Zerokonferansen 4. november 2026
Siste samling for Zeroakademiet Midt-Norge
Deltagerne i Zeroakademiet Midt-Norge hadde sin siste samling i Trondheim 3.-4.juni. Her lærte de om bærekraft i bank, bærekraft i praksis gjennom leieordningen Parkdressen, Reitan Innovation, Powerhouse og bærekrafttiltak i kyllingproduksjon.
10. august 2026 På samlingens første dag besøkte deltakerne Sparebank 1 SMN. Jan-Eilert Nilsen, leder for Bærekraft i Sparebank 1 SMN, holdt en spennende presentasjon om deres omstillingsarbeid. Deltakerne lærte om hvordan klima- og naturrisiko integreres i bankens risikostyring. Daglig leder og gründer av Liis, Henrik Hojem, presenterte også prosjektet “Parkdressen” som innebærer utleie og gjenbruk av barnehagebarns parkdresser. Deltakerne tok et dypdykk ned i sirkulær økonomi gjennom et gruppearbeid, før turen gikk videre til Lade Gård.
Her presenterte Christian Wist, prosjektkoordinator i Norsk Kylling, og Nathalie Niyonzima, leder av forskning og utvikling i Reitan Retail, den nye Reitan-avdelingen Reitan Innovation. De snakket blant annet om arbeidet med å redusere CO2-utslipp.
Presentasjoner og omvisning på Powerhouse
Deltakerne har i akademiperioden arbeidet i grupper med egne mentorprosjekt. Nå var tiden inne for å presentere prosjektene, som handlet om CCS, transport, havbruk, bank og sirkulærøkonomi. Tusen takk til Eivind Archer, Amalie Lundervold, Pål Preede Revheim, Kenneth Juul og Tina Saltvedt for deres viktige innsats som mentorer under årets akademi.
Rapport fra prosjektene finner du nederst i denne saken.
Deltakerne besøkte også Powerhouse. Marit Sollien, prosjektsjef i Skanska, og Bjørn Jenssen, sjefsrådgiver i Skanska, presenterte prosjektet Powerhouse og tankene bak. Her fikk gruppen også en omvisning på Powerhouse Brattørkaia, hvor deltagerne blant annet fikk se på solcellene og blomsterhaven.
Norsk Kylling og Sintef Ocean
Akademiet startet sin andre dag med tur til Orkanger for å besøke Norsk Kylling. Deltakerne fikk en omvisning i visningssenteret og fikk blant annet se pakkeprosessene av grillet salatkylling. fikk også en spennende presentasjon om Norsk Kylling og hva de har gjort for å bli mer bærekraftige av administrerende direktør Hilde Talseth. Astrid Heggen, akademideltaker og bærekraftsleder i Norsk kylling, fortalte både mer om bærekraftsarbeidet og arbeidet med å redusere utslipp i bedriften.
Deltagerne fikk også innblikk i Norsk Kyllings prosjekt om fôrsatsing. Selskapets største utslippskilde er soya, så her fikk vi presentert fremtidens fôrråvarer. Akademiet avsluttet samlingen med besøk av Kirsti Greiff i Sintef Ocean. Hun fortalte om Sintef Oceans arbeid og om konsernsatsningen på matsystem og bioressurser.
Zeroakademiet på besøk til Reitan Retail og Norsk Kylling. (Foto: ZERO)
Takk til Kavlifondet, Trondheim kommune, Reitan, RSM, Statkraft, Sparebank 1 SMN og Society Lab for støtten som gjør at Zeroakademiet Midt-Norge har vært mulig å gjennomføre.
Presentasjon av mentorgruppeprosjektene
-
For oss var karbonfangst et tema vi ikke kunne så mye om fra før, men som vi syntes var veldig spennende å lære mer om. Vi har lært at karbonfangst krever store investeringer i alle ledd av verdikjeden for at det skal kunne gjennomføres. Prosjektet vårt handlet derfor om å sende et høringsinnspill til Enova med innspill til hvordan man kan få mest mulig nytte av støtteprogrammet deres.
Gruppemedlemmer: Kristian Molvær Løndal, Andrea Sævareid, Hedda Christine Bell Reinskou og Astrid Heggem
-
Innledende spørsmål og tanker: • Har vi en tilstrekkelig beredskapsplan for en transportsektor i grønn omstilling? • Hvem har ansvaret for beredskapen i transport-sektoren og ev beredskapsplaner? • Tar utgangspunkt i spørreundersøkelsen til Zero og Spekter, der transportaktører som står midt i grønn omstilling samtidig har beredskapsplikter innen transport, distribusjon og rekvirering av kjøretøy.
Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å ha vanlige folk som målgruppe, og da var det naturlig å se til kommunene som er den offentlige instansen med ansvar for beredskap der man bor. Hva vet den gjennomsnittlige nordmann om hvordan kommunen man bor i responderer på en krise? Og hvordan påvirker det deg? I første omgang ville vi «rate» et utvalg kommuner ut arbeidet deres med beredskap og grønn omstilling i transportsektoren, og i hvilken grad dette blir kommunisert til innbyggerne. Resultatene ønsket vi å publisere på sosiale medier for å opplyse borgerne og aktivere dem til å ansvarliggjøre og etterspørre beredskapsplaner for elektiske kjøretøy i deres kommune.
Etter å ha undersøkt ni utvalgte kommuner i Trøndelag valgte vi likevel å endre retning; det viste seg at de fleste kommunene har kommet langt med både beredskapsplaner og grønn omstilling i transportsektoren, men at det stopper opp lenger opp i systemet. I tillegg har flere kommuner unntatt beredskapsplanene sine fra offentligheten som et sikkerhetstiltak, og det ble derfor lite hensiktsmessig å publisere en liste på sosiale medier slik vi først tenkte. Vi så mye av det samme som i privat sektor innen tungtransport: aktørene gjør så godt de kan med den begrensede informasjonen og de begrensede midlene de er gitt. Det er spesielt uklar informasjon om forventinger, ansvar og krav fra myndighetene som virker å gå igjen.
Et funn som overrasket oss er at selv om transport og mobilitet er kritisk for at samfunnet vårt skal gå rundt, så virker det som det er en funksjon som er godt dekket i en eventuell krise der for eksempel strømforsyningen blir begrenset. Det er andre funksjoner som er mer kritiske og vil gi mer alvorlige konsekvenser ved strømbrudd, og det i seg selv er god grunn til å bedre selvforsyningen av strøm, samt robusthet og redundans i infrastrukturen. I visse situasjoner kan muligens elbiler fungere som en omvendt strømforsyning med de rette komponentene. Ved drivstoffmangel er det i tillegg en fordel om ikke hele transportflåten er avhengig av samme energikilde. For å oppsummere ønsker vi klarere retningslinjer og mer informasjon fra myndighetene vedrørende beredskapsplaner for nullutslippskjøretøy i både i kommuner og privat sektor.
Vi er også nysgjerrige på hvordan elkjøretøy fordelaktig kan brukes i beredskapssammenheng. Hvilke komponenter trengs for å bruke kommunens elbiler som batterier ved strømbrudd? Kan det være en idé å rekvirere private elbiler? Er hybridbiler gode alternativer mtp redundans? Til slutt savner vi insentiver til grønn omstilling i beredskapssammenheng. Ny teknologi er ofte mer effektiv og miljøvennlig, men ofte kostbar for kommuner og private aktører å ta ibruk.
Gruppemedlemmer: Christian Stensøe, Courtney Elizabeth Killion, Lene Schumacher
-
Under vår deltakelse i Zeroakademiet 25/26 har vi jobbet med å identifisere barrierer og hindringer for etableringer av sirkulære symbioser mellom havner og maritim industri. Gjennom flere intervjuer med relevante aktører, har vi kommet frem til et sett med overordnede hindringer vi mener er ekstra viktige å løse for å tilrettelegge for nye maritime symbioser. Resultatene av arbeidet viser at opprettelsen av slike sirkulære prosjekter er kompleks, og at det ikke finnes universelle løsninger. Samtidig ser vi også at barrierene ikke er uoverkommelige. Sirkulære symbioser i havner og maritim sektor er fullt oppnåelig gjennom politisk vilje, tverrsektoriell koordinering og tålmodighet.
Gjennom intervjuer med både Trondheim havn, industriparkene Kråkøya Biopark og Energihub og Malm Industripark, og nett- og energiselskapene Tensio og NVE, har vi fått belyst flere gjennomgående barrierer fra ulike synsvinkler. Å arbeide med denne problemstillingen har derfor vært både spennende og lærerikt, og gitt verdifull innsikt i hvordan forskjellige problemstillinger henger sammen mellom ulike bransjer og aktører.
Resultatene av arbeidet får du i rapporten vår: Rapport: Sirkulære symbioser
Gruppemedlemmer: Marie Stoknes, Ingvild Tryggestad, Sivert Røyset Spalder og Vebjørn Arff
-
Vi har sett på hvordan finansnæringen kan bidra til energieffektivisering i næringsbygg ved å bruke energiytelse og overgangsrisiko mer aktivt i kredittvurderinger. Konklusjonen vår er at bedre og mer sammenlignbar bærekraftsinformasjon er avgjørende for at banker skal kunne vurdere risiko riktig, og styre kapital mot gode energitiltak. Samtidig kan tydeligere krav, bedre veiledning og gode eksempler fra aktører som Statsbygg og FutureBuilt bidra til å redusere kunnskapsbarrierer i markedet.
Det har vært både lærerikt og morsomt å jobbe med prosjektet. Vi sitter igjen med en bedre forståelse av hvordan finansiering kan være et viktig verktøy i energiomstillingen.
Zeroakademiet Midt-Norge har også vært en god arena for diskusjoner om klimaledelse. Vi har utvidet nettverket vårt, og samtidig blitt bedre kjent med hvordan hver enkelt deltaker arbeider med klima gjennom sin arbeidshverdag. Akademiet har vært kilde til gode samtaler og gjennom et tett program har vi fått dypere innsikt i Midt-Norges arbeid med klima og miljø.
Gruppemedlemmer: Pål Moe Guldbrandsen, Sindre Kumle Berg, Håkon Nilssen, Ulrikke Tunby og Emma Flo Carlsen
Rapport: Finansnæringens rolle for energieffektivisering i næringsbygg
-
Vi hadde temaet sirkulær økonomi i matverdikjeden. Siden ingen av oss hadde inngående forkunnskap om temaet, bestemte vi oss for å lage et prosjekt som fokuserte på folkeopplysning. Vi ønsket å skape et prosjekt som var gøy for oss å lage, og samtidig morsomt for prosjektets målgruppe. Et brettspill var etter vårt syn en perfekt måte å drive folkeopplysning på. Resultatet ble derfor brettspillet «vil du bli sirkulær» – et brettspill rettet mot barn (grunnskolealder). Dette er et spørrespill hvor man må svare på ulike spørsmål innenfor tema som matsvinn, matdyrking, resirkulering ol. Svarer man riktig på spørsmålet, hopper man videre i den sirkulære sirkelen i sirkulær økonomien. Dersom man svarer feil, hopper man ut i lineær økonomien, og må spille seg inn tilbake til sirkulær økonomien.
Gruppemedlemmer:Eira Lien Klingerbo, Charlotte Eilers, Nayana Andersen Steinsbekk og Gabriel Andy Szalkowski
