fbpx

Verdens første fergestrekning på fornybart biodrivstoff

– ZERO er veldig fornøyd med at Fjord1 nå erstatter fossilt drivstoff med fornybart drivstoff, og som første i verden begynner å bruke avansert biodrivstoff i fergedrift, sier Marius Gjerset teknologiansvarlig i ZERO.

Sambandet Hella-Dragsvik-Vangsnes bruker ca 1,5 millioner liter drivstoff, noe som tilsvarer ca 4 000 tonn CO2.

– Dette er første steg på veien til å spare 500 000 tonn CO2 i fergesektoren, sier Geir H. Ingeborgrud, daglig leder i Eco-1, som skal levere drivstoffet.

– Fjord1 viser nå vei for fornybart drivstoff for mange andre eksisterende ferger og skip. Dette er et viktig steg i det grønne skiftet i transportsektoren, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

Fergesambandet vil kun bruke fornybart drivstoff.

– Eco-1 sitt mål er å redusere CO2 utslipp med 1 000 000 tonn per år i 2020 i drift av ferger, tog, lastebil og buss, sier Ingeborgrud.

– Satsningen er et direkte resultat av stortingsvedtaket i desember om krav til null og lavutslipp for kommende fergeanbud, og Statens vegvesen sin gjennomføring av dette med krav i anbudet. Det viser hvordan gode politiske vedtak fører til endringer og driver det grønne skiftet over til fornybare løsninger, sier Gjerset.

– ZERO ser nå fram til en tilsvarende omlegging på alle fergesambandene i Norge, med krav som sørger for skifte fra klimaskadelig fossilt drivstoff til fornybare løsninger med batteri og biodrivstoff, sier Gjerset.

Se også Pressemelding fra Fjord1 og Eco-1 her.

PM: Klart for storsatsning på fornybar transport

Eftas overvåkningsorgan ESA har i dag godkjent at Enova kan støtte utbygging av ladestasjoner for elbiler, landstrømanlegg for skip og fyllesteder for hydrogen- og biodrivstoff. – Svært gledelig og helt nødvendig, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Enovas støtte til infrastruktur til fornybar transport ble i fjor høst stanset for å avklare om den innebar brudd på statsstøttereglene i EØS-avtalen, og da Enova tidligere denne måneden lanserte tiltak for å gi en grønnere transportsektor, forutsatte støtten til infrastruktur for alternative drivstoff godkjenning fra ESA. Med dagens avgjørelse er denne godkjenningen nå på plass.

– Det er svært gledelig og helt nødvendig at vi nå kan komme skikkelig i gang med å få på plass infrastrukturen som skal til for å gjøre det mulig å elektrifisere større deler av transportsektoren, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Vi har kommet langt med å legge til rette for elbil i de store byene, men det må nå bygges nok ladestasjoner til at elbil kan bli et fullgodt alternativ over hele landet, sier Holm.

Det grønne skiftet er nå vei også i tungtransporten, både på land og til sjøs.

– Det er svært viktig at det nå blir fortgang i å bygge ut fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff, som ikke minst muliggjør en omlegging til fossilfri tungtransport, sier Holm.

– De første landstrømanleggene for skip er på plass, og med støtte fra Enova bør det nå være mulig å få en langt større andel av skipstransporten over på landstrøm når de er i havn, samt omlegging til plugin-hybrid skip.

– Vi forventer at Regjeringen kommer med en vesentlig økning av bevilgningene til Enova i statsbudsjettet slik at dette arbeidet kan komme skikkelig i gang, avslutter Holm.

Omlegging til utslippsfri transport vil være et viktig tema på Zerokonferansen 27-28. oktober.

Krever fornybar tungtransport

Melby

Oslo kommune og ASKO leder an i overgangen til utslippsfri tungtransport. De er blant aktørene som har stilt seg bak en erklæring der de forplikter seg til å velge fornybare transportløsninger i anledning et frokostmøte hos ZERO i dag.

– Norge er godt i gang med overgangen til en utslippsfri bilpark. Nå kommer det grønne skiftet for fullt også i tungtransporten, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Miljøstiftelsen ZERO.

En rekke transportaktører og innkjøpere av transporttjenester var dag samlet på et fulltegnet frokostmøte hos ZERO om grønt skifte i transportsektoren. I den forbindelse har flere av dem stilt seg bak en erklæring der de forplikter seg til å bidra til et slikt skifte. Blant de viktigste er hovedstaden Oslo og Norges største grossist ASKO.

I erklæringen forplikter de seg blant annet til «å velge fornybare transportløsninger der disse er tilgjengelige for både egen transport og innkjøp av transporttjenester», og til «å delta i samarbeid der det er nødvendig for infrastruktur og produksjon av fornybart drivstoff og spydspissprosjekter for nullutslippsløsninger».

– Målet er at Oslo sentrum skal forbeholdes fossilfrie kjøretøy, sa Guri Melby, miljøbyråd i Oslo, på seminaret.

Tungtransport utgjør en stor andel av utslippene fra transportsektoren og er en av sektorene hvor utslippene har økt mest. Når storkunder av transporttjenester krever bruk av utslippsfri transport, har de makt til å skape et nytt marked for denne typen tjenester.

DSC_8100– Vårt mål er at alle våre kjøretøy skal benytte fornybart drivstoff og innen 2020 skal 50 % av vårt totale drivstofforbruk være fornybart, sa Marius Aarset, fra ASKO.

Det finnes allerede mange gode fornybare løsninger med bærekraftig biodrivstoff, hel- og delelektriske løsninger og hydrogen. Utvikling som har skjedd av høykvalitets biodrivstoff, og den raske utviklingen av batteriteknologi, gjør at det nå er mulig å stille krav om nullutslipp tungtransport.

I Revidert Statsbudsjett 2015 ble det i juni vedtatt å redusere avgiftene for biodrivstoff på veigående transport med virkning fra 1. oktober. Fornybart drivstoff som kan brukes på mye eksisterende materiell vil da være fullt ut konkurransedyktig mot fossilt drivstoff. Denne uken la også Enova fram sin nye transportsatsning som gjør det mulig å få økt støtte til nullutslippsløsninger innen tungtransport (ZEROs kommentar til denne).

– Gode politiske virkemidler har bidratt til gjennombrudd for elbiler i Norge. Det er på tide å komme i gang med denne omleggingen også innen tunge kjøretøyt, sier Marius Gjerset.

 

Se presentasjonene fra seminaret her:

Grønt skifte til fornybar tungtransport ZERO Kåre Gunnar Fløystad

Guri Melby – Oslo kommune

Geir Harald Ingeborgrud – Eco1

Lars Lind – Perstorp

Marius Råstad – Asko

Se erklæringen her:

Grønt skifte til fornybar tungtransport Erklæring

Zerokonferansen presenterer: Til lands og til vanns: Hvordan får vi fornybar godstransport?

Det grønne skiftet har hittil gått tregt for godstransporten, men nå er det endelig ting på gang. Ny teknologi kommer både innen biodrivstoff, el- og batteriløsninger. Hvem er spydspissene innen fornybar godstransport?

 

På dette seminaret har vi samlet en rekke interessante og fremoverlente foredragsholdere:

 

Torbjørn Johannessen, styreleder ASKO – på vei mot fossilfri godstransport med biodrivstoff og strøm. Torbjørn Johannson portrett høydeformat
Geir Harald Ingeborgrud, Adm.dir ECO1 – fjerningen av avgift på biodiesel fra 1. oktober blir det nå lønnsomt å bytte til klimavennlige løsninger som store deler av tungtransporten kan bruke også for eksisterende utstyr. geir harald ingeborgsrud
Dag Mejdell, Konsernsjef Posten- omlegging til fornybar transport med bio og stor utskifting til elektriske varebiler dag meijdel
Bjørn Haugland, Chief Sustainability Officer DNV GL – Revolt neste generasjon utslippsfri autonom godsskiptransport. Virkemidler for grønt skift til fornybar godstransport Bjorn-K-Haugland
OSLO 20131122 Pressebilder for Oslo kommune. Foto: nyebilder.noDet vil også bli en politisk debatt med Henning Warloe (H) Byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen og Guri Melby (V) Byråd for miljø og samferdsel i Oslo Henning_Warloe_207192m

Meld deg på nå!

www.zerokonferansen.no

PM: Grønne lekkasjer skaper forventning

Pressemelding fra ZERO: Grønne lekkasjer skaper forventning
Regjeringen presenterte i dag noen lekkasjer fra statsbudsjettet for 2016, som skal være del av en omstillingspakke til et grønt, smart og nyskapende arbeids- og næringsliv.

– Tiltakene for grønt skifte er positive, og skaper først og fremst forventning om konkretisering i Statsbudsjettet for 2016, sier kommunikasjonssjef Jon Evang i miljøstiftelsen ZERO.

– Forsterkningen av klimateknologifondet er bra, og med en tydelig satsing i Statsbudsjettet på miljøteknologiordningen, FME-sentrene og biogass, vil dette bidra til å starte det grønne skiftet i flere sektorer.

– På ENØK-fradraget må det nå leveres. Det har vært lovet siden Regjeringserklæringen, og jeg antar dette betyr at ordningen kommer i Statsbudsjettet for 2016. Ordningen må innebære at alle gode energitiltak i hjemmet inkluderes – ikke kun et smalt utvalg slik dagens Enovastøtteordning har. Maksfradraget må gi høyde for ambisiøse tiltak som gjøres sjelden. Boligselskap må inkluderes i ordningen slik at den får volum. Sist men ikke minst må ordningen være enkel å forstå. Med disse grepene vil vi endelig få en enøkordning som monner, hvor alle enkelt kan bidra til å redusere energibruk i eget hjem.

– På karbonfangst og lagring (CCS) er det bra at Regjeringen holder fast på ambisjonen om et fullskala prosjekt innen 2020. Men da må vi ikke bruke mer tid og penger på mulighetsstudier, det må komme penger til finansiering av konkrete prosjekter.
– En låneordning for bygging av miljøvennlige skip er et offensivt og tidsriktig grep. Norge har med sine maritime næringsklynger alle muligheter til å ta en ledende posisjon innen bygging av miljøvennlige skip, og vi kan utnytte ledig kapasitet ved verftene. Sammen med Enovas nye støtteordninger gir dette gode muligheter for næringen.

– I tillegg håper vi regjeringen ikke glemmer å konkretisere avtalen om en innretning på bilavgiftene som får fortgang i andelen nullutslippbiler. Så må SkatteFUNN-ordningen utvides for å i økt grad stimulere til grønn forskning og utvikling i små og mellomstore bedrifter.

PM: På vei mot en utslippsfri transportsektor

– Norge må ta ledertrøya i en nødvendig omstilling til en utslippsfri transportsektor. Transportprogrammene Enova lanserer i dag bidrar til nettopp dette, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Det norske oljemiljøet håper på vekst i etterspørselen. Enova får nå verktøy for å bidra til å gjøre den forhåpningen til skamme, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

Norge har ledet an i elbilrevolusjonen og vist at omstillingen til utslippsfrie biler er mulig. Programmene som lanseres i dag gjør at vi kan gjøre det samme innen resten av transportsektoren, med mål om en transportsektor helt uten bruk av fossilt drivstoff.

– Det er særlig viktig at Norge bidrar til å utvikle nye utslippsfrie teknologier, både til lands og til havs, sier Holm.

– ZERO er glade for at Enova anerkjenner Norges unike mulighet til å lede an innen skipsfart. Vi har allerede utviklet verdens første helelektriske bilferge, Ampere. Nå kan vi få til utrulling av denne teknologien på alle fergestrekninger, og vi må utvikle like spenstige prosjekter på andre skipstyper, som langtransportskip basert på hydrogen og hybridløsninger med strøm, hydrogen og biodrivstoff. Utslippsfri skipstrafikk kan legge grunnlag for morgendagens norske arbeidsplasser som del av det grønne skiftet, sier Holm.

– Hydrogenprogrammet må ha som mål å få frem prototyper innenfor tungtransport også på land, både rene hydrogenlastebiler og hybridløsninger, sier Holm.

– Det lover godt at Olje- og energiminister Tord Lien nå kjører en høy profil på dette. Transportarbeidet i Enova (og tidligere Transnova) har vært underfinansiert fra starten. Norge flommer over av gode ideer, og disse programmene vil raskt gå tom for penger hvis det ikke fylles på med en betydelig satsning. Vi forventer at Regjeringen følger opp i statsbudsjettet for 2016, sier Holm

– Det er modig av Norges olje- og energiminister å stille seg i spissen for satsningen på utfasing av fossile drivstoff, men det er helt nødvendig med tanke på at Norges transportsektor, som i dag står for rundt 1/3 av klimagassutslippene, må være helt utslippsfri om et drøyt tiår, sier Holm.

Se Enovas pressemelding her.

For mer info:

Per Kristian Sbertoli, Senior kommunikasjonsrådgiver, Tel: 930 89 103, epost: per.sbertoli@zero.no

PM: Solskinnsdag for norsk solindustri

Pressemelding fra ZERO: Solskinnsdag for norsk solindustri

Elkem Solar varslet i dag at de starter opp igjen produksjonen på REC-fabrikken på Herøya. Norsk solcelleindustri er i ferd med å reise seg.

– Dette er svært gode nyheter for norske arbeidsplasser og det grønne skiftet. Solcelleindustrien vokser enormt på verdensbasis, og er en grønn næring Norge fortsatt har gode muligheter til å lykkes i, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.

– Norsk fornybar energi i Kristiansand og på Herøya brukes til å produsere «ingrediensene» til solcellepanelene som settes sammen i Singapore. Kombinasjonen av fornybar kraft og rammevilkår for å ta risikoen ved investeringer i ny klimateknologi er avgjørende for at industri satser i Norge. Det er viktig for det grønne skiftet at Elkem Solar bidrar til å videreutvikle verdens mest energi- og klimaeffektive verdikjede for solceller, sier Marius Holm.
Solcellemarkedet er i sterk vekst, men det er også tøff konkurranse på pris. Uten støtte fra Innovasjon Norge og Enova ville det ikke blitt mye fart i fabrikklokalene på Herøya.
Bakgrunn solenergi:

I 2014 ble det installert ca 40.000 MW med ny solstrøm, som økte verdens totalt installasjon til 177.000 MW. Tyskland har vært det største solmarkedet, mens veksten nå er klart størst i andre land. Prognose for 2015 er installasjon av nye 57.000 MW[1], og videre opp mot 500 GW til 2019[2] med Kina, Japan, USA og UK som de landene som er forventet å øke mest de kommende årene. Siden 1975 har prisene på solcelleanlegg gått ned med 99 %

[1] http://www.pv-magazine.com/news/details/beitrag/world-to-add-57-gw-of-solar-pv-in-2015–says-ihs_100018839/#axzz3amdtmv3H

[2] http://cleantechnica.com/2015/03/20/global-solar-pv-capacity-expected-soar-177-percent/

Twitter @zeronorge

Zero Emission Resource Organisation
www.zero.no – www.zerokonferansen.no

Offentlige anskaffelser som drivkraft i det grønne skiftet

Offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å drive fram det grønne skiftet. På dagens workshop hos ZERO bidro 25 deltakere fra offentlig sektor og privat næringsliv til å kartlegge barrierer og gode eksempler fra innkjøpsprosesser. 

Det offentlige handler inn for ca 400 milliarder kroner i året – 15 prosent av Norges BNP.

– Om det stilles riktige klimakrav, kan offentlige innkjøp skape stor etterspørsel etter eksisterende klimateknologi og innovasjon av nye klimaløsninger, sa Marius Holm, leder i ZERO i sin innledning.

Holm viste til at regjeringserklæringen slår fast at offentlig sektor som kunde skal bidra til å «ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger». I fjor høst vedtok også et enstemmig storting at Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) skal følge opp at miljøhensyn innlemmes i deres rådgivningsarbeid om offentlige anskaffelser.

Målet for dagens workshop og gruppearbeid var å få et helhetlig bilde av barrierer som hindrer anskaffelser av klimaløsninger, og å få kunnskap om gode virkemidler fra inn- og utland som kan bidra til å løse disse utfordringene. På neste workshop er målet å utvikle forslag til å forbedre eksisterende virkemidler og utvikle helt nye.

Noen av resultatene fra arbeidet vil presenteres på Zerokonferansen 28. oktober.