Maritim
Maritim sektor utgjør en stor og viktig næring for Norge. Den bidrar med sysselsetting, verdiskaping og eksport, men også betydelige klimagassutslipp.
I Norge har maritim sektor allerede bygget og tatt i bruk flere batteri- og hydrogenløsninger for skip, og vi har vært særlig gode på å elektrifisere fergene våre. I 2023 var 72 el-/hydrogenferger eller hurtigbåter i drift landet rundt, ifølge DNV. Dette har bidratt til å gi oss et forsprang globalt, men vi kan ikke stoppe nå.
Vi trenger videre utrulling av utslippsfrie ferger og hurtigbåter, men også utvikling og utrulling av utslippsfrie løsninger for andre skipskategorier, som lasteskip, cruiseskip og offshorefartøy. I tillegg trenger vi en storstilt utrulling av utslippsfritt maritimt drivstoff.
Derfor jobber ZERO for en utslippsfri maritim sektor
Til tross for regjeringens mål om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030 økte utslippene fra 2021 til 2022, mens de ser ut til å være så vidt fallende i 2023 (SSB; DNV).
Vi kan trygt si at omstillingen i maritim næring går altfor sakte: Det bygges, brukes og tilrettelegges ikke nok for utslippsfrie fartøy. Dette til tross for at virkemiddelapparatet har bevilget milliarder i støtte til bygging av fartøy og produksjon av fornybare drivstoff.
Skip har lang levetid, høye investeringskostnader og konkurrerer i et globalt marked. Dette gjør det svært dyrt for redere å velge feil løsning, slik at omstilling uten tydelige retningslinjer og virkemidler vil ta lang tid.
ZERO mener Norge bør gå foran, og utforme krav og støtteordninger som stimulerer til at vi bygger og bruker utslippsfrie skip i stor skala i Norge. Dette sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet, og gjør oss godt posisjonert for videre eksport av maritime teknologier og løsninger. Kan vi både utvikle skipene og ta dem i bruk selv, viser vi andre land at teknologien vår fungerer og kan brukes av andre.
88 000 personer og 175 milliarder
Sysselsetting og verdiskaping i
norsk maritim næring i 2022.
Kilde: Menon
Dette gjør ZERO
I ZERO jobber vi for at maritime aktører skal få den drahjelpen de trenger for å omstille seg. Vi jobber frem utslippskrav i offentlige anbud og særkrav til næringen, men også støtte og hjelp fra virkemiddelapparatet.
Vi samarbeider med aktører som går i front og ønsker å utvikle og ta i bruk ny klimateknologi. De rederne som omstiller til utslippsfri skipsfart, vil ha et betydelig konkurransefortrinn i en verden med strengere krav til klima – både fra myndigheter, forbrukere og investorer.
-
Offentlige aktører må bruke innkjøpsmakten til å stille krav og gi miljøbonus i offentlige innkjøp av båter, tjenester og leveranser. Dette vil gi en forutsigbar etterspørsel etter utslippsfrie maritime løsninger, og hvordan merkostnader skal dekkes kan løses i utformingen av anbudene.
ZERO jobber for at:
- fylkene må stille nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, med statlig hjelp til å dekke eventuelle merkostnader.
- det skal stilles nullutslippskrav i det neste Kystruteanbudet, som starter i 2031
- det som hovedregel stilles krav om lav- og nullutslippsløsninger for offentlig eide fartøy eller transporttjenester, inkludert forsvaret i den grad det er mulig uten å gå på bekostning av forsvarsevnen.
-
Noen næringer omfattes i liten grad av offentlige innkjøp og trenger særkrav om utslippskutt. Kravene bør varsles i god tid, slik at aktørene får tid til å omstille seg. Det bør også vurderes å kombinere krav med støtteordninger for å fremskynde og avlaste maritime aktører for noe av investeringsbyrden.
ZERO jobber for at:
- varslede særkrav til lav- og nullutslippsløsninger for fartøy i offshore- og havbruksnæringen skal utformes og innføres så raskt som mulig. Utformingen av kravet må stimulere til klimakutt som tar oss mot 2030-målet om 55 % utslippskutt.
- vedtatte krav til nullutslipp i verdensarvfjordene og utslippskrav i alle fjorder forskriftsfestes og gir omstillingstrygghet til aktørene.
-
Særkrav og støtteordninger tar oss et godt stykke mot en utslippsfri maritim sektor, men det må understøttes av en helhetlig innfasing av nullutslippsdrivstoff og -infrastruktur i norske havner. Det gjøres nå mye arbeid med kunnskapsinnhenting rundt havnenes rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
ZERO jobber for:
- en helhetlig politikk om hvilke fornybare drivstoff som, under hvilke kriterier, kan aksepteres til ulike formål
- å fremme politikk og virkemidler som muliggjør omstilling i havn, herunder nok kraft og nett til energikrevende aktiviteter som å tilby land- og ladestrøm eller fornybare drivstoff.
- å øke bevissthet og interesse blant transportaktører for grønn transport og grønne korridorer som frakter mennesker og gods så energieffektivt som mulig. Dette inkluderer overføring av gods fra veg til sjø.
-
Norge er en stor, internasjonal sjøfartsnasjon, med de konsekvensene at vi slipper ut store mengder klimagasser fra utenriksflåten og påvirkes av internasjonalt regelverk for sjøfarten. Samtidig er Norge også leverandør av teknologi og løsninger som spille en nøkkelrolle i å kutte utslippene.
Vi i ZERO følger med på utviklingen innen grønn sjøfart internasjonalt og hvordan dette påvirker og påvirkes av norsk sjøfart og politikk.
-
Ved inngangen til 2024 har maritim næring allerede presentert gode nyheter. Disse spenner seg fra rederier som går til innkjøp av fartøy som kan driftes på lav- og nullutslippsdrivstoff, til investeringsbeslutninger for produksjon av hydrogen og ammoniakk til maritim sektor og åpning av hydrogenfabrikk som sikter på produksjon til maritim sektor. ZERO jobber for at vi får flere gode nyheter i året som kommer.
Våre fagpersoner
Rapporter om maritim:
-
Vippepunkt Salten-prosjektet har samlet aktører på tvers av virksomheter og geografisk tilhørighet for å diskutere og synliggjøre prosjekter og aktiviteter som kan bidra til et regionalt vippepunkt for grønn omstilling i transportsektoren. Rapporten viser at regionen har et konkurransefortrinn innen utbygging av alternative drivstoff, og at den kan få en rolle som et intermodalt transportknutepunkt med både regional og nasjonal betydning.Forfattere
-
Elise Caspersen
-
Øystein Sørvig
-
-
Rapporten kartlegger status for bruk av landstrøm i stamnetthavnene i Norge. I arbeidet har vi kartlagt: – Status for bruk av landstrømanlegg i 20 av de 32 stamnetthavnene som har bygd ut landstrøm eller har det under utbygging. Med bruk, tekniske standard og også bruk til ladestrøm. – Videre planer for utbygging av landstrøm og ladeanlegg i havnene – Nettariffer og status for utkoblbar tariff for nettselskapene for havnene – Pris på strømmen og landstrøm til skipene i havnene. Prisstruktur og forutsigbarhet (havn, nettselskap og strømleverandør). – Kostnad for strøm vs diesel for skip med og uten utkoblbar tariff.
