Det er mange gode løfter, men lite penger i budsjettforliket. Og hvorfor 500 millioner i fossilt skattelette? Les ZEROs reaksjon på statsbudsjettet.
Bilde fra Zerokonferansen 2022. Foto: ZERO/Kevin Dahlman
Statsbudsjettet er grønnere og bedre enn det var i oktober, mener ZERO.
– Økte avgifter på sokkelen og på fossil transport er bra og viktig. Opprettelse av et program for store punktutslipp er også positivt, og noe ZERO har jobbet hardt for. Dette kan ha stor klimaeffekt og være viktig for å nå norske klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Samtidig fjernes grunnavgiften på mineralolje. Det gir en skattelette på 500 millioner for fossil energi, noe som oppveier mange av de positive delene av budsjettforliket.
– Verden trenger ikke nye oljefelt
– Det er bra at 26. konsesjonsrunde er utsatt igjen. Vi vet at verden ikke trenger nye oljefelt om vi skal nå globale klimamål. Det gjelder også Norge, påpeker Aasland.
– SV har også fått et viktig gjennomslag for å opprettholde Klimasats, som er en effektiv støtteordning til klimatiltak i kommunene. Det skal også komme nye grep for å fremme produksjon og bruk av hydrogen. Dette er vi glade for, sier Aasland.
Gode gjennomslag – nå må det leveres Budsjettavtalen forplikter regjeringen til å stille krav om klimatiltak i CO2- kompensasjonsordningen, til å kreve nullutslipp i utlysning av flyruter i distriktene, og legge ned forbud mot fossil fyring i industrien.
– Dette er gode gjennomslag for klima og for SV. Men de må leveres på, og det skal vi i ZERO følge opp, lover Aasland.
– Vi regner med at det kommer penger til fornybar energi i den særlige avtalen om Ukraina. I tillegg burde Norge, med våre enorme olje- og gassinntekter, lagt mer penger i Klimainvesteringsfondet og Nysnø.
All vold, både i ord og handling, er totalt uakseptable virkemidler i enhver politisk sak i et demokratisk land, også i miljøsaken. Det uttaler en samlet norsk miljøbevegelse.
I hele norsk miljøhistorie har faglighet, skikkelighet og ikke-vold vært sentrale og bærende prinsipper. Slik skal det fortsatt være.
Heldigvis er det bred enighet om dette i miljøbevegelsen. Sivil ulydighet er en viktig del av demokratiet, men vi tar total avstand fra enhver handling med vold som virkemiddel. Slike handlinger har ingen plass i vår bevegelse.
Som ikkevoldelige organisasjoner vil vi fortsette arbeidet for å bygge en stadig sterkere miljøbevegelse, i jakten på nødvendige politiske miljøgjennomslag. Det trengs, og vi trenger flere på laget, men uten voldsromantikk.
Hafslund Oslo Celsio på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO
Hafslund Oslo Celsio ble torsdag tildelt Næringslivets klimapris for sitt karbonfangstanlegg på Klemetsrud. Prisen ble delt ut under Zerokonferansen og er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.
‒ Karbonfangstanlegget på Klemetsrud blir en spydspiss i den norske, europeiske og globale klima- og energiomstillingen. Sammen med Norcem Brevik og Northern Lights går Hafslund Oslo Celsio i front for å gjøre CO2-fangst og -lagring tilgjengelig som et reelt alternativ for å fjerne store punktutslipp i industri og avfallsforbrenning i Norge og Europa, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO.
Hafslund Oslo Celsio har landet investering og signert støtteavtalen med staten for å bygge karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det vil bli verdens første fullskala anlegg med karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning i en full verdikjede. Celsio skal her fange 400 000 tonn CO2 per år og lagre dette permanent hos Northern Lights i Øygarden.
Juryen vektlegger i sin begrunnelse at vi er avhengige av å fange og lagre CO2 for å nå Parisavtalens mål om å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Teknologien som nå tas i bruk på Klemetsrud er derfor også viktig i et globalt perspektiv.
– Det er fantastisk at det nå blir karbonfangst på Klemetsrud. Dette har mange jobbet mye og lenge for. Norge når ikke sine klimamål uten dette anlegget, som også vil bidra med viktig kunnskap og erfaring til Norge og Europa, sier Sigrun Aasland.
De andre toppnominerte var Foamrox og Tibber.
Tibber og Foamrox på prisutdelingen. Foto: Kevin Dahlman/ZERO
Foamrox erstatter betong og plastmaterialer som isolasjon og byggematerialer med hundre prosent resirkulert glass. Glassmaterialet tilsvarer kun ti prosent av vekten av betong og har lengre levetid. Det kutter utslipp både i produksjon og frakt.
Strømsalgselskapet Tibber var tidlig ute med løsninger som gjør det enklere for kundene å redusere strømforbruket. Tibber har bidratt til å gjøre hele strømbransjen mer mer transparent og til å legge til rette for mer optimal energibruk.
Næringslivets klimapris ble i år delt ut for niende gang. Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran i det grønne skiftet.
Med verdens første utslippsfrie hurtigbåt gikk Rogaland fylkeskommune helt til topps i konkurransen Årets lokale klimatiltak under Zerokonferansen.
Fylkesordfører Marianne Chesak mottok prisen for Årets lokale klimatiltak på vegne av Rogaland fylkeskommune
På de neste plassene fulgte Tønsberg og Drammen for sitt klimakart over økosystemer, og Indre Østfold for sitt prosjekt for hundre prosent gjenbruk av elektronisk utstyr.
Konkurransen arrangeres av KS, Miljøstiftelsen ZERO og KBN for å skape oppmerksomhet om gode klimatiltak i kommunene og inspirere til videre innsats.
– På førsteplassen har vi en verdensnyhet. Prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi. Samtidig er dette et førsteklasses eksempel på hva som kan oppnås når kommunesektor, statlige, private aktører og teknologiutviklere går sammen om å oppnå felles mål, sa administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN under utdelingen.
Andreplassen gikk i år til to kommuner, som sammen har kartlagt sine økosystemer for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen.
– Drammen og Tønsberg har utmerket seg på et tiltaksområde som nå blir viktigere og viktigere. Ved å lage et «klimakart» over egne arealressurser har de fått på plass et helt nytt verktøy for kommunal arealplanlegging, fastslo styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
Indre Østfold kommune fikk tredjeplassen for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr, et viktig tiltak for å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi.
– Indre Østfold har til fulle vist at det er lurt å tenke sirkulært. Dette sparer utslipp og penger, og bidrar også til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer, sa Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Oslo og Bodø var også nominert til årets pris. Oslo var nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for kommunens vare- og tjenesteanskaffalser. Bodø var nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.
Konkurransen ble i år arrangert for 12. gang. I alt kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Årets jury besto av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, administrerende direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.
Sigrun Aasland har åpnet Zerokonferansen 2022 som vil fylles av klimaløsningene som skal ta oss til null.
Foto: ZERO/Kevin Dahlman
I sin åpningstalen snakket Aasland om utviklingen i klimakampen og -debatten. Vi vet at klimapolitikk virker, og vi har både teknologien og kapitalen som trengs. Men løsningene må rulles ut raskere og de må bli større. Vi må også tenke hele verdikjeder, og ikke minst, vi må fjerne CO2 som allerede er sluppet ut.
– Denne dagen handler om de virkelig store løsningene. Vi må tenke stort og vi må gjøre det raskt. Vi må flytte de store pengene og vi må få med folk. Alt dette skal vi gjøre i dag, sa Aasland.
Hva trenger Europa fra oss, og hvor er vi på veg?
Analytiker Trevor Sikorski fra Energy Aspects fortalte om hvordan den globale gasskrisen, utløst av Russlands invasjon av Ukraina, vil påvirke det grønne skiftet i Europa. Svaret fra EU har vært å øke farten på overgangen til fornybar energi.
Ikke bare er det nødvendig for å nå klimamålene, men fornybare kilder er også den eneste energien som kan komme raskt inn i markedet og svare på behovet Europa vil ha fremover. Europas gassbehov vil derfor om ikke lang tid være lavt, med de innvirkningene det har på Norges utvinning av olje- og gass.
Trevor Sikorski, analytiker i Energy Aspects. Foto: ZERO/Kevin Dahlman
Så hva har norske politikere å si om dette?
For å svare på ståa i norsk klimapolitikk kom klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap), Audun Lysbakken (SV), Nikolai Astrup (H) og Guri Melby (V). Politikerne var i stor grad enige om de store linjene i klimapolitikken: vi trenger gode styringssystemer for å ha kontroll på utslippene, vi må styre de store pengene inn i de viktige tiltakene, og ikke minst, vi må ha nok kraft.
Norsk klimpolitikk – hot or not? Foto: ZERO/Kevin Dahlman
Hafslund Oslo Celsio, Tibber og Foamrox er toppnominert til Næringslivets Klimapris 2022. Alle tre har utmerket seg med å gå foran i det grønne skiftet.
Prisutdeling av Næringslivets klimapris 2021
Hafslund Oslo Celsio bygger karbonfangstanlegg på Klemetsrud i Oslo, Tibber gjør det enkelt for folk spare strøm og bruke energi mer effektivt, og Foamrox erstatter betong og oljebasert isolasjon med hundre prosent resirkulert glass.
Næringslivets klimapris er et samarbeid mellom Zero, NHO og NTNU, og deles i år ut for niende gang på Zerokonferansen 24. november.
– Med næringslivets klimapris løfter vi spydspissene i det grønne skiftet. Årets toppnominerte går foran og viser innovasjonen og nyskapningen som finnes i norske bedrifter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet, påpeker Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør for politikk og myndighetskontakt i NHO.
– Vi trenger langt større fokus på hvordan vi gjennom klima- og næringslivspolitikk kan legge bedre til rette for raskere omstilling og økt lønnsomhet. Derfor er vi stolte av å kunne løfte frem bedrifter som går foran. Hvert år nomineres stadig mer imponerende og inspirerende bedrifter. Årets finalister gir ikke bare et betydelig bidrag til klimakutt, men viser vei for hvordan flere kan tenke nytt for å skape grønn vekst, sier Anniken Hauglie.
– Tiden er i ferd med å gå fra oss når det gjelder reduksjon av klimagasser. Vi trenger ny teknologi, og det er viktig at noen går foran og tar i bruk nye teknologier og metoder som reduserer klimagassutslippet, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Om finalistene:
Hafslund Oslo Celsio har landet investering og signert støtteavtalen med staten for å bygge karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det vil bli verdens første fullskala anlegg med karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning i en full verdikjede, med permanent lagring. Her planlegger Celsio å fange 400 000 tonn CO2 per år og lagre dette permanent hos Northern Lights. Dette vil være et stort bidrag til å innfri Norges, og Oslo kommunes klimamål. Anlegget vil bidra med kunnskap og erfaring til industrien både i Norge og Europa.
Strømsalgselskapet Tibber var tidlig ute med løsninger som gjør det enklere for kundene å redusere strømforbruket. For at samfunnet skal kunne gå over til et helt utslippsfritt energisystem, er energisparing avgjørende. Tibber har klart å engasjere forbrukere gjennom brukervennlig app og gode, tilgjengelige løsninger. Tibber har bidratt til å pushe hele bransjen til å bli mer transparent og til å legge til rette for mer optimal energibruk.
Foamrox erstatter betong og plastmaterialet som isolasjon og byggematerialer i bygninger, veier og tunneler med hundre prosent resirkulert glass. Glassmaterialet tilsvarer kun ti prosent av vekten av betong, har lengre levetid og er fukt- og brannsikkert. Foamrox samarbeider med blant annet Nye Veier om hvordan veibygging kan gjøres mer miljøvennlig. Der har de erstattet nødstasjoner i betong, som normalt veier ni tonn, med elementer av resirkulert glass på 350 kilo. Det kutter utslipp både i produksjon og frakt.
Om Næringslivets klimapris: Prisen skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, og gi ekstra oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Nominasjonen er åpen for alle og prisen går til bedrifter som har teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling.
CO₂-fjerning er et nøkkelelement for å nå klimamålene, skrev FNs Klimapanel i sin sjette hovedrapport. 25. oktober arrangerte ZERO og Skift et webinar om CO₂-fjerning på nordisk nivå.
Målet med webinaret var å fremheve ulike prosjekter og politiske prosesser i de nordiske landene.
Pilotprosjekter i Norden
Professor Anders Lyngfelt fra Chalmers universitet åpnet med å vise at det er stort potensiale for CO₂-fjerning i Norden, og vi ser allerede mange pågående prosjekter gjennom hele verdikjeden i Norden, fra fangst til transport og lagring.
I Norge bygges det ut infrastruktur for CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel. Fra 2024 skal Northern Lights lagre CO₂ fra flere europeiske land i blant annet forlatte oljebrønner flere kilometer under havbunnen i Nordsjøen. På Island skal selskapet Carbfix lagre CO₂ ved å injisere CO₂ i porøs stein, der en kjemisk reaksjon fører til at det mineraliseres.
Mikkel Krogsgaard Niss presenterte C4, et klynge for fangst- og lagring av CO₂ fra utslippspunkter i Danmark. Prosjektet er ett av flere som utreder mulighetene for karbonfangst. Med utslipp av biogen opprinnelse kan dette realisere CO2-fjerning.
– Mangler ikke prosjekter
– Det er ikke mangel på spennende prosjekter. Det viktigste nå er å finne en måte å finansiere dem på, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
Det finske selskapet Puro Earth tilbyr et marked for kjøp og salg av klimakreditter basert på CO2-fjerning. Noen prosjekter er realisert , men flere er fremdeles under planlegging på grunn av manglende finansiering, sier Arnaud Defrance, visepresident for finansieringsløsninger i Puro Earth.
– EU og det frivillige markedet er viktige drivere, men gir ikke nok forutsigbarhet for å sikre tilstrekkelige investeringer, sier Martine Mørk, rådgiver i ZERO. – Vi er avhengige av nasjonal politikk.
Nasjonal politikk
Flere land i Norden utvikler politikk for CO₂-fjerning, der Sverige har kommet lengst i å utvikle rammebetingelser. Karolina Unger fra Climpo fortalte om Sveriges planer for omvendte auksjoner, en statlig ordning for å finansiere Bio-CCS (BECCS). Nå må de andre nordiske landene komme på banen med finansieringsløsninger.
Avslutningsvis ledet Post-Melbye en samtale med Bjørn Haugland, CEO i Skift og Tuuli Kaskinen, CEO i CLC. Her ble det presisert at vi har mye å lære av hverandre, og ikke minst at det er rom for samarbeid for å effektivisere og bygge opp verdikjeder. Særlig viktig er utbygging av en felles infrastruktur for transport og lagring av CO₂.
Bodø, Indre Østfold, Oslo, Tønsberg og Drammen, og Rogaland fylkeskommune er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2022. Prisen deles ut på Zerokonferansen 24. november.
Prisen deles ut av ZERO, KS (Kommunesektorens organisasjon) og Kommunalbanken.
– Årets søknadsbunke viser at klima teller i både små og store kommuner i hele landet. Blant de beste kandidatene er både eksempler på kommuner som tenker helt nytt om natur som ressurs, som går foran og tar risiko i å bygge og legge til rette for transport uten utslipp, og som sparer både klima og penger på sirkulære løsninger, fastslår juryen for konkurransen.
Bodø kommune er nominert for land- og ladestrømsanlegg i Bodø havn.Anlegget er viktig for å tilrettelegge for utslippsfri energibruk og for konvertering av maritim transport i hele regionen.
Indre Østfold kommune nomineres for sitt prosjekt for 100 prosent gjenbruk av elektronisk utstyr. Tiltaket bidrar til å endre vaner mot en mer sirkulær økonomi, og til markedsendring på et område med store klima- og miljøutfordringer.
Oslo kommune er nominert for å stille standard klima- og miljøkrav for Oslo kommunes vare- og tjenesteanskaffelser. Tiltaket har ringvirkninger i form av markedsendringer og teknologiutvikling og utslippsreduksjon i hver eneste anskaffelse.
Tønsberg og Drammen kommuner er nominert for sin kartlegging av økosystemer. Dette er et viktig verktøy for å få klima-, natur-, og miljøtilpasning inn i beslutningene som tas av kommunen som arealmyndighet.
Rogaland fylkeskommune nomineres for en verdensnyhet. Hurtigbåten Medstrøm er verdens første elektriske hurtigbåt som er satt i drift, og prosjektet er viktig for teknologiutvikling, utslippskutt og har stor overføringsverdi.
Årets jury består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN, direktør for bærekraft Trine Skei Grande i Footprint og daglig leder Sigrun Gjerløw Aasland i Miljøstiftelsen ZERO.
Til sammen kom det inn 14 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. Mange sterke søknader ga tøff konkurranse om de fem gjeve nominasjonsplassene. De tre beste prosjektene premieres under Zerokonferansen, som arrangeres i Oslo 24. november.
