Hopp til innhold

Nettsiden bruker mørk bakgrunn og lavoppløste bilder for å spare strøm. Du kan slå av denne funksjonen. Les mer

Strømsparing

Zerorapporten

Zerorapporten er ZEROs årlige analyse av norsk klimapolitikk og hvilke grep som skal til for å kutte mest mulig utslipp til 2030 og 2035. Rapporten legges frem på våren og overrekkes klimaministeren.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mottar Zerorapporten 2026 fra ZERO-leder Stig Schjølset og fagsjef Anne Marit Post-Melbye. Foto: Jonas Tvedt/ZERO

I den årlige Zerorapporten foreslår ZERO nye politiske virkemidler for å forsterke norske utslippskutt, sammen med forslag for å sikre nok kraft, energi og nett. Vi ser på hvilke sektorer som ligger godt an, og hvilke som henger etter. Vi ser på kostnader, og vi kommer med konkrete forslag til hva som må til i klimapolitikken for å løse utfordringene i de ulike sektorene. 

Vi viser hva som er mulig, men også hva som ikke lenger er mulig å få til innen 2030 og 2035.

For hver av de fem årlige utgavene av Zerorapporten så langt, har mengden utslippskutt Norge kan oppnå innen 2030 gått nedover år for år. I møte med kriser som krig, energikrise og Covid-19, har klimapolitikken blitt nedprioritert. Men klimakrisen kan ikke settes på pause mens andre kriser håndteres. Erfaringer fra de siste årene viser behovet for at klimapolitikken skjermes, styrkes og forankres bedre i befolkningen, og ikke skyves til side hver gang presset i økonomien øker. Å utsette klimapolitikken vil bli svært dyrt.

Derfor fortsetter ZERO å jobbe for at de politiske forslagene i Zerorapporten blir til virkelighet på Stortinget og i regjeringen, slik at Norge kan kutte mest mulig utslipp.

Zerorapporten legges frem på våren og overleveres til klimaministeren.

Rapporter

  • Selv i en verden med flere akutte kriser, forblir klimaendringer den største trusselen for fremtidig fred og sikkerhet. Utslippskutt og omstilling er fortsatt like viktig. De siste 33 årene er norske utslipp redusert med 9 prosent. Det er ikke lenger realistisk å kutte norske utslipp med 55 prosent til 2030. I Zerorapporten 2025 viser vi at det er mulig å kutte norske utslipp med 49 prosent til 2030 og 68 prosent i 2035. En ambisiøs klimapolitikk er ikke bare mulig, men også lønnsom i et helhetlig perspektiv. Våre anslag viser at staten både kan kutte utslipp og oppnå en netto økonomisk gevinst i klimapolitikken. Frem mot 2035 er de akkumulerte inntektene fra økt CO2-avgift og en ny elavgift på sokkelen estimert til 382 milliarder kroner, mens de akkumulerte kostnadene er estimert til 156 milliarder kroner. Det betyr at staten kan forvente netto inntekter på drøye 220 milliarder kroner når utslippene reduseres med 68 prosent til 2035. Oppdatert: 15. mai 2025
    Forfattere
    • Anne Marit Post-Melbye
    • Elise Caspersen
    • Henrik Reinertsen
    • Martine Mørk
    • Ingvild Kilen Rørholt
    • Stig Schjølset
    • Amalie Lundervold
    • Haakon Tøndel Edvardsen
    • Harald Maaland
    • Iselin Lothe
    • Kristian Hov
    • Synnøve Andresen Skjelle
    • Thomas Tveit Ulstein
    • Elisabeth Bergskaug
    • Hege Kristin Ulvin
  • Zerorapporten 2024 konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
    Forfattere
    • Anne Marit Post-Melbye
    • Stig Schjølset
    • Elisabeth Bergskaug
    • Harald Maaland
    • Elise Caspersen
    • Ingvild Kilen Rørholt
    • Martine Mørk
    • Hege Kristin Ulvin
    • Nora Presttun Hindenes
  • Zerorapporten 2023 viser at Norge ligger dårlig an på veien mot klimamålene for 2030. Flere store punktutslipp kan reduseres eller fjernes med kjent teknologi, men nødvendige reguleringer og økonomiske virkemidler mangler. Zerorapporten 2023 foreslår virkemidler som summerer seg til totale utslippskutt på 26 millioner tonn i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Da kan Norge kutte utslipp med 55 prosent innen 2030.
    Forfattere
    • Anne Marit Post-Melbye
    • Elise Caspersen
    • Harald Maaland
    • Hege Kristin Ulvin
    • Ingvild Kilen Rørholt
    • Martine Mørk
    • Nora Presttun Hindenes
    • Stig Schjølset
  • I Zerorapporten 2022 legger ZERO frem en virkemiddelpakke for hvordan Norge skal kutte 55 prosent og dermed nå klimamålene for 2030. Kuttforslagene summerer seg til 20,4 millioner tonn CO2 mer enn dagens politikk og gir et maksimalt utslipp på 23 millioner tonn i 2030.
    Forfattere
    • Anne Marit Post-Melbye
    • Hege Kristin Ulvin
    • Ingvild Kilen Rørholt
    • Stig Schjølset

Våre fagpersoner