La oss være fremoverlente på vegne av CCS. Slik åpnet ZEROs Gøril Andreassen Zerofrokost den 27. Mai: Hva nå, CCS? Hvordan kan Norge være en spydspiss i CCS-arbeidet. 

ZERO åpnet selv seminaret med å kreve at det til høsten må lyses ut en konkurranse om statsstøtte til bygging av et fullskala anlegg. I mai leverte Regjeringen revidert statsbudsjett til Stortinget. Der beskrev de kun situasjonen i dag, uten noen retning for fremtiden og hvordan en skal nå deres egne ambisjoner om å få bygd fullskala CO2-håndteringsanlegg innen 2020. Flere aktører som deltok på Zerofrokosten kommenterte også dette. For mer informasjon om ZEROs posisjon og notatet vi tidligere har gitt ut – gå til denne saken.  Et sammendrag av notatet finner du her. 

Etter ZERO sin innledning orienterte Trygve Østmo fra Norsk Industri om deres innspill til regjeringens CCS-strategi, Per Brevik fra Norcem og Lisa Winther fra Shell om deres CCS-prosjekter. Norsk Industri sendte sine innspill til Regjeringen tidligere i mai. Hovedtråden i deres innspill går på at Norge må bidra til å få kostnadene ned ved å bygge fullskala CO2-håndtering og å bygge en verdikjede for fangst, transport og lager og der alle leddene i kjeden ivaretas.

Med Østmos innledning som bakteppe viste Per Brevik frem forskjellige fangst-teknologier Norcem tester på deres sementfabrikk i Brevik, i. Norcem har som mål at betongproduktene deres skal ha null utslipp i livsløpet. Shell, ved Lisa Winther, presenterte flere prosjekter der de prøver ut CCS, deriblant gasskraftverket Peterhead som er med i den britiske konkurransen. Hun presiserte at det er nødvendig med statlig støtte for å sette i gang teknologiutviklingen, før den kan rulles ut.

Ledet av Gøril Andreassen ble den politiske debatten i etterkant av innledningene preget av en diskusjon om hva som er veien videre for Norges CCS-innsats. Tina Bru (Høyre), Heikki Holmås (Sosialistisk Venstreparti), Rasmus Hansson (Miljøpartiet de Grønne) og Ola Elvestuen (Venstre) var alle enige om at konkurranse-innspillet til ZERO er interessant og må følges opp. – Det er ikke viljen det står på, forsikret Ola Elvestuen forsamlingen. Det var også enighet om at hvordan en konkurranse skal innrettes må utredes nå, slik at en sikrer en fornuftig insentivstruktur og risikofordeling.

Det var allikevel noe uenighet om hvordan en slik konkurranse skal innrettes. Tina Bru mente at man må ha et europeisk perspektiv, og muligens gå utenfor norske grenser for å se hvor det virkelig kan monne å gjennomføre et CCS-anlegg. Heikki Holmås var ikke like overbevist om at det utelukkende er en god idé.

Avslutningsvis kom Holmås med en oppfordring til Regjeringen: Vi er på et kritisk punkt for CCS-satsningen i Norge. Regjeringen må lande prosessen videre nå, ellers kan vi risikere at ambisjonene om et fullskala CO2-håndteringsanlegg ikke blir gjennomført. Tina Bru hadde også forventninger til Regjeringen: Hovedfokuset må være å få et fullskala anlegg realisert. Jeg forventer at det kommer CCS-strategi fra Regjeringen i Statsbudsjettet for 2015, konkluderte Bru.

I konsesjonsvilkårene for Johan Sverdrup-utbyggingen stilles det fra i dag krav om at hele områdets kraftbehov skal dekkes med kraft fra land. Det betyr at det blir mulig å nå klimaforliket, og kutter CO2-utslipp fra norsk sokkel med 800 000 tonn, som tilsvarer utslipp fra 400 000 nye biler. – Dette er en gigantseier for klimaet med enorm langsiktig effekt, sier Kari Elisabeth Kaski, nestleder i ZERO.

Det har lenge vært uaktuelt å bygge nye gasskraftverk på land. Nå sier Stortinget at oljeselskapene ikke kan regne med å få bygge gasskraftverk på sokkelen heller. Dette vedtaket betyr at det ikke blir mulig for Statoil og de andre oljeselskapene på Utsira å basere sin kraftproduksjon på gassturbiner, men må bruke ren vannkraft fra fastlandet. Ansvaret hviler nå på Tord Lien på å følge opp Stortingets vedtak. Utbyggingsplanen som Statoil skal presentere til neste år må innebære full områdeelektrifisering. Kabler som forbinder Johan Sverdrup med de andre feltene blir krevd etablert i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.

– Dette er klok klimapolitikk i praksis. Stortinget har tatt egne klimamål på alvor og følger de opp med de tiltakene som gjør det mulig å nå klimaforliket. På mange måter er elektrifiseringen av Utsira-høyden en seier også for demokratiet, når Stortinget ikke lar oljeindustrien styre norsk klimapolitikk sier Kari Elisabeth Kaski, nestleder i miljøstiftelsen ZERO.

– Sokkelen er Norges største utslippskilde av klimagasser, og klimatiltak her har enorm langsiktig effekt. Det avgjørende her er at de har slått tydelig fast at hele området skal elektrifiseres. Det er en gigantseier for klimaet, sier Kaski.

ZERO vil nå følge opp Tord Lien tett i arbeidet frem mot utbyggingsplanen, som vil foreligge neste år.

– Dette er også kun muliggjort av en fantastisk innsats av alle partiene på Stortinget, spesielt Arbeiderpartiet, som har stått imot kraftig press fra oljeindustrien om ikke å bruke kraft fra land. Dette viser også et viktig grønt skifte i Arbeiderpartiet, sier Kaski.

Olje-og energiminister Tord Lien varslet i januar at det skulle komme en løypemelding om norsk strategi for CO2-håndtering i revidert budsjett. I revidert budsjett står det imidlertid lite konkret om veien videre. ZERO har skrevet et notat for hvordan den norske stat kan medvirke til bygging av fullskala CCS-anlegg. Notatet kan lastet ned her. Det viktigste ZERO foreslår at regjeringen utlyser en konkurranse om å få statsstøtte til å bygge et fullskala anlegg innen 2020.

Det er bred politisk enighet om at det skal satses på CCS i Norge, markert gjennom Klimaforliket som ble vedtatt i 2012. Den nåværende regjeringens ambisjon, uttrykt i regjeringsplattformen, er å satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Ambisjonen er å realisere et fullskala demonstrasjonsanlegg innen 2020. For at denne intensjonen skal bli ivaretatt må det nå komme en konkret plan med fremdriftspunkter og frister.

ZERO har lenge jobbet for en lønnsom og innovativ nullutslippsindustri i Norge. Prosessindustrien i Norge er en viktig del av det grønne skiftet og for at vi skal nå målene om kutt av klimautslipp. Derfor var det med stor interesse ZERO besøkte Eyde-nettverket i Agderfylkene 8. og 9. mai.

Industrien har bygget seg opp ved kraftkrevende prosesser med utslipp av flere typer klimagasser de siste 150 årene i Norge. Norsk industri har allikevel klart å snu utslippskurven og kuttet nesten 40 % av sine klimautslipp sammenlignet med 1990-tallsnivå. Derfor mener ZERO at industri i Norge er en selvsagt del av det fremtidige nullutslippssamfunnet.

Eyde-nettverket er en sammenslutning av 10 prosessindustribedrifter på Sørlandet. Ni av ti bedrifter eies i dag av internasjonale konsern. Samlet har de en omsetning på 10 milliarder kroner, driver forskning og utviklingsvirksomhet for ca 270 millioner kroner årlig og har investert 9,4 milliarder kroner de siste ti årene (Kilde: Eyde-nettverket nettsider).

Bedriftene produserer spesialiserte produkter til verdensmarkedet, fra aluminium og silisiumkarbid til kontrastvæske for røntgenbilder. Alle bedriftene har egne mål, men knyttes sammen i overbevisningen om at de produserer materialer som verden trenger i en bærekraftig fremtid. I hver av bedriftene foregår det forskning og utvikling for å stadig å bli bedre på energibruk og klimautslippskutt.

På turen besøkte ZERO fire bedrifter i Eyde-nettverket: Saint-Gobain i Lillesand, Nikkelverket Glencore i Kristiansand, Alcoa på Lista og GE Healthcare på Lindesnes.

ZERO arbeider for en klimapolitikk som gir rom for teknologiutvikling, og forutsigbarhet for investeringer. For ZERO er det viktig å bli kjent med industriens behov for å nå målet om null utslipp i 2050. Derfor er bedriftsbesøk og dialog med firmaene som står i arbeide til vanlig en viktig del av ZEROs arbeid.

ZERO mener at norsk klimapolitikk bør skape endringer på de arenaer der Norge kan gjøre en forskjell, og der effekten av det vi gjør i Norge går utover våre landegrenser. Norske bedrifter som er en del av internasjonale konsern, og driver med forskning og utvikling er grunnleggende for å skape slike endringer. Bedriftene som tok imot ZERO på besøk hadde forberedt seg godt, og det ble diskutert blant annet hvor godt det statlige rammeverket for industrien fungerer i dag.

Etter turen til Sørlandet sitter ZERO igjen med et meget fremoverlent og innovativt bilde av bedriftene i Eyde-nettverket.

–  Felles for de store klimatiltakene i prosessindustrien er at de krever teknologiutvikling, utprøving og til syvende og sist store investeringer. Vi i ZERO tror at det er bedrifter som de i Eyde-nettverket, som satser på det grønne skiftet, som vil overleve klimautfordringen. Vi hadde stor nytte av å komme på besøk til bedriftene i Agder, sier ZERO’s Gøril L. Andreassen.

Med på turen var Gøril L. Andreassen (avdelingsleder, industri), Kåre Gunnar Fløystad (politisk rådgiver), Svein Sundsbø (seniorrådgiver) og Marit Flinder Johannessen (kommunikasjonsrådgiver).