Statsbudsjettet 2026: ZEROs reaksjoner 

Norgespris er en av regjeringens store prioriteringer, og det er alvorlig at satsingen på energieffektivisering svekkes samtidig. Målet om at norske bygg skal spare 10 TWh blir enda fjernere. 

– Når strøm gjøres kunstig billig gjennom lavere elavgift og omfattende strømstøtte, svekkes insentivene til å redusere energibruk og investere i lokal energiproduksjon. Dette skjer i en tid hvor kraftoverskuddet krymper og strømnettet er under økende press, sier Henrik Reinertsen, fagansvarlig energi i ZERO. 

– Det burde lønne seg å bruke mindre energi, ikke mer. Vi foreslår at regjeringen jobber for å videreutvikle Norgespris, slik at forbrukerne ivaretas samtidig som insentivene for energieffektivisering og lokal energiproduksjon består.

Regjeringens kutt i Enova er et alvorlig feilgrep. I en tid der kraftsystemet er under press og behovet for utslippskutt øker, svekker regjeringen det viktigste verktøyet vi har for å frigjøre energi. Målet om å effektivisere 10 TWh innen 2030 blir enda fjernere. Norge trenger en kraftig opptrapping, ikke nedskalering, av ordninger som får fart på investeringene i energieffektive løsninger og avlaster strømnettet.

Regjeringen viser at de mener alvor med havvindsatsingen og omstilling av leverandørindustrien. Med en omsetning på hele 45 milliarder kroner er havvind den klart største blant de fornybare energikildene. 

– Regjeringen skal ha ros for å videreføre satsingen på havvind. Bevilgningen til kompetanseutvikling på natur og miljø er et viktig signal om at de mener alvor.  

Det er også positivt at NVE får økte midler til digitalisering og saksbehandlingskapasitet. Dette er et nødvendig grep for å få fart på kraft- og nettutbyggingen.  

Det er uheldig at regjeringen foreslår å redusere den nedre grensen for grunnrenteskatten og naturressursskatten på vannkraftverk. De mest lønnsomme vannkraftverkene er allerede bygd ut, og endringer i skatteregimet vil skape ytterligere usikkerhet for aktørene i bransjen.  

– En slik endring kan svekke lønnsomheten og bremse videre investeringer i småkraftverk. Vi bør legge til rette for investeringer i fornybar energi, ikke gjøre det vanskeligere, sier Reinertsen.  

Fjernvarmen har vært utsatt for flere endringer i rammebetingelser de siste to årene. Dette har gått utover lønnsomheten og vært svært uforutsigbart. 

– Fjernvarme, som kan avlaste nettet og bidra til forsyningssikkerhet, fortsetter å få uforutsigbare rammevilkår og trenger stabilitet for å kunne spille sin rolle. Fjernvarmen må kompenseres for inntektstapene ved redusert elavgift, slik som energiministeren varslet for en måned siden.  

Også forbrenningsavgiften er avgjørende, og bidrar ikke i dag til å kutte utslipp. 

– Det er viktig at forbrenningsavgiften på avfall holdes på samme nivå som i nabolandene våre, slik at vi opprettholder kapasiteten i fjernvarmen og gir insentiver til å kutte utslipp med karbonfangst og -lagring. Markedet for avfall er komplekst, så det er også bra at regjeringen ønsker å utrede de totale rammebetingelsene for å sikre like konkurransevilkår. 

Det er skuffende at regjeringen igjen foreslår å skåne olje- og gassproduksjon for økningen i CO2-avgift. Dette var en av SVs seiere i statsbudsjettet for 2025. 

– Olje- og gassnæringen bør ha den samme CO2-avgiften som resten av økonomien. Det er på tide å oppdatere prinsippet om at olje og gass ikke skal ha en høyere CO2-pris i 2030 enn resten av økonomien, sier fagsjef Anne Post-Melbye i ZERO. 

Regjeringen har foreslått en videre opptrapping av CO2-avgiften til 2035, men sier ingenting om hva dette betyr for olje og gass. 

– Det bør i forhandlingene om statsbudsjettet fastsettes et prinsipp om at også olje og gass skal ha samme sats for CO2-aviften, og at denne følger den videre opptrappingen til 2035. 

ZERO berømmer regjeringen for å ha fått opp farten med planlagt politikk i maritimt, med både klimakrav til offshore- og havbruksfartøy og økning i omsetningskravet for bærekraftig biodrivstoff.   

Det er positivt at regjeringen vil utrede et generelt krav om bruk av landstrøm i havner, med sikte på innføring i løpet av 2027.  

– Et landstrømkrav vil gi etterlengtet forutsigbarhet for både havner og redere om at landstrøm skal brukes, og løse et av de mange “høna eller egget”-problemene i sjøfarten, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.  

Det er bra at regjeringen viderefører Kystverkets to tilskuddsordninger for norske havner som bidrar til logistikkforbedringer og mer miljøvennlige havner.  

– Samtidig er havner, som bindeleddet mellom sjø og land, en nøkkelaktør for ny industri, forsvars- og beredskapsarbeid og grønn omstilling. Det trengs mer og helhetlig politikk for å sikre at havner kan møte fremtidens utfordringer på en rask og kostnadseffektiv måte, sier Caspersen.

 Regjeringen trapper ikke opp CO2-avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann, og reduserer CO2-avgiften for fiske og fangst i nære farvann.  

– Det er fornuftig å begrense opptrapping av CO2-avgiften for fiske og fangst i fjerne farvann for å unngå karbonlekkasje og sikre konkurranseevnen til norske fiskere. Men det krever at regjeringen følger opp med andre virkemidler for å kutte utslipp fra fiskefartøy. Fiskeflåten er en stor bidragsyter til klimagassutslipp fra sjøfarten, sier Caspersen.   

– Regjeringen planlegger valg av design for standardiserte fartøy i 2026. I dette arbeidet forventer vi at søkelyset rettes mot å sikre en høyest mulig andel grønn teknologi som bidrar til å kutte utslipp i fartøyenes levetid, gir ringvirkninger til maritim klynge og utslippskutt fra sivil sjøfart, sier Caspersen. 

Det er positivt at regjeringen nå trapper opp støtten til nullutslippsferger og viderefører hurtigbåtprogrammet.  

– Bevilgningen til ferger og hurtigbåt er fortsatt for liten til å få til en storstilt omstilling, fordi det samtidig krever investering i infrastruktur og flåtefornyelse, sier Caspersen.

Det finnes svært få insentiver til å fjerne CO2 fra atmosfæren i dag, men vi er helt avhengig av slike løsninger for å begrense temperaturstigningen til godt innenfor 2 grader.  

– Det er veldig gledelig at regjeringen foreslår en støtteordning som skal legges frem i statsbudsjettet for 2027. Dette har vi ventet lenge på, sier Martine Mørk, fagansvarlig industri i ZERO. 

– For å sikre at CO2-fjenring ikke vanner ut mål om å kutte fossile utslipp, er det viktig å etablere et eget mål for CO2-fjerning i klimaloven, fortsetter Mørk.  

Det er veldig bra at regjeringen holder fast ved å utvide forbud mot fossil indirekte fyring til også å gjelde kvotepliktig industri. Likevel er ikke dette nok til å realisere store utslippskutt.  

I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2025 ble det vedtatt å utforme et støtteprogram for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering. I dagens budsjett foreslår regjeringen at det etableres en ordning for CO2-fjerning i neste års budsjett, men punktutslippsprogrammet fjernes i sin helhet.  

– Det er overraskende og veldig uheldig at regjeringen vil skrote punktutslippsprogrammet for industrien. Dette er et program ZERO har jobbet for å få på plass lenge, og som er avgjørende for å kutte utslipp og sikre konkurransekraften til landbasert industri i Norge. 

I budsjettet for 2026 ble det også forespeilet at Gassnova og Siva skulle få en rolle i å etablere fellesløsninger for transport og lagring av CO2 for å redusere barrierene i verdikjeden for CO2-håndtering. Dette leverer regjeringen heller ikke på i budsjettet for 2026.   

Budsjettet er også dårlig nytt for store nye grønne industriprosjekter som trenger risikoavlastning, for her foreslår regjeringen å redusere lånerammen til Grønn industrifinansiering i Innovasjon Norge.  

– Det er synd at regjeringen reduserer lånerammen for grønn industrifinansiering i Innovasjon Norge. 

Det er bra at regjeringen er i gang med å utrede en avgift på irreversible arealbruksendringer og at det er satt i gang arbeid med naturregnskap for Norge. Men dessverre kutter regjeringen betraktelig i arbeidet med naturrestaurering. ZERO hadde håpet på flere konkrete tiltak som kunne bidratt til at vi når våre internasjonale forpliktelser i FNs naturavtale.  

– Vi håper et lovfestet krav om arealnøytralitet legges på bordet i forhandlingene om statsbudsjett. Dette vil bidra til å redusere nedbyggingshastigheten og utslipp fra arealbruksendringer. For å innfri et mål om arealnøytalitet bør det innføres en indirekte prismekanisme som stiller krav om kompensasjon for arealene og verdiene som bygges ned. 

ZERO er positive til at det utredes en avgift på mineralgjødsel.  

– Det er bra at det skal utredes en avgift på mineralgjødsel. Dette kan bidra til å redusere fossile innsatsfaktorer i matsystemet og mer effektiv bruk av mineralgjødsel. Dette er viktige prioriteringer. Når det er sagt er det viktig at en avgift gir reelle utslippskutt og ikke svekker bondens økonomi. Utredningen bør derfor vurdere kompenserende tiltak, slik at bonden fortsatt kan jobbe med økt produksjon av norsk frukt, grønt og korn. 

– Kombinasjonen av økt moms på elbiler og store kutt i Enova vil senke omstillingstakten til en utslippsfri transportsektor. Dette har vi ikke tid til, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO. 

Innslagspunktet for moms for elbiler senkes til 300 000 fra 1. januar 2026, og det varsles full moms fra 1. januar 2027. Dette er en for rask innføring, og det er også uforutsigbart. Forslaget vil gjøre alle elbiler 40-50 000 kroner dyrere ved nyttår. Omleggingen av engangsavgiften demmer ikke opp for dette. 

– Forslaget kommer for fort, er for høyt og skaper usikkerhet for alle som har bestilt elbil. Elbilene skal betale mer moms, men dette må skje gradvis og forutsigbart og alltid sikre at elbil lønner seg. Slik budsjettet er lagt opp nå er økningen i pris for elbil mye høyere en avgiftsøkningen for de fossile bilene, sier Kilen Rørholt. 

Regjeringen legger opp til en avgiftsøkning for fossile varebiler. Dette er positivt, men ikke nok. ZERO savner også andre avgiftsgrep som vil gjøre utslippsfrie- og biogassalternativer mer konkurransedyktige, som økning i vektårsavgiften for de fossile bydistribusjonsbilene, sikring av bompengefritak for biogasslastebiler og elvarebiler i hele landet samt endringer i nettleia, som gjør lading av lastebiler mulig å bygge ut på kommersielt grunnlag. 

Grønn bok setter et nytt mål for varebiler om at disse skal være utslippsfrie 2029. Dette er for lite ambisiøst, mener ZERO. 

Enova er et avgjørende virkemiddel for å rulle ut utslippsfri teknologi, både for tungtrasnporten og anleggsmaskiner. Regjeringen kutter nå nær 800 millioner i Enovas bevilgning – utover kuttet til punktutslippsprogrammet.  
 
– Dette er et dramatisk kutt. Det som trengs er en økning, for å oppnå rask utskifting av fossile maskiner og lastebiler. Det er nå utrullingen skal starte, sier Kilen Rørholt.  

Regjeringen utsetter minimumskrav til nullutslippsløsninger ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsplasser, som ble varslet at skulle innføres fra 2026.  

– Det er for passivt å vente på erfaringer fra kommunene. Dette gir en uforutsigbarhet for en bransje som er i gang med omstilling i hele landet, sier Kilen Rørholt.  

Det er positivt at testsenter for null- og lavutslippsluftfart videreføres på dagens nivå, men det trengs også penger til utviklingskontrakter for å forberede kortbanenettet for utslippsfrie fly.  
 
Bærekraftig flydrivstoff er en viktig løsning for utslippskutt fra luftfarten. Det er i dag ikke tilstrekkelige rammebetingelser for mer produksjon og bruk av bærekraftig flydrivstoff. ZERO foreslår at det bør gis fritak fra flypassasjeravgiften for innblanding av bærekraftig flydrivstoff (SAF).

Et lyspunkt i budsjettet er at det settes av mer til drift og vedlikehold av veinettet, på bekostning av nye store utbygginger. ZERO savner likevel gode klimagassbudsjetter for utbyggingene som varsles.   

– Nullvekstmålet er ikke nådd i flere byområder, og frem mot 2036 ventes biltrafikken å vokse med uendret virkemiddelbruk. Da er det uheldig at det kuttes i bevilgningene til dette arbeidet.