mars 2024 - ZERO

NTP: Regjeringen har forstått klima-alvoret, men det går for tregt

Posted on 22. mars 202422. mars 2024 by Hege Kristin Ulvin

– Det er for mange store motorveiprosjekter inne i NTP. Det vil føre til økt transport, store klimagassutslipp og naturinngrep, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Fredag la regjeringen frem ny Nasjonal transportplan. ZERO mener regjeringen har forstått klimaalvoret, men fortsatt er på etterskudd.

– Det er positivt at det ligger flere gode klimatiltak inne. For eksempel vil forslaget om 3,7 milliarder til lading av tungbiler og bompengefritak for el-lastebiler ha stor betydning for utslippskutt. Det er også positivt med 1 milliard til grønn luftfart, men det er langt fra nok. Vi savner også en energiplan for all elektrifiseringen som skal gjennomføres.

– Det er veldig bra å kartlegge natur, men det må koste å bygge ned natur. Fortsatt planlegger vi først transportbehovet, og deretter forsøker vi å kutte utslipp. Vi har ønsket oss en plan som tar utgangspunkt i karbonbudsjettet, og regner seg bakover derfra. Det vil regjeringen gjøre neste gang. Det er fint, men vi har egentlig ikke tid til å vente, sier Aasland.

– Kan bli gamechanger i sjøfarten

Regjeringen foreslår også flere viktige utredninger for sjøtransporten i NTP. De vil utrede om havner selv kan stille krav til at skip må gå på el, lav- eller nullutslippsdrivstoff for å få legge til og bruke havnene.

– Dette kan bli en potensiell gamechanger for klimakutt i sjøfarten. Det kan bli viktig både for teknologiutviklingen og for å kutte utslipp raskere i byer og havner langs hele norskekysten, sier Elise Caspersen, fagansvarlig for maritimt i ZERO.

Videre vil regjeringen utrede om det bør stilles krav til utslippsfri drift av havner, samt strengere miljøkrav til Kystruten.

– Det er riktig og viktig, men utredninger kutter ikke utslipp. Vi skulle ønske regjeringen hadde kommet lenger i dette arbeidet. Det som er lagt fram i dag kommer ikke til å kutte nok utslipp i sjøfarten til 2030, sier Caspersen.

Savner klimabudsjett

Fagansvarlig for transport, Ingvild Kilen Rørholt, savner aller mest et samlet klimabudsjett for alle utbyggingene i NTP.

– Regjeringen bør sette et tak for samlede utslipp fra infrastrukturutbygging de neste årene. Alle statlige bedrifter må lage en plan for å være i tråd med 1,5-gradersmålet. Det burde NTP og alle andre statlige planer også ha krav om, sier Kilen Rørholt.

Våre fageksperter kommenterer gjerne ulike deler av NTP:

Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig for transport, og kommenterer veitransport, luftfart, ladeinfrastruktur og teknologimål.
Elise Caspersen er fagansvarlig for maritimt, og kommenterer sjøfart og havner.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland kommenterer helheten i NTP og betydningen planen har for å nå Norges klimamål og naturforpliktelser.
Kontaktperson kommunikasjon: Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonsrådgiver (mobil: 481 51 023)

Endelig stilles det klimakrav til CO2-kompensasjon

Posted on 15. mars 202415. mars 2024 by Elisabeth Bergskaug

Selskaper som får utbetalt CO2-kompensasjon fra staten må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering. – Vi er veldig glade for at ordningen nå får en mye større klimaeffekt, sier ZEROs fagansvarlig for industri.

Anne Marit Post-Melbye, ZEROs fagansvarlig industri, er svært fornøyd med det nye klimakravet i CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Miljøstiftelsen ZERO/Knut Neerland

Fredag annonserte regjeringen at de har kommet til enighet med industrien om innretningen av CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2024-2030. ZERO har jobbet for å få på plass klimakrav i ordningen lenge, og er veldig glade for at ordningen nå får en betydelig klimaeffekt.

Nå settes det et årlig tak for utbetalinger i ordningen på 7 milliarder kroner, som prisjusteres årlig. Den gode nyheten er at selskapene som får kompensasjon må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering.

– Det er særlig bra at det stilles klimakrav til så mye som 40 prosent av kompensasjonen. Dette kan utløse store og nødvendige utslippskutt og energieffektivisering i Norge, og ta oss et viktig skritt på vei mot omstillingsmålet på 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO Anne Marit Post-Melbye.

Kan gi nesten 20 milliarder til klimakutt

CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at industrien får økte kraftpriser i Norge på grunn av EUs klimakvotesystem, og hindre såkalt karbonlekkasje der industrien flytter til andre land med lavere og mindre kostbare utslippskrav. I praksis handler det om å kompensere for at industrien betaler kvotepris to ganger; både for egne utslipp og som påslag i kraftprisen.

Statens utgifter til ordningen har økt kraftig de siste årene. Derfor har regjeringen varslet endringer, og har forhandlet med parter i industrien om innretningen på ordningen.

Med et årlig støttetak på 7 milliarder kroner vil inntil 2,8 milliarder kroner i året gå til klimakutt og energieffektivisering i industribedriftene som får kompensasjon. Til 2030 er det snakk om nesten 20 milliarder kroner. Pengene må brukes på klima- og energitiltak i Norge.

ZERO har lenge jobbet for at det skal stilles klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.

– Vi er veldig glade for at CO2-kompensasjonen nå får både større forutsigbarhet og mye større klimaeffekt. Første gang vi foreslo dette var i høringen om ordningen i januar 2022. Da var ingen særlig entusiastiske. Vi har utfordret industrien og regjeringen på dette siden, sier Post-Melbye.

Berømmer industrien og regjeringen

ZERO berømmer industrien, ved LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT, og regjeringen for å komme til enighet så raskt.

– Nå er vi imponert over klimaministeren.

ZERO er fornøyd med at de viktigste føringene for endringene i ordningen allerede er på plass. Blant annet skal mottakere av CO2-kompensasjon legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan som skal gjennomføres innen 2034. Hvis 40 prosent av støtten ikke benyttes til klimakutt eller energieffektivisering, må pengene tilbakebetales.

Mer om detaljene i avtalen finnes på regjeringens nettside.

Kontaktperson i Miljøstiftelsen ZERO:

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri

Møt ZEROs nye kommunikasjonsrådgiver

Posted on 13. mars 202413. mars 2024 by Hege Kristin Ulvin

Elisabeth Bergskaug er nyeste tilskudd til ZEROs kommunikasjonsteam. – Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med de dyktige folka i ZERO, sier hun.

Bergskaug har bakgrunn som journalist, og kommer fra stillingen som nisjeredaktør for klima og energi i Altinget. Hun ser frem til å jobbe med klimasaken i en ny rolle.

‒ Klimaendringer, miljøforurensning og naturtap er samlet sett den største utfordringen vi mennesker må løse, for at vi skal kunne leve trygge og gode liv på denne planeten. ZERO jobber konkret med politiske løsninger som kan iverksettes raskt, utgjøre en forskjell, og som er godt faglig utredet av de dyktige folka som jobber her. Jeg gleder meg til å jobbe for en bedre framtid sammen med dem, sier Bergskaug.

I ZERO skal Bergskaug særlig jobbe med kommunikasjon på fagområdene energi og transport, fagfelt hun kjenner godt til fra sitt arbeid som journalist.

‒ Utslippene må gå mye raskere ned, tempoet i fornybar-utbyggingen må opp, og mer natur må få stå i fred. Det er en spennende utfordring å kommunisere ZEROs politikk rundt temaer som kan være både kompliserte og splittende, men som er så viktige for vår tid, sier hun.

 ‒ Elisabeth har et sterkt engasjement for klima og natur, og solid og bred fagkunnskap innen ZEROs arbeidsområder. Ikke minst har hun stor forståelse for klimakommunikasjon etter mange år som journalist på feltet. Vi er veldig heldige som har fått henne på laget, sier kommunikasjonssjef Hege Kristin Ulvin i ZERO.

Kontaktpersoner i ZERO:
Elisabeth Bergskaug, kommunikasjonssrådgiver
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef

Jakter støtte til prosjektet Energi- og klimasmarte idrettsanlegg

Posted on 13. mars 202413. mars 2024 by Elisabeth Bergskaug

Over tre år skal ZERO og Norges idrettsforbund jobbe for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i norske idrettsanlegg. Tirsdag var det avspark for prosjektet, som leter etter flere samarbeidspartnere.

ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte de fremmøtte om fordelene for kraftnett og klimakutt med energieffektivisering og lokal kraftproduksjon i idrettsanlegg. Foto: Jørn Rune Buljo/Miljøstiftelsen ZERO

Det er 56.177 idretts- og nærmiljøanlegg i Norge, der 9.200 idrettslag driver aktivitet hver eneste dag. Anleggene krever mye energi, som fører til høye strømregninger for idrettslagene og legger beslag på kraft som ellers kan brukes i den grønne omstillingen.

– Mange steder i Norge er det så fullt i strømnettet at det ikke er mulig å starte ny virksomhet eller for industri å sette i gang klimatiltak. Løsningen er energieffektivisering og lokal energiproduksjon, sier Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.

Skal få fart på energieffektivisering i idrettsanlegg

Tirsdag 12. mars arrangerte ZERO og Norges idrettsforbund avspark for prosjektet Energi- og klimasmarte idrettsanlegg på Sentralen i Oslo, der interesserte næringslivs- og idrettsaktører var til stede. Målet med prosjektet er å støtte energieffektivisering og lokal energiproduksjon i idrettsanlegg, gjennom å utvikle verktøy, finne nye finansieringsmetoder, spre kunnskap og styrke kompetansen i idretten og blant anleggseiere, samt å foreslå nye tiltak.

Blant annet legges det ut veiledere og verktøy på nettsiden Grønt lag.

– Vi er utrolige glade for å få med Idrettsforbundet og idrettsbevegelsen på dette, sier Schjølset.

Fordi idretten i stor grad er basert på frivillighet, med økende forskjeller, skal prosjektet peke på hvilke tiltak som kan lønne seg for det enkelte idrettslag. For noen kan etterisolering og utskifting av vinduer i gamle klubbhus utgjøre en stor forskjell, for andre kan det lønne seg å montere store solcelleanlegg på taket av idrettshallen.

Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, men jakter flere partnere som kan støtte prosjektet økonomisk og med verdifull kompetanse.

Tar klimagrep for å sikre idrettsglede for all framtid

Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund, fortalte tirsdag om hvordan de jobber med energi og klima.

– Vi skal sørge for idrettsglede for alle, for alltid, for mange generasjoner fremover i tid. Idretten skal halvere utslippene til 2030, og passe på arealbruken når de bygger nye idrettsanlegg, oppsummerer hun.

Det er særlig to områder der idretten fører til store avtrykk: ressursbruk og idrettsanlegg.

– Energismarte idrettsanlegg er vårt viktigste tiltak på anleggssiden nå. Det som skjedde i 2022, med den store endringen i energimarkedet og strømregninger som skjøt i været, fikk alarmen til å gå i idrettslagene. Vi må se på hvordan vi kan senke strømkostnadene, redusere energibruken og miljøavtrykket vårt.

Forberg håper prosjektet kan få på plass gode modeller for finansiering, så det ikke blir idrettslagene alene som må ta de store investeringskostnadene.

– Isteden må vi finne måter å samarbeide med næringslivet, finansnæringen, nettselskaper, strømselskaper og det offentlige, sier hun.

Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO:

Synnøve Andresen Skjelle, prosjektleder energi- og klimasmarte idrettsanlegg.

Stig Schjølset, fagsjef.

Vil du være praktikant hos oss?

Posted on 5. mars 202415. mars 2024 by Nora Hindenes

Vi er på utkikk etter deg som ønsker å være med på å arrangere Norges viktigste klimamøteplass, Zerokonferansen. Som praktikant vil du jobbe med klimaløsninger innenfor kommunikasjon eller et av ZEROs fagområder; transport, energisystemer, sirkulærøkonomi, maritimt eller industri.

ZEROs ansatte på Zerokonferansen 2023. Foto: Kevin Dahlman/ZERO

En praktikantstilling i ZERO gir unik arbeidserfaring innenfor klimaløsninger, og du vil få muligheten til å samarbeide tett med, og lære av våre dyktige ansatte, som jobber med klimaløsninger gjennom fagarbeid, markedsarbeid, eller kommunikasjon. Når det gjelder kommunikasjon, ser vi særlig etter deg som har erfaring med digital innholdsproduksjon. Kjennskap til Adobe illustrator, Photoshop og Premiere er derfor en stor fordel.

Praktikantperioden varer i tre måneder, fra medio august til medio november. Vi søker praktikanter til både hel- og deltidsstillinger. Aktuelle kandidater blir kalt inn til intervju på forløpende fra mars/april 2024.

Stillingen er ulønnet og vi ønsker derfor at praktikantstillingen er en del av et studieløp.

Interessert? Søknad og CV kan sendes til prosjektleder for Zerokonferansen, Synnøve Andresen Skjelle, på synnove.andresen@zero.no.

Søknadsfrist 1. mai 2024.

Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev