Statsbudsjettet 2027: Her er ZEROs dom

Arbeiderpartiet foreslår å halvere bevilgningene til Enova i 2027. Det er svært uheldig for omstillingen av næringslivet, og fremstår først og fremst som et utspill til forhandlinger om statsbudsjettet.

– Når Arbeiderpartiet vil investere i kvotekjøp i andre land heller enn omstilling i Norge, taper norsk næringsliv. Kuttet i Enova er dårlig nyheter for klimaomstilling i næringslivet, sier fagsjef i ZERO, Anne Marit Post-Melbye.

Arbeiderpartiet fortsetter å øke CO2-avgiften, i tråd med opptrappingsplanen Stortinget har vært enige om.

– En økende CO2-avgift er grunnmuren i en fungerende klimapolitikk. Det er derfor veldig bra at CO2-avgiften fortsetter å øke, men det er uheldig at effekten i transport nulles ut ved samme reduksjon i veibruksavgift, sier ZERO-fagsjef Anne Marit Post Melbye.

Regjeringen foreslår kun en prisjustering for CO2-avgiften på sokkelen. En høy CO2-pris er en forutsetning for å sikre energieffektivisering og utslippskutt fra Norges største utslippssektor. Likevel skaper regjeringen usikkerhet rundt fremtiden til CO2-avgiften på sokkelen. Utredningen av dobbel virkemiddelbruk, altså at næringen både har nasjonal CO2-avgift og er med i EUs kvotesystem, utredes fortsatt. I fjor ble budsjettpartnerne enige om å sette et mål for opptrapping av avgiften frem mot 2035, det utsetter de nå til etter petroleumsmeldingen er lagt frem.

– Mens CO2-avgiften på fastlandet øker nær 16 prosent, så prisjusteres den kun for olje- og gassproduksjon. Det betyr nesten seks ganger så høy økning. Det sender et uheldig signal og vi frykter en utvikling der olje og gass betaler mindre for sine utslipp enn andre næringer, sier Post-Melbye.

De tre ordningene Natursats, Klimasats og tilskudd til klimatilpasning slås sammen til en ny felles tilskuddsordning til kommuner og fylkeskommuner. Det er foreslått totalt 133 millioner kroner til denne potten for 2027. Dette utgjør et drastisk kutt på 152 millioner kroner fra den totale 2026-potten på 285 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Klimainvesteringsfondet med 667 millioner kroner, og setter et mål for klimafinansiering på 30 milliarder kroner til 2035. Målet for klimafinansiering er beskjedent sammenlignet med både dagens nivå og potensialet for lønnsomme fornybarinvesteringer gjennom Norfund.

ZERO mener likevel det er positivt at det settes et mål, og at det er bra at bevilgningene til Klimainvesteringsfondet i Norfund øker. ZERO har foreslått at bevilgningen bør være 5 milliarder kroner i året, noe som i praksis bare ville vært en alternativ plassering av en svært liten andel av oljeformuen vår.

Hele 68 prosent av Energidepartementets budsjett går til norgespris og strømstøtte i 2027.

– Når mesteparten av budsjettet går til å fjerne prissignalene som kraftsystemet er avhengig av, er det lite igjen til det som faktisk gir lavere priser over tid, nemlig mer kraft og energieffektivisering. Norgespris gir husholdningene en mer forutsigbar pris, men det er investeringer i ny kraft og energieffektivisering som gir varige effekter som er bra for både lommebok og omstilling, sier fagansvarlig for energi i ZERO, Henrik Reinertsen.

Regjeringen foreslår en frivillig ordning for kommuner som får vindkraftverk. Med forslaget kan staten betale ut halvparten av den forventede produksjonsavgiften allerede fra byggestart, slik at kommunen får inntekter mens utbyggingen pågår.

– Kommuner som sier ja til vindkraft får ulempene med én gang, mens inntektene kommer først når turbinene produserer. At de nå kan få inntekter fra byggestart er rettferdig, og kan gjøre det mer attraktivt å si ja. Dette er et forslag ZERO har arbeidet for, og vi er glade for at regjeringen nå innfører dette, sier fagansvarlig for energi i ZERO, Henrik Reinertsen.

Samtidig mener ZERO at forskutteringen ikke er nok alene.

– Vi har et stort behov for ny kraft, men for få prosjekter blir realisert. For vindkraft er forskutteringen et steg på veien, men det blir viktig at regjeringen følger opp sin egen kraftpakke. Det trengs flere tiltak som gjør det enklere og mer forutsigbart å bygge ut mer kraft og mer nett, sier Reinertsen.

ZERO mener kutt i energieffektivisering er feil prioritering i en tid der både kraftsystemet og strømnettet er under press.

Øremerkede midler til Enova til energitiltak i husholdninger er betydelig redusert til 390 millioner kroner for 2027. Det gjelder også Husbanken der energieffektivisering i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem er tatt helt bort. Til sammen gir dette kutt på om lag 500 millioner til energieffektivisering i boliger.

– Enova bidrar til investeringer i energieffektivisering, solkraft og ny teknologi som ellers ikke blir gjennomført. Det frigjør kraft til elektrifisering, avlaster nettet og reduserer utslipp. Når regjeringen kutter i støtten til energieffektivisering, svekker den samtidig et av de viktigste verktøyene for å få mer ut av kraftsystemet, sier fagansvarlig for energi i ZERO, Henrik Reinertsen.

ZERO peker på at norgespris og andre strømstøtteordninger reduserer insentivet til å spare strøm, noe som gjør støtte til energieffektivisering enda viktigere enn før.

– Når husholdningene i mindre grad møter de reelle strømprisene, blir Enovas rolle enda viktigere. Skal Norge nå målet om 10 TWh energieffektivisering innen 2030, må innsatsen trappes opp, ikke ned, sier Reinertsen.

Budsjettet har likevel noen lyspunkter for kraftsystemet. Regjeringen foreslår å styrke digitaliseringsarbeidet i NVE med 30 millioner kroner.

– Dette er veldig bra. Raskere og mer forutsigbar saksbehandling er helt avgjørende for å få bygget ut ny kraft og nett. Vi ser frem til at regjeringen følger opp flere av punktene fra kraft- og nettpakken utover høsten. Nettkapasiteten mange steder i Norge utgjør allerede en betydelig barriere for utslippskutt og ny grønn verdiskaping, sier Reinertsen.

Regjeringen viderefører satsingen på flytende havvind i statsbudsjettet for 2027. Det gir industrien fortsatt mulighet til å utvikle teknologien og realisere ny kraftproduksjon på sikt. Samtidig ligger den tidligere vedtatte støtterammen på inntil 35 milliarder kroner fast. Regjeringen kutter 10 millioner til kunnskap om havvindseffekter på natur og miljø, og 10 millioner til kompetansemiljø for havvind.

– Det er positivt at regjeringen satser videre på flytende havvind, og vil legge frem en plan for det videre arbeidet på havvind. Teknologien er viktig for å utvikle norsk leverandørindustri og sikre ny kraft på lengre sikt. Samtidig må støtten innrettes slik at prosjektene faktisk blir realisert, sier fagansvarlig for energi i ZERO, Henrik Reinertsen.

Regjering beholder forbrenningsavgiften på avfall, og denne prisjusteres til tilnærmet ETS-nivå. Dette mener ZERO er positivt. Det er likevel ingen flere tiltak som er foreslått for å sikre forutsigbarhet for fjernvarmebransjen. Blant annet ingen kompensasjonsordning for redusert elavgift for fjernvarmen, som tidligere lovet.

– Fjernvarme spiller en viktig rolle i energisystemet og ikke minst for forsyningssikkerhet. Det trengs en politikk som bidrar til investeringer, der ikke fjernvarme blir glemt hver gang det gjøres andre tiltak. Selv om fjernvarmebransjen har hatt bedre lønnsomhet siste halvåret grunnet høyere strømpriser, er nye investeringer vanskelig grunnet manglende forutsigbarhet og hyppige endringer i rammevilkår, sier fagansvarlig for energi, Henrik Reinertsen.

Regjeringen har gått inn for videre økning av CO2-avgiften på drivstoff til vei og anlegg. Likevel nulles klimaeffekten av dette ut når regjeringen samtidig senker veibruksavgiften for bensin og diesel.

– En opptrapping av CO2-avgiften er å la klimapolitikk virke, og sikrer forutsigbarhet for næringslivet som skal omstille seg. Denne forutsigbarheten forsvinner når regjeringen igjen kutter i avgifter som motvirker klimaomstillingen, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

ZERO peker på Enova-støtte som avgjørende for å bidra til omstilling i hele transportsektoren.

– Kuttet i Enova er stort og svært uheldig for omstillingen av transportsektoren. Når dieselprisen nå er høy, er det flere næringslivsaktører som ønsker å investere i elektrisk lastebil. Da må Enova støtte dem gjennom omstillingen. Det er helt feil tidspunkt å halvere bevilgningene, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

Økt tempo i elektrifisering av tunge kjøretøy, anleggsmaskiner og varebiler vil bidra til at vi står sterkere i møte med både beredskapsutfordringer, svingende dieselpriser og geopolitisk uro. Likevel er det ingen tiltak til dette i budsjettet.

– Regjeringens svar er å styrke drivstoffberedskapen kun for flytende fossilt drivstoff. Regjeringen glemmer samtidig sine egne målsetninger, og at norske kjøretøy ikke bare går på diesel. Med en stadig økende andel av utslippsfrie kjøretøy, er det behov for at beredskap også hensyntar fornybare drivstoff, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

ZERO er glade for at regjeringen nå skal se på krav til utslippsfri transport av varer og tjenester til det offentlige.

–  Det er positivt at regjeringen skal se på krav til utslippsfri transport av varer og tjenester til det offentlige. Samtidig har flere kommuner gjort dette lenge. Det haster også å rette opp den nylige endringen i forskrift for klimakrav til kjøp av kjøretøy som tok oss i feil retning, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

I forbindelse med innføringen av minimumskrav til nullutslippsløsninger for bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser, legger regjeringen opp til å kutte klimagassutslipp i tråd med banen som gir høyest utslippskutt, henholdsvis 400 000 tonn CO2.

–  Det er positivt at regjeringen går for den høyeste utslippsbanen. Samtidig ble det denne uka fremmet forslag i Stortinget om at kravet skal kunne oppfylles ved bruk av bærekraftig biodrivstoff. Dersom dette skal gi tilstrekkelige utslippskutt, må ambisjonene økes ytterligere, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

Det er positivt at testsenter for null- og lavutslippsluftfart videreføres på dagens nivå, men det trengs også penger til utviklingskontrakter for å forberede kortbanenettet for utslippsfrie fly. 

Bærekraftig flydrivstoff er en viktig løsning for utslippskutt fra luftfarten. Det er i dag ikke tilstrekkelige rammebetingelser for mer produksjon og bruk av bærekraftig flydrivstoff. ZERO foreslår at det bør gis fritak fra flypassasjeravgiften for innblanding av bærekraftig flydrivstoff (SAF).  

Det er positivt at utslippene fra luftfarten fortsatt er lavere enn i 2019. For utslippskutt i luftfarten er det avgjørende at volum og antall avganger ikke øker. Lufthavnavgiftene må innrettes på en måte som ikke forutsetter økt trafikkvekst, men bidrar til utslippskutt. 

Hurtigbåtprogrammet videreføres med nær 247 millioner kroner.

–  Det er positivt at hurtigbåtprogrammet videreføres med nær 247 millioner kroner, særlig siden Enova-støtten halveres. ZERO skulle likevel ønske at det ble videreført på samme nivå som i det reviderte budsjettet for 2026 på 346,7 millioner kroner, sier fagrådgiver for maritim, Kristian Hov.

Regjeringen øker også kompensasjonen for krav om nullutslipp for ferjer med 93 millioner.

– Det er gledelig at regjeringen øker kompensasjonen for krav om nullutslipp for ferjer. Det trengs for at fylkeskommunene kan fortsette en omstilling til utslippsfrie ferger, sier fagrådgiver for maritim, Kristian Hov.

Regjeringen styrker det offentliges etterspørsel etter klimavennlige sjøtransporttjenester innenfor bygg og anlegg, og sender på høring forslag til forskrift med krav om markedsdialog og rapportering ved offentlige anskaffelser av slik transport.

– Det er bra at regjeringen skal komme med en forskrift som stiller klimakrav når det offearitim transport, som for eksempel av asfalt, pukk og andre bygge- og anleggsmasser. Forskriften bør være på plass innen revidert nasjonalbudsjett legges frem til våren 2027, sier Kristian Hov, fagrådgiver for maritim.

Regjeringen legger frem krav om bruk av landstrøm i havn i 2027. Regjeringen gir også tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, og skal fjerne regulatoriske begrensinger som de sier skal gjøre det enklere å redusere utslipp.

– Det er på høy tid at det lenge varslede kravet om landstrøm skal komme i 2027. Det er også gledelig at regjeringen gir tilskudd til effektive og miljøvennlige havner. Ikke minst er vi spent på å følge opp regjeringens forslag om regulatoriske begrensninger som skal gjøre det enklere for norske havner å redusere utslipp fra sjøtransporten, sier Kristian Hov, fagrådgiver for maritim.

I fjorårets statsbudsjett lovet regjeringen et virkemiddel for CO2-fjerning i årets budsjett, i form av en rettighetsbasert støtteordning for CO2-fjerning. Dette har ZERO og industrien ventet på siden det ble varslet i fjor.

– Arbeiderpartiet skroter omvendt CO2-avgift uten noen plan for oppfølging. Dette skulle være en nyvinning i klimapolitikken, men blir i stedet et mageplask for regjeringen, sier Martine Mørk, fagansvarlig for industri.

Det er bra at regjeringen planlegger å utvide forbudet mot indirekte fossil fyring til nå å gjelde hele industrien. De skal sende det varslede forbudet mot indirekte fossil fyringvotepliktig industri på høring i løpet av høsten 2026. Det er et viktig virkemiddel for å fase ut fossil energibruk i industrien.

ZERO mener forbudet bør kombineres med støtte til energiomlegging i Enova, så det er bekymringsfult at Enova-støtten kuttes så drastisk.

Regjeringen kutter flere viktige virkemidler for grønn industriutvikling. Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås avviklet fra 2027. Bevilgningen går ned og pengene som står igjen går til tilsagn som allerede er gitt. Det blir heller ingen ny utlysning i Grønn plattform, og støtten til Innovasjon Norges går ned.

Nysnø Klimainvesteringer får ingen ny kapital og staten tar rett i overkant av 100 millioner kroner i utbytte.

Midlene til statlig naturrestaurering videreføres ikke.

– Det er synd at de 100 millionene fra budsjettforliket som ble satt av til statlig naturrestaurering ikke videreføres og at tilskuddsordningene for naturrestering kuttes så dramatisk som de gjør, sier Martine Mørk, fagansvarlig på industri i ZERO.