fbpx

Systemsmart energibruk: Fremtiden er nokså elektrisk

Ny rapport fra Systemsmart energibruk-prosjektet ser på hvordan ineffektiv bruk av strøm til oppvarming er en barriere for elektrifiseringen som trengs for å nå klimamålene.

Hvis vi skal nå nullutslipp må energisystemet endres radikalt og mye må skje allerede til 2030. For å unngå unødvendige forsinkelser, kostnader og naturbelastning og samtidig sikre en robust energiforsyning, må vi ha en helhetlig tilnærming til omleggingen av energisystemet og utnytte alle muligheter. Dette er bakgrunnen for prosjektet Systemsmart energibruk som nå har lansert rapporten «Fremtiden er nokså elektrisk», skrevet av Jan Bråten. 

Rapporten viser at ineffektiv bruk av strøm til oppvarming i Norge er en barriere for elektrifiseringen som trengs for å nå klimamålene. Rapporten forklarer hvorfor et effektivt samspill mellom elektrisitet og andre energibærere er viktig for å skape et velfungerende energisystem. Når en virksomhet skal elektrifiseres er det for eksempel gunstig for energisystemet at man beholder muligheten til å bruke andre energibærere når kraftforsyningen er anstrengt.

– Derfor sier vi at 98% av elektrifisering kan være klart bedre enn 100% elektrifisering, både med hensyn til utslippskutt, kostnader for energisystemet og kraftsystemets robusthet, forklarer Jan Bråten.

Veien mot et nytt energisystem 

Omtrent halvparten av det totale energiforbruket i Norge er basert på fossil. Når alt dette skal erstattes av fornybar energi er det behov for en enorm økning i fornybar kraftproduksjon og infrastruktur. For at vi ikke skal trenge å bygge ut mer enn nødvendig, må energisystemet være mer integrert, og vi må til enhver tid benytte den best egnede energibæreren eller energiløsningen.

– Det er kort tid til 2030 og vi må unngå at mangel på energi eller nettkapasitet blir et hinder for det grønne skiftet. Vi mener denne rapporten belyser de sentrale problemstillingene, barrierene og de mulige løsningene i overgangen til et utslippsfritt energisystem, sier prosjektleder for Systemsmart energibruk i ZERO, Tone Svendsen Endal.

Last ned rapporten her.

Rapporten er utgitt av prosjektet Systemsmart Energibruk. Miljøstiftelsen ZERO er sekretariat for prosjektet.

Garantiordninger vil sikre flere fornybarinvesteringer

Norske aktører trenger mer treffende garantier for å få fart på investeringer i fornybar energi i utviklingsland, viser ny ZERO-rapport.

Skal vi nå verdens klimamål, trengs en massiv satsing på fornybar energi for å fase ut kull som energikilde. Tilgang til risikovillig kapital er avgjørende, men mange aktører vegrer seg på grunn av risikoen som knytter seg til investeringer i utviklingsland. 

– Norske aktører etterspør flere garantiprodukter som bedre treffer deres behov, slik at flere prosjekter kan komme raskere til investeringsbeslutning. Riktige garantiordninger er en forutsetning for storstilt mobilisering av kapital til å nå klima- og bærekraftsmålene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Rapporten Hvordan få fart på fornybarpengene er utarbeidet av ZERO i samarbeid med NABA, Solenergiklyngen og Norwep. Den tar for seg hvilke nye garantier norske myndigheter bør etablere, eller bidra til å etablere, for at norske fornybarselskaper eller investorer kan bidra til utvikling av flere prosjekter for fornybar energi. 

– Norge har erfaring, kompetanse, teknologi og kapital som kan bidra til den oppskaleringen verden trenger. Treffsikker risikoavlastning kan bidra til betydelige investeringer, men også gi viktige eksportmuligheter til norske virksomheter, sier Aasland.

Rapporten ble overrakt utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim på frokostmøte hos Norad mandag 12. september. 

– Regjeringen har varslet en opptrapping av Klimainvesteringsfondet og en tydelig satsing på fornybarinvesteringer over bistandsbudsjettet. For å få til den nødvendige satsingen som trengs, må offentlige midler også bidra til å løfte inn privat kapital. Vi håper Tvinnereim tar med seg vår rapport inn i dette arbeidet, sier Aasland. 

Les hele rapporten her.

Les også: ZERO foreslår norsk storsatsing på fornybar energi i utviklingsland.

Kontaktperson:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i ZERO (mobil: 936 83 411)

ZEROs innspill til statsbudsjettet for 2023: 100 klimagrep vi trenger nå

ZERO forventer at regjeringen leverer på 100 punkter for klima i det kommende statsbudsjettet. – Vi viser med dette at det er fullt mulig å kombinere en offensiv klimapolitikk med et stramt budsjett, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Statsbudsjettet for 2023 er det første helhetlige budsjettet fra Støre-regjeringen.

– ZERO har store forventninger til at dette budsjettet skal knekke den norske utslippskurven, og sikre betydelige reduksjoner i norske klimagassutslipp både i 2023 og fremover. Vi foreslår 100 punkter som til sammen vil utgjøre et godt og helhetlig budsjett for utslippskutt og grønn omstilling, sier Aasland.

Statsbudsjettet må både inneholde grep som kutter utslipp allerede i budsjettåret, og som setter i gang større strukturelle endringer som kan gi store utslippskutt i årene som kommer.

– Dagens økonomiske situasjon er krevende, og legger klare rammer for neste års budsjett. Likevel kan ikke dette bremse innsatsen for klima. Våre forslag er ikke gratis, men mange av forslagene vil gi staten inntekter. Dette er et ansvarlig innspill fra oss, sier ZERO-leder Aasland.

– I vårt notat foreslår vi en rekke klimaavgifter som gir inntekter. Det er heller ikke klimatiltak som legger mest press på norsk økonomi. Høyt tempo i oljeinvesteringer og store veiprosjekter er viktigere drivere for dette, påpeker Aasland.

Utgifter til klimafinansiering utenfor Norge er videre et naturlig svar på betydelig inntektsvekst i Norge som følge av høye gasspriser, og vil ikke bidra til press på norsk økonomi, understreker hun.

– Vi tar regjeringens klimamål på alvor. Regjeringen har satt som mål at norske utslipp skal reduseres med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, og slår i Hurdalsplattformen fast at klima og miljø skal være rammen for alt. Det må komme fram i dette budsjettet. 2030 nærmer seg raskt, sier ZERO-leder Aasland.

I april overrakte ZERO klimaministeren rapporten ZERO 2030. Den inneholdt et sett med virkemidler som til sammen kan realisere regjeringens mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990.

Innspillet er sendt til sju statsråder: statsminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide, olje- og energiminister Terje Aasland, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, samferdselsminister Jon Ivar Nygård, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, og bistandsminister Anne Beathe Tvinnereim

Les hele budsjettinnspillet fra ZERO her

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)