fbpx
arrow_forwardNyheter og arrangementer arrow_forwardPositive nyhete...
Finn ansatt person_outline

Måned: desember 2016

Positive nyheter innen fossilfri og utslippsfri varetransport

Posted on by admin

Nyheter om fossilfri og utslippsfri varetransport. Send oss gjerne tips: marius.gjerset@zero.no

Norges ngn_39413484802to første elektriske renovasjonsbiler

Norsk Gjenvinning har vunnet kontrakt om innsamling av husholdningsavfall i Sarpsborg med helt fossilfri renovasjon fra høsten 2017 med Norges 2 første fullelektriske renovasjonsbiler og biogassdrift på øvrige biler.

Første hydASKO.1000x563rogenlastebiler i Norge kommer i 2017

Asko samarbeider med Scania og Sintef om å få de første hydrogen lastebilene i Norge i 2017. Planen er 4 lastebiler og ti trucker på hydrogen produsert med solkraft på Askos anlegg i Trondheim. Prosjektet har fått 19,6 millioner i støtte fra Enova til kjøretøy og hydrogenproduksjonsanlegget. Asko har mål om 100% utslippsfri distribusjon av matvarer.

Skjermbilde-2016-12-02-kl.-11.59.58Hydrogenvogntog fra Nikola One lansert

2. desember ble Nikola One lansert. Hydrogendrevne lastebilen har 1000 hestekrefter og en rekkevidde på inntil 1900 kilometer. Lastebilen kan bli en game changer for utslippsfri tungtransport hvis de lykkes å levere det de nå har sagt om ytelse og priser. Flere norske aktører har allerede bestilt lastebilen.

3hn5ytl8r5Norges mest avanserte ladeplass på Vulkan og ny hurtigladestasjon for nyttetransport åpnet i Oslo

Fortum åpnet nylig Norges mest avanserte ladeanlegget på Vulkan i Oslo med styring av ladeeffekt og batterier for å utjeve effektuttaket, forberedt for «vehicle to grid» (V2G). Det er støttet av Oslo Kommune for tilrettelegging for elektrisk nyttetrafikk og det er mulig å reservere ladeeffekt for tilgjengelig ladekapasitet for næringsdrivende. 20.desember ble ny hurtigladestasjon på Skøyen åpnet som skal gjøre det lettere med elektrisk nyttetransport. De 50 første bedriftene i Oslo med elektrisk varebil får gratis lading for 2.500 kroner hos Fortum Charge & Drive.

kangooze.1000x562Renault elvarebilen Kangoo Z.E med lenger rekkevidde

Renault har varslet lansering av oppgradert utgave av el-varebilen Kangoo Z.E. under bilmessen i Brussel i januar. Bilen får en NEDC-rekkevidde på 270 kilometer, en økning på 58 prosent fra dagens modell.

home-2-1-H_s.1000x562Denne kan gjøre vogntog om til hybrid

Ettermontering av en modul med batteri og elektromotor på eksisterende bakre aksling på semitrailere kan gi inntil 30 prosent lavere drivstofforbruk med lagring av bremseenergi og en elektromotor som driver en aksling på semitraileren. Så langt ikke ladbar etter det vi har funnet informasjon om, men kan være en løsning som kan brukes på eksisterende kjøretøy for lavere drivstoffbruk av fornybar diesel.

Statsbudsjett 2017

Statsbudsjettet for 2017 er vedtatt i Stortinget. I budsjettavtalen mellom Regjeringen og KrF og Vestre ble bevilgningene til Enova økt med 304 millioner med fokus på infrastruktur for nullutslipp transport, og midlene til klimasats til støtte til klimatiltak i kommunene ble økt med 50% til 150 mill. Avgift på fossil diesel øker med 35 øre/l, avskrivningssats for nullutslippskjøretøy i saldogruppe C økes til 30%, og det skal innføres vrakpant for varebiler på 13.000 kr ved kjøp av ny elektrisk varebil. Og det ble vedtatt at det skal igangsette en prosess med næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med tilhørende CO₂-fond, som kan få en viktig framtidig rolle for utrulling av utslippsfri varetransport.

Samferdselsdepartement konferanse om utslippsfri transport

Samferdselsdepartementet arrangerte 2.desember en konferanse om transport, teknologi og reduksjon av klimautslipp. Presentasjonene ble filmet og kan sees på Facebooksiden til departementet.

 

 

Tidligere nyheter

Nyhetsbrev 10.November:

ZERO tar initiativ til Europas største utslippsfri varetransport prosjekt

For å få økt fart i nullutslippskjøretøy for varetransport og andre tunge kjøretøy, tar vi nå initiativ til å Europas største utslippsfri varetransport prosjekt i Norge.  Målet er å få i gang flere pilotprosjekter og større utrulling av nullutslipp varebiler og tyngre kjøretøy. Vi inviterer og utfordrer alle interesserte aktører til å bli med på dette. Ta kontakt med Marius Gjerset – marius.gjerset@zero.no – for mer informasjon.

Zerokonferansen 23.-24.november

På Zerokonferansen, Nordens største konferanse og møteplass for gode klimaløsninger, var det mye godt program på fossilfrie transportløsninger og andre gode klimaløsninger, både i presentasjoner og på ZEROexpo med bla utstilling av den elektriske lastebilen til Asko. Se hele videoer og presentasjoner fra konferansen her.

Begynnelsen på en ny æra – Erna Solberg kjørte Norges første el-lastebil

Med statsminister Erna Solberg bak rattet ble Norges første elektriske lastebil lansert i september. Lastebilen som ASKO har kjøpt inn har en rekkevidde på 20 mil og nyttelast på 5,5 tonn og er produsert av nederlandske Emoss. Selskapet har skapt en nisje i å bygge batteridrivlinjer standard chassis og har levert elektriske lastebiler til blant annet Heineken. ASKO har totalt bestilt tre elektriske lastebiler av produsenten.

Flere norske bestillinger på Nikola One

Flere norske firma har bestilt fremtidslastebilen Nikola One, en nullutslipp stor lastebil med hydrogen brenselcelle,320 KWh batteri, 1000 hk og oppgitt rekkevidde på 800-1200 miles. Den første lastebilen vises fram på lansering i USA 1.desember.

Hydrogenlastebil i drift i Sveits for COOP

Sveitsiske COOP har tatt i bruk en hydrogen-elektrisk lastebil på 34 tonn bil med 35-40 mil rekkevidde. Lastebilen har 120 KWh batteri og er bygd om av Emoss, samme som har levert den første elektriske lastebilen til norge.

Nye elektriske lastebil med rekkeviddeforlenger fra EMOSS, fra 18-50 tonn

Emoss har utvidet sitt produktspekter til nå også lastebiler med noe mindre batteri (120 kWh), sammen med en gassgenerator som gir lenger rekkevidde. Med biogass kan dette bli en fornybar og delvis utslippsfri løsning for lenger rekkevidde enn opp til 300 km som de kan ha på de helelektriske lastebilene de leverer.

Bring får de første elektriske store varebilene i mars

Posten og Bring blir Nordens første transportør som tar i bruk store elektriske varebiler. Bilene skal frakte varer til bedrifter i Oslo sentrum. Enova har gitt støtte til innkjøp av de to første store elektriske varebilene for utprøving i Norge. Bilene er produsert av Iveco, og er de første serieproduserte el-varebilene i sin klasse. Den nye Iveco electri Daily serien  kommer med helelektrisk modeller til varebil, minibuss og lastebil. For varebil vil det være med nyttelast opp til 5,6 tonn og 19,6 m3, og batterikapasitet opp til 280 km rekkevidde med 3 batteripakker a 28 KWh.

Stor elektrisk varebil e-Crafter fra VW i 2017

På IAA messen i Hannover lanserte VW eCrafter, en ny elektrisk stor varebil (11,3 m3) med lastekapasitet på inntil 1,7 tonn.

Rekkevidden er oppgitt til ~200 kilometer med 43 KWh batteri. Varebilen forventes å være på markedet i løpet av 2017.

Nye Fuso eCanter elektrisk 7,5t lastebil i salg i 2017

På IAA messen ble også den nye Fuso eCanter 7,5t elektrisk lastbil vist fram. Med 185 kW motor og 70 kWh batteri vil lastebilen ha en rekkevidde på mer enn 100 km avhengig av last og bruk. Dette er 3 generasjon av denne elektriske Fuso lastebilen som har vært i brukt i mindre volum for uttesting og utvikling fram til fullskala produksjon som nå settes igang i 2017.

Nordens første helelektriske avfallsbil i København

I København er Nordens første helelektriska avfallsbil i bruk. Den er bygd av PVI Frankrike med totalvekt på 26t og 9t nyttelast. Batterikapasitet på modellene på mellom 170-255 kWh, avhengig av hvor lang rekkevidde som trengs. Interregprosjektet «Hela Gröna Vägen» arrangerte i sommer en studietur dit, i arbeidet for fossilfri transport innen 2030.

Veikart for transport – mot null utslipp i 2050

13 samarbeidende organisasjoner har utarbeidet et «Veikart for næringslivets transporter – med høy mobilitet mot null utslipp i 2050».

Veikartet er laget som et innspill til regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, og viser at klimagassutslippene fra næringslivets transporter kan reduseres med minst 45 til 60 prosent innen 2030 dersom myndigheter og næringsliv spiller på lag. De som står bak veikartet er LO, NHO, NHO Sjøfart, NHO Logistikk og Transport, NHO Transport, NHO Luftfart, Norges Lastebileier-Forbund, Norge Skogeierforbund, Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Petroleumsinstitutt, Zero, Norsk Havneforening, og Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon.

 

Nyheter om nullutslipp og fornybar ferge og skipsfart

Posted on by admin

Nyheter om nullutslipp og fornybar ferge og skipsfart. Send oss gjerne tips: marius.gjerset@zero.no

Ferger

Terje-med-ferjebatteri-0222-Large-576x390Det skjer en stille, grønn revolusjon i norske fjorder

Bransjen er godt kjent med den stille revolusjonen. Men dimensjonene i det grønne skiftet som nå skjer, har nok skjedd litt under radaren for folk flest. Det grønne skiftet i fergebransjen kan Norge være stolt av. Dette vekker internasjonal oppmerksomhet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. I løpet av få år vil reduserte utslipp fra fergedriften tilsvare utslipp fra 70 000 personbiler.

Multi_Maritime_Fjord1_smal.1000x564Havyard Ship skal bygge 3 elferger for Fjord1

Tre el-ferger til sambandet Brekstad-Valset i Sør-Trøndelag og en på Husavik-Sandvikvåg i Hordaland til Fjord1 skal bygges nå på Havyard i Sogn.

07.1000x666Myklebust Verft (Kleven) skal bygge de to hybridfergene til  Fosen Namsos Sjø

Fergene skal på Flakk-Rørvik sambandet og brukes med en høy andel av strøm på sambandet med ladekapasitet på 4,5 MWh på hver side.

HordalandHordaland vant Årets lokal klimatiltak pris for nullutslippsferger på Zerokonferansen

Hordalands miljøkrav i ferjeanbud ble kåret til Årets lokale klimatiltak i KS’ og miljøstiftelsen ZEROs årlige klimakonkurranse for kommunesektoren som ble delt ut på Zerokonferansen.

Pågående fergeanbud på el- og fornybar ferjedrift

kart 2Festøya-Solavågen og Volda-Folkestad (Møre-og Romsdal)

Ble lyst ut anbud 13.des med anbudsfrist 1.mars for kontraktsperiode på 10 år fra 2020. Det stilles krav til tre nullutslippsferjer og én lav- eller nullutslippsferje, samt en reserveferge på de to riksveisambandene. (kart over både riksvei- og fylkesveisamband anbud).

Nordland

Statens vegvesen Region nord har anbud på E6 Bognes-Skarberget og riksvegferjesambandet Rv. 827 Drag-Kjøpsvik med driftsoppstart 1.1.2018. Kontraktsperioden er 4 år med opsjon om forlengelse på ett år. Det stilles krav til ikke-fossile energibærere, og det er 20% miljøvekting. Tilbudsfrist 31.12.2016

Forestående kontraktstildelinger

Møre- og Romsdal, Hareid  – Sulesund og Sykkylven – Magerholm

Anbudet på fylkesvegferjesambanda Hareid – Sulesund og Sykkylven – Magerholm hadde tilbudsfrist 22.des. Anbudet har krav til ca 60% CO2-reduksjon, samt miljøvekting på 20%. Enova har gitt 88 millioner i støtte til ladeanlegg til sambandene. Kontrakttildeling/ og -signering etter tidsplan i uke9/11.

Hordaland

Resterende fylkesfergesamband i Hordaland hadde tilbudsfrist 16.nov, med forventet kontraktstildeling i uke 11. Minstekrav er CO2-reduksjon på 55%. Og 30% miljøvekting i anbudet med 15% miljø og 15% energibruk. I første anbudsrunde ble rutepakke 1 vunnet av hovedsakelig elektriske løsninger, langt bedre enn minstekravene i anbudet.

20 millioner til utredning av lav- og nullutslippsferger fylkeskommuner

Ti fylkeskommuner og en kommune fikk støtte fra midlene som ble vedtatt i revidert statsbudsjett før sommeren. – Dette vil gi fylkeskommunene et solid grunnlag for å stille krav til lav- og nullutslippsløsninger for fergetjenester i tiden fremover, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Hydrogenferge utviklingskontrakt for ferge i drift fra 2021

I Statsbudsjett har Statens vegvesen fått i oppgave å få på plass en utviklingskontrakt for en hydrogendrevet ferge som kan settes i drift i 2021. Dialogkonferanse om dette vil etter planen skje i første kvartal 2017.

FINFERRIES_PERSP.1000x605Batteriferge i drift i Finland til sommeren

Den neste batterifergen i verden (bilferge) settes i drift i Finland til sommeren. Siemens i Trondheim levere elektro- og styringssystemene til fergen til FinFerries.

 

Statsbudsjett 2017

I budsjettavtalen for 2017 mellom Regjeringen og KrF og Venstre økes bevilgningene til Enova med 304 millioner med fokus på infrastruktur for nullutslipp transport. Det ble vedtatt at det skal innledes forhandlinger om etablering av et nytt næringslivsdrevet CO2-fond som kan få en viktig framtidig rolle for utrulling av utslippsfri transport for de sektorene som blir inkludert.

Elavgiften blir redusert for alle fartøy i næringsvirksomhet

Redusert elavgift for skip i næring ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2016. Det har tatt sin tid å innføre, og finansdepartementet foreslo først å begrense ordningen til skip over 400 tonn. ZERO har jobbet med å få bort denne vektgrensen, og i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 ble tonnasjegrensen tatt ut. Dette blir nå gjennomført fra 1.1.2017.

Samferdselsdepartementet konferanse om utslippsfri transport

Samferdselsdepartementet arrangerte 2.desember en konferanse om transport, teknologi og reduksjon av klimautslipp, deriblant maritimt. Presentasjonene ble streamet og kan sees på Facebooksiden til departementet.

Dialogkonferanse om autonome klimavennlige passasjerferger

Tønsberg kommune skal gjøre en anskaffelse for en liten sykkelferge som skal krysse Husøysundet. Det ble arrangert en dialogkonferansen om autonome løsninger for dette i regi av Nasjonalt leverandørutviklingsnettverk m.fl.

Stor interesse for ny PILOT-FV_Hydrogen_powered_-_Zero_emission__MM_design-jpg-295E ordning for nyskapende løsninger for utslippsfri sjøtransport

Det var stor interesse for den nye PILOT-E ordningen til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. 15 konsortier søkte om finansiering, og de fem vinnerne som deler 70 millioner kroner i tillegg til muligheter for større finansiering til gjennomføring fra En1-VISIONOFTHEFJORD-FLAM-SVERREHJORNEVIK-20839.1000x666ova, er konsortier ledet av bedriftene Brødrene Aa, Fiskarstrand, Siemens, Kongsberg Maritime og Wärtsilä. Av prosjektene som vant fram var verdens første hydrogenferge fra Fiskerstrand Verft, Urban Water Shuttle- elektrisk sjøtrikk fra NCE Maritime Cleantech, og helelektrisk batteriversjon av «Vision of the fjords».

landstrømEnova støtte på 140 mill til nye landstrømsanlegg

Enova tildelte 140 millioner til 22 nye landstrømprosjekter. Anleggene som får støtte skal være i drift innen 1. juli 2018. Ny utlysingsrunde blir tidlig i 2017.

Hurtigruten Kong Harald.1000x557Hurtigruten får landstrøm i Bergen fra april 2017

I april skal de fire Hurtigruteskipene som er bygget om for landstrøm kunne stanse hovedmotorene de seks timene skipene ligger til kai i Bergen.

Viking Energy. Foto Eidesvik Offshore.280x210Viking energy sparer 30% drivstoff med batteripakke 

Verdens første offshoreship med batteri som erstatter hovedmotor som reserve under DP-operasjoner, som gir drivstoffsbesparelser opp mot 30 prosent. ZEM har levert energisystemet med batteripakken sammen med Westcon Power & Automation.

elsjark-800x450Selfa utvikler ny elektrisk fiskebåt for serieproduksjon

Selfa-sjef Erik Ianssen satser friskt videre og har startet utviklingen av en ny elektrisk sjark for serieproduksjon, som skal lanseres neste år. Bildet er av den første Selfa Elsjarken Karoline.

Hurtigruten_Side_Rolls-Royce.1000x562Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip med hybrid framdrift

De to nye hybrid skipene til Hurtigruten kan seile 15-30 min helelektrisk og får 20 prosent lavere drivstofforbruk enn med konvensjonelle løsninger. Skipene installeres med en mindre batteripakke enn tidligere omtalt, 1,36 MWh, med planer om å installere mer batterier senere for lenger batteridrift (3-4 timer).

colorlineColor Line med hybridferge på Sandefjord-Strømstad

Fergen vil ha full batteridrift inn og ut fjorden til Sandefjord. tildeling av seilingstider fra 1. januar 2020. Plug-in hybridfergen vil ha kapasitet på 2 000 passasjerer og 430-500 biler.

 

 

Tidligere nyhetsbrev

21.oktober:

Fullt gjennombrudd for batteriferger i Hordaland

I går ble det offentliggjort kontrakt for anbudet på 7 fergesamband i Hordaland. Fjord1 vant anbudet med hovedsakelig elektriske løsninger med 60% reduksjon i energibruket og 87% utslippsreduksjon (inkl. CO2-vekting på strømmen). Det er veldig bra å se at gode miljøkrav i anbudene fører til en hard konkurranse om de beste miljøløsningene og at det vinner fram løsninger bedre enn kravene i anbudet, som var på 55% reduksjon. slik det også var på anbudene i Trøndelag og Anda-Lote. Dette viser vei for hvordan teknologiskift til fornybare utslippsfrie løsninger gir store og raske utslippsreduksjoner, som for ringvirkninger langt utover fergebransjen og Hordaland!

Pågående fergeanbud på el- og fornybar ferjedrift

Hordaland

Resterende fergesamband i Hordaland (fergepakke 2,3,4 og 5.) har tilbudsfrist 16.nov. Vi håper på like gode resultater på fornybare og utslippsfrie løsninger her!

Møre og Romsdal

Anbudet på fylkesvegferjesambanda Hareid – Sulesund og Sykkylven – Magerholm, med oppstart fra 2019 og 2020, har tilbudsfrist 12.des. Anbudet har krav til maksimalt energibruk og CO2 utslipp, samt en miljøvekting i anbudet på 20%. Enova har gitt støtte på 88 mill til ladeanlegg til disse sambandene, med mål om at det, sammen med støtte fra NOx-fondet kan utløse elektriske løsninger på disse sambandene.

Nordland

Statens vegvesen Region nord har anbud på E6 Bognes-Skarberget og riksvegferjesambandet Rv. 827 Drag-Kjøpsvik med driftsoppstart 1.1.2018. Kontraktsperioden er 4 år med opsjon om forlengelse på ett år. Det stilles krav til ikke-fossile energibærere, og det er 20% miljøvekting. Tilbudsfrist 31.12.2016

Dialogkonferanse om elektrifisering av øyfergene i Oslo, 24.oktober

Ruter inviterer til dialogkonferanse om elektrifisering av øybåtene i Oslo, 24. oktober kl 09-13.  Oslo Bystyret har nylig vedtatt at Øyfergene skal elektrifiseres fra 2018.

Enova nytt støtteprogram for ladeinfrastruktur til offentlig transport transporttjenester

Dette programmet er rettet spesielt inn mot kommuner/fylkeskommuner for å etablere ladeinfrastruktur for elektriske ferger og busser.

Støtteordning for grønn skipsfart – fylkeskommuner og kommuner

Den nye støtteordningen som ble vedtatt i revidert statsbudsjett før sommeren, er nå klar til gjennomføring.  Fylkeskommuner og kommuner inviteres til å søke støtte fra den nye ordning til utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi i fergesektoren. Søknad sendes snarest mulig og senest innen 1. november 2016. Tilsagn på støtte kan forventes avgitt innen 30. november 2016.

Elavgiften blir redusert for alle fartøy i næringsvirksomhet

Redusert elavgift for skip i næring ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2016. Det har tatt sin tid å innføre, og finansdepartementet foreslo først å begrense ordningen til skip over 400 tonn. ZERO har jobbet med å få bort denne vektgrensen, og i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 skriver de at tonnasjegrensen tas ut av vedtaket. Det er fortsatt en pågående prosess med ESA, men vi håper dette nå snart blir iverksatt.

Stor interesse for ny PILOT-E ordning for nyskapende løsninger for utslippsfri sjøtransport

Det er stor interesse for den nye PILOT-E ordningen, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova med mål om å få opp farten i teknologiutviklingen gjennom helhetlige prosjekter. 15 konsortier har søkt om finansiering fra PILOT-E for nyskapende løsninger for utslippsfri sjøtransport.

Verdens første skip på biogass i Oslofjorden

Biogassdagen 2016 arrangeres i Oslo 25. oktober om bord i ferja MF «Prinsen» som går fra Aker Brygge. I anledning dette arrangementet vil fergen kjøre på biogass for rundtur i Oslofjorden.

Kystens leatherman på batteri

Kystverkets nye oljevernfartøy OV «Bøkfjord» en pionér på batteridrift av arbeidsskip. Med 850 KWh batteri er det forventet en drivstoffreduksjon på 25 prosent.

«Vison of The Fjords» kåret til Årets skip 2016

Hybridskipet «Vision of the Fjords» ble kåret til Årets skip 2016 på skipsfartsmessa i Hamburg i september. Båten er bygd av Brødrene Aa og har plass til 400 passasjerer og går i rute mellom Gudvangen og Flåm. Skipet har batteripakke som kan kjøre utslippsfritt og støyfritt i verdensarvområdet på Geirangerfjorden. Planlegging av neste miljøbåt er allerede i gang.

Norsk batteriprodusent skal levere batterier til verdens største batteriferge

PBES Norway AS skal levere batterier til verdens største helelektriske ferger, fra batterifabrikken i Trondheim. Batteripakker på 4 MWh skal installeres i 2 av fergene på Helsingør-Helsingborg fergesambandet som sammen med 10 MW ladekapasitet skal gjøre disse 2 fergene helelektriske. ABB skal stå for ombyggingen av de to fergene i Finland som skal være ferdig ila første halvår 2017.

Verdens første hybrid-passasjerskip fra Hurtigruten

De 2 nye skipene som hurtigruten har bestilt skal ha hybrid-passasjerskip skal bygges med 6 MWh batteripakker. Skipene kan seile lydløst og utslippsfritt på batteri i opp til 30 minutter. Det er satt av plass til større batterier på skipet som kan installeres senere og kan bli mulig å seile inntil syv timer på batteridrift. Skipene bygges av Kleven og første skipet skal være ferdig i 2018.

Color Line vil bygge verdens største hybridferge

Color Line ønsker å bygge verdens største ladbare hybridferge og sette den i trafikk på strekningen Sandefjord–Strømstad fra 2020, hvis de vinner konkurransen om tildeling av nye seilingstider i Sandefjord havn. Fergen vil ha en kapasitet på 2 000 passasjerer og 430-500 biler.

Nullutslipp Oslo havn

Oslo Bystyre gjorde nylig vedtak om at Oslo Havn skal bli nullutslippshavn. I løpet av 2017 skal det legges fram en handlingsplan for hvordan alle skip som anløper Oslo havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling. Driften av virksomheten ved Oslo havn skal bli utslippsfri, og det skal foreslås tiltak for hvordan nullutslippsteknologi skal benyttes for varetransport til og fra Oslo havn. Det skal stilles krav om nullutslipp for fergene som betjener øyene i indre Oslofjord i ny kontrakt fra 2018. Og kommunen har som målsetting at driften på Nesoddensambandet skal skjer med nullutslippsteknologi.

 

 

Lav elavgift på hydrogenproduksjon reduserer energikostnaden med 25 %

Posted on by admin

Når vi bruker strøm betaler vi elavgift per kWh. I 2016 er denne avgiften 16 øre per kWh. En rekke bruksområder er fritatt for avgift, som en del industri, trikk og tog. Andre bruksområder har en lav sats på 0,48 øre per kWh, blant annet industriell elektrolyse av hydrogen. ZERO har fått slått fast at dette også gjelder elektrolyse av hydrogen på hydrogenstasjoner for transport. Det betyr at en hydrogenstasjon betaler 0,48 øre per kWh i stedet for 16 øre per kWh. Hva får dette å si for lønnsomheten i en stasjon?

Hvis vi tar utgangspunkt i den nye stasjonen til Uno-X Hydrogen på Kjørbo, som er designet for å fylle opp til 200 kg per dag, kan vi regne på det. Slik situasjonen er i dag med få hydrogenbiler, og dertil liten hydrogenproduksjon, er ikke strømbruken, og i alle fall ikke elavgiften avgjørende. Vi regner derfor med utgangspunkt i en stasjon i full drift.

På Kjørbo er stasjonen utstyrt med en såkalt CAR-200, en stasjon som komprimerer hydrogen, og gjør det mulig å fylle. En elektrolysør som kan fylle det behovet for hydrogen er NELs A-150. NEL oppgir energiforbruk per normalkubikkmeter (Nm3, volumet av gassen ved null grader ved omtrent atmosfæretrykk) hydrogengass. Det er 11,126 Nm3 per kg hydrogen. Altså trengs:

200 kg * 11,126 Nm3/kg = 2225,2 Nm3

Med et forbruk på 4,1 kWh/Nm3 blir det, per døgn:

4,1 kWh/Nm3 * 2225,2 Nm3 = 9123,32 kWh

Over 365 døgn i et år blir det totalt

9123,32 kWh * 365 dager = 3330011,8 kWh ≈ 3,3 GWh

Med vanlig elavgift ville dette blitt:

3330011,8 kWh * 0,16 kroner/kWh = kr. 532 801,89

Med redusert sats blir avgiften:

3330011,8 kWh * 0,0048 kroner/kWh = kr. 15 984,06

Avgiftsfordelen blir dermed:

kr. 532 801,89 – kr. 15 984,06 = kr. 516 817.83 per år ved full drift.

Avgiftsfordelen blir dermed ca. 0,5 millioner per år. Det er nyttig å se dette opp mot de totale kostnadene til strøm en slik hydrogenstasjon ville ha hatt. I tillegg til elektrolysøren trenger stasjonen strøm til komprimering, som vi kan anta ikke får avgiftsfritak, med mindre hele stasjonen avregnes under ett. Det trengs omkring 3 kWh per kg hydrogen til komprimering. Altså behøves 3 kWh/kg * 200 kg = 600 kWh per døgn i tillegg til 9123,32 kWh, totalt 9723,32 kWh. Hvis vi regner at produksjonen spres gjennom døgnet over ca. 20 timer, blir effekten 486 kW. Vi kan for enkelhets skyld regne med maksimaleffekt på 500 kW. Det månedlige forbruket blir ca. 9723,32 kWh * 30 dager = 292 MWh. Årlig blir det ca. 3,5 GWh.

Hvis vi videre tar utgangspunkt i Hafslunds vilkår for bedriftskunder i høyspentnettet (med månedlig fastkostnader, kr/kW/mnd osv.) og en gjennomsnittlig kraftpris på 30 øre/kWh, og antatt maksimal effekt på 500 kW, blir de totale energikostnadene (eks. mva. og elavgift) ca. 1,37 millioner kroner gjennom et år (se utregninger: Strømkostnader til hydrogenstasjon). Med tillegg på redusert avgift for elektrolysen, og full avgift for komprimering blir totalkostnaden for strømmen til hydrogenproduksjon 1,42 millioner kroner. Med ordinær avgift ville energikostnaden vært nærmere 2 millioner, slik at redusert elavgift for elektrolyse til hydrogenstasjoner vil redusere energikostnaden med omtrent 25 % i et modent marked.

Ut fra disse tallene kan vi også se at energikostnaden per kg hydrogen er ca. 20 kroner/kg. Den vil bli høyere om årlig produksjon er lavere, fordi effekttariffene og faste kostnader vil utgjøre en større del av energikostnaden.

Vi kan også lese at nett-til-hjul-effektivitet (wall to wheel) for en hydrogenbil (gitt at bilen kjører ca. 100 km/kg) vil være 486 Wh/km (9723,32 kWh / 200 kg * 1 kg / 100 km = 486,17 Wh/km). Her er det regnet med energieffektivtet i elektrolysøren som er midt mellom øvre og nedre oppgitte grense fra leverandøren.

interregblue move

 

Biodrivstoff er ingen trussel!

Posted on by admin

Av Anne Marit Melbye, rådgiver i ZERO og Marius Holm, leder i ZERO 

Dette er en omskrevet versjon av et innlegg som var på trykk i klassekampen 10. desember 2016.

For å rydde litt i tallene, slik Heggdal etterlyser i Klassekampen 7. desember; 20 prosent biodrivstoff tilsvarer 670 millioner liter med dagens drivstofforbruk i veitransporten, ikke 850 millioner liter som Heggdal skriver, fordi avansert biodrivstoff etter dagens regelverk teller dobbelt.

Norsk skog leverer hvert år over ti millioner kubikkmeter tømmer til materialer, papir, energi og kjemikalier (SSB). Av dette går nesten tre millioner kubikkmeter til vedfyring, og fire millioner kubikkmeter eksporteres. Ledende forskningsmiljøer ved NIBIO/NMBU anslår at hogsten kan økes med 50 prosent fram til 2020, og fortsatt være innenfor nasjonalt balansekvantum.

Det er derfor et ubrukt potensial i skogen på minst 5 millioner kubikkmeter fram mot 2020. Av dette vil typisk 1/ 5 gå til bygningsmaterialer. Da står vi igjen med fire millioner kubikkmeter ubrukt potensial, som tilsvarer rundt 400 millioner liter biodrivstoff. Dette tilsvarer om lag ti prosent av det norske drivstofforbruket, men ettersom dette er dobbelttellende avansert biodrivstoff, kan dette alene dekke hele det norske kravet på 20 prosent. Det er altså mulig å klare hele omsetningskravet for biodrivstoff samtidig som det innføres 10 prosent skogvern, som også ZERO er positive til.

Men, det er slett ikke nødvendig å øke hogsten for å klare kravet til avansert biodrivstoff.

To tredjedeler av eksporten er massevirke, som kan brukes til å produsere rundt 280 millioner liter biodrivstoff i Norge. Langt høyere enn delkravet til avanserte biodrivstoff på 170 millioner liter i 2020. Uten å hogge et eneste tre mer enn vi gjør i dag kan overoppfylle kravet til avansert biodrivstoff ved kun å bruke tømmeret vi dag eksporterer.

Det er ikke et mål at hele omsetningskravet skal leveres fra norsk skog alene.

Konvensjonelle bærekraftige biodrivstoff kan være fullgode alternativer. Ikke alt skal dekkes av raps, det er også et delkrav til bioetanol, men la oss si dette for å møte Heggdals argumentasjon. Heggdal skriver at raps gir 95 liter biodiesel per dekar. Hvis vi legger til grunn standardverdier fra EU er det i realiteten nesten 130 liter* per dekar  (Biograce), som tilsvarer et areal på tre millioner dekar, (ikke ni eller 5,3 slik Heggdal skriver). Dette framstiller Heggdal som et enormt problem, men realiteten er at i EU er det ubrukt areal tilsvarende 125 millioner dekar (Eurostat).

Det er også verdt å merke seg at omsetningen av biodrivstoff er langt lavere i Norge enn i Sverige. I Sverige var det i 2015 en omsetning på 1,4 milliarder liter biodrivstoff, altså langt høyere nivåer enn det er snakk om i Norge i 2020.

Vi kan derfor berolige både Heggdal, Refsdal og de som bekymrer seg for klimavennlig skogbruk og biologisk mangfold i skogen. Det er fullt mulig å oppfylle omsetningskravet samtidig som man tar vare på skogen.

Kilde: rapporter fra Miljødirektoratet, NIBIO og Landbruksdirektoratet (“Vern eller bruk av skog som klimatiltak” fra 2016), og NVE (Bioenergi i Norge fra 2014).

*Her hadde det i innlegget som sto på trykk sneket seg inn en skrivefeil «nesten 130 millioner liter», når det korrekte er 130 liter. Dette er korrigert i dette innlegget.

Forventer at fersk anbefaling om å stoppe norsk CCS-prosess ikke følges

Posted on by admin

Finansdepartementet anbefaler i en kvalitetssikring utført av to eksterne konsulentselskap at prosessen med å utvikle og bygge fullskala CO2 -håndtering for norsk industri, stoppes i påvente av en høy nok CO2 -pris som vil gjøre CCS «samfunnsøkonomisk lønnsomt». ZERO frykter at om dette følges, betyr det kroken på døra for norsk CCS.

-Dette forventer vi ikke følges opp av regjeringen og OED sier Marius Holm leder i ZERO – Noe annet vil være en fallitterklæring i forhold til norske klimaambisjoner, og bekrefter inntrykket av at man bruker CO2- pris som unnskyldning for ikke å innføre klimatiltak.

Et stopp nå, uansett hvor lenge «pausen» varer, er virkelig ikke det CCS trenger. Mest sannsynlig vil det bety kroken på døra for realiseringen av norsk fullskala CCS.

Å stoppe eller pause prosessen skaper usikkerhet, det blir et dårlig grunnlag for investeringer og gir uforutsigbare rammer. Slik uforutsigbar industripolitikk hører ikke noe sted hjemme, og kan føre til at industriaktørene trekker seg.

Finansdepartementet forutsetter her at vi ikke vil nå internasjonale klimamål. Med andre ord at industrien ikke trenger å tilpasse seg, eller forberede seg på lovverk og rammevilkår, som ZERO på den annen side, mener vil komme.

ZERO mener at man må verdsette utvikling av en grønn industri, dette vil sikre arbeidsplasser, og gi et viktig konkurransefortrinn internasjonalt. Men departementet har ikke sett på sentrale faktorer som at de aktørene som er tidlig ute med gode klimaløsninger, – har en fordel.

Og hva kan en pause skape, annet enn tap av momentum, driv og engasjement?
Hvor sannsynlig er det at CO2 prisen vil øke, og når er den høy nok? I det hele tatt å basere seg på slikt er en ekstrem passiv klimapolitikk. Hadde vi tenkt slik på områder som fornybart, hadde det aldri skjedd noe

At Finansdepartementet mener at CCS ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er overhode ingen overraskelse. Det er den bastante anbefalingen som er det. Og at det bygges på såpass dårlige kriterier. Det er også spesielt at verdien av teknologiutvikling (og da kostnadsreduksjon) og kunnskapsspredning ikke er prissatt og tatt med i regnestykket.

Spørsmålet rapporten skulle besvare, er hvordan man skal produsere sement, kunstgjødsel og andre varer uten utslipp når karbonbudsjettet er brukt opp, og om CCS-prosjektene på Norcem, Yara og Klemetsrud i så fall er gode prosjekter. Dette har ikke disse ekspertene svart på. De har bare svart på hvordan man kan nå et midlertidig gitt klimamål, sier Holm.

Nok en gang forutsettes det at vi ikke når det hverken det vedtatte internasjonale 1.5-2 graders målet i Parisavtalen, nylig ratifisert av Norge, og andre sentrale klimamål. Det er en fallitterklæring.

Teknisk Ukeblad 2.desember 2016: Fersk anbefaling til regjeringen-dropp fullskala CO2-håndtering

PM: – Riktig avgjørelse av Venstre og KrF – tar ansvar for at landet får et statsbudsjett

Posted on by admin

 

– ZERO mener det er riktig av Venstre og KrF å inngå denne avtalen og utnytte det handlingsrommet som dagens politiske konstellasjon muliggjør. Forbedringene er betydelige, så det ville vært dumt å vende ryggen til dette, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Samtidig gir ikke budsjettet den farten klimaet trenger, og Venstre og KrF bør tenke nøye gjennom om de ønsker flere slike runder med Høyre og Frp i framtiden.

– Vi har ikke fått det grønne skatteskiftet som regjeringen lovet i forrige statsbudsjett, og selv om avtalen er en betydelig forbedring i forhold til det opprinnelige forslaget på mange områder, så mangler noen av de vesentlige grepene som er nødvendig for å oppnå de kuttene Stortinget har vedtatt vi skal gjøre de neste årene, sier Holm.

Gir utslippsreduksjoner

Budsjettavtalen inneholder viktige nye grep som vil gi store utslippsreduksjoner på lang sikt, som CO2-fond, støtte til overgang mot nullutslippsvarebiler, økt utbygging av ladeinfrastruktur, og økt bruk av fornybart drivstoff gjennom økt omsetningspåbud.

– Regjeringens opprinnelige forslag gjorde nullutslippsbiler mindre konkurransedyktige, fordi forslaget reduserte avgiftene på forurensende biler. Viktige grep er nå gjort som snur dette i riktig retning, og gjør det mer attraktivt å velge nullutslippskjøretøy, sier Marius Holm, leder i ZERO.

– En langsiktig politikk for at nullutslippskjøretøy skal være mest lønnsomt med videreført nullsats for moms på elbil til 2020 og bindende nasjonal regel om at utslippsfrie biler maksimalt skal betale halv takst på parkering, bom og ferje muliggjør en videre vekst i overgangen til utslippsfrie biler.

ZERO trekker også frem midler til utrulling av klimaløsninger gjennom Klimasats, fokus på at offentlige innkjøp skal være grønne og startmidler for bioøkonomi som positive tiltak som kan bidra til å spre klimaløsninger raskere.

– Budsjettavtalen angir en langsiktig og forutsigbar opptrapping i bruken av bærekraftig biodrivstoff. Dette er et viktig bidrag til å realisere utslippskutt, og en tydelig invitasjon til industriaktører som vurderer å etablere biodrivstoffproduksjon i Norge, sier Holm.

Likevel advarer ZERO-lederen mot å stole for mye på verbalvedtak.

– Budsjettet inneholder mange verbalvedtak som kan gi utslippskutt og forventninger til at Regjeringen skal levere på flere områder. Det blir avgjørende viktig at Stortinget følger nøye med for å sikre at ikke nye løfter blir brutt, sier Holm.

For ytterligere kommentarer: 

Marius Holm, leder i ZERO: 957 21 632

Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO: 951 80 221

 

Nå er lastebilenes Tesla her!

Posted on by admin
Skjermbilde 2016-12-02 kl. 11.59.58
I natt ble Nikola One lansert i USA. Den hydrogendrevne lastebilen med 1000 hestekrefter og en rekkevidde på inntil 1900 kilometer vil gjøre det mulig å kjøre utslippsfritt også for den lengste og tyngste transporten. – Dette kan bli en game changer for utslippsfri tungtransport, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.
– Lastebilen Nikola One kan bli for tungtransporten det Tesla har blitt for bilindustrien. Nikola er en ny generasjon nullutslippslastebil som er bygget fra grunnen. Det gjør at den er en bedre lastebil for sjåføren, den er lettere og den kan frakte mer. Nikola mener også at lastebilen vil bli billigere enn fossil diesel – til og med i USA der de ikke har avgiftene vi har her i Europa. Det gjør at det er mulig å se for seg en rask utrulling når lastebilen kommer på markedet, sier Gjerset.
– Slik Tesla har satt fart i utviklingen av elbiler hos de øvrige bilprodusentene, regner vi med at lanseringen av Nikola vil framskynde arbeidet til store lastebilprodusenter som Scania og Volvo med å bygge tilsvarende utslippsfrie lastebiler. Da kan det virkelig bli fart på sakene, sier Gjerset.
Store aktører i transportbransjen som ASKO, TINE og Posten er allerede godt i gang med planene om å gjøre all sin tungtransport utslippsfri.
– Denne lanseringen viser at det er fullt mulig å nå disse målene i løpet av kort tid – siden også den lengste og tyngste transporten kan gjøres utslippsfri, sier Gjerset.
Nikola har planer om å bygge ut en full infrastruktur av fyllestasjoner med hydrogen produsert fra storskala solcelleanlegg, og om de lykkes vil det bety det store gjennombruddet for hydrogen i transportsektoren. Det kan få stor betydning for bruk av hydrogen også på skip og i mindre kjøretøy, sier Gjerset.
Se mer informasjon om Nikola One på deres hjemmeside her: https://nikolamotor.com  
For mer informasjon fra ZERO:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO, 926 56 010
Per Kristian Sbertoli, kommunikasjonsrådgiver, 930 89 103
zero@zero.no
+47 92 29 62 00
Youngstorvet 1, 0181 Oslo
Org. nr: 984 143 028