Zerofrokost oppsummert: Tvilsomt at NTP gjør nok for klimamålene

Regjeringen får kritikk for manglende utslippsberegninger og for å ta for lite hensyn til 2050-målet i ny Nasjonal transportplan.

Er vi i rute til å nå klimamålene med ny Nasjonal transportplan (NTP)? Ingen kunne svare et entydig ja på spørsmålet da Miljøstiftelsen ZERO arrangerte frokostmøte om NTP 3. april.

Gro Sandkjær Hanssen, professor i byplanlegging og medlem av Klimautvalget 2050, påpekte i åpningsinnlegget at infrastrukturprosjekter blir stående i 100-200 år. De avgjør derfor hvordan fremtidige generasjoner skal bevege seg, gir stor risiko for feilinvesteringer, og kan gjøre det vanskeligere å nå nullutslipp i 2050.

Selv om flere gigantprosjekter er droppet i regjeringens forslag til NTP, ligger det fortsatt mange store prosjekter inne som vil føre til stiavhengighet. 

– Vi opererer som om tilgangen på arealer er ubegrenset, og det samme gjelder tilgangen på energi og kompetanse. Vi trenger planer som kan tenke lenger, bredere og mer systematisk, og her lider Nasjonal transportplan, sa Sandkjær Hanssen.

Hun påpekte at regjeringens forslag ikke belyser godt nok hvorvidt NTP vil ta oss til 2050-målet.

Mangler utslippsberegninger for flere prosjekter

Flere av innleggsholderne viste til at det samme gjelder for 2030-målet om 55 prosent utslippskutt.

– Vi må vite hva utslippene fra alle prosjektene som skal bygges ut er, og hvor mye utslipp vi totalt vil få med forslaget til NTP. Det gjør vi ikke nå. Stortinget får ikke en liste over totale utslipp forbundet med prosjektene som er prioritert, sa Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.

Det finnes en oversikt over noen av de forventede utslippene fra NTP på side 84 i planen, men det er ikke en fullstendig oversikt. For eksempel er klimaeffekten kun beregnet for prosjekter med investeringer over 1 milliard kroner, og effekten fra transport i levetiden er veldig usikker. Dessuten beregner de ulike transportetatene utslipp fra prosjekter med ulik tidshorisont, noe som gjør at tallene ikke er sammenlignbare.

ZERO mener Nasjonal transportplan både trenger et fullstendig klimaregnskap for alle prosjekter som skal vedtas, og et eget samlet klimabudsjett som setter et tak for hvor store utslipp prosjektene kan ha – i tråd med 2030-målet.

Stortingsrepresentant Marte Mjøs Persen (Ap) påpekte i frokostmøtets paneldebatt at flere enkeltprosjekter har gode klimaregnskap, og fremhevet særlig at Norge sparer store klimagassutslipp ved å droppe Hordfast-prosjektet.

Samtidig erkjenner hun at det hadde vært en fordel å vite hva alle utbygginger koster i faktiske utslipp.

Utfordringer for både Oslo og lastebiler

Flere sektoraktører holdt innlegg under møtet. 

Spesialrådgiver Merkonnen Germiso i Spekter påpekte at ny NTP i praksis ikke gjør noen omprioriteringer mellom de ulike sektorene fra forrige plan. Fordelingen av midler er fremdeles lik mellom vei, jernbane, by, kyst og lufthavner. Han mener at for mye av innsatsen i NTP er rettet inn mot å forbedre eksisterende transport, mens for lite er rettet inn mot å flytte og unngå transport.

Klimadirektør i Oslo kommune, Heidi Sørensen, sier det ikke blir mulig å nå Oslos ambisiøse klimamål om 95 prosent utslippskutt i 2030 med regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. Hun skrøt av at regjeringen vil gi fritak for el-lastebiler i bomringen fram til 2030, men mener NTP har glemt omstilling av varebilene. I tillegg er hun skuffet over at Majorstua T-banestasjon ikke er prioritert.

Markedsanalytiker Simen Oskar Dale Narum i Grønt landtransportprogram var positiv til flere av tiltakene for tunge kjøretøy i NTP. Med forsterkede tiltak mener han man kan halvere utslippene fra lastebiler, varebiler og busser til 2030 fra dagens nivå, men da gjenstår det fremdeles en del kutt i forhold til 1990.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig transport