september 2023

Nominer din bedrift til Næringslivets klimapris 2023

Posted on 13. september 202328. september 2023 by Vilde Wetrhus

Vi håper på nominasjoner fra alle som ønsker å vise frem hva de gjør for å få frem ny klimateknologi og nye løsninger!

Fristen for nominasjoner er 12. oktober 2023.

Om prisen

Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Formålet med denne prisen er å oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, samt gi oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Skal Norge lykkes med grønn vekst, må vi få en grønn og lønnsom kobling mellom klimapolitikk og næringsliv. Klimavennlig omstilling og konkurransekraft er i økende grad to sider av samme sak. I fjor fikk vi mange nominasjoner fra høyst ulike bransjer, noe som viser at det drives et betydelig innovasjonsarbeid i norsk næringsliv for å bidra til et grønt skifte.

Hvem kan få prisen?

Vi ønsker å motta nominasjoner fra bedrifter over hele landet, fra ulike bransjer. Andre kan også nominere bedrifter som er aktuelle for en slik pris. Kandidatene må ha lansert eller iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt. Det kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling. Resultatet må være betydelige utslippskutt eller bidrag til innfasing av lavutslippsteknologi. Kriteriene kan du lese nederst i denne saken. Et tiltak må ikke «score» på alle kriteriene for å nomineres.

Juryen består av:

Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO
Sigrun Aasland, leder i ZERO
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU

Kriterier for nominasjoner til Næringslivets klimapris:

1) Nominerte skal være norske bedrifter/virksomheter i Norge*

2) Nominerte skal ha lansert/iverksatt reelle innovasjoner eller nyskapinger innenfor sitt felt

3) Nominasjonen kan være enten teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller klimavennlig omstilling

4) Nominasjonen skal kunne bidra til å kutte hele eller en stor andel av utslippet/utslippene permanent og/eller fase inn null/lavutslippsløsninger på nye områder med stort potensial

5) Nominasjonen skal ha kommersielt potensial, og kunne oppnå lønnsomhet innen rimelig tid

*kan være utenlandsk eid

Ønsker du å nominere en bedrift til årets pris? Kontakt Aurora Mykkeltveit på aurora.mykkeltveit@zero.no, eller Trygve Ulset på trygve.ulset@nho.no.

Ber om politikk for CO2-fjerning

Posted on 4. september 20234. september 2023 by Aurora Mykkeltveit

ZEROs innsatsgruppe kommer med klare anbefalinger om politikk for CO₂-fjerning i brev til klimaminister Espen Barth Eide.

FNs klimapanel er tydelig: Skal den globale oppvarmingen holdes under både 1,5 og 2 grader, må det fjernes store mengder CO₂ fra atmosfæren i løpet av dette århundret. For å få til det må løsninger for CO2-fjerning oppskaleres, og da trenger vi politikk.

I ZEROs innsatsgruppe for CO₂-fjerning jobber vi sammen med ni aktører som kan realisere CO₂-fjerning dette tiåret: Carbon Removal, Norske Skog, Greencap, Removr, Northern Lights, Hafslund Oslo Celsio, Climeworks, Equinor og Inherit Carbon Solutions. Innsatsgruppen jobber for å få på plass nasjonale rammebetingelser for CO₂-fjerning. Nå har gruppen sendt tre politiske anbefalinger til klimaminister Espen Barth Eide. Anbefalingene er:

1) Innfør et finansielt virkemiddel for CO₂-fjerning, raskt

Miljødirektoratet har anbefalt å innføre en omvendt CO₂-avgift eller omvendte auksjoner for å utløse CO₂-fjerningsprosjekter. Det ble i revidert nasjonalbudsjett vedtatt å gjennomføre en ekstern utredning av “samfunnsøkonomisk riktig prising” og samtidig vurdere muligheten for at statlig støtte kan kombineres med salg av klimakreditter. For å nå den nødvendige skalaen CO₂-fjerning som FNs klimapanel skisserer, må oppskalering skje raskt dette tiåret og et nasjonalt virkemiddel er et viktig første skritt.

2) Det frivillige markedet bør fungere sammen med nasjonal politikk

CO₂-fjerning er et offentlig gode og bør finansieres av offentlig støtte. I tillegg til dette, kan CO₂-fjerning også finansieres ved salg av kreditter i det frivillige karbonmarkedet. Begge deler er nødvendig for å realisere og skalere CO₂-fjerning. Prosjekter som mottar støtte fra staten, bør få mulighet til å selge kreditter i det frivillige markedet, slik Miljødirektoratet har anbefalt. Det frivillige markedet er ikke alene nok, men er en viktig drivkraft. CO₂-fjerning kan bli en viktig fremtidig grønn næring i Norge. Får Norge overskudd av kreditter for å nå egne klimamål, kan disse selges til andre land.

3) CO₂-fjerning må få en definert rolle i klimapolitikken
FNs klimapanel viser at de globale utslippene må kuttes så raskt og langt det lar seg gjøre. I tillegg må det fjernes store mengder CO₂ fra atmosfæren. Det betyr at CO₂-fjerning må skje i tillegg til utslippskutt. Regjeringen må føre en klimapolitikk som kutter utslipp i henhold til klimamål og samtidig øker innsatsen for å fjerne CO₂ i Norge. Hvilken rolle CO₂-fjerning spiller for å nå klimamål i 2030 og 2050, bør derfor tydeliggjøres, både i klimastatus og -plan, norsk klimalov og den kommende klimameldingen.

Kontakt:

Martine Mørch, rådgiver industri: martine.mork@zero.no

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri: anne.melbye@zero.no

ZERO og Norges Idrettsforbund med samarbeid om Energismarte idrettsanlegg

Posted on 4. september 202322. februar 2024 by Aurora Mykkeltveit

Norges idrettsforbund og Miljøstiftelsen ZERO har blitt tildelt 5 millioner kroner av Sparebankstiftelsen DNB til samarbeidsprosjektet «Energismarte idrettsanlegg». Prosjektet skal utrede barrierer og vise muligheter for energieffektivisering og produksjon av fornybar energi i landets idrettsanlegg.

Energismarte idrettsanlegg er et tiltak som skal tilby kompetanse til idrettslag og andre anleggseiere om effektive energiløsninger. Prosjektet skal også anbefale grep fra myndighetene for å få fortgang i utrullingen av smarte energiløsninger i idretten.

– Vi er veldig glad for å ha fått tildelt disse midlene. Det er et stort potensial for idrettslag både i å spare strøm og å produsere egen strøm, men dette hindres blant annet av store investeringskostnader, mangelfulle støtteordninger og for lite kunnskap. Med dette prosjektet skal vi gjøre noe med akkurat det, sier generalsekretær Nils Einar Aas i Norges idrettsforbund.

Å spare strøm eller produsere fornybar energi kan både gi lavere driftskostnader og redusere negative effekter på miljøet. Idrettens nye langtidsplan ‘Idretten vil’ slår fast at idretten og myndighetene sammen skal bygge og drive miljømessig bærekraftige og energismarte idrettsanlegg, og være pådriver for miljømessig bærekraftige idrettsarenaer. Idretten skal redusere miljøpåvirkningen fra drift av anleggene i tråd med nasjonale klima- og miljømål.

– Idrettsforbundet representerer medlemmer med til sammen over 56 000 idrettsanlegg, så denne type tiltak vil ha viktige ringvirkninger. Man reduserer utslipp, får mer fornybar strøm og mindre kostbar idrett, sier Aas.

– Vi gleder oss stort til å jobbe sammen med Norges idrettsforbund. Med dette prosjektet skal vi vise mulighetene for smarte energiløsninger i små og store klubber. Idretten er en stor kraft, og klimasaken og idretten trenger hverandre, sier Sigrun Aasland, daglig leder i ZERO.

Nå settes arbeidet i gang med å kartlegge energibruk og illustrere løsninger for energi-effektivisering og potensial for lokal energiproduksjon for idretten. Norges idrettsforbund og Zero vil utarbeide ulike kurstilbud rettet mot idrettslag og klubber, slik at vi effektivt kan spre det ut i organisasjonen og sørge for at klubbene kan lykkes med gjennomføring av tiltak. Det vil også utarbeides modeller for finansiering og forslag til rammevilkår som vil gjøre prosjektene mer lønnsomme.

– I den frivillig drevne idretten er det store forskjeller innen kompetanse. Vi støtter derfor gjerne tiltak som gir flere tilgang på oppdatert kunnskap, og hvor man kan iverksette modeller og samarbeid som gjør det lettere å gjennomføre tiltak. Anleggsfeltet vil bli utfordret på mange bærekraftsparametere fremover, og skal idretten klare å ta store steg vil man være avhengige av at flere bidrar. Vi ønsker å være én av disse samarbeidspartnerne. sier Steinar Sæthre, rådgiver idrett og lek i Sparebankstiftelsen

Vil du vite mer om Energismarte idrettsanlegg, eller kunne tenke deg å være med på verksteder og seminarer om prosjektet? Ta kontakt med prosjektleder Synnøve Andresen Skjelle.

Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev