fbpx

Dystert bilde – men løsningene finnes

Synteserapporten fra FNs klimapanel er dyster, men klimakrisen kan fortsatt løses. Bildet er det samme i Norge, sier ZERO.
Leder i ZERO, Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: Caroline Dokken Wendelborg/ZERO

Med dagens politikk ligger Norge an til å kutte bare 25 prosent av norske utslipp innen 2030, mot regjeringens mål om 55 prosent. 

‒ Løsningene finnes, og det haster med å få dem på plass. Vi trenger ingen flere utredninger. Vi trenger god klimapolitikk som setter fart på utslippskuttene, og den må politikerne iversette raskt, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland

Norge må raskt følge EUs grønne politikk: raskere saksbehandling for enklere fornybarprosjekter, differansekontrakter for hydrogen og karbon, strengere reguleringer av utslipp i bygg og på anleggsplasser og høyere avgifter på nye fossile kjøretøy.

‒ I Norge har vi både teknologien, kapitalen og virkemidlene for å mer enn halvere utslipp innen 2030. Det handler blant annet om elektrifisering, biokull og karbonfangst i industrien, og om elektrifisering og hydrogen i tungtransport. Mye er i gang, men den store utrullingen går for sakte, sier Aasland.

I rapporten ZERO 2030 viser ZERO hvordan Norge med kjent teknologi kan nå målene for 2030.

– Det er krevende å nå klimamålene, men det som i alle fall ikke hjelper, er å vente og se. Vi jobber nå med en oppdatert sektorvis gjennomgang av hvordan Norge ligger an med sine kutt, og presenterer våre funn i Klimatalen i juni, sier Aasland.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Ny ZERO-rapport: Hvordan får vi flere elvarebiler på veiene?

Salget av elektriske personbiler går så det suser, men de elektriske varebilene henger etter. Hvordan kan vi få fart på det elektriske varebilsalget?

I en rapport skrevet på oppdrag for Oslo kommune, har ZERO sett på hva kommunen kan gjøre for å øke andelen elvarebiler på veiene i byen. Oslo har allerede i flere år hatt gode virkemidler for å stimulere elvarebilsalget, og disse har hatt effekt: Det er markant flere elvarebiler i Oslo enn i resten av landet. Vi har gått gjennom eksisterende virkemidler og hvordan de kan forsterkes, og kommet med forslag til nye virkemidler. Selv om dette arbeidet er gjort for Oslo kommune med fokus på Oslo, vil mye være relevant for hele landet og alle kommuner.

Det lønner seg med elvarebil i Oslo

Vi har sett på både totale eierskapskostnader og månedskostnader for elvarebiler. I begge beregningene kommer elvarebilen bedre ut enn den fossile på grunn av nasjonale og lokale virkemidler. Særlig bompengefritaket er avgjørende, sammen med lavere dirftkostnad og innkjøpsstøtte fra Enova. 

Så når det lønner seg økonomisk, hvorfor kjøper ikke flere elvarebil? En del av forklaringen handler om tilgang på modeller med like gode egenskaper som de fossile, for eksempel firehjulsdrift. En annen forklaring ser ut til å handle om merkelojalitet, der man venter på at det merket man allerede bruker skal komme med en elektrisk modell. Andre utfordringer er knyttet til manglende tilgang på nattlading, manglende informasjon, samt at fordelene ikke veier opp for de ikke-prissatte ulempene med en elvarebil, som ladetid, kortere rekkevidde, mindre lastekapasitet osv.

ZERO foreslår følgende nye virkemidler:

  1. Tillatelse for elvarebiler å kjøre i kollektivfeltet uten passasjer
  2. Innføre nullutslippssone for nytterransport i Oslo
  3. Bruksfordeler for elvarebil i Oslo sentrum
  4. Mulighet for nattlading på kommunale tjenesteparkeringer
  5. Rabatt på langtidslading på kommunale p-plasser
  6. Forbud mot reklame for fossile varebiler i Oslo
  7. Informasjonskampanje rettet mot innkjøpere av varebiler
  8. Fellererklæring med større aktører om å stille krav til utslippsfri transport

I tillegg foreslår vi at følgende virkemidler forsterkes:

  1. Forutsigbar miljødifferensiering i bomringene
  2. Forsterkede klimakrav i kommunale innkjøp

Her kan du laste ned og lese rapporten.

Kontakt:

Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport: ingvild@zero.no, 977 27 115

Harald Maaland, rådgiver transport: harald.maaland@zero.no, 957 58 259

Elin Hansen ny fagansvarlig for sirkulærøkonomi

‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende, sier ZEROs nyeste fagansvarlige. 

Elin startet i stillingen 1. desember, og skal lede ZEROs arbeid med sirkulærøkonomi. Dette er en videreføring av arbeidet med bygg og materialer, som lenge har vært et viktig fokusområde for ZERO.  

‒ Elin har erfaring fra flere sider av bordet i byggebransjen, vet både hva som er mulig og hvor det butter. Med henne får vi skikkelig fart på sirkulære løsninger, særlig innen bygg og anlegg, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Elin kom fra stillingen som leder for sirkulær rådgivning i ombruksplattformen Loopfront. Hun har tidligere vært miljørådgiver i Statsbygg på prosjekt nytt regjeringskvartal, der ombruk av hulldekker av betong og et byggetelt som fremtidig ombrukssentral ble løst. Hun er utdannet sivilingeniør, og har lang fartstid fra både byggebransjen og miljø- og klimafeltet. 

‒ Jeg valgte å gripe muligheten til å jobbe med sirkulærøkonomi i ZERO fordi rollen som uavhengig organisasjon som kan være brobygger mellom næringsliv og myndigheter er fantastisk spennende. Her vil jeg få bruk for både faglig erfaring og mine beste personlige egenskaper, sier hun. 

Elin har tidligere vært med på å realisere krevende sirkulære løsninger i byggeprosjekter, og jobbet med utvikling av digitale ombruksverktøy. 

‒ Bygge- og anleggsnæringen er landets største forbruker av ressurser og største kilde til avfall. Som fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO vil jeg fortsatt prioritere økt ombruk i byggenæringen. Jeg vil også fokusere på økt materialgjenvinning av fossil plast, for å redusere klimagassutslipp fraforbrenning til energiformål.

EU øker muligheten for statsstøtte til klimatiltak

EU gjør det enda enklere å etablere differansekontrakter og statsstøtte for utslippsreduksjoner.

Differansekontrakter er et viktig hjelpemiddel for å få i gang en storskala hydrogenproduksjon.

Med EUs nye retningslinjer for statsstøtte til klima, miljø og energi (CEEAG) ble det i fjor mulig å gi mer statsstøtte for å dekke merkostnader knyttet til utslippskutt. Samtidig varslet EU-kommisjonen at de vil etablere en ordning med differansekontrakter for hydrogen for å nå sine REPowerEU-målsetninger. Dette åpner for å etablere differansekontrakter som et statlig virkemiddel for å få opp produksjon av hydrogen, etablering av havvind og mye mer. I august 2022 lanserte vi i ZERO en rapport om differansekontrakter for hydrogen, basert på handlingsrommet som fantes i 2022, hvor vi tar til orde for en ordning som stimulerer til produksjon av grønt hydrogen for å nå våre egne utslippskutt.

Denne våren ser det ut som EU kommer med ytterligere flere midlertidige åpninger av statsstøtteregelverket, som skal gjøre det enklere å etablere støtteordninger ved å bruke flate støttetakster for produksjon og redusere kravene til innretning. Dette er en del av EUs Industrial Plan som svar på USAs Inflation Reduction Act . Det vil ikke være mulig med europeisk konkurransedyktig industri på verdensbasis hvis utslippskutt kun skal utløses av økt kvotepris eller CO2-pris, og denne type støtteordninger er et verktøy for å hjelpe omstilling av eksisterende og etablering av ny grønn industri i Europa, gjennom støtte til fornybar kraft og utslippskutt.

Lyst til å lære mer?

21. mars arrangerer ZERO frokostseminar sammen med CMS Kluge om om åpningene for statsstøtte til CO2-reduksjon. På seminaret vil ZERO gå gjennom hvilket behov det er for offentlig støtte og utfordringer med dagens regelverk. CMS Kluge vil deretter gå gjennom de nye regelsettene og redegjøre for hvilket handlingsrom som kommer i fremtiden, samt anbefalinger om hvordan handlingsrommet kan utnyttes på en mest effektiv måte. Les mer om arrangementet og meld deg på her.