fbpx
5. april 2022

20 år med utålmodig klimakamp

I 20 år har ZERO vært en utålmodig og tydelig stemme i klimadebatten. Hva har vært ZEROs viktigste seire, og hva har de betydd for klimasaken? 

Hva kan egentlig en liten ideell organisasjon utrette? I all beskjedenhet: ganske mye. Siden 2002 har ZERO jobbet for å fremme klimaløsninger og påvirke norsk klimapolitikk. I takt med at både klimakrisen har blitt stadig mer akutt og klimadebatten har utviklet seg, har også klimaseirene kommet. 

ZEROs metode har vært å løfte fram betydningen av politisk lederskap, og hvor avhengige vi er av et fremoverlent næringsliv som utvikler, tar i bruk og skaper etterspørsel etter morgendagens løsninger. Dette har gitt gjennomslag i flere viktige klimasaker.

Elbil

Elbilen er en av ZEROs største klimaseire. Den har blitt en klimaløsning alle velger og Norge er i dag verdens elbilland nummer en. Det er ikke tilfeldig. I elbilpolitikken har det blitt brukt en rekke virkemidler: momsfritak, gratis lading, kjøring i kollektivfelt, ingen bompenger, gratis og prioritert parkering – lista er lang.

– Elbilpolitikken viser to interessante ting, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig og ansatt i ZERO helt siden starten i 2002. 

– Det ene er at det ble innført mange virkemidler, ikke bare én overgripende endring.Det andre er at da grunnlaget for å gjøre elbilen til allemannseie ble lagt, begynte det med virkemidlene. Det ble ikke satt et hårete mål om så og så mange elbiler innen da. Hadde vi gjort det, er det sannsynlig målet ville vært altfor lavt, gitt det vi vet om utviklinga i dag.

For virkemidlene har virket bedre enn verken miljøbevegelsen eller politikerne trodde. Elbilen er kanskje ikke det som først dukker opp når vi tenker på klimaløsning som forandrer verden. Men elbilens utvikling er likevel et veldig godt eksempel på hvordan de riktige insentivene kan endre et marked.

– Vi så ikke for oss at det var elbilen som skulle erstatte fossilbilen. Vi tenkte at den kunne bli en fin løsning i byen, men at den ikke ville egne seg ellers. Det var hydrogenbilen vi trodde ville bli den nye bilen. Der tok vi jo feil, sier ZERO-grunnlegger og tidligere leder, Einar Håndlykken. 

– Vi hadde ikke sett for oss den enorme utviklingen i batterier. Vi trodde på hydrogen.

Elferger – en utslippsfri sektor på 15 år

En av ringvirkningene av elbilpolitikken, er at batteriteknologien ble så utrolig mye bedre enn de fleste hadde sett for seg. Og dette førte til en annen av ZEROs store gjennomslag: utslippsfrie ferger.

Batterirevolusjonen har gjort det mulig å drive en rekke fergesamband med strøm. For bare få år siden, virket det utenkelig.  I likhet med elbilen, trodde de fleste at tunge ferger ville kjøre på biodrivstoff eller hydrogen. Igjen skulle innføringen av et virkemiddel vise seg langt mer effektivt enn forventet. 

I 2009 bestilte daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete en utredning av miljøvennlige ferger. Dette førte til at verdens første, og norskproduserte, store elektriske bilferge Ampere, stod klar i 2014. Samme år ble det lovfestet krav til nullutslippsteknologi i alle nye anbud for fergedrift.  To tredjedeler av av fergesambandene er i dag utslippsfrie, og innen 2030 skal alle fergesamband ha blitt utslippsfrie. Dermed vil dette ene virkemiddelet, krav i anbud, ha endret en hel sektor på 15 år. En viktig lærdom kan trekkes fra historien om elbil og elferger, sier Marius Gjerset:

– Da markedet, innovasjon og næringslivet fikk muligheten, viste de at de kunne overgå det vi kunne se for oss. Dette bør politikerne lære av: Lag virkemidler som gjør at det lønner seg å velge utslippsfritt. 

Marius Gjerset foran MS Prinsen i 2020.

CCS – fram og tilbake igjen

Å være i miljøbevegelsen krever tålmodighet. Mens elbilpolitikken har vært en suksesshistorie, har andre områder vært preget av tilbakegang og omkamper. Et slikt eksempel er kampen for CO2-fangst og -lagring.

Tidlig på 2000-tallet så det lyst ut. I Soria Moria-erklæringa i 2005 lovet regjeringen fullskala CO2-fangst på gasskraftverk innen 2009, et vedtak som har gått inn i historien som den store månelandingen. For det ble ikke noe CO2-fangstanlegg på verken Kårstø eller Mongstad. Nå, 17 år etter, ser det ut til at vi endelig kommer i gang. Hva skjedde?

– CO2-fangst ble fremmet som et kompromiss for en voldsom satsing på gass. Istedenfor å legge om til fornybare energikilder, skulle løsningen være karbonfangst. Derfor var dette et vedtak som ble forankret hos politikerne, og når de snudde, falt det sammen som et korthus, sier Einar Håndlykken. 

22. mars i år kom nyheten om at Oslo kommune sikrer etterlengtet finansiering av CO2-fangst på Klemetsrud. Så historien om «månelandingen» er også et eksempel på hvor lang tid endring kan ta, hvor tungrodd systemet kan være, og hvor mye man ikke får til når man egentlig ikke vil. 

Det er også et eksempel på tålmodigheten og det harde arbeidet som trengs i miljøbevegelsen. 17 år etter Mongstad-nedturen, ser det nå lyst ut for norsk CO2-fangst. Kanskje lykkes det nå fordi mulighetene i CO2-fangst i dag er større. Mens det tidlig på 2000-tallet handlet om å fange karbon som en mellomløsning når en ikke kunne kutte fossil energi, handler CCS i dag i økende grad om CO2-fjerning (negative utslipp).  Å fjerne CO2 fra atmosfæren er nå blitt helt nødvendig hvis vi skal nå klimamålene, sier Marius Gjerset.

Anne Marit Post-Melbye på Fortum Oslo Varmes testanlegg på Klemetsrud.

Grønne sertifikater: hvordan fornybart ble billigere enn fossilt

Hvilken rolle kan og bør et lite land som Norge ha i klimakampen? Er ikke våre utslipp som en dråpe i havet i det store regnestykket? 

– ZEROs metode har siden starten vært basert på ideen om at vår jobb er å skape marked for de løsningene som gir ren kraft og stort volum, også i land uten klimapolitikk, sier Marius Holm, ZERO-leder fra 2012-2021. 

– Klimaforandringene er et globalt problem som kun kan løses hvis alle land bidrar. Da er rollen Norge kan spille i verden å skape markedet for klimaløsningene, og modne verdikjedene slik at de lettere kan rulles ut i de landene som ikke kan, eller vil, gjøre det selv. Forutsetningen er at du må ha nok fornybar energi for å kunne gå bort fra fossil energi, påpeker Holm.

Men for å få fart på ny teknologi, må noen være villige til å ta kostnaden fram til teknologien er moden nok til å være lønnsom. Det kan være investorer, eller det kan være det offentlige. 

I 2012 innførte Norge og Sverige elsertifikatordningen, eller grønne sertifikater, der det offentlige skulle gi støtte for å gjøre vind- og solkraft konkurransedyktig. Gjennom elsertifikatmarkedet ble kraftselgerne pålagt å være med på å finansiere ny fornybar strømproduksjon. Ordningen varte fra 2012 til 2021, og når ordningen nå er over i Norge, er vi kommet i mål: sol- og vindkraft er lønnsomt. 

– I klimapolitikken bør vi prioritere å skape marked for de løsningene som gir mest kraft og størst volum, også i land uten klimapolitikk. Det har vi i stor grad lykkes med, sier Marius Holm. 

Klimainvesteringsfond – lille ZERO i den store verden  

Det viktigste grepet Norge kan ta i den globale klimakampen, er å bidra til å erstatte kull med fornybar energi i utviklingsland. Selv om det i dag er billigere å produsere fornybarenergi, står kull alene for 30 prosent av verdens totale klimautslipp. Det planlegges og bygges fortsatt kullkraftverk i stor skala, 90 prosent av disse i utviklingsland. 

Til tross for lave produksjonskostnader, gjør mangel på kapital og høye investeringskostnader at mange utviklingsland likevel velger kull. Men skal vi nå klimamålene, må all bygging av nye kullkraftverk stanses. For å få til det, må verdens rike land bidra med de virkemidlene som skal til for at fornybar energi vinner også i utviklingsland og fremvoksende økonomier. 

– Får vi land som India og Vietnam til å velge fornybart over kull, vil det trolig være Norges viktigste bidrag til klimasaken, sier Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO fra 2012 til 2021.

– Vi som har kapitalen og muligheten, må sette i gang tiltak som har store ringvirkninger. Dette er prosjekter som vil gi størst klimaeffekt per krone investert, og som raskt vil gimålbare resultater. Før sommeren 2021 kom nyheten om at regjeringen oppretter et klimainvesteringsfond i tråd med ZEROs anbefalinger (om enn med mindre kapital: 10 milliarder mot vårt forslag på 25 milliarder). Ringvirkningene tatt i betraktning, er dette kanskje lille ZEROs største seier for klimakampen. Skal vi nå klimamålene, må hele verden med i det grønne skiftet.