fbpx

Maritim næring samlet til seminar om nullutslipp i skipsfarten

Det haster med å få på plass rammevilkår og politikk hvis vi skal klare å nå klimamålene innen skipsfarten innen 2030. Tirsdag 25. april samlet ZERO, Rederiforbundet og Maritime CleanTech viktige aktører fra maritim sektor til seminar om nullutslipp i skipsfarten. 

Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt i ZERO, startet dagen med en statusoppdatering på den grønne omstillingen av skipsfarten. Hun viste til Barometerrapporten for grønn omstilling for norsk innenriks skipsfart (oppdatert i februar 2023) som viser at vi ligger veldig dårlig an både på reduksjon av klimagassutslipp, og investeringer i ny, utslippsfri teknologi. Ikke bare ligger vi dårlig an for å nå klimamålene, men omstillingstempoet har falt fra 2019 til 2021, og enda mer fra 2019 til 2023. Det er derfor viktig at maritim næring kommer sammen for å gi hverandre og representanter for myndighetene, innspill til hvordan vi skal klare å kutte raskt nok i maritim sektor.

Etter ZEROs innledning fortalte Øystein Huglen, leder for innovasjon og prosjektutvikling i Maritime CleanTech, om hvilke teknologier som kan halvere utslippene fra sektoren til 2030 og ta oss helt til null i 2050. Han poengterte at skipene som bygges i den kommende perioden også må kunne brukes i et nullutslippssamfunn. 

En av suksesshistoriene i Norge har vært elektrifiseringen av fergesamband, og elfergene viser den store betydningen og effekten av krav i offentlige anbud. I 2022 ble «Medstraum», verdens første helelektriske hurtigbåt, satt i rutetrafikk i Rogaland, og Eli Sjøen fra kollektivselskapet Kolumbus fortalte om positive og negative erfaringer så langt.

Etter Sjøen presenterte Sandra Ness fra Havila Kystruten om deres erfaringer med utslippsfri seiling i verdensarvfjordene. Sintef-forsker Henrik Strand presenterte muligheter og behov knyttet til lading og landstrøm, og Kristine Fløche Juelsgaard fra Ballard Power System fortalte om godstransport med komprimert hydrogen, og kom med erfaringer og råd angående slike prosjekter. 

Heidi Wolden fra Norled fortsatte hydrogensporet med å fortelle om deres erfaringer med å få MF «Hydra», verdens første ferge som går på flytende hydrogen, på vannet. Også hun trakk fram betydningen av krav i anbud, og understreket viktigheten av å få på plass en sammenhengende verdikjede for hydrogen.

Utvikling av teknologi og verdikjeder for alternative drivstoff som ammoniakk, hydrogen og metanol var også fokus for de neste innleggene. Wärtisilä fortalte om deres forbrenningsmotor med ammoniakk, som nå er under testing, og Azane Fuel Solutions, Greenstat, Yara Clean Ammonia og Glocal Green fortsatte med å presentere deres pågående prosjekter innen teknologi- og verdikjedeutvikling.

Hva sier rederiene om utviklingen? I en samtale mellom Marie Launes fra Eidesvik, Hendrik Andersson fra Høegh Autoliners og Torleif Frimannslund fra Grieg Maritime Group, var det unison enighet om at flere virkemiddel må på plass skal sektoren klare å nå klimamålene. Alle ønsker selvfølgelig å kutte utslipp, men det går ikke av seg selv. Differansekontrakter, hvor staten bidrar til å finansiere mellomlegget mellom fossile og grønne løsninger, ble av samtlige pekt på som det viktigste virkemiddelet for å få teknologiene ordentlig i gang.

Til slutt gav statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet en oppdatering om regjeringens arbeid med nullutslippsskipsfart, før Liv Kari Eskeland (H) ble med i politisk samtale om vegen videre.

Tredje samling i Zeroakademiet

Zeroakademiet hadde sin tredje samling den 19.-20. april, med temaet «Oppskalering av klimaløsninger”. Hvilke muligheter og utfordringer møter vi når klimaløsninger rulles ut – og hvilke virkemidler kan politikken bistå med?

Som de andre samlingene var det også denne gangen et tett og variert program, der mange innledere besøkte ZEROs lokaler og delte sin kunnskap med Zeroakademiets deltakere.

I første del av programmet tok vi for oss oppskalering fra tre forskjellige vinkler – hvor Kristin Brenna, byrådssekretær for finans i Oslo kommune, fortalte om Oslos klimabudsjett. Videre snakket Zaptec- og Heimdall Power-grunder, Brage W. Johansen om oppstart og hvordan lykkes med å bygge et selskap. Marte Strand, prosjektleder i The Green Producers Tool avsluttet første del med å presentere arbeidet fra idé til utrulling av deres digitale løsning for kartlegging av utslipp i film og TV-produksjon, festivaler og events.

Videre delte Dagfrid E. Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges Idrettsforbund, deres arbeid med NIFs bærekraftstrategi, og hvordan lede skalering og utrulling av klimaløsninger.

Dagen ble avsluttet med diskusjon i grupper: Hvordan identifisere løsninger og oppskalering i egen organisasjon/bedrift? Er det noen fellestrekk, og kan den enkeltes løsning være til hjelp for andre?

Dag to

Samlingens siste dag startet med at Tonje V. Frydenlund, Director Acquisition & Business Development Nordics, fra Snøhetta presenterte hvordan de, og andre aktører, bidrar til å rulle ut klimaløsninger i byggsektoren.

Frode Hvattum, Vice President, Sustainability i Freyr, og Lars Haltbrekken (SV) fra energi- og miljøkomiteen, delte neste bolk i programmet: oppskalering i industrien, og virkemidler politikken kan bistå med.

ZEROs fagrådgiver på industri, Martine Mørk, fortalte den neste timen om ZEROs arbeid på CO2-fjerning, før Paal Frisvold fortalte om EU og unionens rolle i utrullingen av klimaløsninger. 

Samlingen ble avsluttet med en sofasamtale med Guro Nereng fra Fredrikstad kommune/Borg CO2 AS, og Andreas Halse fra Agenda. De snakket om utfordringer ved oppskalering og svarte på mange spørsmål fra ivrige Zeroakademi-deltakere.

Slik kan olje- og gassnæringen bidra mer

EU-kommisjonen vil stille krav til hvordan olje- og gassnæringen skal bidra til å nå klimamålene. Norge bør gjøre det samme.

Av Martine Mørk, rådgiver industri i Miljøstiftelsen ZERO 

Kronikken stod opprinnelig på trykk i DN 29.03.23.

Olje- og gassnæringen tjener enorme summer på Europas energikrise. Det er enda et argument for hvorfor bransjen også bør bidra mer til både å kutte utslipp og fange og lagre CO2.

Det siste har sektoren i dag ingen forpliktelser til. I sitt nye lovforslag Net-Zero Industry Act foreslår EU-kommisjonen at olje- og gasselskaper skal bidra til å nå målet om årlig CO2-lagringskapasitet på minst 50 millioner tonn i 2030. Hvor mye, vil bli beregnet ut i fra hvor stor markedsandel de har. 

Blir lovforslaget vedtatt, tar EU et viktig steg mot et produsentansvar for olje- og gassproduksjon.

Det er en god ide, og knapt noe land er bedre egnet enn Norge. Regjeringen står fast på at vi skal utvikle, ikke avvikle, oljenæringen. Men det eneste forslaget som diskuteres i norsk politikk for å kutte utslipp, er elektrifisering av sokkelen. Dette vil bidra til å få ned nasjonale utslipp, og er derfor viktig og riktig. Men tiltaket har ingen effekt på de 400-500 millioner tonn CO2-utslipp vi eksporterer hvert år.

Det internasjonale energibyrået erklærte i fjor at det ikke er plass til å lete eller utvinne mer olje og gass om vi skal nå klimamålene. FNs klimapanel slår også fast at eksisterende og planlagte olje- og gassprosjekter allerede overskrider karbonbudsjettet. Fossile brensler må fases ut så fort som mulig, og de utslippene som skjer i dag og i en tid fremover, må håndteres med et produsentansvar for karbon.

Det er lov å håpe at klimapanelets konklusjoner også vil bli lyttet til i Norge. Slik det er nå, er investeringene på norsk sokkel på et historisk høyt nivå. Og alt tyder på at Norge vil eksportere olje og gass i flere tiår fremover. Derfor bør Norge også være først til å innføre et krav om karbonretur. 

Karbonretur betyr at man pålegger importører og produsenter av olje og gass å fange og lagre en økende andel av de CO2-utslippene som oppstår fra å utvinne og bruke de fossile brenslene. Med andre ord: De som tjener penger på å ta opp karbon, må sørge for at tilsvarende mengde karbon lagres. Det betyr at selskapene må være med på å finansiere karbonfangst- og lagring. Hvor stor denne andelen begynner på, bestemmes politisk. Men når verden skal ha netto null utslipp, må alt fossilt karbon som tas opp kompenseres for ved å fange og lagre en lik andel CO2. Slik når vi geologisk netto nullutslipp.

Når giganten EU beveger seg, går det fort, og Norge må henge med. Aller helst bør vi vise lederskap. Vi bør alliere oss med flere land rundt Nordsjøen og innføre et krav om karbonretur. Norge bør samtidig lansere initiativet på FNs neste klimatoppmøte i Dubai i november. Med dette forslaget i bagasjen kan Norge endelig forene vår doble rolle som en oljenasjon med ambisjonen om å være en klimanasjon. Det er ikke noe bedre sted å ta et slikt initiativ enn i De forente arabiske emirater. Dette er utvikling, ikke avvikling i praksis.

Karbonretur vil bidra til raskere og forutsigbar utbygging av tilstrekkelig lager for CO2. Karbonfangst er helt nødvendig for å kutte utslipp i CO2-intensive industrier og dermed helt nødvendig for å nå klimamålene. I dag er CO2-lagring en flaskehals for investeringer i industriell karbonfangst, fordi det må være tilgang på CO2-lager for å fatte store investeringsbeslutninger. På samme måte må det vises til planlagte fangstprosjekter for å få konsesjon for CO2-lagring. En slik høna-og-egget-problematikk er helt typisk for flere klimaløsninger, og karbonretur vil være med å løse dette for karbonfangst og -lagring. Det er allerede stor konkurranse om tilgang til CO2-lager, og for norske klimamål til 2030 er det nødvendig med et slikt virkemiddel som sikrer utbygging av mer CO2-lager og at norske prosjekter får innpass.

Equinor-ansatte kan nok en gang glede seg over milliardbonus. Som EU-kommisjonen så pent beskriver det: «olje- og gassprodusentene har ressursene og kompetansen til å utløse denne kapasiteten». Med en slik inntjening bør det være en selvfølge at oljebransjen også bidrar til å nå klimamålene. De trenger bare et dytt i riktig retning. Equinor har fanget og lagret CO2 på Sleipner-feltet siden 1996. Teknologien er utviklet av næringen selv. Nå må de få beskjed av politikerne om å ta dem i bruk raskere og i større omfang, slik at denne næringen også faktisk bidrar til at vi når klimamålene.