fbpx

Næringsliv, fornybar energi og bistand: Zerofrokost 10. Sept

Photo: Scatec Solar
Photo: Scatec Solar

Flere ministere har den siste tiden referert til en omstilling av norsk utenriks-og bistandspolitikk. Næringslivet skal inkluderes på en mer omfattende måte en før. Dette temaet skal behandles i en stortingsmelding som er ventet våren 2015, men allerede nå ser vi at regjeringen tar grep.

  • Monica Mæland annonserte før sommeren at norsk næringspolitikk skal rette seg mer mot Afrika. Men, hvilke næringsinteresser vil ministeren prioritere? Hvordan skal det foregå?
  • Børge Brende omtale nylig den nye rammeavtalen mellom Scatec Solar og Norfund som eksempel på et prosjekt den nye regjeringen vil se mer av, og lovet mer penger til ren kraft i fattige land. Dette synes vi er spennende signaler, men hvordan vil han sikre at det blir tilfellet?

Vi mener Norge har gode muligheter for å kombinere internasjonale klima- og bistandsambisjoner med næringspolitikk, og ta med oss våre viktigste ressurser, kapital, teknologi og kompetanse for å drive frem det grønne skiftet i fornybar energi. Men hva må regjeringen ta med seg av gode råd på veien, for at politikken blir mest mulig virkningsfull?

Vi har samlet noen av de beste på eksport av norsk fornybarkompetanse og bistand til utbygging av fornybar energi i utviklingsland til samtale på Zerofrokost 10. sept. Bli med på diskusjonen om norsk næringslivs rolle i bistanden til fornybar energi i utviklingsland.

Frokostseminaret arrangeres på MESH, i Tordenskioldsgate 3.

Program:

kl. 07:45 Frokost.

08.00 Marius Holm – Velkommen – Intro

08:15 Representant fra Regjeringen- (Ubekreftet) Regjeringens ambisjoner for norsk næringslivs rolle i bistanden til fornybar energi i utviklingsland.

08.30 Kjell Roland (Norfund)-  Erfaringer fra bakken. Muligheter for norsk støtte til utbygging av fornybar energi i Afrika.

08.45 Ivar Slengesol (Eksportkreditt) – Hva er status for norske eksportbedrifter innen fornybar energi?

09:00 Ryan Anderson (Multiconsult) – Hvordan kan norsk bistand gjør seg relevant for næringslivet i partnerland?

09:15 Terje Osmundsen – Smartere finansering av fornybarprosjekter. Hva kan Norge bidra med?

09:30 Samtale, med innspill fra innledere. Ledet av Marius Holm.

09:50 Spørsmål fra salen.

10:00 Slutt

Vi ønsker hjertelig velkommen, og ber om at påmeldinger sendes til bastian.klunde@zero.no

Gi folket enøk-ordning, Erna!

For de som lever av å levere enøk-løsninger til de tusen hjem er det en usikker tid. Det er unødvendig. Og lite klimavennlig.

I regjeringserklæringen gjorde regjeringen det klart: (Regjeringen vil) fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering, og innføre skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene.

Dette er et flott mål, som vi helhjertet støttet da det ble fremmet, og som vi støtter i dag. Det er riktig tenkt av regjeringen å gi incentiver slik at folk flest inviteres til å bli med på klimadugnaden i byggsektoren. Bygg står for en betydelig andel av energiforbruket vårt, og tiltak for å redusere energiforbruket frigjør energi som kan brukes til å kutte utslipp andre steder.

Men, vi er bekymret for signaler om at en slik enøk-ordning ikke kommer med i statsbudsjettet for 2015. Det vil i så fall være kritisk for de mange som venter på en avklaring.

For bransjen er det en limbo-tilstand, der mange potensielle oppdrag uteblir fordi kundene sitter på gjerdet. Og hvem kan klandre dem? Inntil regjeringen kommer med enøk-ordingen vil tiltakene utebli. Det er økonomisk rasjonelt. Men det er fullstendig urasjonell politikk å ikke gi den avklaringen.

Sammen med Byggenæringens Landsforening (BNL), Norsk Teknologi, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Naturvernforbundet og Bellona har vi skrevet et brev til Statsministeren i forkant av budsjettkonferansen 27. 28. august for å understeke betydningen av at enøk-ordningen kommer på plass i dette budsjettet. Les og last ned brevet her. Avsenderne av brevet har tidligere spilt inn forslag til utforming og kostnader ved en slik ordning. Det som mangler nå er politisk klarsignal.

For oss i ZERO er det også viktig at regjeringen i arbeidet med enøk-ordningen legger til rette for utbredelse av solenergi. Vi har ved flere anledninger påvist, på denne bloggen, hvorfor solceller er et svært effektivt og godt enøk-tiltak i Norge. Det er etterhvert godt kjent hvordan våre naboland har satset på støtteordninger for distribuert solenergiproduksjon, med god effekt. Vi mener tiden er overmoden for å kopiere den strategien til Norge.

Det bør være klart for de fleste at den type usikkerhet som nå eksisterer rundt enøktiltak er skadelig for alle involverte. Og fullstendig unødvendig. Så vår innstendige oppfordring til Erna er derfor at hun kvitterer ut det hun allerede har lovet i regjeringserklæringen, og inkluderer en god enøkordning i Statsbudsjettet for 2015.

Problem solved.

Syltynn analyse av Energiewende

At oljeselskapet Wintershall, ved letesjef Michael Bachman, gir Energiwende det glatte lag i Finansavisen  29. august overrasker ingen, men er heller typisk for fossilindustriens forsøk på å undergrave effekten av en verdens viktigste energiomstilling. Tyskland har økte sitt forbruk av kullkraftstrøm i 2013, og klimagassutslippene har steget minimalt. Men betyr dette at den tyske energiomleggingen er mislykket?

Nei. Kalde vintre som økte tyske utslipp de siste to årene forandrer ikke på det faktum at dagens utslipp er mye lavere enn i 1990. I motsetning til Norge nådde Tyskland sine klimaforpliktelser etter Kyoto-avtalen. Der vi har økt våre utslipp, har de kuttet med over 20 prosent, faktisk mer enn de forpliktet seg til.

I løpet av få år har Tyskland økt produksjonen av fornybar strøm dramatisk. Fra noen få prosent til over en fjerdedel. Energiewende har initiert klimaløsningene solceller, biogass og vindkraft. Gjennom å skape et marked for disse løsningene har prisen falt kraftig. En bieffekt av Energiewende er at hele verden får tilgang til nye energiløsninger, til glede for klimaet, og for tysk industri.

Langsiktig analyse nødvendig
Alle som jobber med kraftsystem og energimarkeder vet at i kraftbransjen er ingen år like. Ett år er kaldt, ett er varmt, det kan blåse lite eller mye. Å se på tall på kort sikt, er dristig. I 2012 og 2013 var det kaldt, lite sol og lite vind. Da kjørte kullkraftverkene mer. Men i 2012 og 2013 ble det også bygget ny fornybar i Tyskland. Været jevner seg ut over tid, og i år ser vi at det igjen snur. Mer normalt vær gir kraftige kutt i kullbruken, ca 7 prosent nedgang i kullkraftstrømproduksjon januar-juni (sammenliknet med 2013). Solproduksjonen gikk opp 34 prosent. Holder denne trenden seg er vi tilbake under nivået i 2011.

Store kutt skjer på gassens domene. Det skyldes at gass har blitt dyrt, og kull billig. Gasskraftverkene produserer på full pinne på dagen, og på sparebluss om kvelden og natta. Men dette markedet er nå overtatt av solcellene. Siden gassen er dyrere enn kull, blir ikke denne overflødige gassen brukt til å erstatte kull, som norske gassaktører hevder til stadighet.

Energiewende vil på sikt utkonkurrere både gass og kull. Tyskland faser ut atomkraften. Dette forsinker klimakuttene, men de ser ut til å være akkurat der de skal i henhold til egne planer; på vei mot en utslippsfri energisektor i 2050. At olje- og gasselskapene er bekymret for denne utviklingen, burde ikke overraske noen. Kortsiktige poeng vil imidlertid ikke stå sin prøve når de lange linjene legges i klimapolitikk som virker.

Marius Holm, daglig leder, ZERO

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen, lørdag 30. august.