fbpx

Zerofrokost: Hva nå CCS? Hvordan Norge kan bli en spydspiss i CCS-arbeidet. Se seminaret live her

Velkommen til Zerofrokost den 27. mai: 

Hva nå, CCS? Hvordan Norge kan bli en spydspiss i CCS-arbeidet

Stortinget har satt et punktum for Mongstad-saken. Regjeringen har varslet en strategi for det videre arbeidet for CCS i Norge. Det står et samstemt politisk miljø bak målet om at den norske stat skal bidra med nødvendig støtte for å realisere et fullskala CCS-anlegg innen 2020.

Hvilke milepæler må vi nå i år for å sette i gang arbeidet for å sikre et norskfinansiert anlegg innen 2020? Hvilke aktører i industrien er aktuelle i CCS-arbeidet fremover? Hvem kan vi lære av for å få gjennomført gode prosjekter i Norge?

ZERO har foreslått at Regjeringen utlyser en konkurranse om å få statstøtte til å bygge et fullskala CCS-anlegg innen 2020. Denne mener ZERO bør lyses ut i løpet av høsten 2014, for å klare å holde tidsplanen. ZERO vil redegjøre for sitt forslag på seminaret, og evaluere regjeringens løypemelding i Revidert nasjonalbudsjett som innledning på seminaret.

Norsk Industri, ved Trygve Østmoe, legger frem deres ferske politikk på innspill til regjeringens CCS-strategi.

Per Brevik i Norcem innleder om deres CCS-prosjekt og ambisjoner framover. Lise Gunvor Bækkevold Winther, Leader for Cleaner Production, Shell Technology Norway, forteller om deres CCS-strategi og Peterhead-prosjektet.

Til debatten etterpå er følgende politikere bekreftet.

Heikki E Holmås (SV)

Ola Elvestuen (V)

Tina Bru (H)

Terje Lien Aasland (Ap)

Rasmus Hansson (MDG)

Dato: 27. mai.

Tid: 08:00 – 10:00 det serveres kaffe og frokost fra 07:45.

Sted: MESH, Tordenskiolds gate 3

Påmelding gjør du til marit@zero.no

Mæland åpnet verdens mest miljøvennlige kontorbygg

powerhouse1

(Oslo, 25. april 2014) Næringsminister Monica Mæland åpnet i dag verdens mest miljøvennlige kontorbygg, Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum.

– Bygg står for hele 40 prosent av energiforbruket i Norge og resten av verden. Powerhouse Kjørbo er utformet for å produsere mer energi enn det bruker, og representerer dermed et stort og viktig gjennombrudd i arbeidet med å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Det er flott å se at næringslivet går foran på denne måten, sier næringsminister Monica Mæland.

Verdenssensasjon
Aldri tidligere har et helt vanlig kontorbygg blitt rehabilitert slik at det produserer mer fornybar energi enn det bruker.

Powerhouse Kjørbo vil i løpet av en forventet levetid på 60 år dekke inn energiforbruket som var nødvendig for å produsere byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Bruk av blant annet energibrønner og Norges største solcelleanlegg på taket, gjør at bygget går i pluss.

Rådgivingsselskapet Asplan Viak har nylig flyttet inn i bygget: 
– 
Vår ambisjon er å være det ledende rådgivingsselskapet på energi og miljø. Jeg kan derfor ikke tenke meg et bygg som passer profilen vår bedre. Vi flytter inn i fremtidens kontorbygg – plusshus, med godt innemiljø, sier Øyvind Mork, administrerende direktør.

Et unikt samarbeid
– Vi viser her at næringslivet kan gå sammen i et unikt samarbeid, hvor vi benytter eksisterende teknologi på nye måter. Resultatet er løsninger vi aldri hadde kommet opp med hver for oss. Powerhouse Kjørbo viser at det er mulig å bygge både miljøriktig og lønnsomt, og det er vi utrolig stolte av, sier Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Entra Eiendom som eier bygget.

Asplan Viak, Entra, Skanska, Hydro, Snøhetta, Sapa og Zero er de syv selskapene som har jobbet sammen for å utvikle løsningene for det revolusjonerende miljøbygget. Under åpningen var toppsjefer og fageksperter fra alle samarbeidspartnerne samlet for å feire.

– Så vidt vi kjenner til er dette det første bygget i verden som har blitt rehabilitert til plusshus. Det er det unike samarbeidet fra dag én, som har gjort dette mulig, sier Ståle Rød, styreleder i Powerhouse og administrerende direktør i Skanska Norge.

Daglig leder i ZERO, Marius Holm, var opptatt av betyningen av at næringslivet her har vist vei for en hel bransje.

– Åpningen av Powerhouse Kjørbo er et viktig klimabidrag. Byggsektoren står for en betydelig del av energiforbruket, og en stor andel av klimagassutslippene globalt. Powerhouse bidrar til å løse denne utfordringen, og viser hvordan vi kan gå fra problem til løsning i byggsektoren, sier Holm.
Nå oppfordrer han regjeringen til å vise handlekraft ved å følge opp med det første statlige plusshuset.
– Powerhouse Kjørbo er ikke bare Norges største solcelleanlegg, men også verdens første rehabilitering til plusshus.  Samarbeidet har visst hva som er mulig, nå må andre bedrifter og offentlig eide bygg også komme etter, avslutter Holm.


Fakta om Powerhouse Kjørbo:

Powerhouse-samarbeidet er et samarbeid om utvikling av plusshus, og består av eiendomsselskapet Entra, entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta, rådgivingsselskapet Asplan Viak, aluminiumselskapet Hydro og aluminiumsprofilselskapet Sapa.

ZEB (The Research Centre on Zero Emission Buildings) og Enova har vært sentrale samarbeidspartnere for realiseringen av prosjektet.

Powerhouse-samarbeidet definerer et plusshus som et bygg som produserer mer ren og fornybar energi over livsløpet enn det som blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Powerhouse Kjørbo er Norges første plusshus, og verdens første rehabiliterte plusshus, og ligger på Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo.

 

For mer informasjon, vennligst ta kontakt med:

Ina Helen Østby, kommunikasjonsrådgiver i Entra: 481 54 148ina.helen.ostby@entra.no

Bente Haukland Næss, pressekontakt i Asplan Viak: 907 60 950Bentehaukland.nass@asplanviak.no

Benedicte Bratt Jakhelln, kommunikasjonsrådgiver i Skanska: 982 10 445benedicte.jakhelln@skanska.no

Erika Ahlqvist, kommunikasjonsdirektør i Sapa: 953 06 340erika.ahlqvist@sapagroup.com

Halvor Molland, informasjonsdirektør i Hydro: 929 79 797halvor.molland@hydro.com

Elin Helgeland Nilsen, Head of Communications i Snøhetta: 24 15 60 89elin.h.nilsen@snohetta.com

Bastian Engelsen Klunde, kommunikasjonsrådgiver i Zero: 900 95 694bastian.klunde@zero.no  

 

Grønn agenda: Frokostmøte om grønn vekst i vest

Hvilke muligheter har bedriftene i Norge for grønn vekst? Hva skal til for at de utvikler og tar i bruk miljøvennlige løsninger? Maritim sektor er et lovende område for grønn vekst i Norge – hvordan kan vi utvikle dette videre?

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft inviterer til idedugnad med ledere i næringsliv og finansmiljø for å bidra til det grønne skiftet, 13. mai 2014 kl 8.30 – 9.45 i Haugesund rådhus. Panelet består av Tine Sundtoft, Klima- og miljøminister, Tor Mikal Østervold, direktør i Ecosubsea, Jan Fredrik Meling, konsernsjef i Eidesvik Offshore ASA, Hege Økland, prosjektleder Maritime CleanTech West, Frank Wilhelm Arnesen, visepresident i Statoil Procurement Norway, Eivind Dale, DNV GL, om Godsfergenprosjektet, Synnøve Seglem, viseadm dir i Knutsen OAS Shipping, og debattleder er Erik Aasheim.

Les mer her

Solceller i Norge er kuldekraft!

Kulde, klar luft og lite skyer er bra for solceller. Er Tynset Norges neste solmekka?

Alle vet at solceller virker best når det er sol, og mange tror derfor at solceller bare er lurt i landene rundt ekvator. Men det ikke alle vet er solceller også liker kulde. Jo kaldere det er, jo bedre produserer de. Faktisk øker effektiviteten til ei solcelle med en halv prosent pr grad temperaturen faller.  Tenk om vi har ett solcellepanel på Tynset og et i California.  Om forskjellen er 40 grader (-20 på Tynset, + 20 i California) vil vi med samme mengde sol få over 15 % mer ut av solcella på Tynset.

Men det er ikke bare kulde som er en fordel. Ren klar luft, lite skyer og tåke er bra. Snø på bakken rundt gir også refleksjon. Det øker produksjonen.

DSC_0663

Spydspissprosjektet på Tynset

Tynset kommune er med i Zeros spydspissprosjekt. Kommunen har satt opp et lite solcelleanlegg på taket av kommunehuset for å undersøke mulighetene for solkraft på Tynset, som en service til innbyggerne. Er det norske innlandet spesielt godt egnet for solcelle?

Vi har akkurat sett på solcelleproduksjonen i februar Tynset. Vi fikk ikke Tynsetværet vi håpet på. Det ble overskyet og varmt nesten hele måneden. Gjennomsnittstemperaturen i ble -2 grader, den skulle vært – 11!  Likevel: som vi kan se av grafen under har testpanelet produsert hver eneste dag hele måneden. Men se på 18-19 februar. Disse dagene er det typisk Tynsetvær. Det er iskaldt, nesten minus 20 den 18. februar. Og da, når det er mest bruk for strømmen, gir solcella oss produksjonsrekord!

Vi tror solceller på taket kommer til å bli et enøktiltak mange kommer til å gjennomføre i årene framover. De som bor i det kalde innlandet har nå en ekstra fordel!

kuldekraft 1

Kuldekraft 2

 

Noe av det fineste med solceller er at man kan følge produksjonen på internett. Tynset finner du her: https://enlighten.enphaseenergy.com/pv/public_systems/tazd196736/graph/hours

Vi kan også hente ut historiske data. 18 februar produserte vi strøm fra klokka 08:00 og nesten til 17.00.  Klokka 08:45 passerte vi 20% produksjon, og klokken ett kom vi opp i 80% av maks produksjon. Solceller er uregulert kraftproduksjon.

Solkraften produseres når den trengs

Det betyr at vi ikke kan bestemme når kraften kommer. Men solcellene har en stor fordel sammenliknet med vindmøller og småkraftverk. Solceller produserer strøm om dagen, når vi trenger den mest. Som vi ser av grafen under (som viser strømforbruket i hele Norge), bruker vi mye mer strøm på dagtid enn om natten. Siden kulde øker produksjonen i solcella, og siden det på innlandet er god sammenheng mellom svært kalde dager og solskinn (som vi så 18. februar) er det en god samvariasjon mellom produksjon og behov.

Grafen under er hentet fra Statnett og viser produksjon og forbruk av strøm 17 og 18 februar. Som vi ser begynner solcellen på Tynset å produsere akkurat når behovet er størst på morgenen (toppen er kl 09.00).

Kuldekraft 3

Fra før vet vi at mars-mai fort vekk er det beste månedene for solceller i Norge. Det er den tiden på året da vi har minst vann i vannkraftmagasinene. Studiene fra Tynset peker mot at solceller derfor passer godt inn i vårt kraftsystem, også fra dag til dag. Produksjonen er størst på den tiden av året da behovet er størst, og produksjonen samvarierer perfekt med dager da det er iskaldt og størst behov for strøm.

Det globale markedet for solceller er i ferd med å eksplodere, og solcellen kommer til å finne sin plass også på norske hus og hjem. Våre studier fra Tynset viser at vi i Norge kan få mye ut av denne teknologien, og at den kan passe godt sammen med vårt kraftsystem. Langt bedre enn de fleste er klar over.

Svaret er bioøkonomi

Det grønne skifte er i gang! I Norge falt salget av petroleumsprodukter i januar og februar. I Tyskland konkurreres gass og kull ut av fornybar energiproduksjon. I Italia skal landets økonomi gjenreises basert på fornybare og grønne produkter. I EU er bioøkonomi et av fem satsingsområder i årene framover. Hvor skal oljelandet Norge plassere seg? Og hva er bioøkonomi?

De siste dagers oppmerksomhet rundt FNs klimarapport viser at det er på høy tid at Ola Nordmann røsker hodet ut av oljebobla. Mens mange lever i troen på at framtidas vekst og velstand skal fortsette nærmest uforminsket basert på de fossile funnene i Nordsjøen, har Europa startet et grønt skifte. Spørsmålet er hvordan levere en bærekraftig vekst? Svaret er bioøkonomi.

 Hva er bioøkonomi?

Bioøkonomi innebærer bærekraftig produksjon og bruk av biomasse – f.eks bioplast eller biodrivstoff. Fornybar biomasse omfatter ethvert biologisk materiale, – som et produkt i seg selv eller som et råstoff. Tjenestemenyen er stor; mat, helseprodukter, fiber, industrielle produkter og energi.

Lenge har spørsmålet om klimautslipp i stor grad kun handlet om energibruk, og materialer er oversett.  For eksempel representerer produksjon og bruk av 1 kg plast rundt 5 kg CO2-ekvivalenter. Det tilsier at de globale klimagassutslippene fra fossilplast er på rundt 1,4 mrd tonn CO2-ekvivalenter. Dette utgjør nesten 5 % av de globale klimagassutslippene fra fossil energi og dobbelt så mye som CO2-utslippene fra global flytrafikk. Gjennom det grønne skifte kan denne fossile plasten erstattes med plast produsert fra biomasse. Eksempler på dette er Coca Cola sin PlantBottle, korken på Tine sin Sjokomelk og enkelte deler i Nokia sine mobiltelefoner.

Foreldet fokus i biomassedebatten?

I Norge har debatten om biomasse i stor grad handlet om hvor mye vi har, og hvor mye som vi kan bruke. I skogen har spørsmålet vært hvor mange m3 tømmer kan produseres per mål. Spørsmålene bør heller være hvor skal vi redusere bruken av fossile ressurser, og hvordan skal vi gjøre det? Et slikt industrielt fokus ville være sunt for både klima, skogbruk og industri.

Bioøkonomi handler om å gjøre et skifte fra fossile til fornybare kilder, – fra svarte til grønne karboner. I dette ligger det store verdiskapningsmuligheter. Enhver reduksjon i CO2-utslipp representerer en mulighet for annen verdiskapning. Spørsmålet er hvordan vi skal skape en moderne verden uten utslipp, – her vil bioøkonomi være en av bunnplankene.

Elbiler i kommunale bilparker

 

DSC_6845

Ingvild Kilen Rørholt i ZEROs transportavdeling har gitt råd til Arendal kommune om anskaffelser av nullutslippsbiler. Her er rådene som passer alle:

I dag står transportsektoren for ca. en tredjedel av Norges totale utslipp. For å få ned disse utslippene må vi fase inn fornybar energi i transportsektoren. Bensin og diesel står for om lag 95 % av energibruken i transportsektoren i dag. Det to viktigste tingene en kommune kan gjøre for å legge til rette for en overgang fra fossilt til fornybart, er å bygge ut ladeinfrastruktur og fyllemuligheter for hydrogen og biodrivstoff til sine innbyggere, gjennomreisende og tilreisende, samt skifte ut egen bilpark.

For å få til en overgang fra fossilt til fornybart må det være både politisk vilje og handlekraft i administrasjonen. Så hvordan kan en kommune sette dette ut i livet? Og hva bør man tenke gjennom når man går gjennom sin egen bilpark? Her vil vi si litt om mulighetene for kommunens egen bilpark.

Spørsmål man må stille seg er: Hvor ambisiøse vil vi være? Vil vi bytte ut alle kjøretøy det er mulig å bytte ut? Også de som har en høy ekstrakostnad? Eller vil man gå for å bytte ut de som er lett tilgjengelig og lette å få over? Biodrivstoff- og hydrogenbiler er også en mulighet der det er vanskelig å dekke kjørebehovet med en elbil.

Bergen kommune har vedtatt at alle nye kjøretøy som kjøpes inn skal være nullutslippskjøretøy, med mindre det ikke finnes alternativer på markedet. Dette er et godt vedtak som gjør at man for hver bilanskaffelse må se om det er mulig å finne et nullutslippsalternativ. På den måten kan man bevege seg mot null, og stadig komme nærmere, uten å skifte ut alle bilene på en gang. Dette er et vedtak alle norske kommuner kan gå for som en del av sin bilpolicy. Oslo har vedtatt at alle deres biler skal være nullutslippsbiler innen 2015. Det er en annen måte å gjøre det på.

Det er viktig at man ser om elbilen kan dekke det faktiske behovet og kjørelengden bilen faktisk trenger. Hvordan bruksmønster bilene har er avgjørende for hvorvidt de kan erstattes av en elbil eller ikke. Elbilforeningen har sammen med NAF og Forbrukerrådet laget en fin kjøpsveileder for elbil, hvor man kan studere hver modells egenskaper og begrensinger nærmere, og se det opp mot behovet og hvilke egenskaper som kreves for å få utført oppgavene bilen skal gjennomføre. (http://elbil.no/kjope-elbil/kjopeveiledning). Lurer du på hvilke biler som finnes på markedet? Da kan du gå inn å se på www.klimabiler.no.

Ser man alle bilene i en virksomhet i sammenheng, er det lettere å kartlegge hvor mange som kan byttes til elbiler, eller annet fornybart drivstoff. For eksempel kan det hende at man trenger noen langturer, men det behøver ikke bety at alle bilene i virksomheten må kunne kjøre langt. Det kan også hende at man kan få ned privat bilbruk i jobben, og taxikjøring ved å få på plass en bildelingsordning med elektriske biler. Dette kan også gjøre det mulig for flere å reise kollektivt eller sykle til jobb, da de ikke vil trenge bilen på jobben. Med en felles gjennomgang av hele bilflåten til den aktuelle virksomheten, samt privatbil- og taxibruk, er det da lettere å se hvilke transportbehov det faktisk er som skal dekkes inn i en helhet.

Spørsmål det er viktig å stille seg for å se om en elbil kan dekke transportbehovet er:

• Hvor langt?
• Hvor ofte?
• Hvor lenge?

En elbil, som andre biler, bruker ulik mengde energi på ulike typer terreng, og utfra hvem som sitter bak rattet. Man bør derfor ikke regne med at den kan yte maksimalt av angitt kjørelengde til enhver tid, men beregne med litt ekstra kapasitet på batteriet. En «minimums» rekkevidde kan være alt fra 75 km på f.eks en Mitsubishi i-MiEV, til 325 på en Tesla Model S. Men de bilene som er mest realistisk å tenke seg for kommunen ligger på en rekkevidde mellom 75 og 150 km.

Så spørs det om bilen skal brukes hele tiden: For en ladbar bil er det viktig å ha tid til lading. Det er mulig å hurtiglade, men det bør være et supplement – man bør basere seg hovedsakelig på normallading. Da trengs det en pause, gjerne om natten. Så det er viktig at man ikke skifter ut de bilene som har døgnkontinuerlig drift først, selv om dette også kan være mulig. Et eksempel på noen som baserer seg på daglig påfyll med hurtigladning er taxiene i Trondheim. Men disse har også en lengre pause på natten. Ladeinfrastruktur er også viktig. Skal man få maksimalt ut av elbilen bør den ha en dedikert lader som passer med modellen, slik at man får ladet opp mest mulig energi på kortest mulig tid. De nye Mode 2 type 3-laderne som er på markedet nå, kommuniserer med bilen, og gjør også at den kan lade raskere.

Hvis bilene kan levere den kjørelengden og lastekapasiteten som trengs, kan vi grovt sett si at alle biler i personbil/varebil kategorien kan skiftes ut. For i dette segmentet finnes det i dag mange merker og biltyper på markedet. I kategorien «liten lastebil» finnes det elektriske alternativer, og det er flere i bruk rundt om i Europa, blant annet av DHL og TNT, men det er ikke mange på markedet pr. idag. En leverandør av disse bilene Smiths Electric. Det finnes også tyngre lastebiler på batteri, men disse er laget gjennom samarbeidsprosjekter, og er ikke hyllevare. Innenfor busser finnes flere som går på batteri, og de aller fleste gravemaskiner og tyngde kjøretøy kan gå på biodiesel, så det bør det være mulig å skifte ut de aller fleste biler i de aller fleste kommuner med nullutslippsbiler bare ved dagens teknologi. Men noen er vanskeligere å finne alternativer til enn andre, og det er dyrere å realisere. Framover vil det stadig komme nye modeller på markedet, og stadig bli lettere å bytte ut kommuners fossile biler, med biler som går på fornybart drivstoff.

ZERO anbefaler derfor:

• Vedta politiske at alle nye kjøretøy som kjøpes inn skal være nullutslipp, men unntak for de bilene der det klart ikke er mulig å dekke inn behovet med et kjøretøy på fornybart drivstoff. Da sikrer man en ordentlig gjennomgang og en gradvis overgang mot nullutslipp fra hele bilflåten.
• Vedta at man skal gjennomgå bilene i hele virksomheter og etater med tanke på hvor mange hver virksomhet trenger, og hvilke av virksomhetens biler som kan byttes ut. Dette er viktig for å se behovet under ett, og på denne måten se hvordan man kan bruke noen av bilene sammen. Da kan ofte flere muliggjøres som elbiler.
• Se på behovet bilen skal dekke, og avgjør ut i fra det om elbilmodellene som er på markedet kan fylle dette behovet. Se også på om man ønsker å bruke litt ekstra ressurser for å få byttet ut noen av de litt vanskeligere kjøretøyene, som lastebilene. Vurder å ta i bruk Hydrogen eller biodrivstoff på de bilene som ikke kan dekkes av elektriske kjøretøy.

 

Vindkraft – går Norge glipp av en fornybarnæring?

Vindkraft – går Norge glipp av en fornybarnæring?

ZEROs frokostseminar om vindkraft i Norge viser at temaet engasjerer. Skal vi få mer vindkraft i Norge bør rammebetingelsene harmoniseres med Sverige. Ellers risikerer vi at svenskene stikker av med hovedgevinsten fra elsertifikatmarkedet, ved at mesteparten av verdiskapningen fra fornybarutbyggingen kommer i Sverige.

– Selv om Norge har en høy andel fornybar energi, er fortsatt over halvparten av energien vi bruker totalt sett fossil energi, forklarte Leder i ZERO, Marius Holm i sitt innlegg. – Skal vi få til et grønt skifte må vi nødvendigvis bygge ut den fornybare energien før vi kan bruke den til å fase ut fossile energikilder.

Avdelingsleder i fornybaravdelingen Einar Wilhelmsen, understreket at sertifikatordningen er en viktig og god ordning for å fremme fornybar energi. – Ordningen leverer den fornybare energien vi trenger til å fase ut fossil energibruk. Men et av målene med ZEROs engasjement for vindkraft, er ønsket om å skape en ny fornybarnæring i Norge. I dag utløser sertifikatmarkedet nesten ikke noe vindkraft i Norge sammenlignet med Sverige. Det bør bekymre politikerne, som må se på rammebetingelsene. Vi foreslår en endring av avskrivingsreglene for vindkraft, og en såkalt Grace-period i Norge, for å få fart på vindkraftutbyggingen, sa Wilhelmsen.

En såkalt Grace-period innebærer en harmonisering med svenske regler, slik at man flytter sertifikatfristen for å få anlegget ferdig til 2022, men med avkorting av tiden man får sertifikater. Dagens norske ordning vil føre til bråstopp i utbyggingen når vi nærmer oss 2020.

I den politiske debatten ble det klart at vindkraften er kommet for å bli i Norge, og politikerne ønsker mest mulig vindkraftutbygging i Norge. Jan-Henrik Fredriksen (FrP) understreket at Regjeringen har ambisjoner på feltet, men verken han eller Odd Henriksen (H) kunne love konkret at de ville se på avskrivingsreglene i statsbudsjettet. Terje Breivik lovet at Venstre vil følge dette opp ovenfor samarbeidspartnerne.

Her kan du selv høre politikerne og de andre innleggene fra frokostseminaret:
http://new.livestream.com/accounts/7862669/events/2904900/videos/47548475/player?autoPlay=false&height=360&mute=false&width=640

 

Politikerpanelet fra frokostseminar om vindkraft.
Politikerpanelet fra frokostseminar om vindkraft.

 

Se Zerofrokost om fremtid for norsk vindkraft

Er vi i ferd med å gå glipp av en ny fornybarnæring? Er det et problem om vi betaler svenskene for å bygge vindkraften for oss?

Se konferansen her

Ny fornybar energiproduksjon er avgjørende for å kutte norske klimagassutslipp. Det grønne sertifikatsystemet er politikernes fremste redskap for å sikre økt fornybarutbygging – og det har levert. Så langt er 6,2 TWh ny fornybar bygget og tildelt sertifikater, og mye nytt er under bygging. Men stadig flere er bekymret for at gode norske prosjekter velges vekk fordi de svenske rammebetingelsene er vesentlig bedre enn de norske.

 Program: 

08:00-08:10 Åpning Marius Holm
08:10-08:20 Presentasjon av Zeronotat: Hvilke utfordringer er det i Norge knyttet til vindkraftutbygging gjennom det grønne sertifikatmarkedet?
08:20 08:35 Statkraft og vindkraft i Sverige, Geir Fuglseth Statkraft.
08:35 08:50 Hva skal til for å lykkes med vindkraft i Norge? Anne Strømmen Lycke.
08:50 09:05 Hvorfor påvirker Sveriges skattenivå lønnsomheten i Norge, og hvordan blir forskjellene fremover? Magne Fauli, Energi Norge
09:05 09:20 Grønne sertifikater som et nytt og innovativt system – kommer Europa etter? Elin Lerum Boasson
09:20 09:50 Debatt:Jan-Henrik Fredriksen. Stortingsrepresenant og Klimapolitisk talsmann i FrPOdd Henriksen. Stortingsrepresentant for Høyre.

Anna Ljunggren. Stortingsrepresentant for AP.

Terje Breivik. Stortingsrepresentant Venstre.

Geir Pollestad. Stortingsrepresenant Senterpartiet.

bilde 3

Hva skal til for å lykkes med det grønne skiftet i byggsektoren?

DSC_1597

 

Dette innlegget av Ida Spjelkavik stod på trykk på Nye Meninger.

FNs klimapanel slår alarm. Aldri før har det vært mer CO2 i atmosfæren, og konsekvensene har begynt å vise seg med temperaturøkning og ekstremvær. Situasjonen krever handling, og vi må kutte i klimagassutslipp og energiforbruk i samtlige sektorer.

De norske klimagassutslippene stammer i all hovedsak fra vår bruk av fossil energi. Det viktigste klimaverktøyet er derfor å skaffe til veie mer fornybar energi, som vi kan bruke til å erstatte den fossile energien med, enten det er gjennom elbil, ved å ta bort oljefyren, slutte med fossilgass, eller ved å fjerne all fossil energibruk i industrien.
Byggsektoren representerer et stort potensiale for kutt i klimagassutslipp og redusert energiforbruk. Norske bygg står for en stor andel av det totale energiforbruket vårt. På verdensbasis står bygg for nesten 40 prosent av den totale energibruken, og omkring 35 prosent av CO2-utslippene er fra samme sektor. Det grønne skifte i byggsektoren trenger økt fokus, og jeg kommer derfor med 8 grep jeg mener er viktig for å lykkes med det grønne skifte i byggsektoren.

1. Fjern all fossil oppvarming
Det er ikke lenger noen grunn til å varme opp bygg med fossil olje eller gass. Det finnes miljøvennlige alternativer til alle typer oppvarming. Klimaforliket og Byggmeldingen fra 2012 gir klare signaler om utfasing. Dette ble igjen forsterket gjennom Samarbeids-avtalen mellom sentrum / høyre i fjor høst. Alle offentlige bygg skal fase ut de fossile oljefyrene til 2018, og samtlige norske oljefyrer skal ut til 2020.
Det finnes et mangfold av miljøvennlige oppvarmingskilder, men bekymringen er; er vi i rute med utfasingsarbeidet? Statsbygg har 117 eiendommer med fossil oljefyr, men rapporterte i fjor at de kun faser ut omkring fem årlig på grunn av manglende bevilgninger til arbeidet. En undersøkelse gjort av Natur & Miljø viser at kun fire av ti kommuner har oversikt over sine fossile oljefyrer, til tross for at de i virkeligheten er pålagt dette. Om vi ikke når 2018 målet, blir det vanskeligere å nå 2020 målet. Flere regjeringer har vedtatt utfasing av fossil oljefyr, uten å klare det. Blir denne regjeringen den første til å faktisk gjennomføre målet?

2. Økt fokus på energieffektivisering
Den mest miljøvennlige energien er den vi aldri bruker. Vi har et enormt potensiale for energieffektivisering i byggsektoren. Det er klart at nye bygg må konstrueres slik at de blir ekstremt energigjerrige, men vel så stort er potensialet i eksisterende byggmasse. Vi sløser i for stor grad med energibruken, og en frigjøring av energien fra byggsektoren kan være en viktig nøkkel i fremtidens nullutslippssamfunn. Om man rehabiliterer en enebolig til passivhusnivå, vil energibruken bli mer enn halvert. Bedre byggematerialer og nye metoder gjør at vi enkelt kan redusere hvor mye energi vi trenger til å varme opp husene våre. I næringsbygg og offentlige bygninger opplever man at smartere styring av oppvarming og lys kan senke energiforbruket med 15 til 20 prosent.
Det er viktig med en økt bruk av energirådgivning fra kommunene mot folk og bedrifter, og ZERO mener det burde finnes sterkere og enklere støttetiltak til enøk gjennom Enova. ZERO stiller seg også bak forslaget om et skattefradrag på 27 prosent for enøk-tiltak i husholdningene, og synes det er viktig at så mange sentrale aktører har kommet til enighet om dette forslaget. Men når kommer regjeringens tiltak for energi-effektivisering i byggsektoren? Lovnaden fra regjeringerklæring forplikter, påvirker markedet, og krever snarlig avklaring.

3. Ambisiøse miljø- og energikrav til nye bygg
Bygg som reises nå vil blir stående i minst 60 år. Derfor er det viktig at vi ikke fortsetter å bygge stadig nye energisluk. Når det stilles krav til byggsektoren, har de gjentatte ganger svart med innovasjon og nye løsninger, som stadig blir smartere og billigere. Politikerne må derfor fortsette å stille strenge energikrav til nye bygg, og fortetting og lokaliseringen av miljøbyggene må få økt fokus.
Klimaforliket ble vedtatt med bred politisk oppslutning og det slår fast at nye bygg skal ha et svært lavt energinivå, nærmere bestemtpassivhusnivå. Det er viktig å merke seg at man ikke vedtok passivhus-standard, men nivå, som representer et fokus på energinivået, og at det finnes mange måter å løse oppgaven på. Passivhusnivå kan ha mange uttrykk, fasonger og former, og inneklima og helsekrav skal stå sterkt. Skanska forteller oss både at det er bedre kvalitet, og at det faktisk ikke blir betydelig dyrere enn dagens standardbygg.
Kravet om nær nullenergibygg fra 2020 ble også vedtatt i Klimaforliket. Et nullenergibygg er et bygg som produserer like mye energi som det forbruker, og går energimessig i null. Kravet er i tråd med EUs fornybar direktiv. Det finnes nullenergiboliger, nullenergi boligområder, nullenergi yrkesbygg, og faktisk er også hele nullenergi bydeler under planlegging. KLP bygget i Trondheim er et eksempel på et nær nullenergibygg i Norge.

Et energipositivt bygg, eller et såkalt plusshus, er et bygg som gjennom levetiden produserer mer energi enn det forbruker. Slik går byggsektoren fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Den norske byggmassen kan med dette bli en fornybar energikilde, ved at man blant annet tar i bruk tak og fasader til energiproduksjon. Powerhouse Kjørbo er en type plusshus som inkluderer materialer, oppføring, drift, og avhending av bygget. Powerhouse Kjørbo ferdigstilles i april 2014, og viser at det er mulig å rehabilitere et energisluk til å bli et ekstremt energigjerrig bygg med smart ventilasjon, klimavennlige materialer, fornybar oppvarming, og energiproduksjon. Bygget er laget med en smart kombinasjon av eksisterende teknologier, og med en nyskapende samarbeidsmodell mellom partnerene. I Byggmeldingen fra 2012 er det en flertallsmerknad som sier at vi skal legge til rette for energipositive bygg i Norge. Dette burde følges bedre opp, for det er stort behov for å få opp flere bygg av denne typen.

4. Solenergi til folket
Alle de landene som har lykkes med solenergi har hatt støtteordninger eller gode rammevilkår for å komme i gang. For å skape et marked for en ny teknologi trengs det en fødselshjelper. I Sverige, Danmark og Tyskland har vi sett at kostandene for solceller har falt raskt, men først etter at de nasjonale markedene var igangsatt. I Norge ligger prisen på solstrøm i dag opp til 50 prosent over prisen i nabolandene.
Vi i ZERO mener ENOVAs mandat er å være den fødselshjelper som introduserer solenergi inn på det norske markedet, slik de i sin tid gjorde med varmepumpa. Solenergi passer godt i det norske energisystemet, da store deler av landet er godt egnet for solstrøm. Dessuten har nordmenn flest elektrisk oppvarming, slik at mesteparten av solstrømmen vil bli brukt i huset. Kun overskuddsproduksjonen vil gå ut på strømnettet. En 40 prosent investeringsstøtte gjennom Enova er vårt forslag til støtteordning. Jeg mener det ville gjort mye for å få i gang markedet for solenergi i Norge. Kommuner kan også gå foran med lokale støttetiltak for solenergi, og det burde bestilles flere offentlige bygg med solceller. Når regjeringen innfører det lovede skattefradraget for enøk, må selvfølgelig solenergi inkluderes. Fakta er at det trolig blir vanskelig å nå eksisterende byggmål, uten en oppstart av det norske solcellemarkedet.

5. Smarte strømmålere og forbrukermakt
Smarte strømmålere (AMS) gir folk muligheten til å følge med på energibesparing og mulig fornybar energiproduksjon. Man kan gjøre smartere og mer bevisste valg på når man slår på alt fra elbil-ladinga til vaskemaskinen. Smarte strømmålere gir forbruker mer makt over eget energiforbruk. Målingen kombineres gjerne med oversiktsapper, nettsider og kontroller som kan fjernstyre energiforbruket. Har man smarte måler tenker man mer enøk, og lar hele familien ta mer opplyste valg. Dessuten gir det nettselskapene en mulighet til å tilby nye produkter og løsninger, som gjør at nettet kan utnyttes bedre. AMS-utrullingen i Norge har stadig blitt forsinket. Vi i ZERO etterlyser en fortgang i denne fremtidsinvesteringen

6. Satsing på statlige signal- og pilotbygg for fremtiden
De offentlige byggene burde være en veiviser på klima og miljøkrav. De burde ligge langt foran teknisk forskrift. De statlige og kommunale byggene burde inspirere, motivere, og bevise hva som er mulig innen byggsektoren, i en langt større grad enn de gjør i dag. Offentlige byggeiere må få marsjordre fra politisk hold om å bestille bygg med solceller, nær nullenergibygg, og plusshus. Det finnes for eksempel i ingen konkret plan om et statlig Powerhouse. Vi i ZERO mener at det nye regjeringskvartalet kunne blitt et slik energipositivt signalbygg for fremtiden.

7. Kompetanseheving i bransjen
Lavenergiprogrammet arbeider med kompetanseprogrammer, og mener vi trenger et løft for å få hele den fragmenterte sektoren med. Noen bedrifter er overmodne for de energikravene, mens andre trenger etterutdanning og kursing. Sektoren må også lære seg flere samarbeidsmodeller og mer tverrfaglig samarbeid på et tidligere tidspunkt, for å sikre ønsket utvikling.
Vi i ZERO er opptatt av det grønne skiftet ikke må være et topptungt prosjekt, men noe som er forankret på alle nivåer i bedriftene. Skal vi nå miljøkravene må samtlige nivåer med, og jeg har med interesse sett på hva våre danske naboer har gjort for å skape eierskap til miljøkravene. Det må sikres større forankring bottom up, for alle skal med når byggsektoren gjennomgår det grønne skiftet.

8. Grønn vekst i byggsektoren
Det er et behov for at hele byggbransjen bidrar til det grønne skifte. Flere må tørre å satse på nye og spennende kombinasjoner av løsninger. Strengere energikrav burde være en inspirasjonskilde til å finne unike måter å nå målene på. Både private og offentlige byggeiere burde stimuleres til å ta risikoer for å skape innovasjon for å bygge mer klimavennlig. Det må tas i bruk miljøvennlige materialer, fornybare oppvarmingskilder og energiprodusenter. Entra har gjennom en utredning utført av Boston Consulting Group vist at miljøvennlige bygg er god business; dette må flere nå ta innover seg.

Når vi skaper et marked for mer miljøvennlige bygg, følger utvikling av nye og bedre komponenter etter. Fra Powerhouse ser vi hvordan alle som har deltatt har utviklet sin kompetanse, samtidig som nye produkter og metoder kommer inn på markedet. Å få øve på framtidens miljøvennlige løsninger i et hjemmemarked er en stor fordel for norsk byggbransje. Norske bedrifter styrker seg i den internasjonale konkurransen. I økende grad kan de tilby energigjerrige produkter, arkitekttjenester, eller ferdige bygg i et stort internasjonalt marked. Slik skaper det grønne skiftet i byggbransjen ikke bare energigjerrige og gode bygg, men også varige grønne arbeidsplasser og næringer i Norge.

Jobber for økning i støtten til klimateknologi

Norsk klimapolitikk bør skape endringer på de arenaene der vi virkelig kan gjøre en forskjell, der det vi gjør har effekt utenfor landets grenser. Et av disse områdene er prosessindustrien.

Felles for de store klimatiltakene i prosessindustrien er at de krever teknologiutvikling, utprøving og til syvende og sist store investeringer.

ZERO arbeider for en klimapolitikk som
-gir rom for teknologiutvikling og som
-gir forutsigbarhet for investeringer

Derfor var ZERO en sterk pådriver for at klimafondet

I et representantforslag fra Høyre, Venstre og KrF i mai i fjor om tiltak for å redusere nasjonale utslipp av klimagasser forslo trekløveret blant annet at regjeringen legger til grunn en årlig avkastning fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging på 4 prosent.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2012-2013/dok8-201213-132/#a1

Dette er gjentatt både i samarbeidsavtalen mellom V, KrF, Høyre og Frp (http://www.venstre.no/artikkel/51843/) og i regjeringsplattformen http://www.regjeringen.no/pages/38500565/plattform.pdf