fbpx

Industriparker kan bli en motor i den grønne omstillingen

Samlokalisert industri vil bruke både energi og areal mer effektivt, viser ny ZERO-analyse. Nå trengs politiske virkemidler for å utløse disse gevinstene og bidra til økt samlokalisering.  

Herøya industripark. Foto: Hege Kristin Ulvin/ZERO

‒ Areal og energi kommer til å bli noen av de mest begrensede ressursene i det grønne skiftet, og avgjørende for å nå både klima- og naturmål. Da må vi bruke disse ressursene på best mulig måte. Her har Norge mye å gå på i dag, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.

I prosjektet Grønne industriparker har ZERO undersøkt om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i klimaomstillingen. ZERO har samarbeidet med de fire industriparkene Herøya, Mo, Glomfjord og Treklyngen, og Siva. 

‒ Vår analyse viser at samlokalisering har en betydelig areal- og energigevinst. Det er mye å hente gjennom delt infrastruktur, utnytting av spillvarme og materialbruk, sier Post-Melbye.

Basert på situasjonen i industriparkene, finner vi gevinster på 20 prosent for energi og opp mot 30 prosent for areal. Dette utløses av at samlokalisert industri kan utnytte overskuddsvarme, og effektivisering ved delt infrastruktur. I tillegg er det i industriparkene i Norge ledig areal til nye etableringer.

Trenger politisk mål

ZERO etterlyser politiske rammebetingelser som bidrar til økt samlokalisering av industri. 

‒  Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder. Her bør være et mål å videreutvikle sterke industriparker som samlokaliserer eksisterende og ny industri, oppfordrer Post-Melbye.

‒ Dette vil bidra til å utnytte arealer, energi og ressurser på en mest mulig effektiv måte i reindustrialiseringen av Norge de neste årene, og utløse gevinster som vil bidra inn mot norske klimamål og arealforpliktelser. Det håper vi også regjeringen ser, sier hun.

ZEROs anbefalinger

Basert på analysen, kommer ZERO med fire tydelige anbefalinger for hva som trengs for å utløse mulighetene som finnes i samlokalisering: 

  • Krav til utnyttelse av spillvarme: Det trengs reguleringer for å utløse potensialet for økt bruk av spillvarme. Dette vil være et insentiv for samlokalisering av industri, med mål om å utløse industrielle symbioser.
  • Tilrettelagte reguleringsplaner: Reguleringsplaner som er tilrettelagt industriparker sikrer mer effektiv og bærekraftig arealforvaltning, mer samlokalisering og mindre arealbruksendringer.
  • Prioritert nett til industriparker: Skal vi nå klimamålene, må utslippene kuttes i eksisterende industri og ny industri må realiseres. Industriparkene samler både eksisterende og ny industri. En mer nasjonalt styrt nettutbygging kan stimulere til at ny industri tar i bruk ledige arealer.
  • Et virkemiddelapparat med mål om samlokalisering av industri: Dette er spesielt relevant for Siva og Innovasjon Norge. ZERO mener det bør opprettes en nasjonal status for industriparker, på samme måte som det finnes et klyngeprogram i dag.

Les hele rapporten her. 

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732)

Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Vinn prisen for årets lokale klimatiltak 2023

Velkommen til å delta i Årets lokale klimatiltak – en klimakonkurranse for kommunesektoren som arrangeres av KS, KBN Kommunalbanken og Miljøstiftelsen ZERO. Søknadsfrist 20. september.

TrAM project vessel Medstraum in Stavanger. Virgin voyage together with Norwegian Minister of Climate and Environment, Espen Barth Eide. Photo: Marius Knutsen / Maritime CleanTech / TrAM project

Konkurransen arrangeres for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i store og små norske kommuner og i fylkeskommunene. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere!

De tre beste prosjektene blir premiert og vinnerne blir hedret på Zerokonferansen 2. november 2023.

2.plass i Årets lokale klimatiltak 2022: Tønsberg og Drammen kommuner for deres ”klimakart” til arealplanlegging.

Frist for å melde seg på konkurransen er 20. september.

Juryen består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, tidligere statsråd Trine Skei Grande og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.

Vil du vite mer? Kontakt: aurora.mykkeltveit@zero.no

Last ned: Invitasjon til Årets lokale klimatiltak 2023

Påmeldingsskjema for Årets lokale klimatiltak

3.plass i Årets lokale klimatiltak 2022: Indre Østfold for deres prosjekt med resirkulering av elektronisk utstyr.

Konkurransekriterier:

  • Midler må være bevilget og tiltaket må være igangsatt, men trenger ikke være ferdigstilt
  • Tiltaket bør inngå som et ledd i en langsiktig plan.
  • Tiltaket må bidra til effektive utslippskutt nå, bidra til et teknologisk skifte fra fossil til fornybar energi eller bidra til langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn.
  • Tiltaket bør ha stor eksempel- og overføringsverdi.
  • Nytt av året er at kommuner som har søkt tidligere kan søke igjen, gitt at prosjektet har kommet litt lenger. Hver kommune kan også søke med flere prosjekter.

Juryen vil også legge vekt på disse momentene:

  • Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser og vilje til å dele kunnskap og erfaringer.
  • Om tiltaket er sektoroverskridende eller fører til ringvirkninger på andre tiltaksområder.
  • Gode planløsninger.
  • Bruk av utslippsfri teknologi.

Eksempler på tiltak kan være:

  • Gode areal og transporttiltak som bidrar til mindre bilbruk.
  • Bruk av fornybar energi i offentlig bilflåte og kollektivtransport.
  • Tilrettelegging av infrastruktur for tyngre kjøretøy med fornybart drivstoff.
  • Samarbeid med lokalt næringsliv om effektive utslippskutt.
  • Produksjon og bruk av fornybar energi.
  • Nye administrative løsninger eller finansieringsløsninger.
  • Forbildeprosjekter for energibruk i bygg, både for nybygg og rehabilitering.
  • Helhetlig og konsekvent bruk av miljø- og klimakrav i kommunens anskaffelser og arealplanlegging.

Tidligere vinnere av Årets lokale klimatiltak

  • 2022: Rogaland fylkeskommune vant for verdens første utslippsfrie hurtigbåt. Les mer her.
  • 2021: Oslo kommune vant for Klimabudsjett. Les mer her.
  • 2020: Drammen kommune vant for Geotermos – Sommervarme til vinterbruk. Les mer her.
  • 2019: Oslo kommune vant for verdens første utslippsfrie anleggsplass, Olav Vs gate. Les mer her.
  • 2018: Flora kommune vant for utviklingsprosjekt for utslippsfri hurtigbåt. Les mer her.
  • 2017: Sør-Trøndelag fylkeskommune vant for fossilfrie busser. Les mer her.
  • 2016: Hordaland fylkeskommune vant for miljøkrav i ferjeanbud. Les mer her.
  • 2015: Hvaler kommune vant med Hvaler Solpark. Les mer her.
  • 2014: Østfold fylkeskommune vant med Fossilfri grenseregion. Les mer her.
  • 2013: Oslo kommune vant med kretsløpsbasert avfallssystem.
  • 2012: Mandal kommune vant med innovativt nærvarmeanlegg.
  • 2011: Os kommune vant med Oseana kunst- og kultursenter.