mai 2022 - ZERO

Elektrifisering av sokkelen med havvind – et politisk kinderegg

Posted on 27. mai 202217. august 2022 by Aurora Mykkeltveit

25. mai arrangerte ZERO frokostseminar om hvordan vi kan forsere havvindutbyggingen og elektrifisere sokkelen.

Skal vi nå norske klimamål, må petroleumssektoren elektrifiseres. Samtidig står vi i en presset kraftsituasjon, der mange gode formål trenger tilgang på strøm og nett, og vi kan risikere at mangel på kraft blir en barriere for etablering av grønn industri på land. Havvind seiler opp som en nøkkelløsning, men får vi det til i tide?

ZERO foreslår at gjenværende kraftbehov på norsk sokkel elektrifiseres med flytende havvind, og har foreslått 10 TWh som et ambisiøst, men realistisk potensiale for å skaffe nok kraft fram til 2030. Det tilsvarer rundt 2 GW installert kapasitet flytende havvind.

Tilstede under frokostseminaret var representanter fra Odfjell Oceanwind, Equinor og Aker Offshore Wind som presenterte sine forslag til løsninger. Odfjell Ocean Wind mener vi kan bygge ut så mye som 3 GW installert kapasitet, hvor havvind kan direkteelektrifisere petroleumsinstallasjoner, men også kobles til toveis-landstrømkabler.

Aker Offshore Wind pekte på at det mange steder trengs såkalte “Island-mode”-løsninger. Her kan kombinasjoner av blant annet havvind og hydrogen bidra til å kutte utslipp og skaffe nødvendig energi. Equinor mener primært større havvindparker er veien å gå. De kan bygge 1 GW havvind dersom forholdene ligger til rette for det, noe som vil gi nok kraft til å kutte egne utslipp.

Seminaret ble rundet av med et politikerpanel med representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet og SV. ZERO håper Energi- og miljøkomiteens behandling av tilleggsmeldingen i juni kan gi noen føringer for videre arbeid med realisering av havvind til elektrifisering. Regjeringen bør i Statsbudsjettet for 2023 komme med signaler om hvordan de vil jobbe videre med dette.

Her kan du se opptak av seminaret:
Artikkelen fortsetter under.

Hva må gjøres for å få til elektrifisering med havvind?

Dette mener ZERO må gjøres for å utløse havvind til direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner:

Følge opp Hurdalsplattformen, og stille krav om at lisenser som ikke er elektrifisert med kraft fra land eller planlegger dette, elektrifiserer med havvind
Forskriften om å vurdere kraft fra land endres slik at (også) havvind må vurderes (her kan også løsninger med CCS og hydrogen inkluderes).
OED inviterer bransjen, aktuelle operatører og havvindkonsortier med i partnerskapet, og ser på regulatoriske virkemidler, delmål og tidsfrister for å nå målet
Petroleumsloven kan brukes som hjemmelsgrunnlag på samme måte som for Hywind Tampen
Kombinasjoner av havvind og kraft fra land (der det er etablert) kan gi både større utslippskutt og synergier med mulig import til fastlandet, men da må regulatoriske forhold i Havenergiloven, Energiloven og eventuelle konsesjonskrav avklares
Likestille KU-krav til flytende havvindturbiner med KU-kravene til andre flytende installasjoner i praktiseringen av petroleumsloven
Vurdere nærmere økonomiske virkemidler utover kostpris på kraft på den enkelte plattform/felt, CO2-avgift og kvotepris
En slik løsning må inkludere dialog med berørte interesser som fiskeri, forsvar, sjøfart mv for å avklare forhold rundt arealbruk til havs
Styrke Miljødirektoratet, og gi dem oppdraget med å lage et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bunnforhold, marint liv, fugl mv i aktuelle områder for havvind
Vurdere løsninger / garantier for gjenbruk av turbinene til ordinær havvindproduksjon etter endt brukstid ved de respektive petroleumsinstallasjonene.
Eventuelt vurdere hvordan produksjonsanlegg for blått hydrogen kan integreres med løsningene for utslippskutt på sokkelen.

Regjeringen skuffer på klima i revidert budsjett: Degraderer eget klimamål

Posted on 12. mai 202217. august 2022 by Aurora Mykkeltveit

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2022 mangler storsatsingen som trengs på klima, og klimamålet fra Hurdal er degradert. Les ZEROs samlede reaksjoner her.

Regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om at norske utslipp skal kuttes med minst 55 prosent innen 2030, er nå degradert til et omstillingsmål. I revidert statsbudsjett slår regjeringen fast at målet ikke vil meldes inn som en forsterket forpliktelse under Parisavtalen. Svært skuffende, mener ZERO.

– Norge har vært en sterk pådriver for at ambisjonen i Parisavtalen må være å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Nå sier regjeringen at klimakutt i Norge ikke skal komme med uforholdsmessig kostnad eller være ineffektiv. Vi leser dette som at de nå åpner døra for å droppe elektrifisering av norsk sokkel, og gå tilbake til forrige regjerings vagere klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

– På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet Norge og alle andre land seg til å forsterke sine nasjonale mål. Da er det skuffende at ambisjonen fra Hurdal svekkes ved første anledning. Hvis Norge mener alvor med å nå Parisavtalen, må vi sette et nasjonalt klimamål som er i tråd med det, sier Aasland.

ZERO la før påske frem en omfattende virkemiddelpakke for hvordan Norge kan kutte 55 prosent innen 2030: Slik når Norge klimamålene.

Gambler med elbilsuksessen

ZERO er kritiske til at regjeringen foreslår å erstatte momsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning.

– Avgiftspolitikken for elbiler har fungert utrolig bra, og ført til reelle utslippskutt. Den norske elbilpolitikken har vært en suksess som andre land har sett til. Når vi nå har målet om et utslippsfritt personbilsalg i sikte, la oss ikke snuble på målstreken, sier Sigrun Gjerløw Aasland.

– Det er greit å begynne å innføre avgifter på elbiler, og det er naturlig å begynne med moms, men å erstatte momsfritak med en støtteordning er helt feil vei å gå. Både toppmoms og flat lav moms er bedre alternativer. Tyskland og Sverige har alt prøvd subsidier, og de har på ingen måte hatt den samme elbil-suksessen som Norge, sier Aasland.

Mangler tiltak for utslippsfri varetransport

Regjeringen kommer ikke med noen endring for å sørge for flere elektriske varebiler.

– Her bryter regjeringen budsjettavtalen med SV som sa at det skulle komme konkrete tiltak for å øke el-andelen i varebilmarkedet allerede i 2022, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport.

Heller ikke innenfor biodrivstoff følger regjeringen opp. Stortinget har vedtatt etablering av et rapporteringssystem for bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet.

– Ved å peke på at næringen selv må ta ansvar for et slikt rapporteringssystem, mister vi muligheten til å regulere og styre bruken av bærekraftig biodrivstoff – som regjeringen selv sier er et viktig prinsipp, sier Kilen Rørholt.

En ordning med rapportering utover omsetningskravet er viktig for å gi de som ønsker å kutte utslippene sine, for eksempel næringslivsaktører, kommuner og fylker, muligheten til det. Dette er spesielt viktig for de kjøretøyene der det ikke finnes teknologiske alternativer.

Regjeringen leverer heller ikke på utslippsfrie ferger og fossilfri kollektivtransport.

Havvindsatsing går for tregt

ZERO synes det er positivt at regjeringen foreslår å sette av midler til å starte miljøkartlegging av utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

– Havvindsatsingen må gå raskere, vi trenger havvindkraft innen 2030, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i ZERO.

– Regjeringen må også utrede hvordan sokkelen kan elektrifiseres med havvind, så vi slipper å stå i en skvis mellom behovet for ren strøm på sokkelen og tilgang på strøm i industrien. Å droppe elektrifisering i noen prosjekter, slik det åpnes for nå, er ikke et alternativ: Elektrifiseres ikke sokkelen, når vi ikke klimamålene, sier Evang.

Regjeringen foreslår å utsette elavgift-fritak for egenprodusert fornybar kraft. Dette er uheldig: Med den pressede energisituasjonen vi opplever nå, kunne solceller og annen lokal produksjon gitt vesentlige bidrag til kraftbalansen. Spesielt med tanke på at Statnett har anslått et mulig kraftunderskudd allerede i 2026, kan ikke regelverket aktivt hindre utrulling av en av løsningene, mener ZERO.

Sikrer karbonfangst på Klemetsrud

Regjeringen setter av 3,4 milliarder og sikrer med det karbonfangstanlegget på Klemetsrud.

– Det er gledelig at regjeringen sammen med Oslo kommune sikrer framdrift i Langskip med også Fortum Oslo Varme som fangstaktør. Dette er et viktig første steg for en modell for støtte til CO2-fjerning (negative utslipp). Nå må regjeringen følge opp med å sette et mål for CO2-fjerning nasjonalt, og finansiere utrulling av CCS på ytterligere 5 avfallsforbrenningsanlegg innen 2030, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri.

Følger ikke opp vedtak om energieffektivisering

Stortinget ba regjeringen vurdere om energieffektiviseringsstøtten til husholdningene skulle flyttes fra Enova til Husbanken inne revidert budsjett. Den vurderingen har de ikke gjort.

– Energieffektivisering er avgjørende for å kutte både i klimagassutslipp og folks strømregning. Da er det skuffende at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å vurdere og flytte boligstøtten til Husbanken. Enova har ikke klart å utløse det store energisparepotensialet i husholdningene. Nå må vi tenke nytt, sier Guro Hauge, fagansvarlig bygg og materialer i ZERO.

Kontaktperson hos ZERO:
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)

Det har vært for lett å kjøpe seg klimanøytral

Posted on 11. mai 202230. mai 2022 by Aurora Mykkeltveit

Av Stig Schjølset, fagsjef i ZERO og Sophie Bruusgaard Jewett, bærekraftsrådgiver i PwC. Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 11. mai 2022.

Stadig flere selskap hevder at de er klimanøytrale, eller selger klimanøytral strøm, olje eller hamburgere. Slike påstander er som regel begrunnet med at selskapene kompenserer for sine egne utslipp gjennom kjøp av klimakreditter i det frivillige karbonmarkedet. Men er det egentlig mulig å bli klimanøytral ved å betale andre for utslippskutt? Hvilke krav bør i så fall stilles til klimakredittene? Og hvor mye bør selskapene kutte sine egne utslipp før de kan kompensere resten med kjøp av kreditter? Uten gode svar på disse spørsmålene blir det vanskelig å skille virksomheter med troverdige klimastrategier fra de som driver grønnvasking.

Frem til i dag har det vært lett å smykke seg med påstander om klimanøytralitet. Årsaken er neppe at selskapene har hatt dårlige intensjoner. Tvert imot er det ofte de mest ambisiøse selskapene som ønsker å erklære klimanøytralitet. Problemet skyldes trolig mangelfull veiledning, både fra det frivillige karbonmarkedet og fra offentlige myndigheter. Derfor har vi i Miljøstiftelsen Zero og PwC nå laget et sett med oppdaterte retningslinjer og anbefalinger for selskap som ønsker å bli klimanøytrale. Retningslinjene er basert på etablerte internasjonale standarder og tar utgangspunkt i målene i Parisavtalen.

For å starte med konklusjonen: Vi mener at ingen norske virksomheter med betydelige utslipp er klimanøytrale i dag. Det er hovedsakelig to grunner til dette.

Den første og viktigste grunnen er at selskapene ikke kutter sine utslipp raskt nok. Alle troverdige strategier mot klimanøytralitet forutsetter at selskapene reduserer utslippene i tråd med Parisavtalen. Det betyr at utslippene må kuttes med minst 50 prosent innen 2030 og minst 90-95 prosent innen 2050. Klimamålene må omfatte utslipp fra egen virksomhet og fra selskapets verdikjede, inkludert produksjon av innsatsfaktorer og sluttforbruket av produktene som selges. Og målene må forankres i forpliktende klimastrategier og selskapene må rapportere årlig på hvordan de ligger an i forhold til målene.

Den andre grunnen er at ikke alle klimakreditter kan brukes til å innfri mål om klimanøytralitet. Å være klimanøytral betyr at selskapets aktiviteter ikke har en netto negativ påvirkning på klima. I praksis betyr dette at dersom selskapet slipper ut et tonn CO2, så må det i retur fjernes et tonn CO2 fra atmosfæren for å kunne kalle seg klimanøytral. Derfor er det kun klimakreditter fra prosjekter som bidrar til CO2-fjerning som kan brukes for å innfri mål om klimanøytralitet, slik som naturbaserte løsninger som binder karbon, eller teknologiske løsninger som fanger og lagrer karbon permanent.

Anbefalingene fra ZERO og PwC vil ha flere implikasjoner for private virksomheter. Det vil bli mye vanskeligere å bli klimanøytral for selskap som følger våre retningslinjer. For de fleste vil klimanøytralitet være et mer langsiktig mål, ikke noe som skal oppnås i morgen. Selskapene må også ha et mye mer bevisst forhold til hvordan de bruker klimakreditter i sine strategier. I vår rapport har vi utviklet et trafikklys hvor vi skiller mellom kreditter som bidrar til å fjerne karbon fra atmosfæren (grønne prosjekt), kreditter som bidrar til utslippskutt gjennom for eksempel utbygging av fornybar energi (gule prosjekt) og kreditter med tvilsom miljøeffekt, som i praksis vil innebære stor risiko for grønnvasking (røde prosjekt).

Vi mener at det kun er de grønne prosjektene som bør brukes til å innfri mål om klimanøytralitet. Det betyr ikke at vi fraråder bruk av alle andre klimakreditter. For å innfri målene i Parisavtalen trenger vi en mye raskere utbygging av fornybar energi i utviklingsland, en storstilt satsing på energieffektivisering og en rekke andre teknologier som bidrar til utslippskutt. Det frivillige karbonmarkedet kan bidra til å finansiere alle disse løsningene, fordi det gjør det mulig for alle virksomheter å bidra til utslippskutt utenfor egen virksomhet. Men at selskap kjøper klimakreditter fra prosjekt som bidrar til utslippskutt eller unngåtte utslipp, vil altså ikke gi grunnlag for å hevde at man er klimanøytral.

Målet med vår rapport er å bidra til en diskusjon om hva som faktisk skal til for at private virksomheter skal bli klimanøytrale. Vi påstår ikke at våre retningslinjer gir det endelige svaret. Men mener bestemt at dagens praksis, hvor klimanøytralitet kan bety en rekke ulike ting og hvor mange selskap har et lite bevisst forhold til hvilke kreditter de kjøper i det frivillige karbonmarkedet, er uholdbar. I handlingens tiår der klimaomstilling haster, nytter det ikke at næringslivet fremstår klimanøytrale når de ikke er det. I en verden som skal bevege seg mot netto null innen 2050, må også private virksomheters klimastrategier være i tråd med Parisavtalen.

Vi foreslår følgende:
● Alle selskap må utvikle en klimastrategi som omfatter utslippskutt i egen drift (Scope 1 og 2), samt i verdikjeden (Scope 3), i tråd med 1,5°C-målet.
● Dersom selskaper ønsker å erklære klimanøytralitet må de kjøpe klimakreditter fra prosjekter som sikrer permanent fjerning og lagring av klimagasser tilsvarende sitt eget utslipp hvert år.
● Uansett hvilke type som kjøpes bør selskaper inkludere transparente opplysninger om klimakredittene i sin årlige rapportering.

PM: Endelig et mål for norsk havvind

Posted on 11. mai 202217. august 2022 by Aurora Mykkeltveit

Onsdag 11. mai presenterte regjeringen sine ambisjoner for havvind. ZERO gleder seg over at det endelig settes konkrete mål for norsk havvind.

– Endelig konkrete ambisjoner for norsk havvind! Dette er gode nyheter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO. Havvind på norsk sokkel er helt nødvendig for å nå Norges klimamål og for vår grønne omstilling.

– I ZERO har vi lenge etterlyst tallfestede mål og mer forutsigbarhet for norsk havvind. Dette er et stort skritt på veien dit og det er vi glade for. Men det er viktig at vi også setter konkrete mål for 2030, slik regjeringen lovet i februar i år, sier Aasland.

Tempoet må opp

Norge går mot kraftunderskudd allerede i 2026, og regjeringen må legge fram konkrete planer for hvordan de skal svare ut det økte kraftbehovet frem mot 2030.

– Vi må henge i, målet må følges opp med effektive konsesjonsprosesser, gode rammevilkår og jevnlige utlysninger. Nå må det arbeides for fullt for å levere på regjeringens mål om en stor utlysning i 2025, og det vil kreve et langt høyere tempo enn vi har sett til nå. For å gi forutsigbarhet bør utlysningen i 2025 tallfestes så snart som mulig, understreker Aasland.

– Det er også bra at regjeringen vil sette i gang miljøundersøkelser av aktuelle havvindområder allerede denne sommeren. Vi trenger tempo, men vi trenger også strenge miljøkrav i norsk havvindsatsing, sier hun.

Hurtigspor for flytende havvind

ZERO savner tydeligere mål for det vi kaller hurtigsporet for flytende havvind.

– Vi er veldig utålmodige etter å komme i gang med elektrifisering av sokkelen med flytende havvind. Dette kan skje raskere enn 2025, men krever avklaringer nå. I statsbudsjettet for 2023 må virkemidler og ambisjonsnivå for dette være avklart, sier Aasland.

Arvesynd og arvesølv

Posted on 5. mai 202230. mai 2022 by Aurora Mykkeltveit

Det haster å kutte utslipp. Med på laget trenger vi både dem som har båret vår velstand, og dem som ikke fikk noe.

Jeg gledet meg vilt til ny sesong av den danske tv-serien Borgen, med superpolitiker Birgitte Nyborg i spissen. Det er god TV, fantastiske skuespillere, og plottet er både realistisk og viktig. Likevel kjeder jeg meg. For har vi ikke kommet lenger enn dette?

Kort oppsummering uten spoilers: Grønlenderne finner olje, og med det helt nye økonomiske utsikter. Den danske utenriksministeren synes ikke ny oljeleting er en særlig god idé, fordi forbrenning av olje og gass øker klimagassutslipp, som i sin tur ødelegger både Grønland og resten av verden. Grønlenderne er uenige og har gode poenger: Skal ikke de få ta del i vekst og velstand, bare fordi verdens rike land har brukt opp karbonbudsjettet? Kjør debatt.

Olje og fordeling er kjernespørsmål i både norsk og global klimapolitikk. La oss ta oljen først.

Alle spørsmål om olje er vanskelige for oss i Norge, og det er ikke rart. For nesten et år siden slo det internasjonale energibyrået fast det vi egentlig visste: Verden trenger ikke mer olje, og klimaet tåler det ikke. I et scenario der utslippene av klimagasser er null i 2050, er det i IEAs modeller ingen nye oljefelt etter 2021.

Vi har alltid visst at oljeeventyret skulle ta slutt en dag. Derfor har vi spart penger på bok, vi har sørget for å bygge industri og kompetanse i tilknytning til norsk olje og gass, og vi har snakket lenge om grønn omstilling. Da synes jeg det er rart at regjeringen sier de skal “utvikle, ikke avvikle” olje og gass. Det er klart den skal avvikles, enten når brønnene går tomme, når etterspørselen faller bort, eller når atmosfæren ikke tåler mer CO2. Spørsmålet nå er når og hvordan.

Det betyr ikke at det er uproblematisk. Vi bærer på en kollektiv oljesorg i dette landet. Det som var så bra for oss, er ikke så bra for verden lenger. Vi må videre. Noe fint går mot slutten, og hva er egentlig det nye som alle snakker om?

Det er klart det blir uro av sånt. Facebookgruppen Oljebrølet fikk over 200 000 medlemmer på få dager i fjor høst. Gruppen skal være en «motvekt til de som ikke forstår hvor viktig olja er». Men de fleste har nok forstått akkurat det. Heldigvis, for det norske oljeeventyret er en fantastisk historie. Hundretusenvis har jobbet hardt, ofret mye, og har all grunn til å være stolte. Vi skal takke dem for jobben de har gjort. Men vi skal også gi folk tydeligere utsikter til nye, trygge jobber.

Da er det bra at arvesølvet er intakt, i form av kompetanse, teknologi og ikke minst mye oppsparte penger. Vi har hentet olje fra havets bunn og satt verdiene i sving i det internasjonale kapitalmarkedet.

Med andre ord: krevende, men vi har alle forutsetninger for å finne nye bein å stå på. Resten av verden er enda vanskeligere. Som grønlenderne i TV-serien Borgen helt riktig påpeker, det er urettferdig at land som har så godt som null ansvar for klimaendringene, ikke selv skal få ta samme reise som oss, via forbrenningsmotorer og forbruksvekst. Men det kan de altså ikke, for hele verden har arvet våre synder. Det tjener ingen av oss å fortsette som før. Klimaendringene er ubønnhørlige.

Denne problemstillingen handler selvsagt om mye mer enn Grønland. Det afrikanske kontinentet er ansvarlig for bare fire prosent av globale utslipp. Likevel er det disse landene som rammes hardest av klimaendringer som allerede skjer. Globalt står forbrenning av kull for 40 prosent av alle klimagassutslipp, det meste av det i Asia. Fornybar energi er lønnsomt på sikt, men mange av disse landene har ikke kapital, institusjoner og kompetanse til storstilt utbygging av vannkraft, vindkraft og solceller.

Skal vi løse klimakrisen, må kullkraftverk i Asia erstattes med fornybar energi. I tillegg lever flere hundre millioner mennesker i Afrika uten tilgang til strøm. Den strømmen trenger de, og den må komme fra fornybar energi. Alt dette koster.

Derfor har verdens land i mange år vært enige om at rike land skal bidra med penger. Det trengs penger både for å bygge fornybar energi, og å tilpasse seg klimaendringer som allerede skjer. Men pengene har latt vente på seg, og det bidrar ikke til å styrke oppslutning om internasjonale klimaavtaler.

Arvesølvet, altså oljefondet, vil vi heller investere i tryggere farvann, og helst ikke i hverken Asia eller Afrika. Det paradoksale er jo at nettopp dette gjør verden mer utrygg.

Vi kan klare omstillingen i Norge hvis vi sørger for at det er gode liv også på andre siden for dem som har gitt oss oljerikdommen vår. Vi kan også bidra til å kutte utslipp globalt hvis vi tar innover oss at det vil koste, og at det er rett og rimelig at vi betaler. Det er vårt arvesølv som redder oss. Og vår arvesynd som forplikter.

Hvis grønlenderne skal la oljen ligge, trenger de gode alternativ. Hvilke andre jobber og fremtidsutsikter kan Birgitte Nyborg tilby dem? Jeg håper hun har en plan, og at hun lykkes. Så da må jeg antakelig se resten av episodene også.

Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Fædrelandsvennen, 5. mai 2022.

Velkommen til Zerokonferansen 24.november

Posted on 4. mai 20224. mai 2022 by Vilde Wetrhus

Nå starter billettsalget. Årets konferanse finner sted på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo, og vi ser frem til å igjen kunne samle klimaledere fra politikk, næringsliv og organisasjoner for å diskutere klimaløsninger.

I 2030 skal verden ha halvert utslippene. Fjoråret ble et viktig klimaår med klimatoppmøtet i Glasgow og regjeringsskifte, men målene som settes skal også nås. FNs nyeste delrapport slår fast at klimapolitikk fungerer. Men vi må ha mye mer, mye raskere. På Zerokonferansen tar vi de viktigste klimadebattene om hvordan vi skal få det til.

Du kan sikre deg billett allerede nå, på zerokonferansen.no. Det er mulig å delta både fysisk og digitalt. Vi kommer til å tilrettelegge for en god konferanseopplevelse også for deg som velger å følge konferansen via skjermen, eller fra en av våre huber rundt i landet.

De hundre første som kjøper billett blir med i trekningen av en flytur med verdens første ESA-sertifiserte elfly med Avinor og ei ukes gratis bruk av en Volkswagen ID-bil fra Møller. De 50 første får Early bird-konferansepass til rabattert pris.

Velkommen til Norges viktigste møteplass for klimaledere!

Kjøp billett her