Fergene leder an, men elektrifisering av resten av skipsfarten er fortsatt ikke over kneika, viser fersk rapport fra ZERO. Landstrøm og ladbare hybridskip kan kutte store CO2-utslipp, men da trengs mer drahjelp fra regjeringen.
Bruk av strøm i sjøfarten har fått sitt store gjennombrudd med batterielektriske ferger. Utviklingen har vært drevet fram av miljøkrav i offentlige anbud på fergedriften fra Statens Vegvesen og fylkeskommunene. I resten av maritim sektor har det dessverre ikke gått like fort.
ZERO har nå kartlagt status for bruk av landstrøm og ladestrøm i stamnetthavnene i Norge i en ny rapport i samarbeid med Grønt Skipsfartsprogram. Rapporten viser at landstrøm til skip i ti havner kutter 16 millioner liter fossilt drivstoff (utslippene med 43.000 tonn CO2) i 2020.
– Landstrøm kan gi store utslippsreduksjoner av både klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy i havnene. Utslipp fra skip i havn er estimert til om lag 1,2 millioner tonn CO2 i 2018. Potensial for utslippsreduksjoner med landstrøm er anslått til 2,9 millioner tonn CO2 for perioden 2021-2030. Og utslippsreduksjonene kan økes med opp til 2-5 ganger mer omlegging til ladbar hybrid med batterier om bord for alle skipene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO og den som står bak rapporten.
Stor forskjell mellom havner
Halvparten (16 av 32) av stamnetthavnene har nå bygd ut landstrømanlegg. Ytterligere fire har anlegg under utbygging/planlegging med støtte fra Enova.
I flere havner er det stor og økende bruk, med Kristiansand, Bergen og Oslo som de største. Havner med mange supplyskip og rutegående passasjerskip har størst bruk, mens i noen havner er det ennå ingen skip som bruker landstrøm.
– Det er en økende interesse og bruk, men utviklingen går ikke av seg selv. For mange skip er det fortsatt ikke lønnsomt å bygge om til landstrøm, selv med støtte. Med liten bruk i startfasen, er det vanskelig for både havner og skip å få til lønnsomhet. Det trengs flere virkemidler for å komme over kneika til høy brukstid, som er avgjørende for lønnsomhet og utslippsreduksjoner, påpeker Gjerset.
Nettariffer bør endres
I dag gjør nettariffene at strøm kan blir mye dyrere enn fossil diesel i oppbyggingsfasen med lav brukstid for landstrømanleggene. Nettariffene er ikke utformet for denne nye typen strømkunder: skip som bare trenger strøm de timene de er innom havna.
– Her trengs det endringer fra nettselskapene og energimyndighetene for å få til løsninger for nye strømbrukere til elektrifisering av transportsektoren, sier Gjerset.
– Det har vært en positiv utvikling med utkoblbar tariff som de fleste nettselskapene nå har til fleksible forbrukere som skip, som kan kobles fra med egen strømproduksjon ved spesielt krevende situasjoner i strømforsyningen.
Gjerset peker på noen viktige virkemidler som trengs for å nå få fart i landstrøm-utviklingen:
- Ny avtale for NOx-fondet med spisset fokus på omlegging til nullutslipp.
- Endringer av nettariffene slik at blir fornuftig pris på strøm til skip med fleksibelt forbruk.
- Større miljødifferensiering av havneavgiftene for landstrøm/nullutslipp.
- Krav til landstrøm/nullutslipp for skip med lengre kailigge (slik det har vært i California siden 2014).
Noen tall fra kartleggingen:
- Total strømbruk for 2020 for 10 av havnene er ca. 54 GWh. Det utgjør besparelser på 16 millioner liter fossil diesel og 43.000 tonn CO2.
- Prisen på landstrøm i havnene ligger stort sett mellom 1,50 til 2 kr/kWh.
- Strømproduksjon ombord i skipene koster ca 1,60 kr/kWh med drivstoff forbruket.
Kontaktperson hos ZERO:
Marius Gjerset, teknologiansvarlig: marius.gjerset@zero.no, 926 56 010
