fbpx

PM: Sigrun Gjerløw Aasland blir ny ZERO-leder

Sigrun Gjerløw Aasland (43) er ansatt som ny daglig leder i ZERO. – ZERO er et utrolig spennende kunnskapsmiljø i skjæringen mellom teknologi, marked og politikk. Det er akkurat det klimasaken trenger. Jeg gleder meg stort til å jobbe sammen med alle de dyktige fagpersonene i ZERO, sier hun.

Foto: Fotografene Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman

Aasland kommer fra stillingen som nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har tidligere bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken.

Hun ser frem til å fronte ZERO i arbeidet med å øke tempoet i det grønne skiftet.

– Klimapolitikken er på et bra sted nå: Norsk næringsliv går foran og utvikler ny teknologi og nye løsninger, og disse må tas i bruk og skaleres opp. Og så godt som alle politikere er enige om at klimakrisen må avverges, spørsmålet er hvordan og hvor fort. Da trengs kunnskapsdeling og konstruktive politiske forslag fra oss i ZERO. Det skal vi fortsette å bidra med, sier Aasland.

– Stort klimaengasjement

Det er styret i ZERO som ansetter ny daglig leder. Styret er svært fornøyd med ansettelsen.

– Dette har vært en spennende prosess med mange sterke kandidater. Med Sigrun Gjerløw Aasland får ZERO en analytisk og strategisk sterk leder med et stort klimaengasjement, og som allerede nyter høy tillit i mange politiske miljøer. Hun har solid bakgrunn fra næringsliv, politikkutforming og ledelse av kunnskapsbedrifter, og dette tror vi ZERO vil dra stor nytte av fremover, sier styreleder i ZERO, Erik Sauar. 

– Hun er faglig svært dyktig og formidler komplekse temaer på en tydelig og engasjerende måte. Det trengs i klimadebatten, og det trengs når ZERO skal løfte frem de gode klimaløsningene Norge og verden trenger, sier Sauar.

– Rettferdig grønt skifte

Den nye ZERO-lederen er opptatt av å sikre at omstillingen skjer på en rettferdig måte.

– Skal vi lykkes med omstilling av norsk økonomi, må vi sørge for at det grønne skiftet også er rettferdig. De aller fleste vil løse klimakrisen, men de vil også ha trygghet for at de har en jobb og inntekt. Ingen skal bære det grønne skiftet alene, og det må politikken legge til rette for, sier Sigrun Gjerløw Aasland.

Aasland tiltrer som ny daglig leder i ZERO 6. september.

Pressebilde av Sigrun Gjerløw Aasland kan lastes ned her. (Fotokredit:  Kaja Bruskeland & Elen Sonja Klouman.)

Kontaktpersoner:
Erik Sauar, styreleder i ZERO (mobil: 915 57 968)
Sigrun Gjerløw Aasland (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef i ZERO (mobil: 971 72 650)

Norsk verdiskaping fra havvind

I slutten av juni arrangerte ZERO sammen med Agder Energi, Vårgrønn og THEMA Consulting Group webinaret «Visjon 50 GW i 2050: Ambisjonen om en stor norsk havvindindustri».

Rapporten med samme navn ble presentert, og det ble diskutert hvordan havvind kan gi oss kraft til ny fastlandsindustri, legge grunnlaget for over 50.000 arbeidsplasser, 100 mrd. årlig fra kraftsalg og 80 mrd. årlig i verdiskaping.

Gikk du glipp av webinaret? Se hele programmet her og opptaket her eller nederst i saken.

ZERO støtter ambisjonen om 50 GW i 2050, fordi vi mener vi er nødt til å ha høye, men realistiske ambisjoner om vi skal klare å få fart på klimaløsningene.

– Tenk på omstillingen Norge skal gjennom frem mot 2050. Olje- og gassvirksomheten vil gradvis bli borte, og med den store inntekter og mange arbeidsplasser. Ingen enkeltnæring kan erstatte den, men havvind kan bli et vesentlig bidrag, forklarer Jon Evang, fagansvarlig energisystemer i ZERO.

– Gjennom å satse på havvind kan vi bidra med teknologiutvikling verden trenger, få ny industrialisering basert på kompetanse og verdikjeder fra olje og gass, og nok kraft til egne formål. Men strømproduksjon fra 50 GW havvind kan også bli veien til å fornye vår posisjon som energieksporterende nasjon.

Se opptak av webinaret her:

Slik gjør du norgesferien utslippsfri

Nok et år med norgesferie står for døren, og hvorfor ikke gjøre årets ferie til den mest klimavennlige du har hatt? Les ZEROs tips til en utslippsfri sommerferie!

Rundt omkring i Norge dukker det opp stadig flere muligheter til å reise og feriere uten for stort klimaavtrykk. Vi i ZERO har samlet noen tips til både klimavennlige reisemål og reisemåter du kan teste ut denne sommeren.

Flåmsbanen og elektrisk fjordcruise

Ta den spektakulære Flåmsbanen ned til Flåm og fortsett med et elektrisk fjordcruise inn verdensarvfjorden Nærøyfjorden. Når du først er i området, kan du spare lårmuskulaturen og ta elektrisk minibuss opp til det berømte utsiktspunktet Stegasteinen. 

Geiranger

I norgesfavoritten Geiranger kan du blant annet leie mini-elbilen Twizy til å utforske det naturskjønne og populære området, på en enklere og mer klimavennlig måte. Du kan også oppleve Geirangerfjorden på en elektrisk båttur. En bonus er at dette kan bli en mye roligere opplevelse når de vante cruiseskipene med utenlandske turister uteblir.  

Preikestolen og Lysefjorden

Twizy kan du også leie for å komme deg til Preikestolen, et av landets mest spektakulære utkikkspunkt. Høydeskrekk? Ikke noe problem, du kan også beskue Preikestolen fra elektrisk katamaran på Lysefjorden. 

Behagelig fergereise med el-ferge 

En fergetur eller tre er en naturlig del av norgesferien. Med en stillegående el-ferge blir turen over fjorden både klimavennlig og mer behagelig. Stadig flere ferger blir elektriske, blant andre: Lote-Anda (Gloppefjord- Eidsfjord), Brekstad-Valset i Trøndelag, de to Austevoll-sambandene Husavik-Sandvikvåg og Hufthamar-Krokeide, Lavik- Oppedal på Sognefjorden, Hjellestad og Klokkarvik utenfor Bergen, Tidefjord på Solevågen, Festøya på Sunnmøre. På sambandet Moss-Horten kan du nå også reise elektrisk. Hvis du vil på langtur: Havila Kystruten seiler i år for første gang langs norskekysten med skip drevet av en kombinasjon av elektrisitet inne i sårbare fjordarmer, og naturgass.   

Kveldscruise på Svalbard

I sommer kan du ta et kveldscruise på Isfjorden ved Longyearbyen med den elektriske katamaranen MS Bard med Hurtigruten Svalbard. Hvis du er heldig kan du få et glimt av verdens største dyr, blåhvalen. 

El-ferie i storbyene

I Oslo kan du ta en av byens ca. 120 elbusser for å komme deg ut i marka eller til sjøen, eller du kan ta Nesoddbåten over til vakre Nesodden – alle tre båtene er nå elektriske. I Trondheim kan du også kjøre elektrisk buss, blant annet til Powerhouse Brattørkaia og se hvordan bussen lades opp av overskuddsstrømmen til solcellene på bygget. På Brattørkaia ligger både Rockheim og Pirbadet. I Bergen er den lille, legendariske båten Beffen, som går mellom Bryggen og Akvariet, elektrifisert. Her kan du selvsagt også ta den elektriske Fløibanen opp til byfjellet Fløyen for å nyte utsikten ut over byen blant de syv fjell.

Elbil – perfekt for familieferien

At du må lade en elbil er faktisk en fordel på ferie – særlig med barn og dyr i baksetet. Ladepausen er også en perfekt sjanse for å få seg en is, et bad og god beinstrekk. Elbilferie er rett og slett som skapt for familien. Vi har noen tips som kan gjøre elbilferien enda bedre for liten og stor:

  • Last ned elbil-apper
    Det viktigste er appene som gir oversikt over alle ladestasjoner, f.eks. ElbilAppen til Elbilforeningen (for medlemmer) eller LadeNå. Så bør du laste ned appene til leverandørene: Grønn kontakt, Fortum, Bilkraft, Circle K og Ionity, og legg inn bankkort i appene, slik at du slipper å styre med det når du skal lade.
  • Effektiv lading
    Har du en ny elbil som lader raskt, kan du bruke lynladere. Men hvis bilen lader på Max 50 kw, er det billigere å bruke en vanlig hurtiglader. Husk å lade når du kan, ikke vent til du må. Ladestasjoner med bare 1-2 hurtigladere har ofte litt kø, mens de med mange ladere har god flyt!

    Unngå helst å lade mer enn 80 prosent på hurtiglader hvis det er folk bak deg i køen. De siste 20 prosentene går sakte, og koster mye penger hvis det er betaling per minutt. Pakk med deg både type2-ladekabel og kabel for vanlig stikkontakt, slik at du er beredt for saktelading om natten på hoteller og lignende.
  • Lei el-bil
    Stadig flere bilabonement og leiebilfirmaer gir deg også elbil, sjekk oversikt her. Så da kan du feriere utslippsfritt uten å eie elbil.

Bærekraftig fottur i fjellet

Liker du det litt enklere livet? Ta deg en fottur i fjellet! Siden en del av Turisforeningens hytter fortsatt har dieselaggregat, vil vi anbefale at du tar med deg solcellelader til mobilen. Flere eksempler på fotturer finner du her: https://pilegrimsleden.no/, https://www.visitkongevegen.no/ 

Du kan også finne forslag til fine turer rundt om i landet hos DNT, der de har regnet ut klimaavtrykket til hver tur. 

I Jotunheimen kan du besøke Norges mest miljøvennlige turisthytte Gjendesheim, en foregangshytte når det gjelder grønn og bærekraftig drift. DNT-hytta har innført en rekke tiltak, blant annet med solcelleanlegg, en visjon om null plastavfall, ingen markedsføring i oversjøiske markeder, lokal mat og utleie av klær og utstyr. Tar du bussen til fjells får du i tillegg et gavekort på 100 kroner til å bruke på hytta! 

Hardangervidda har DNT-hytta Rauhelleren byttet ut dieselaggregat med solceller og batteri, og kutter med det 16000 liter diesel i året! Om sommeren er hytta selvforsynt med ren solenergi. Ta toget til Finse og gå via hytta Krækkja til Rauhelleren – og derfra videre over vidda hvis det frister med langtur. 

Ta tog! 

Mange av oss har slektninger som skal besøkes eller hytter som venter, og med noen enkle grep kan den faste ferien gjøres mer klimavennlig. Bytt ut bil med elbil eller tog – noen av verdens vakreste togturer ligger i Norge, og kan gjøre reiseveien like opplevelsesrik som oppholdet. Hva med å bytte ut flyturen til familien på Vestlandet med en spektakulær togtur til Bergen og ferge videre? 

Må du fly? Kjøp biodrivstoff!

Og til sist: Norge er et langstrakt land, og noen ganger er fly en nødvendig løsning. Er det vrient å unngå fly dit du skal? Fly med SAS eller Widerøe og kjøp biodrivstoff for din flyvning.

“Energi til arbeid” – et gjennomslag for omstillingen av Norge

Energimeldingen er et viktig steg i riktig retning for å elektrifisere Norge og utvikle teknologi og industri som verden trenger. 

– For ZERO betyr denne meldingen gjennomslag for det grunnleggende i omstillingen av Norge: nok kraft til å fjerne utslipp og utvikle nye næringer, og en etterlengtet satsing på havvind, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO. 

ZERO har lenge påpekt at det å bygge fornybar energi i stor skala og drive frem klimaløsninger i høyt tempo, er helt nødvendig for å nå klimamålene. – Det kan både gi store industrimuligheter og bidra til utvikling av teknologi verden trenger for å løse klimakrisen. Dette tar regjeringen nå på alvor. Det er bra og helt nødvendig.  

Skal vi gå fra fossile til fornybare energikilder, er det vesentlig at vi får en ordentlig satsing på disse løsningene. – Det er gledelig at meldingen har konkrete satsinger og mål for utvikling av hydrogen. Men vi kan ikke bare satse på teknologiutvikling og pilotprosjekter de neste årene. Det vi trenger nå er industrialisering og produksjon i større skala. Det er den raskeste veien til kostnadskutt i verdikjedene for hydrogen, sier Holm. 

Likevel tar ikke regjeringen inn over seg IEAs advarsler mot leting etter nye oljeressurser.

– Oljepolitikken ligger fast, selv om fortsatt leting etter nye ressurser i økende grad vil være et veddemål mot klimapolitikken. Det kan koste oss penger, tid og posisjoner i fornybarmarkedet. 

Viktig satsing på havvind

Energimeldingen inneholder en stor satsing på flytende havvind. – At regjeringen nå åpner for å støtte flytende havvind, er et nødvendig og godt timet signal om at Norge vil satse på å ta en posisjon i dette markedet. Flytende havvind kan bli et vesentlig bidrag til verdens fremtidige, fornybare energimiks, og Norge har alt som trengs for å bidra til den videre utviklingen, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.

Regjeringen legger til rette for å bygge bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II.

– Sørlige Nordsjø II kan bli Norges springbrett for å ta del i den enorme europeiske havvindutbyggingen som vil skje de neste tiårene i Nordsjø-området. Området kunne med fordel vært åpnet for å bygge 6 GW havvind. Det bør legges til rette for at kraften herfra både kan eksporteres til Europa, tas til land eller brukes til elektrifisering av oljeplattformer, sier Evang.

Nødvendig å forsere nettutbygging

– Det er bra at regjeringen tar grep for å forsere utbyggingen av nett og legge raskere til rette for tilknytning av grønne industrietableringer og elektrifisering. Vi må unngå at manglende nett og kapasitet blir en barriere i det grønne skiftet, fortsetter han.

Mangler konkretisering på energieffektivisering

Meldingen legger stor vekt på energieffektivisering og smartere energibruk, men til tross for dette er det lite konkrete virkemidler, kun oppramsing av gode intensjoner, mener Evang. – ZERO mener vi så raskt som mulig må få en konkret oppfølging av 10 TWh-målet. Skal vi frigjøre nok kraft til elektrifisering, og samtidig redusere konfliktnivået i energipolitikken, er energieffektivisering og smartere energibruk avgjørende, legger han til. 

Veien videre for “Energi til arbeid” – en oppdatering 23.juni

Stortingsmeldingen “Energi til arbeid” kommer helt på tampen av en stortingsperiode, og muligens på tampen av en regjeringsperiode. Dermed rekker ikke nåværende Storting å behandle saken, og den først behandlet etter at nytt Storting trer sammen i oktober.

Men den blir på ingen måte lagt i skuffen, og både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt at denne meldingen er et godt utgangspunkt for videreutvikling av energipolitikken, dersom de skulle komme i regjering etter valget. Arbeiderpartiet la nylig frem en 100-dagers plan der et av punktene er at de vil sette ned en Energikommisjon, som vil komme i tillegg til meldingen og Nakstad-utvalget. 

Havvind arbeidet har fått nytt momentum. Frem til 20.august er det høringsfrist på veilederen, og gjennom høsten vil departementet utrede nærmere ulike typer hybride nettløsninger til havs, samt hvordan auksjonene – som har planlagt oppstart Q2 2022 – skal innrettes. ZERO kommer til å gi innspill til prosessen, og følger utviklingen nøye.

Nakstad-utvalget skal primært se på hvordan vi kan få en mer effektiv nettutvikling i Norge. Dette er viktig, for nettkapasitet er en barriere mot elektrifisering og grønne industrietableringer mange steder i landet. I tillegg må vi ta i bruk andre energiressurser, fleksibilitet/smart energibruk, lokal energiproduksjon og ulike energilagringsløsninger for både å få nok kraft til det grønne skifte raskt nok, og unngå unødig nett- og fornybarutbygging. 

Race to Zero – norske kommuner i global klimakampanje

Race to Zero er organisert av FNs Klimakonvensjon for å mobilisere kommuner, næringsliv og andre til klimahandling foran COP26 i Glasgow i november 2021.

Målet er å legge press på at regjeringer som deltar der, må styrke sine bidrag til Parisavtalen. I Norge har ZERO, C40, Osloregionen, KS og WWF gått sammen for å mobilisere kommuner og fylker til å bli med i Cities Race to Zero. 

Dette er en glimrende anledning for kommuner og fylker i Norge til å gi en tydelig beskjed om at vi står sammen for å nå klimamålene. Gjennom deltakelse gir kommunene sin tilslutning til Parisavtalens mål og melder inn konkrete klimatiltak.

Her kan du se de første norske kommunene som har blitt med i Race to Zero og hvilke klimatiltak de er i gang med.

Her er kravene for å bli med i Race to Zero:

  1. Anerkjenne klimakrisen og gi sin tilslutning til Parisavtalens mål og felles innsats
  2. Ambisjonsnivå: Sette mål om (netto) null utslipp i 2040-årene, senest 2050, i tråd med global utslippsbane for å begrense global oppvarming til 1,5 grader C.
  3. Plan: Legge fram klimamål og tiltak for 2030 som gjenspeiler en rettferdig del av global utslippsreduksjon på 50 % innen 2030.
  4. Gjennomføring: Starte gjennomføring av tiltak umiddelbart, og vise til minst ett konkret eksempel på tiltak som gjennomføres.
  5. Rapportering: Forplikte seg til å rapportere årlig framgang, gjennom etablerte plattformer og initiativer. Viken fylkeskommune vil bistå kommunene i rapportering i tråd med rapporteringskrav.

Kampanje i Norge

Norske kommuner som melder seg til Race to Zero innen 15. september får være med i kampanjen på sosiale medier og får invitasjon til å delta på et toppledermøte i oktober. Race to Zero inviterer også til debatt uner Arendalsuka “Race to Zero: Kommuner midt i klimakampen”.

Steg-for-steg for kommuner som vil bli med på Race to Zero:

  1. Lag et saksfremlegg for politisk behandling, se eksempler på Osloregionens nettside.
  2. Politisk behandling av sak om tilslutning til Race to Zero, innen 15. september
  3. Registrering på C40 Race to Zeros kampanjeside. Velg “MyCovenant” som rapporteringsplattform.
  4. Registrering for rapportering, innen 15. september. 
  5. Send epost til Race to Zero Norway om at dere er med på kampanjen.

For spørsmål, ta kontakt med:
– Kirsti Svenning, Kampanjeleder Race to Zero Norway: kirsti.svenning@racetozeronorway.no
– Jenny Skagestad, rådgiver i ZERO: jenny.skagestad@zero.no

Viktig med bærekraft i verdikjedene for biodrivstoff

ZERO inviterte til webinar 15. juni om biodrivstoff for å løfte sentrale spørsmål i norsk biodrivstoffpolitikk.

Økt bruk av biodrivstoff vil være et av de viktigste tiltakene for å innfri Norges klimamål for 2030, ifølge regjeringens klimamelding. Men hvor mye biodrivstoff bør vi bruke, hvor bør det brukes, og hvordan få det til?

Samtalen ble innledet av Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, om status i norsk biodrivstoffpolitikk. Etter det holdt Are Lindegaard fra Klima- og miljødepartementet en presentasjon om de viktigste forslagene i klimameldingen, og hvilke vurderinger som blir viktige mot 2030.

Deretter fulgte en samtale med Heikki Holmås fra Multiconsult og Anders Bjartnes fra Norsk Klimastiftelse, som står på hver sin side av debatten: Holmås mener vi bør bruke så mye biodrivstoff som mulig, mens Bjartnes på sin side mener vi bør bruke så lite som mulig. Samtalen ble ledet av Stig Schjølset fra ZERO.

Etter samtalen fortalte Åsa Håkonsson fra Preem om muligheter og potensial for biodrivstoff. Hun presenterte hvilke råvarer de bruker i biodrivstoffproduksjonen, og planer for hvordan produksjonen skal økes mot et «fornybart» raffineri.

Til sist snakket Glen Peters fra Cicero om hvilken rolle biodrivstoff spiller internasjonalt i forskjellige scenarioer der Paris-målene nås.  

– Bærekraftig biodrivstoff er en viktig løsning der det ikke finnes alternativer til elektrifisering, som i luft- og skipsfarten, sier Anne Marit Post-Melbye. 

Biodrivstoff er blant regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen, men det er fortsatt usikkerheter rundt for eksempel volum, tilgang og bærekraft. 

– ZERO ønsker å bidra til å finne løsninger for nødvendige utslippskutt innen transportsektoren, realisere ny norsk biodrivstoffproduksjon, og fremme bærekraft i verdikjedene. Arenaer som samler meningsytrere fra flere sider, eksperter og næringslivet er viktig for å finne disse løsningene.

PM: Et gjennomslag for omstillingen av Norge

Energimeldingen er et viktig steg i riktig retning for å elektrifisere Norge og utvikle teknologi og industri som verden trenger. 

– For ZERO betyr denne meldingen gjennomslag for det grunnleggende i omstillingen av Norge: nok kraft til å fjerne utslipp og utvikle nye næringer, og en etterlengtet satsing på havvind, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO. 

ZERO har lenge påpekt at det å bygge fornybar energi i stor skala og drive frem klimaløsninger i høyt tempo, er helt nødvendig for å nå klimamålene. – Det kan både gi store industrimuligheter og bidra til utvikling av teknologi verden trenger for å løse klimakrisen. Dette tar regjeringen nå på alvor. Det er bra og helt nødvendig.  

Skal vi gå fra fossile til fornybare energikilder, er det vesentlig at vi får en ordentlig satsing på disse løsningene. – Det er gledelig at meldingen har konkrete satsinger og mål for utvikling av hydrogen. Men vi kan ikke bare satse på teknologiutvikling og pilotprosjekter de neste årene. Det vi trenger nå er industrialisering og produksjon i større skala. Det er den raskeste veien til kostnadskutt i verdikjedene for hydrogen, sier Holm. 

Likevel tar ikke regjeringen inn over seg IEAs advarsler mot leting etter nye oljeressurser.

– Oljepolitikken ligger fast, selv om fortsatt leting etter nye ressurser i økende grad vil være et veddemål mot klimapolitikken. Det kan koste oss penger, tid og posisjoner i fornybarmarkedet. 

Viktig satsing på havvind

Energimeldingen inneholder en stor satsing på flytende havvind. – At regjeringen nå åpner for å støtte flytende havvind, er et nødvendig og godt timet signal om at Norge vil satse på å ta en posisjon i dette markedet. Flytende havvind kan bli et vesentlig bidrag til verdens fremtidige, fornybare energimiks, og Norge har alt som trengs for å bidra til den videre utviklingen, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.

Regjeringen legger til rette for å bygge bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II.
– Sørlige Nordsjø II kan bli Norges springbrett for å ta del i den enorme europeiske havvindutbyggingen som vil skje de neste tiårene i Nordsjø-området. Området kunne med fordel vært åpnet for å bygge 6 GW havvind. Det bør legges til rette for at kraften herfra både kan eksporteres til Europa, tas til land eller brukes til elektrifisering av oljeplattformer, sier Evang.

Nødvendig å forsere nettutbygging

– Det er bra at regjeringen tar grep for å forsere utbyggingen av nett og legge raskere til rette for tilknytning av grønne industrietableringer og elektrifisering. Vi må unngå at manglende nett og kapasitet blir en barriere i det grønne skiftet, fortsetter han.

Mangler konkretisering på energieffektivisering

Meldingen legger stor vekt på energieffektivisering og smartere energibruk, men til tross for dette er det lite konkrete virkemidler, kun oppramsing av gode intensjoner, mener Evang. – ZERO mener vi så raskt som mulig må få en konkret oppfølging av 10 TWh-målet. Skal vi frigjøre nok kraft til elektrifisering, og samtidig redusere konfliktnivået i energipolitikken, er energieffektivisering og smartere energibruk avgjørende, legger han til. 

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Marius Holm, daglig leder (mobil: 957 21 632)
Jon Evang, fagansvarlig for energi (mobil: 934 01 382)  
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650) 

PM: ZERO og Nye Veier skal vurdere klimarisiko for anleggsbransjen

Miljøstiftelsen ZERO og Nye Veier vil gjøre anleggsbransjen bevisst på hva grønn omstilling og klimaendringer vil kreve. Hele bransjen må gjøre mer for å omstille seg for å være konkurransedyktige.

Både klimaet og klimapolitikken er i endring. Innen 2030 skal klimagassutslippene i Norge og mange andre land halveres, noe politikere og næringsliv verden over har begynt å reagere på. Dette endrer risikobildet for de fleste bransjer – også anleggssektoren – i høyere tempo enn tidligere. Nå vil ZERO og Nye Veier bevisstgjøre anleggsbransjen på hva klimarisiko og økt endringstakt vil bety, både på kort og lang sikt. 

– Endringer i politiske rammevilkår og den internasjonale konkurransen om å finne og ta i bruk de beste løsningene, har skutt fart. Dette vil også få konsekvenser for norsk anleggsbransje og norsk industri. Bedriftene må henge med for ikke å tape konkurransen om de grønne løsningene. Entreprenører og leverandører må forberede seg på endret etterspørsel og klimakonkurranse, sier Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver for bygg og anlegg i ZERO.

– Klimaomstilling blir viktigere og viktigere i årene som kommer, og leverandører som tenker nytt og omstiller seg vil ha en fordel i fremtidens konkurranser. Omstillingen skjer nå i hele samfunnet, og i et stadig høyere tempo, og anleggsbransjen er intet unntak, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.

Raske endringer

Målet med prosjektet vil være å oversette begrepet klimarisiko til praktisk betydning for aktører i anleggsbransjen. I tillegg er det et ønske om å få opp bevisstheten om hvor raskt endringene kan komme. Mange forholder seg til klimarisiko først og fremst som risiko for villere og varmere vær i fremtiden, og glemmer å vurdere de endringene som kommer nå. I realiteten betyr klimarisiko også at bedrifter må tenke nytt for å bevare og utvikle sin konkurransekraft når klimapolitikk og bevissthet i næringsliv og blant forbrukere generelt endres i et stadig høyere tempo.

Nye Veier jobber daglig med klimarisiko, og er bevisst sin rolle som offentlig innkjøper av anleggstjenester. Nye Veier har siden oppstarten i 2016 vektet klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser, og har i økende grad innført både krav, bonuser og andre insentiver i sine konkurranser. Utslippskutt er noe alle er nødt til å jobbe for, dersom man skal vinne selskapets kontrakter.

For Nye Veier betyr klimarisiko at vi må tilpasse våre anlegg en fremtidig situasjon med endrede vær- og føreforhold. Samtidig handler klimarisiko også om mye mer enn nedbør og flom. Vi ser at hele bransjen må gjøre mer for både å redusere utslipp og tilpasse seg et endret klima, og dette har betydning for våre anskaffelser, sier Aanesland i Nye Veier.

Aktivt samarbeid

ZERO og Nye Veier har siden 2018 hatt et aktivt klimasamarbeid. Samarbeidet har tidligere resultert i en rekke arrangementer om klima, og en sjekkliste for klimatiltak i anleggsbransjen.

Arbeidet med klimarisiko vil munne ut i en lignende publikasjon, som vil være relevant for både byggherrer, rådgivere, entreprenører og leverandører. 

Kontaktpersoner:
ZERO: Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver bygg og anlegg (mobil: 977 27 915)
Nye Veier: Maarten Lohne Van der Eynden, strategisk rådgiver klima og ytre miljø (mobil: 926 14 669)