ZEROs reaksjoner på statsbudsjettet 2024: Et mageplask for klimamålene

Det mest positive i statsbudsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men for regjeringens klimamål, er budsjettforslaget et mageplask. Les ZEROs reaksjoner på statsbudsjettet 2024.

Regjeringens grønne bok viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå målet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.

‒ Verken statsbudsjettet eller grønn bok kommer med de grepene som trengs for å innfri klimamålet. Regjeringens grønne bok er fortsatt ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med Norges klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.

‒ Det er bra at regjeringen legger fram et naturregnskap, men det må følges opp mer konkrete mål og virkemidler for å stoppe nedbygging av natur, sier Aasland

– Det mest positive i budsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men avgiften øker ikke for olje- og gassektoren, noe som gir minst to milliarder i tapte inntekter. Det er penger vi burde hentet inn og brukt til å støtte grønn omstilling, sier Aasland. 

Regjeringen gir opp klimakutt i industrien

Regjeringen øker tilskuddene til ny grønn industri og vil innføre forbud mot fossil fyring for de minste industribedriftene, men budsjettet vil ikke utløse utslippskutt som virkelig monner. De viktige grepene skyves fram i tid: klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen, ny politikk for CO2-fjerning og punktutslippsprogrammet i Enova.

‒  I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enige med SV om å jobbe for at CO2-kompensasjonen skulle kombineres med krav om utslippskutt og energieffektivisering. Det ble også enighet om et program for punktutslipp, vedtak om CO2-fjerning og forbud mot fossil fyring. Det er skuffende at dette ikke følges opp i årets budsjett, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.  

‒ Det er åpenbart at regjeringens klimapolitikk ikke styres av målet om å kutte utslippene med 55 prosent i hele økonomien, påpeker hun. 

For mye fossilt, for lite fornybart

Regjeringen fjerner høyprisbidraget på fornybar energi som ble innført i fjor. Det er også positivt at de delvis endrer innretningen på den omstridte grunnrenteskatten, men den har fremdeles tilbakevirkende kraft som er uheldig.

– Det er bra at høyprisbidraget fjernes allerede i år, men grunnrenteskatten på fornybar energi gjør det fremdeles uforutsigbart for de som skal ta ut potensialet i vindkraft, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig for energi i ZERO. 

Den etterlengtede handlingsplanen for energieffektivisering har dessverre ikke de støtteordningene som trengs for å frigjøre strøm til utslippskutt og ny industri.

– Når vi heller ikke fikk det løftet vi ventet i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, er det vanskelig å se hvordan vi skal få tilgang på all energien som trengs til utslippskuttene, sier Svendsen Endal.

– Et lysglimt er at regjeringen øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og utbygging av nett, og setter av midler til naturkartlegging for nye havvindområder, sier Svendsen Endal.

Mangler nødvendige klimakutt i transportsektoren
ZERO er skuffet over at regjeringen ikke kommer med forutsigbare virkemidler for omstilling og utslippskutt i transportsektoren, som står for en tredjedel av Norges utslipp. 

– Dette budsjettet er langt unna å levere den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. 

– Virkningen av økt CO2-avgift svekkes når regjeringen også i år kutter veibruksavgiften for fossil bensin og diesel. I tillegg gjelder avgiftslette i veiforsikringsavgiften kun for fossilbiler. Totalt svekker budsjettet elbilens konkuransekraft, sier hun.

– Regjeringen mer enn halverer støtten til utslippsfrie anleggsplasser. Når Klimasats kuttes og det ikke kommer en kraftig økning i Enovas støtte til utrulling av utslippsfrie anleggsmaskiner, blir det svært vanskelig å ta de nødvendige kuttene, sier Kilen Rørholt.

– Heller ikke på luftfart kommer det utslippskutt, verken lovet økning i omsetningskravet eller storstilt satsing på teknologi på kortbanenettet, sier Kilen Rørholt. 

Lite nytt på grønn skipsfart

Det er godt nytt at innføringen av kvotesystemet for skipsfart nå kommer på plass. For innenriks sjøfart og fiske trengs likevel konkrete tiltak for å kutte utslipp mot 2030, og det er ingen fremdrift i regjeringens arbeid med en nasjonal plan for utslippsfrie drivstoff.

Stortinget har vedtatt at det skal innføres nullutslippskrav for ferger og hurtigbåter, og for offshorefartøy fra 2029. I Grønn bok fra i fjor var klimakrav til fartøy innen havbruk foreslått allerede fra 2024.

– Det er bra at vi endelig får nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, men nå haster det å få på plass krav til offshore og havbruk, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt i ZERO. 

Hydrogensatsingen overlates til EU 

I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enig med SV om å lage en plan for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. Regjeringen overlater hydrogensatsingen til EU, til tross for vedtaket fra i fjor.

– Det er svært skuffende at regjeringen ikke har inkludert differansekontrakter i sitt budsjettforslag. Det er et brudd på fjorårets budsjettavtale med SV og en tapt mulighet til å bygge en helhetlig verdikjede for hydrogen for å kutte utslipp fra industri og sjøfart, sier Kalland.

Utslipp fra avfall må kuttes med karbonfangst

Regjeringen øker forbrenningsavgiften på avfall med 85 prosent, og forventer utslippsreduksjoner. Men disse kuttene vil mest sannsynlig komme som følge av nedleggelser, og ikke gjennom klimatiltak som karbonfangst. 

Det er stor risiko for at avfall vil eksporteres ut av landet og forbrennes på anlegg i Sverige, fordi dette blir mer lønnsomt. For å unngå dette, bør det også innføres en eksportavgift på avfall. 

– For å sikre faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning, trengs det forutsigbarhet og insentiver for karbonfangst og -lagring, som bransjen jobber med. Vi hadde forventet at regjeringen innførte en omvendt CO2-avgift eller auksjoner for CO2-fjerning, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.  

ZERO mener også at en materialavgift på jomfruelig plast, for å stimulere til gjenvinning og overgang til fornybar plast, kan være et godt alternativ til å øke forbrenningsavgiften på avfall. 

Lite nytt om sirkulær omstilling

Regjeringen har signalisert at de jobber med en handlingsplan for sirkulærøkonomi, men denne lar vente på seg og statsbudsjettet mangler grep som sikrer finansiering av tiltak allerede fra 2024. 

– For en regjering som vil at Norge skal være et foregangsland og at det er grunnleggende å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi hvor minst mulig ressurser går til spille, er det skuffende at enda et statsbudsjett utsetter å gå fra ord til handling, sier Elin Hansen, fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO.

Bra med garantiordning for fornybar energi

Klimafinansiering vil bli et av de aller viktigste spørsmålene på årets klimatoppmøte i Dubai. Det er en klar forventning om at de rike landene bør bidra mer til å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. 

– Det er veldig bra at regjeringen vil opprette en statlig garantiordning for private aktører som vil bygge sol-, vind- og vannkraft i utviklingsland. Dette er klimapolitikk som koster lite, men har stor effekt, sier ZERO-leder Sigrun Aasland. 

Klimainvesteringsfondet, som administreres av Norfund, har levert svært gode resultater på utbygging av fornybar energi i land hvor alternativet ofte er kull. Ved en raskere oppskalering av fondet, ville Norge kunne realisert store utslippskutt globalt.

– Erfaringene med Klimainvesteringsfondet til Norfund er at dette er lønnsomme investeringer, som samtidig bidrar til store utslippskutt globalt. Som et bidrag til årets klimatoppmøte burde regjeringen foreslått en skikkelig satsing på klimafinansiering gjennom dette fondet, sier ZERO-leder Sigrun Aasland. 

Skuffende at Klimasats legges ned 

Klimasatsordningen har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes. 

– Det er uforståelig at regjeringen skroter Klimasats. Ordningen har vært et viktig verktøy for utslippskutt i veldig mange kommuner. Dette er det akkurat det motsatte av det vi trenger for å få hele landet med på et grønt skifte, sier ZERO-leder Sigrun Aasland. 

Kontaktperson hos Miljøstiftelsen ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)