Julehilsen fra ZERO-lederen

Vi er ett år nærmere 2030, og utålmodige! Først må vi si: Klimapolitikken har gått fremover i år også. Det går bare altfor sakte, skriver ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

I Zerorapporten 2023, som vi la frem i juni, presenterte vi vår oppskrift på hvordan regjeringen kan nå sitt mål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030. Vi kalte årets rapport for “Usannsynlig, men mulig”. Usannsynlig fordi 2030 nærmer seg, og konkrete klimaløsninger som burde vært på plass, mangler. Mulig, fordi vi vet hva som trengs. Det handler om å få fart på store utslippskutt i industrien, der tiltakskostnaden fortsatt er høyere enn kvoteprisen. Det handler om å rulle ut kjøretøy og infrastruktur for utslippsfrie løsninger i tungtransport og til havs, og om å komme i gang med fjerning av CO2. Vi trenger også en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å produsere grønt. Alle forslagene våre kan du lese i Zerorapporten 2023. 

Der viser vi også at det ikke koster  så mye å få dette på plass. Alle våre forslaghar en akkumulert prislapp på 65 milliarder kroner frem til 2030. Mye penger? Ja, det er det. Men i samme periode vil staten også få inn 178 milliarder kroner på å trappe opp CO2-avgiften. Sammen med Zerorapporten lanserte vi i år også Klimakontrollen.no, i samarbeid med Skift og PwC. Der måler vi regjeringens fremdrift i klimapolitikken.

Omtrent samtidig som vi presenterte Zerorapporten, la Miljødirektoratet frem sin tiltaksplan for hvordan regjeringen kan nå sine klimamål, utarbeidet på bestilling fra klimaministeren. De peker på det samme: CO2-avgift og kvotesystem er viktige verktøy i klimapolitikken, men ikke tilstrekkelige. Det er behov for økonomiske virkemidler som kan rulle ut grønne løsninger, for investeringer i ladeinfrastruktur og for CO2-fjerning, blant annet. Er det kjedelig når ZERO og en offentlig etat foreslår mye av det samme? Jeg tenker det betyr at nå vet vi hva som trengs. I 2023 fikk vi også rapporten fra Klimautvalgets 2050. Den viser tydelig hvor radikalt vi må gå til verks når vi skal til null innen 2050. Da handler det ikke lenger om hvilke utslipp vi skal kutte, men hvilke – veldig få – som kan bestå.

I ZERO jobber vi med så mye gjennom året at alt får ikke plass her. Blant annet har vi presentert vår grønne industripakke for statsministeren, vi har beregnet areal- og energigevinster av industriparker og vi har startet opp Zeroakademiet Nord-Norge der vi utforsker grønne muligheter i nord sammen med talenter fra regionen.

En viktig del av arbeidet vårt handler om å påvirke statsbudsjettet, og det jobber vi med gjennom hele året. I år som i fjor kom flere viktige forbedringer inn gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. Særlig viktig var 1,5 milliarder til utslippskutt i industrien, 285 millioner støtte til utslippsfrie lastebiler, og 700 millioner til energieffektivisering. Etter budsjettforliket oppdaterte vi Klimakontrollen, og viste at forbedringer i klimapolitikken får effekt: Fra å ligge an til å nå 2030-målene i 2043, er vårt beste anslag nå fremskyndet til 2037. 

Zerokonferansen 2023 var så gøy! Vi hadde rekordmange deltakere, strålende innledere og spennende debatter. Vi fikk vist statsminister, næringsminister og klimaminister rundt i en spennende utstilling som illustrerte at det grønne skiftet handler om å få på plass nye verdikjeder. Forsvarssjefen understreket at klimakrisen er eksistensiell, politikere utfordret klimaministeren på hva han burde ta med seg til klimatoppmøtet i Dubai, og vi diskuterte klimaløsninger som monner! 

Det er fortsatt mye klimajobb igjen i 2024, og vi er allerede i gang med planleggingen! To viktige datoer kan du allerede sette av i kalenderen: Zerorapporten 2024 presenterer vi på Mesh i Oslo 24. april, og Zerokonferansen 2024 skjer på The Hub 24. oktober. Vi gleder oss til å se deg der og til alt vi skal samarbeide om i det nye året!

God jul og godt nytt klimaår!