fbpx

Statsminister Erna Solberg innleder om Regjeringens klimapolitikk på Zerokonferansen 5.-6.november

Hvordan vil den norske klimapolitikken bli de neste fire årene? På Zerokonferansen i Oslo neste uke legger både Statsminister Erna Solberg og Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft frem regjeringens klimapolitikk
På tirsdag og onsdag neste uke går Zerokonferansen av stabelen i Folketeateret i Oslo. Konferansen har blitt en av Europas viktigste klimakonferanser, og samler årlig toppolitikere og næringslivsledere til to dager med foredrag og seminarer.
– Zerokonferansen blir første gang vi presenterer retningen for regjeringens klimapolitikk. Konferansen er en viktig og prioritert arena for regjeringen, og jeg gleder meg til å holde innledning, sier statsminister Erna Solberg. 
Statsminister Solberg har sin tale på konferansens dag 1, mens Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft avslutter konferansens andre dag. I tillegg taler blant andre Chelsea Clinton, Vice Chair i Clinton Foundation, Martin Lidegaard, Klima, energi og bygningsminister i Danmark, Thomas Stocker, ansvarlig for FNs klimapanels nyeste klimarapport, Jeremy Rifkin, økonom og Merkel-rådgiver, Jeremy Leggett, solenergipionér og karbonboble-varsler, Sony Kapoor, finansreformator og leder av tenketanken Re-Define, Morten Albæk, leder av Vestas Wind Systems, og en lang rekke andre.
– ZERO er glad for at statsminister Erna Solberg kommer. Hennes innledning vil bli retningsgivende for den nye regjeringens klimapolitikk. Det grønne skiftet er i gang. Vi må bort fra tanken om at internasjonale klimaforhandlinger og kvotemarkedet er det som driver utviklingen. Vi har forventninger om at regjeringen bidrar til å øke takten når det gjelder bruk av klimavirkemidler på alle sektorer, sier daglig leder i ZERO, Marius Holm. 
Fortsatt mulig å melde seg på konferansen på http://www.zerokonferansen.no/praktisk-info

PM: ZEROs kommentar til valget av Tine Sundtoft som ny miljøvernminister

– Det blir utfordrende for Tine Sundtoft, som den ferskeste i Regjeringen, å vinne dragkampene mot mektige departementer som Finans-, Olje- og energi-, og Samferdselsdepartementet. Samtidig er hun en som kan gjøre seg bemerket. Sundtoft har arbeidet sammen med sentrale Høyrefolk i sin tid i Unge Høyre og som rådgiver på Stortinget. Jeg vil tro hun har Solbergs øre, noe hun vil trenge for å sikre gjennomslag for klima i Regjeringen, sier ZERO-leder Marius Holm.

Sundtoft har også arbeidet tett med industriklyngen og fornybarnæringen på Sørlandet, og forstår hva som skal til for å sikre investeringer i grønne arbeidsplasser. Vi i ZERO lover Sundtoft konstruktivt samarbeid og full oppbacking i arbeidet for en ny kurs i klimapolitikken.

Trenger taktskifte i klimavennlig skatteomlegging

ZERO ser at skatte- og avgiftssystemet i økende grad blir brukt som et klimapolitisk verktøy. Men regjeringen går ikke langt nok. Nå er det opp til den nye regjeringen å sørge for at det blir et taktskifte i bruken av skatte- og avgiftspolitikken som virkemiddel for å nå viktige klimamål.

– Skatter og avgifter er blant de viktigste klimapolitiske verktøyene vi har. Nå må den nye regjeringen ta grep, og sørge for at vi får et taktskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Viktige tiltak er videreføringen av grønne bilavgifter, skattefradrag på energieffektivisering som inkluderer solceller, og en betydelig økning av CO2-avgiften i petroleumssektoren. I tillegg er det viktig at en grønn skattekommisjon nedsettes så raskt som mulig. Skal vi få til nødvendig klimaomstilling, må takten i grønn skatte- og avgiftspolitikk økes, sier daglig leder Marius Holm miljøstiftelsen ZERO.

De viktigste positive signalene på klimafeltet er:

  • Det er gledelig at mineraloljeavgiften økes noe, selv om det ikke økes til svensk nivå slik ZERO har foreslått. Avgiftssatsen i 2013 er 0,61 kroner per liter, mens Statsbudsjettet for 2014 øker den generelle satsen på mineralolje slik at den tilsvarer 330 kroner per tonn CO2 for lett mineralolje. Til sammenligning er mineraloljeavgiften i Sverige i dag på på 2,91 NOK per liter. Grunnavgiften på mineralolje hadde i 2013 ordinær avgiftssats på 1,018 kr literen, og dessverre prisjusteres kun denne avgiften for 2014. Med tanke på utfasingsmålet av fossil oljefyr for offentlige bygg for 2018 og alle bygg til 2020 fra klimaforliket, så kunne en ytterligere økning vært et viktig virkemiddel for å nå målet.
  • Økt CO2-avgift for luftfart og fiskeri kan gi store kutt. Det er svært positivt.
  • Regnskogssatsningen videreføres med 3 milliarder og dette nivået skal opprettholdes til 2020.
  • Massiv økning i tilskudd til jernbanen.
  • Budsjettet etablerer et CO2-håndteringsprogram som skal legge til rette for at bedrifter kan realisere fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Det er bra, men det mangler midler til å kunne gjennomføre første fase i konkurranse i 2014.
  • Økt bevilgninger til TCM og forskning.  (450 millioner til TEC 2014-2017 og 200 millioner på Climit i 2014). Dette er også bra, men det er viktig at midlene på CCS brukes på realisering av fullskala rensing, og ikke kun forskning.
  • I Fond for Klimateknologi økes kapitalinnskuddet med 5 mrd, i tråd med klimaforliket.

– Regjeringen følger opp skrinleggelsen av Mongstad med økte bevilgninger til forskning på CO2-håndtering og testsenteret på Mongstad. Den viktige internasjonale CCS-satsningen blir strupet og får en symbolsk bevilgning på 1 million. Det bevilges heller ingen midler til videreføring av et nytt fullskala renseprosjekt. ZERO frykter et hvileskjær i dette viktige arbeidet, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO

Men mye i budsjettet kunne vært bedre:

  • Kutt i Transnovas midler med 20 % – fra 87,2 mill til 69,9 mill . Transnova har i utgangspunktet IKKE mye penger i forhold til sitt mandat. Derfor har ZERO i flere år foreslått å øke støtten til Transnova.
  • Myndighetene lar en gylden mulighet gå fra seg på å skape et marked for solceller i Norge. Det er ikke nevnt noe i statsbudsjettet som vil føre til en utrulling av solceller, til tross for at all forskning viser at solcellene ville fungert godt og vært et viktig norsk klimatiltak. Et av ZEROs forslag til statsbudsjettet var en investeringsstøtte på 40% gjennom ENOVA, en modell som vi har sett at andre land har gjennomført med hell. Nå håper ZERO at solceller er et av de områdene den nye regjeringen tar med i sine tillegg, enten gjennom en marsjordre til ENOVA eller gjennom at de inkluderer solceller i sitt forslag om skattefradrag for ENØK.
  • Det er ingen økning for CO2-avgift for oljeindustrien.
  • Gassnova får 164 millioner, derav 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad.
  • I budsjettet står det «Arbeidet med å fremme fangst og lagring av CO2 som et sentralt klimatiltak internasjonalt vil ha høy prioritet også i 2014» Men bevilgningen kuttes fra 7 til 1 mill. kroner i 2014. Dette er for dårlig.

– Regjeringens kutt i bevilgningene til Transnova er svært alvorlig. Transportsektoren står for 1/3 av de norske utslippene. ZERO har derfor foreslått en gradvis opptrapping av Transnova som kan startes med et påslag på drivstoffavgiften på 10 øre, som øremerkes Transnova. Dette ville gitt Transnova 400 millioner å rutte med. Kuttet i Transnovas midler er et stort tilbakeslag for alle som jobber for klimakutt i transportsektoren i Norge, sier ZERO-leder Marius Holm

 For mer informasjon, ta kontakt med:

·        Daglig leder i ZERO, Marius Holm på 957 21 632 / marius.holm@zero.no

·        Nestleder i ZERO, Kari Elisabeth Kaski på 909 90 131 / kari@zero.no

·        Ny kommunikasjonssjef i ZERO, Jon Evang på 934 01 382 / jon.evang@zero.no

 

Ikke nødvendig taktskifte i klimapolitikken

Dette er ZEROs kommentarer til klimapolitikken i Regjeringserklæringen til FrP og Høyre- regjeringen.

FrP og Høyre har valgt å ikke definere klima som et av sine 8 satsningsområder, noe som ikke reflekterer omfanget av den oppgaven vi står overfor. Det er derfor for tidlig å si om Solberg-regjeringen innebærer den kursendringen norsk klimapolitikk trenger. Som lovet styrker de klimapolitikken noe ved at det legges nye virkemidler til klimaforliket, i tillegg til at gamle seire som utfasing av oljefyr bekreftes.

ZERO ser også tilløp til nytenkning som lover godt, som opprettelse av en ny grønn skattekommisjon, og åpning for at Oljefondet kan investere i fornybar energi, som ZERO har foreslått tidligere. Skattepolitikken er det sterkeste verktøy i innenlandsk klimapolitikk, og oljefondet er det sterkeste verktøy i internasjonal klimapolitikk, og sammen kan dette gi en grønnere retning for Norge.

ZERO er tilfreds med den klare ambisjonen om å realisere fullskala CO2-rensing innen 2020, og styrking av økonomien til Enovas klimateknologifond. Dette kan skape nye grønne arbeidsplasser i norsk industri. I energipolitikken loves det skattefradrag for energieffektivisering og flere utenlandsforbindelser. I tillegg varsler Høyre og FrP st de vil legge fram en Energimelding. En slik Stortingsmelding kan være viktig for det langsiktige klima-og energiarbeidet i Norge.

I oljepolitikken ser det ikke ut til at partiene har tatt inn over seg konsekvensene av klimaendringene. Framtiden til petroleumsindustrien er usikker, tre fjerdedeler av allerede oppdagede fossile energiressurser må bli liggende om togradersmålet skal nås, samtidig som fornybar energi flere steder utkonkurrerer det fossile alternativet. Likevel lover den nye regjeringen fortsatt et høyt nivå på utvinningen, til tross for lovnadene fra samarbeidsavtalen om ingen åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet. Det er uklart hva partiene legger i formuleringen om «å gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i oljeprisen». Det kan bety at en politikk som vil motvirke todelingen av norsk økonomi er i vente.

Mye er fortsatt uavklart. FrP og Høyre vil videreføre Arbeiderpartiets politikk rundt klimakvoter, noe som signaliserer et lavt ambisjonsnivå. Miljøbevegelsen blir ikke arbeidsledig med det første. Det gjenstår å se hva som ligger i flere av de vage formuleringene, derfor blir arbeidet i Stortinget og med Statsbudsjettet viktig de neste fire årene.

 

Investorer og organisasjoner ber Statens Pensjonsfond Utland satse på fornybar energi

Statens Pensjonsfond Utland (SPU – eller «oljefondet») bør begynne å investere direkte i anlegg for produksjon og distribusjon av fornybar energi. Det mener en bred allianse av bedrifter og organisasjoner innen finans, energi, livssyn, miljø og utvikling.

Statens Pensjonsfond Utland er verdens største statlige investor. I dag kan SPU investere i børsnoterte aksjer, obligasjoner og fast eiendom. En rekke organisasjoner og institusjoner tar nå til orde for at denne listen bør utvides, slik at fondet også begynner å investere direkte i infrastruktur for fornybar energi.
I et felles brev til de fire partiene som nå samarbeider om å utgjøre det parlamentariske grunnlaget for en ny regjering, skriver en allianse av bedrifter og organisasjoner at direkte investeringer i fornybar energi vil være bra både ut fra et rent finansielt perspektiv og av hensyn til bærekraftig utvikling.

Uvanlig allianse
Den uvanlig bredt sammensatte gruppen av underskrivere omfatter finansinstitusjoner som KLP, Storebrand, Umoe AS, energiselskapet Scatec, Oslo katolske bispedømme og en rekke organisasjoner innen miljø og utvikling: WWF, Norsk Klimastiftelse, Utviklingsfondet, Framtiden i Våre Hender, Zero, Greenpeace, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.
I brevet viser underskriverne til at flere andre store europeiske pensjonsfond allerede investerer direkte i fornybar energi. SPU er spesielt godt posisjonert for å gjøre det samme, mener underskriverne. Både størrelsen på fondet, det langsiktige investeringsperspektivet og det at fondet ikke behøver å bekymre seg for løpende likviditetsbehov taler for å satse på direkte investeringer i fornybar energi, mener organisasjonene og institusjonene bak fellesbrevet.
I brevet viser underskriverne til at lignende perspektiver tidligere er presentert av Norges Bank Investment Management i brev til Finansdepartementet i 2006 og 2010 – men at daværende regjering valgte å se bort fra disse faglige rådene. Nå mener underskriverne at en ny regjering har en mulighet til å ta fagrådene på alvor og se på saken igjen.

Slik begrunner underskriverne hvorfor de støtter anbefalingen

«Infrastruktur er et område SPU bør få adgang til å invester i, herunder fornybar energi og distribusjon i blant annet fremvoksende markeder. Vi tror dette vil gi et nytt og lønnsomt bidrag i fondets forvaltning samtidig som slike investeringer vil være viktige bidragsytere til vekst og fremgang i de landene der det blir investert. Det er grunnen til at vi støtter en slik utvidelse av fondets rammebetingelser», sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP.

«Storebrand mener at også finansbransjen kan spille en viktig rolle i omstillingen til en mer bærekraftig global vekst og i arbeidet med å løse klimautfordringene. Både mindre og større finansaktører har mye å vinne på å arbeide aktivt med å integrere innvirkningen på mennesker og miljø i sine investeringsprosesser. Forvaltning av langsiktige sparemidler og pensjon passer bra for investeringer i langsiktige prosjekt som infrastruktur og energiomstilling. Vi mener det derfor finnes både finansielle og bærekraftsmessige grunner til å åpne investeringsmandatet for SPU for denne type investeringer», sier Jan Erik Saugestad, i Storebrand Kapitalforvaltning

«Etter FN rapporten er all tvil borte, nå må vi i næringslivet gripe den store muligheten vi har fått», sier Jens Ulltveit-Moe i Umoe.

«Utbyggingen av vind, sol og annen grønn energi bygger på langsiktige kraftsalgskontrakter som gir 20 års sikker inntektsstrøm. Den teknologiske risikoen er minimal. Ved å gå inn i dette markedet tidlig, kan SPU sikre seg attraktive avkastningsmuligheter», sier Terje Osmundsen i Scatec.

«En bred allianse fra finans til miljø anbefaler at Statens Pensjonsfond Utland skal investere i den nye, fornybare energien som verden trenger. Norske sparepenger kan endre verden når pengene investeres målrettet i vindmøller og solenergiparker», sier Nina Jensen i WWF.

«Oljefondet er en av verdens største investorer. Ved å investere mer i fornybar energi infrastruktur kan Oljefondet vise vei blant andre store institusjonelle investorer for å drive frem finansering av fornybar energi som verden trenger», sier Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse

”All erfaring tilsier at satsing på stabil energitilgang for alle og på en sikker matproduksjon fører til utvikling på samfunnsnivå. Det er vår plikt å sørge for at dette også skjer i utviklingsland, men med fornybare kilder og med økologisk kløkt», sier Andrew P. Kroglund i Utviklingsfondet.

«Oljefondet påvirker verden gjennom sin investeringsprofil. Norge må innrette seg på en slik måte at fondet bidrar i den internasjonale klimadugnaden», sier Ingrid R. Joys i Oslo Katolske Bispedømme.

«Vi forventer at Erna Solberg lytter til vårt råd og trapper opp investeringene i fornybar energi. Det gir finansiell mening: vi kan være med på å redde kloden, og tjene penger mens vi gjør det. Derfor haster det med å endre oljefondets mandat slik at også Norge kan bidra i det grønne skiftet», sier Arild Hemstad i Framtiden i Våre Hender.

«Det er på få andre områder at Norge kan bidra så mye til det grønne skiftet internasjonalt som ved våre investeringer gjennom Statens Pensjonsfond Utland. Vi kan være den utløsende faktoren som gir mer fornybar energi globalt, og bidra til at utviklingsland kan hoppe over den fossile tidsalderen og rett i den fornybare», sier Marius Holm i Zero.

«Oljefondet setter penger i russiske oljeselskaper og britiske handlegater, men får ikke lov til å investere i afrikanske solenergiparker. Det gir verken økonomisk eller miljømessig mening», sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

«Oljebransjen ynder å si at verden trenger mer energi. Ved å bruke oljefondet til å investere i fornybar energi er det en miljøvennlige måte å ta tak i denne utfordringen på. Oljefondet er et av de beste virkemidlene Norge har for å gjøre verden mer bærekraftig. Når oljefondet bare brukes til å opprettholde mer skitten energi, er det dobbelt skitne penger», sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

«I dag investerer et av verdens største fond vanvittige summer i kull, olje, gass og forurensing. Vi krever at en ny regjeringserklæring åpner opp for at oljefondet blir et fond for framtida, som bidrar til at vi løser klimaproblemet, ikke forverrer det», sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom.

«En utvidelse av investeringsuniverset til Statens Pensjonsfond Utland i tråd med anbefalingen vil bedre utnytte SPUs unike evne til langsiktighet.. En slik endring vil derfor innebære en mer forsvarlig forvaltning av vår felles pensjonsformue. Når en bred allianse av institusjonelle investorer, industrielle investorer og miljøorganisasjoner stiller seg bak anbefalingen, er det et tydelig bevis på at finansiell og miljømessig bærekraft her går hånd i hånd», sier Pål Brun, leder for bærekraftsrådgivning i EY, som har vært faglig rådgiver i forbindelse med utarbeidelsen av anbefalingen.
Her begrunner underskriverne hvorfor de støtter anbefalingen

«Infrastruktur er et område SPU bør få adgang til å invester i, herunder fornybar energi og distribusjon i blant annet fremvoksende markeder. Vi tror dette vil gi et nytt og lønnsomt bidrag i fondets forvaltning samtidig som slike investeringer vil være viktige bidragsytere til vekst og fremgang i de landene der det blir investert. Det er grunnen til at vi støtter en slik utvidelse av fondets rammebetingelser», sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP.

«Storebrand mener at også finansbransjen kan spille en viktig rolle i omstillingen til en mer bærekraftig global vekst og i arbeidet med å løse klimautfordringene. Både mindre og større finansaktører har mye å vinne på å arbeide aktivt med å integrere innvirkningen på mennesker og miljø i sine investeringsprosesser. Forvaltning av langsiktige sparemidler og pensjon passer bra for investeringer i langsiktige prosjekt som infrastruktur og energiomstilling. Vi mener det derfor finnes både finansielle og bærekraftsmessige grunner til å åpne investeringsmandatet for SPU for denne type investeringer», sier Jan Erik Saugestad, i Storebrand Kapitalforvaltning

«Etter FN rapporten er all tvil borte, nå må vi i næringslivet gripe den store muligheten vi har fått», sier Jens Ulltveit-Moe i Umoe.

«Utbyggingen av vind, sol og annen grønn energi bygger på langsiktige kraftsalgskontrakter som gir 20 års sikker inntektsstrøm. Den teknologiske risikoen er minimal. Ved å gå inn i dette markedet tidlig, kan SPU sikre seg attraktive avkastningsmuligheter», sier Terje Osmundsen i Scatec.

«En bred allianse fra finans til miljø anbefaler at Statens Pensjonsfond Utland skal investere i den nye, fornybare energien som verden trenger. Norske sparepenger kan endre verden når pengene investeres målrettet i vindmøller og solenergiparker», sier Nina Jensen i WWF.

«Oljefondet er en av verdens største investorer. Ved å investere mer i fornybar energi infrastruktur kan Oljefondet vise vei blant andre store institusjonelle investorer for å drive frem finansering av fornybar energi som verden trenger», sier Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse

”All erfaring tilsier at satsing på stabil energitilgang for alle og på en sikker matproduksjon fører til utvikling på samfunnsnivå. Det er vår plikt å sørge for at dette også skjer i utviklingsland, men med fornybare kilder og med økologisk kløkt», sier Andrew P. Kroglund i Utviklingsfondet.

«Oljefondet påvirker verden gjennom sin investeringsprofil. Norge må innrette seg på en slik måte at fondet bidrar i den internasjonale klimadugnaden», sier Ingrid R. Joys i Oslo Katolske Bispedømme.

«Vi forventer at Erna Solberg lytter til vårt råd og trapper opp investeringene i fornybar energi. Det gir finansiell mening: vi kan være med på å redde kloden, og tjene penger mens vi gjør det. Derfor haster det med å endre oljefondets mandat slik at også Norge kan bidra i det grønne skiftet», sier Arild Hemstad i Framtiden i Våre Hender.

«Det er på få andre områder at Norge kan bidra så mye til det grønne skiftet internasjonalt som ved våre investeringer gjennom Statens Pensjonsfond Utland. Vi kan være den utløsende faktoren som gir mer fornybar energi globalt, og bidra til at utviklingsland kan hoppe over den fossile tidsalderen og rett i den fornybare», sier Marius Holm i Zero.

«Oljefondet setter penger i russiske oljeselskaper og britiske handlegater, men får ikke lov til å investere i afrikanske solenergiparker. Det gir verken økonomisk eller miljømessig mening», sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

«Oljebransjen ynder å si at verden trenger mer energi. Ved å bruke oljefondet til å investere i fornybar energi er det en miljøvennlige måte å ta tak i denne utfordringen på. Oljefondet er et av de beste virkemidlene Norge har for å gjøre verden mer bærekraftig. Når oljefondet bare brukes til å opprettholde mer skitten energi, er det dobbelt skitne penger», sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

«I dag investerer et av verdens største fond vanvittige summer i kull, olje, gass og forurensing. Vi krever at en ny regjeringserklæring åpner opp for at oljefondet blir et fond for framtida, som bidrar til at vi løser klimaproblemet, ikke forverrer det», sier Silje Lundberg i Natur og Ungdom.

«En utvidelse av investeringsuniverset til Statens Pensjonsfond Utland i tråd med anbefalingen vil bedre utnytte SPUs unike evne til langsiktighet.. En slik endring vil derfor innebære en mer forsvarlig forvaltning av vår felles pensjonsformue. Når en bred allianse av institusjonelle investorer, industrielle investorer og miljøorganisasjoner stiller seg bak anbefalingen, er det et tydelig bevis på at finansiell og miljømessig bærekraft her går hånd i hånd», sier Pål Brun, leder for bærekraftsrådgivning i EY, som har vært faglig rådgiver i forbindelse med utarbeidelsen av anbefalingen.