. Det må komme en tydelig avklaring på hvor ansvaret for å få fulgt opp dette vedtaket ligger, slik at de nødvendige utredningene og avklaringene blir ferdig før 2024, sier Kalland.

Glade for omsetningskrav til biodrivstoff 

Det er bra at regjeringen i samarbeid med SV, nå velger å innføre et omsetningskrav til avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart.

– Biodrivstoff er en av flere løsninger som må tas i bruk for å redusere utslippene i skipsfart og vi må få på plass verdikjedene for dette nå, sier Kalland.

Finansiering av utslippsfrie ferger og hurtigbåter til kommuner og fylker

Regjeringen sier de skal se på behovet for finansiering når de i går annonserte et forslag til forskrift som sikrer krav til nullutslipp i alle ferge og hurtigbåtanbud. ZERO mener det må komme en finansieringsnøkkel som hensyntar de forpliktelsene og eventuelle merkostnader fylker og kommuner får når de skal sette nullutslippskrav i sine anbud.