ZERO foreslår én solmilliard og ny virkemidler for solkraft
Solkraft er en av de raskeste, mest arealeffektive og samfunnsøkonomisk gunstige alternativene for ny fornybar produksjon i Norge. Likevel bygges det ut veldig lite. Nye politiske grep kan snu trenden.
25. mars 2026 
Engene solkraftverk i Larvik er bygget på grått areal, og et eksempel på solkraftverk vi trenger flere av. Foto: Kjell Løyland/Skagerak Energi
Norge trenger mye ny fornybar energi for å nå våre klimamål, men kraftutbyggingen har nærmest stoppet opp. Mens vindkraft på land møter lokal motstand og havvind ligger flere år frem i tid, er det fullt mulig å få fortgang i utbygging av solkraft på tak og grå arealer med minimale naturinngrep.
Ifølge NVE vil dagens virkemidler bare ta oss til 2 TWh solkraft i Norge i 2029. Det er langt unna Stortingets mål om 8 TWh innen 2030. Men potensialet er der.
– For å få mer solkraft i Norge trenger vi bedre og flere virkemidler. De siste årene har varierende strømpriser, norgespris og endringer i Enova-støtte dempet interessen for solkraft for husholdninger. Ustabile rammevilkår og manglende forutsigbarhet gjør også solkraft mindre attraktivt for andre aktører, sier Synnøve Andresen Skjelle, rådgiver for energi i ZERO.
I en ny solpakke foreslår ZERO seks virkemidler for å få fortgang i utbygging av sol på tak og grå arealer. Vi ber også om at regjeringen bruker én milliard på virkemidlene for å få markedet i gang.
Mer sol på grå arealer
For å ivareta naturhensyn og unngå konflikt, bør større bakkemonterte solkraftanlegg plasseres på allerede nedbygde områder, såkalte grå arealer. Utfordringen i dag er at grå arealer ofte er dyrere å bygge på enn et urørt eller lite påvirket område.
ZERO foreslår derfor en støtteordning for solkraftutbygging på grå arealer, for eksempel en auksjonsordning eller gjennom Enova. Til dette kan det settes av 250 millioner kroner over statsbudsjettet til en pilotutlysning, som henter erfaringer fra markedet.
Grå arealer av en viss størrelse med gode forhold for bakkemontert sol bør først velges ut, for eksempel av NVE. Deretter kan det gjennomføres auksjoner for områdene. På den måten tildeler myndighetene støtte eller kontrakter til produsenter av solenergi på en konkurransebasert og kostnadseffektiv måte, og sørger for at de beste prosjektene får utnyttet arealene.
Sol + batteri = sant
Kombinasjonen av sol og batteri gir høy systemnytte, både gjennom økt egenforbruk og redusert belastning på strømnettet. Men batterier er fortsatt kostbare, noe som gjør støtte nødvendig for å utløse investeringer.
ZERO foreslår en støtte på 20 prosent til sol + batteri for næringsbygg og 30 prosent for husholdninger, borettslag og sameier, forvaltet av Enova. Den nye støtteordningen bør tildeles 250 millioner kroner i året, i tillegg til eksisterende bevilgninger.
– Solkraft i kombinasjon med batterier kan bidra til å styrke beredskapen vår ved å redusere sårbarheten for strømbrudd, avlaste strømnettet og bidra til å opprettholde strømforsyning, sier Skjelle.
-
ZERO foreslår disse seks grepene for å få fart på solkraftutbygging i Norge. Noen av dem bygger videre på foreslått politikk.
- Støtte for prioritering av sol på grå arealer der aktuelle områder pekes ut på forhånd av myndighetene. Kan løses som en auksjonsordning eller forvaltes av Enova.
- Støtteordning for solceller og batterilagring kombinert, 20 prosent støtte for næringsbygg og 30 prosent for husholdninger, borettslag og sameier, forvaltet av Enova.
- Krav om sol på offentlige bygg og næringsbygg over 250m², forankret i TEK, med relevante unntak og tydelig veiledning til utbyggere og kommuner. Innføringen bør koordineres tett med EU-prosessen og erfaringene fra kommende endringer i TEK, slik at implementeringen blir effektiv, forutsigbar og godt forankret i byggenæringen.
- Fastprisordning på salg av overskuddsstrøm. Ordningen kan administreres av Enova i samarbeid med kraftmarkedets aktører, bygge på eksisterende oppgjørsmodeller og evalueres jevnlig i takt med teknologi- og markedsutviklingen.
- En konkurransebasert støtteordning for solkraft på takarealer i landbruket, forvaltet av Enova. Ordningen kan innrettes med et øvre støttetak og planlagt nedtrapping for å sikre kostnadseffektivitet.
- En todelt støtteordning for solkraft på idrettsanlegg: en rettighetsbasert støtte for mindre prosjekter, og en konkurransebasert ordning for større prosjekter.
Stort potensial i landbruk og idrett
Noen gode politiske forslag ligger allerede på bordet, men mangler virkemidler for å følges opp. Det gjelder blant annet et EU-krav om sol på offentlige bygg og næringsbygg over 250m², og en foreslått fastprisordning på salg av overskuddsstrøm.
I ZEROs ferske solpakke ligger det også grep for å følge opp disse politiske forslagene.
Videre foreslår ZERO også egne støtteordning på til sammen 250 millioner kroner i året for å realisere solkraft på takflater i landbruket og på idrettsanlegg. Samlet kan disse takarealene bidra med anslagsvis 5,5–7,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon.
Kontakt:
-
Synnøve Andresen Skjelle
Rådgiver energi og prosjektleder for Energismarte Idrettsanlegg
-
