Zerorapporten 2025: Klimakrisen forsvinner ikke – slik kan Norge kutte raskere
Klimapolitikken kan ikke settes på pause i møte med andre sikkerhetspolitiske utfordringer. Zerorapporten 2025 viser hvordan Norge kan kutte store utslipp frem mot 2030 og 2035.
27. mars 2025 
ZERO-leder Stig Schjølset advarer mot å utsette viktige klimatiltak til tross for geopolitisk uro og handelskrig. Foto: Nora Hindenes/ZERO
– I en urolig verden får klimasaken mindre oppmerksomhet, og sikkerhetssituasjonen gjør det krevende å styrke klimapolitikken. Men klimakrisen forsvinner ikke, og klimaendringene handler også om sikkerhet, sier ZERO-leder Stig Schjølset.
– Når USA, verdens nest største utslippsnasjon, setter bremsene på, må resten av verden gjøre mer. Det gjelder også Norge. Zerorapporten viser hvordan Norge kan sette en troverdig kurs mot et forsterket klimamål på 60 prosent utslippskutt i 2035, sier Schjølset.
I Zerorapporten 2025 foreslår ZERO nye grep for å kutte utslippene raskere mot 2030 og 2035. Den viser også hvor mye kraft, hydrogen og bioressurser som må til for å klare klimakuttene, og hvor mye det koster.
-
- ZEROs årlige analyse av hva som skal til for å nå omstillingsmålet for 2030 og kutte betydelige utslipp til 2035.
- Zerorapporten 2025 viser vi at det er mulig å kutte norske utslipp med 49 prosent til 2030 og 68 prosent i 2035.
- Mer kraft og mer nett er en forutsetning for store utslippskutt. Våre forslag vil kreve 23 TWh ny kraft i 2030 og 38 TWh ny kraft i 2035. Det er mye, men det erstatter enda mer fossil energi.
- Det er mulig å erstatte 62 TWh fossil energi i 2030 og 84 TWh i 2035. I 2035 tilsvarer dette mer enn halvparten av dagens fossile energibruk.
- ZEROs forslag har en beregnet kostnad på 168 milliarer frem mot 2035. I samme periode får staten inn 382 milliarder kroner fra økt CO2-avgift og en ny elavgift på sokkelen. Det betyr netto inntekter på 200 milliarder kroner når utslippene kuttes med 68 prosent til 2035.
Store kutt er mulig
Regjeringen satte i Hurdalsplattformen et omstillingsmål om å kutte 55 prosent av norske utslipp innen 2030. Det målet er ikke lenger mulig å nå, fastslår rapporten.
– Det er ikke lenger realistisk å kutte 55 prosent innen 2030, men det er fullt mulig å sette fart på klimapolitikken de neste årene. Med ZEROs forslag kan Norge kutte sine utslipp med nesten 50 prosent til 2030 og 68 prosent i 2035, sier Schjølset.
Zerorapporten 2025 peker på en rekke virkemidler innen energi, industri, transport, maritimt, jordbruk og petroleum. I tillegg må CO₂-avgiften trappes opp videre, og det må etableres et sterkere styringssystem rundt klimapolitikken.
Krevende, men nødvendig
Staten kan både kutte utslipp og få inntekter av klimapolitikken, viser Zerorapporten. Frem mot 2035 beregner ZERO inntektene fra økt CO2-avgift og en ny elavgift på sokkelen til 382 milliarder kroner, og kostnadene til 168 milliarder kroner. Det betyr netto inntekter på drøye 200 milliarder kroner når utslippene kuttes med 68 prosent til 2035.
– I en tid med økte kostnader og økonomisk usikkerhet, er det viktig å vise at det er mulig å prioritere utslippskutt i norsk politikk. Det vil bli langt dyrere å la være, påpeker Schjølset.
Han advarer politikerne mot å utsette viktige klimatiltak.
– Det vil utvilsomt være krevende å få til det taktskiftet i klimapolitikken som Zerorapporten forutsetter, ikke minst i en ustabil verden. Men uten et slikt taktskifte, vil det bli langt mer krevende å håndtere konsekvensene av klimaendringene for de som kommer etter oss, sier ZERO-lederen.
Les vår oppsummering av Zerorapporten her.
-
I forbindelse med Zerorapporten, oppdaterer vi også Klimakontrollen.no. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
