fbpx

Kan vi unngå nye strømprissjokk?

Det er et hett spørsmål etter de siste månedene, og tirsdag 25. januar inviterte ZERO eksperter og politikere til strømpris-webinar, med nesten 150 tilhørere.

Se opptaket av webinaret nederst i saken.

– Etter mye opphetet strømprisdebatt og mange til dels ganske radikale forslag, viser dagens innledninger og politiske diskusjon at is i magen er klokt. Insentivet til å bygge mer fornybar energi må fortsatt være sterkt. Samtidig oppfatter jeg at det er bred enighet om at dersom vi ser svært høye strømpriser igjen, vil regjeringen nok en gang gripe inn med økonomisk kompensasjon, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.

Kort oppsummert er det grunn til å tro at denne vinterens ekstremt høye strømpriser ikke kommer til å gjenta seg. Likevel kan vi nok forvente noe høyere strømpriser enn vi er vant til her hjemme de neste par årene, før det jevner seg ut. Helga Stenseth fra Statskraft viste at med økende innslag av fornybar energi i den europeiske kraftmiksen fremover, særlig fra solenergi, vil også produksjons- og prisprofilen over døgnet endre seg.

Må kompenseres for strømprissjokk

Det var bred enighet om at folk må kompenseres økonomisk også for eventuelt kommende strømprissjokk. Dagens ordning har truffet brukbart gitt tiden og veien, så spørsmålet er hvordan vi skal innrette oss neste gang. Gunnar Eskeland fra NHH foreslo å skille mellom strømforbruk og strømbehov, ved for eksempel å anslå et “normalisert” vinterforbruk pr. husstand og husstandsmedlem. Da kan en kommende ordning målrettes slik at den ikke ender med å hjelpe de med god råd mer enn de med dårlig råd, og ikke belønner de som sløser med strømmen. 

Når det gjelder endringer mer på systemnivå, er det mer langsiktige løsninger som er de mest realistiske. Torjus Bolkesjø fra NMBU pekte på at fleksibilitet, energieffektivisering og bruk av andre og fleksible oppvarmingskilder kan bidra til å dempe strømforbruket om vinteren, og dermed prisene. Videre pekte han på at bedre nett, særlig mellom nord- og sør i Norge, vil bedre situasjonen. Viktigst er mer satsing på energieffektivisering og å bygge mer fornybar energi.

Samstemte politikere

Politikerpanelet var samstemt i at økonomisk kompensasjon var riktig virkemiddel, og kan være det fremover. Panelet mente at når det gjelder endringer i kraftmarkedet og reguleringer som følge av denne ekstraordinære strømpriskrisen, er det viktig å ha is i magen. Dette vil bli diskutert nærmere når regjeringens tilleggsmelding til Energimeldingen kommer før påske, og i Energikommisjonen regjeringen har varslet. Selv om alle var positive til energieffektivisering som tiltak, advarte flere mot at potensialet er begrenset, blant annet som følge av høy pris. Men SV varslet at de vil følge opp dette videre. Alle var enige om at mer fornybar energi er avgjørende for å motvirke høye priser og legge til rette for grønn omstilling. 

Dette blir de viktigste sakene for ZERO i 2022

Godt nytt klimaår!

2022 er året der utslippskurven skal og må knekke, etter å ha ligget på omtrent samme nivå siden 1990. Det handler både om faktiske kutt i utslipp i år, og om å komme i gang med store prosjekter som gir de virkelig store kuttene de neste årene. 

Den gode nyheten er at vi nå har mye av teknologien som skal til. Gode løsninger og betydelige mengder utredede tiltak ligger klare. Problemet er at løsningene  fortsatt er dyre og mangler skala, og det er her regjering og politikere må komme sterkere på banen for å sikre at teknologien tas i bruk. Det er mange saker – og floker – vi må løse dette året:

Vi må få fortgang i fossilfri transport til havs, på vei og i lufta. Vi må kutte utslipp i industrien og da blir hydrogen og biokarbon være avgjørende. Vi må forsyne det grønne skiftet med fornybar kraft, i tillegg til å bruke kraften vi har smartere og mer effektivt. Her er noen av spørsmålene som blir spennende, og som vil kreve gode svar i året vi nå er inne i:

Vi må ha godstransport på vei og sjø over på fornybart drivstoff. Mye har skjedd i fergetransporten – beviset på at offentlige krav og innkjøp er avgjørende i det grønne skiftet! Vi har kommet langt i elektrifisering av personbiler i Norge. Enkelte store logistikkaktører viser at det også er mulig for tyngre transport. Nå er det vanlige lastebilers tur, og mange små lastebileiere trenger drahjelp for å bytte fra fossilt til fornybart.

I år er også hydrogenåret. 2021 fikk en god avslutning da Enova tildelte tre store hydrogenprosjekter støtte til viktig teknologiutvikling. Hydrogen vil bli en sentral teknologi i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nå trenger vi økning i etterspørselen og få på plass ordninger som gjør det sikkert og lønnsomt for flere å satse på hydrogen. 

Regjeringen har varslet en mer aktiv stat i klima- og næringspolitikken, og som en del av dette vil de inngå forpliktende avtaler med næringslivet, såkalte klimapartnerskap. Her har ZERO store forventninger til regjeringen. Klimakutt og virkemidler må i større grad rammes inn av forpliktende avtaler, der begge parter må gi og ta: det må stilles krav til næringslivet, og det vil koste for staten.  

Vi vil også jobbe for en omstillingsavgift for petroleumsproduksjon, som vi i ZERO tidligere har kalt et produsentansvar for karbon. Den bygger på et enkelt prinsipp: Alle må plukke opp etter seg. Aktørene som tar opp karbon fra lagre under jorda, får et ansvar for å deponere karbonet.    

En slik omstillingsavgift kan rettes mot å finansiere helt nødvendig karbonlagring. 2022 må bli året der vi får ordentlig fart på CO2-fjerning gjennom karbonfangst- og lagring. FNs klimapanel har vist at nær alle scenarioer som når 1,5-gradersmålet er avhengig av CO2-fjerning (også kjent som negative utslipp). Norge har et særlig ansvar siden vi har stått for store utslipp, og fordi vi har både det økonomiske og teknologiske utgangspunktet til å utvikle karbonfangst som global klimaløsning. Helt konkret er det avgjørende å få på plass finansiering av to karbonfangtsanlegg, det vil si penger til anlegget på Klemetsrud. 

Jeg gleder meg til et innholdsrikt år. Klimasaken trenger gode støttespillere og partnerskap, hvor vi sammen utfordrer og inspirerer hverandre. Slik går verden framover – og utslippene ned. Vi håper du vil fortsette å følge oss videre inn i det nye klimaåret. 

Hva er grønne innkjøp?

Grønne innkjøp er løftet frem som et av de mest sentrale virkemidlene til å drive det grønne skiftet, av blant annet EU, nasjonale myndigheter, miljøorganisasjoner og næringslivet.

Kort fortalt betyr grønne innkjøp at man ser bort fra prioriteringen om mest besparelse i øyeblikket, for i stedet å tenke verdi i et livssyklusperspektiv. Ved å innføre grønnere innkjøpspraksis vil virksomheter både kunne kutte klimagassutslipp og bygge konkurransekraft. 

Skift – Næringslivets klimaledere har som formål å gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet. Sammen med ZERO og Arntzen De Besche er det gjort et omfattende arbeid på temaet grønne innkjøp. Nylig ble det lansert en veileder og kunnskapsbase med 120 spørsmål og svar om grønne innkjøp. FAQ-en tar for seg et bredt spekter av temaer som er ment å være til hjelp for grønnere valg i innkjøpsprosessen. I tillegg til dette finner du også noen gode eksempler på grønn innkjøpspraksis fra ulike virksomheter – til inspirasjon i ditt arbeid med grønn innkjøpspraksis. 

Les mer og bli inspirert til å ta grønne innkjøpsvalg her.

Her finner du ofte stilte spørsmål finner du her.

Gode innkjøpshistorier kan du lese om her.