ZERO har i april holdt to webinarer om hvordan få fart på hydrogensatsingen i Norge. Her finner du opptakene og presentasjonene fra foredragsholderne.
15. april arrangerte vi webinaret: «Hvordan kan hydrogenhuber realisere verdikjeder for hydrogen i Norge? Og hvor skal de første ligge?» Her er presentasjonene:
Har du noen spørsmål? Kontakt Sindre Østby Stub, rådgiver for hydrogen og materialer.
Hydrogenhuber for realisering av verdikjeder, ZERO
Det siste året har det vært vanskelig å møtes fysisk, men vi håper og tror det blir mulig å møtes igjen i november. Årets Zerokonferanse finner sted på Thon Hotel Storo i Oslo, og vi ser frem til å endelig kunne samle klimaledere fra politikk, næringsliv og organisasjoner igjen for å diskutere klimaløsninger.
2021 blir et viktig klimaår, med både klimatoppmøte i Glasgow og stortingsvalg her hjemme. Uansett hva som skjer, kan du være sikker på at vi tar de viktigste klimadebattene på Zerokonferansen.
Du kan sikre deg billett allerede nå på zerokonferansen.no. Det er mulig å delta både fysisk og digitalt. Vi kommer til å tilrettelegge for en god konferanseopplevelse også for deg som velger å følge konferansen via skjerm. Velkommen til Norges viktigste møteplass for klimaledere!
DB Schenkers varedistribusjon i Oslo er nå 100 prosent utslippsfri. – Vi trenger spydspisser som investerer grønt og går foran i den grønne omstillingen av varetransporten, sier ZEROs fagansvarlig for transport, Christine Holtan Bøgh.
Tungtransportens utslipp av klimagasser skal halveres innen 2030. Det gjøres viktige kvantesprang i omstillingen av vareleveringen i byene. Denne uken nådde ZEROs fagpartner Schenker AS sitt mål om 100 prosent utslippsfri vareleveranser i Oslo sentrum. Selskapet har ambisjoner om å levere med null utslipp i all bydistribusjon i alle større norske byer innen 2021.
ZERO har lenge jobbet for å fremme grønne løsninger i transportsektoren, og gleder seg over den positive utviklingen. Mange aktører er på hugget i det grønne skiftet, men tempoet må opp dersom klimamålene skal nås.
– Tempoet i omstillingen til utslippsfrie kjøretøy må økes kraftig de nærmeste årene, og vi ser nå at stadig flere kjøretøy settes i produksjon når etterspørselen er der. Nå må både myndigheter og næringsliv bruke hele virkemiddelrepertoaret, så skal vi jobbe for at de blir enda bedre, sier Holtan Bøgh.
Kontaktperson hos ZERO: Christine Holtan Bøgh (mobil: 915 82 971)
I en digital samtale diskuterer ZEROs Marius Holm og Hildegunn T. Blindheim, direktør klima og miljø i Norsk olje og gass, hvorfor vi trenger kompetansen til olje- og gassindustrien for å kutte utslipp.
Noen vil kanskje bli overrasket over at Norsk olje og gass samarbeider med Miljøstiftelsen ZERO. Vi er ikke enige om alt som må til på veien mot nullutslipp, men det er mye vi er enige om. Det gjelder blant annet karbonfangst og -lagring (CCS).
– Oljeindustrien har store utslipp, men også teknologi, kompetanse og infrastruktur som vi trenger for å kutte utslipp. Det gjelder ikke minst i andre sektorer, som for eksempel når vi skal få i gang CO2-fangst på en sementfabrikk. Da bidrar oljeindustrien med kompetanse til å løse et problem for andre, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.
Selv om CCS heldigvis er stadig mindre relevant for en fossil kraftproduksjon på vei ut, er teknologien sentral for CO2-utslipp fra prosessindustri og avfallsforbrenning. Her er Norsk olje og gass og ZERO enige om at det viktig å få plass flere fangstprosjekter verden over. Også for produksjon av hydrogen fra naturgass er CO2-lagring essensielt.
Fortum Oslo Varme (FOV) sitt prosjekt for å fjerne CO2-utslippene fra avfallsforbrenningen på anlegget på Klemetsrud i Oslo er videre i konkurransen om å få midler fra EUs innovasjonsfond.
Karbonfangst og -lagring er en klimaløsning som både EU og resten av verden trenger: FNs klimapanel peker på at CCS må bidra med 15 % av de globale klimakuttene om vi skal unngå mer enn 2 grader oppvarming.
– ZERO gratulerer FOV med et viktig skritt på veien til realisering. Dette er dessuten en svært god nyhet for Norges klimamål, sier Camilla Svendsen Skriung, rådgiver CCS i ZERO.
Norge har et bindende utslippsmål med EU til 2030, og er forpliktet til å realisere utslippskutt. Hvis vi skal nå det norske klimamålene for ikke-kvotepliktig sektor trengs det karbonfangst og -lagring, og her er reduksjon av CO2-utslipp fra avfallsforbrenning sentralt.
Kan bli en viktig døråpner
Med Norges beslutning om investering og bygging av det såkalte «Langskip», som inkluderer sementfabrikken i Brevik og CO2-lageret Northern Lights, etablerer vi den første fullskala verdikjeden for karbonfangst og -lagring fra sement og andre utslippskilder. Utviklingen av denne infrastrukturen vil nemlig gjøre det lettere og billigere å koble på framtidige utslippspunkter i Norge, og åpne dørene for å lagre CO2 fra industri i Europa.
Kun finansieringen som gjenstår
Fangstprosjektet på Klemetsrud er svært modent, og alt ligger til rette for at de blir neste leverandør av CO2 til Northern Lights. Nå er det kun finansieringen som gjenstår.
FAKTA OM EUs INNOVASJONSFOND:
9,3 mrd NOK (1 mrd Euro) til tildeling
FOV søker om 3,8 mrd NOK
Det var 311 søknader i 1 runde
70 går videre
Svar kommer i Q4 2021
I statsbudsjettet er det satt av midler til dette prosjektet, forutsatt at de skaffer finansiering fra andre kilder i tillegg, som fra EU.
– Det er derfor svært gledelig at FOV har lykkes i å være ett av 70 prosjekter som er kvalifisert til en siste og mer omfattende søknadsrunde, før Europakommisjonens tildeling av midler foretas i fjerde kvartal 2021. ZERO håper selvsagt at FOV lykkes i å få de omsøkte midlene.
Får FOV tildelt midler (3,8 mrd), vil det igjen utløse resten av det de trenger fra Norge (3 mrd). Og da vil de kunne fjerne utslippene fra Oslos største punktutslipp. Avfallsforbrenningen står for ca. 14 prosent av Oslos CO2-utslipp. De vil også bane vei for en nødvendig løsning verden over.
– Men dette bør ikke kun være avhengig av EU-midler. Norge har et eget ansvar for utslippskutt fra avfallsforbrenning, noe som er umulig uten karbonfangst og -lagring. De norske myndighetene må derfor tenke på nytt, dersom Fortum Oslo Varme ikke får støtte fra EU. Uansett vil vi trenge å stable på beina et godt rammeverk for å skape et marked for CCS, legger hun til.
Et viktig steg mot å kutte utslipp
Hvis prosjektet på Klemetsrud og i Brevik realiseres, vil det bidra med en reduksjon av rundt 800.000 tonn CO2. I internasjonal sammenheng er dette en liten reduksjon, men et svært stort steg for håndtering av CO2-utslippene fra både sement og avfall. Utslippene fra sement og avfall er hver estimert til rundt fem prosent av verdens totale klimagassutslipp (IEA, 2018; IPCC, 2014). To prosjekter kan alene bidra til essensiell teknologiutvikling for årlige utslipp av milliarder tonn CO2 verden over.
– Det vil gjøre en stor forskjell, og noen må være først ute og vise at det er mulig, avslutter Skriung.
Mange spørsmål gjenstår å avklare når det gjelder hvordan et offshore nett skal organiseres, finansieres og driftes, men noen av svarene kommer i energi- og verdiskapingsmeldingen, som etter planen kommer i månedsskifte mai/juni.
Har du noen spørsmål om offshore nett? Kontakt Jon Evang, fagansvarlig for energisystemer i ZERO.
På ZEROs webinar “Offshore nett – hva, hvem, hvordan?” ble det klart at mye gjenstår før vi har nødvendig nett på plass for havvindutbygginger. Første spørsmål er om det skal bygges et hybridnett, altså med forbindelser både til fastlandet og til andre land. Åsmund Jensen fra Thema viste i sin gjennomgang til at det er den samfunnsøkonomisk mest fornuftige løsningen, gitt at havvind kommer til å spille en stadig større rolle i den europeiske kraftmiksen.
Videre må spørsmål om finansiering, drift og organisering avklares. Det ble klart at både NHO og LO er opptatt av å skjerme kraftkrevenede industri på land for økte kostnader knyttet til utbygging av havnett. På spørsmål om hvordan nettet bør organiseres og driftes ble det klart at Statnett må ha en koordinerende rolle uansett valg av modell. En variant av måten Gassco finansierer og drifter gassrørnettet på er en mulig måte å organisere et offshore nett på, som både Terje Aasland fra Arbeiderpartiet, Are Tomasgaard fra LO og Per Øyvind Langeland fra NHO mener det er verdt å vurdere nærmere.
På det meste var det rundt 80 deltakere på ZEROs webinar om offshore nett.
Politisk rådgiver Karoline Sjøen Andersen fra Olje- og energidepartementet mente at det i første omgang bare vil være aktuelt med enkeltutbygginger av havvind, og at et sammenkoblet nett derfor ikke er aktuelt i første omgang. Hun ga ingen klare svar på hvordan et fremtidig offshore nett bør organiseres, men viste til den kommende energi- og verdiskapingsmeldingen som skal komme i mai/juni. På spørsmål om det hadde vært nyttig med et GW-mål for utbygging av havvind på norsk, svarte Sjøen Andersen at det hadde vært vel så aktuelt med et mål for antall arbeidsplasser, siden havvind først og fremst er en industrisatsning, og ikke en utbygging for å få mer energi.
Marius Holm slutter som daglig leder i ZERO for å bli konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Vy-gruppen. – Jeg forlater Norges beste arbeidsplass med stolthet etter nesten ti år som daglig leder, sier Holm.
Holm har ledet ZERO siden 2012, og hans andre åremål går mot slutten.
– Jeg har jobbet i miljøbevegelsen i 20 år og når det nå dukket opp en så spennende mulighet i Vy, var dette et godt tidspunkt for et skifte. Nå ser jeg frem til å jobbe med klima og bærekraft i en ny rolle, sier Holm.
– Et privilegium å lede ZERO
ZERO har 25 ansatte, robust økonomi og spiller en avgjørende rolle for klimasamarbeid på tvers i Norge. ZERO anerkjennes for å drive frem den sterke utviklingen i både klimadebatten og fremveksten av gode klimaløsninger.
– Det har vært et privilegium å få lede ZERO gjennom en periode hvor klimasaken virkelig har stått frem som vår tids viktigste sak. I dag står klima sentralt i norsk politikk og næringsliv, og jeg er stolt av hvordan ZERO har vært og er en pådriver i det grønne skiftet. Det har vært fantastisk å være en del av dette laget, sier Marius Holm.
– Det jeg er mest stolt over, er at oljelandet Norge nå leder an i arbeidet med elektrifisering av først personbiler, så ferjer og nå tyngre kjøretøy og lasteskip. Det er en seier vi deler med andre, men suksessen viser at strategien med å skape marked for nye løsninger slik at industrialisering og kostnadsreduksjoner drives fram, kan gjøre et lite land til et kraftfullt verktøy for global endring.
– Når jeg nå går over i ny jobb, er jeg glad for at jeg fortsatt skal jobbe med klimaløsninger. Kollektivtrafikk er en viktig klimaløsning i seg selv, men den skal også gjennom omstilling fra diesel til nullutslipp. Jeg ser fram til å delta i ledelsen av Vy i dette spennende tiåret for selskapet, sier Holm.
– Inspirerende leder og sterk stemme
ZEROs styreleder Erik Sauar fremhever Holms sterke bidrag for klimasaken og det grønne skiftet i Norge.
– Vi vil takke Marius Holm for innsatsen som en inspirerende leder for ZERO og som en sentral stemme i norsk klimadebatt. Han har levert treffsikre analyser, viktige forslag til ny politikk og bidratt til gode beslutninger for klima i stat, kommuner og næringsliv. ZEROs filosofi er å jobbe mer for det vi er for, enn mot det vi er mot. Mange av løsningene som preger klimaomstillingen vi ser i dag, er ideer ZEROs dyktige fagmiljø har utviklet og kjempet frem det siste tiåret med Holm som leder, sier Sauar.
– At ZERO samtidig i fire år på rad har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass i ideell sektor, er et sterkt vitnemål for både Holm og alle ansatte i ZERO.
Marius Holm jobber i ZERO frem til sommeren. Nå starter arbeidet med å finne den som skal lede ZERO til nye klimaseire.
– Dette er en av de viktigste og mest spennende lederjobbene i norsk samfunnsliv, med en unik mulighet til å forme positiv endring og klimaløsninger på tvers av myndigheter og marked, sier styreleder Erik Sauar.
Kontaktpersoner i ZERO: Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650) Erik Sauar, styreleder (mobil: 91 55 79 68)
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
