Det trengs store penger til grønne investeringer for å klare omstillingsmålet, viser en Menon-analyse gjort for ZERO og NHO. Det som er helt sikkert: Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
Jonas Erraia, partner og prosjektansvarlig i Menon Economics, la frem investeringsanalysen på Zerorapporten 2024 onsdag 24. april. (Foto: ZERO/Nora Presttun HIndenes)
På vegne av ZERO og NHO har Menon Economics beregnet investeringsbehovet for å nå omstillingsmålet.
I Zerorapporten 2024 har ZERO foreslått tiltakene som trengs for å nå regjeringens omstillingsmål på 55 prosent klimakutt innen 2030. Menons analyse av tiltakene peker på et årlig investeringsbehov på 59,2 milliarder kroner frem til 2030, som må til og som kan utløses av ZEROs forslag.
‒ Det er mye penger, men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, sa prosjektansvarlig Jonas Erraia i Menon da han presenterte analysen under lanseringen av Zerorapporten 2024 onsdag.
‒ Omstillingen vi skal igjennom vil kreve mye av alle, og norske bedrifter kommer til å måtte stå for en stor del av disse investeringene. Ofte kommer klimaforslag uten prislapp, men det er viktig å få fram hva dette kommer til å koste. Næringslivet kan ikke gjøre alt alene og vi trenger en modig og framoverlent klimapolitikk fra myndighetene, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie.
Zerorapporten konkluderer med at målet er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte 53 prosent og dermed komme nesten i mål.
De årlige investeringene er ikke relativt store sett i lys av for eksempel Norges årlige investeringer eller investeringene i andre viktige næringer, ifølge Menon. Årlig utgjør investeringene 4,9 prosent av norske investeringer i 2023.
‒ Menons analyse viser at det er næringslivet som betaler for det grønne skiftet. Tiltakene ZERO foreslår, vil gjøre de grønne investeringene lønnsomme. Næringslivet trenger forutsigbarhet for å investere, og derfor trengs drahjelp fra god klimapolitikk. Oppskriften på den ligger i Zerorapporten, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2024 er klar! Her gir vi deg oversikt over ZEROs viktigste forslag til klimapolitikken som trengs for å klare utslippskutt som monner frem til 2030.
Leder i ZERO Sigrun Aasland og fagsjef Stig Schjølset. Foto: Nora Hindenes/ZERO
Årets utgave av Zerorapporten ble lagt frem onsdag 24. april. ZERO konkluderer med at regjeringens omstillingsmål på 55 prosent utslippskutt er utenfor rekkevidde, men at det fortsatt er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. Jo lenger de gode klimatiltakene utsettes, jo vanskeligere og dyrere blir klimapolitikken.
I rapporten foreslår ZERO konkrete klimatiltak i en rekke sektorer og viser hva de koster. Vi viser også hvor mye kraft, bioressurser og fornybare drivstoff som trengs.
I denne saken har vi samlet de viktigste, sektorvise tiltakene som foreslås i Zerorapporten.
Industrien slapp ut 11,5 millioner tonn CO₂ i 2022.Med tiltakene og virkemidlene ZERO foreslår, kan utslippene fra industrien kuttes med 70 prosent til 2030, sammenlignet med 1990. Da må vi ta i bruk karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp, klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen (som varslet fra regjeringen), og forbud mot fossil fyring. I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
De viktigste barrierene for videre utslippskutt, er tilgang til fornybar kraft og nett, tilgang til CO₂-lager, manglende lønnsomhet i klimaprosjekter og tilgang til kapital. Virkemiddel for CO₂-fjerning mangler, og det er usikker betalingsvilje i markedet for frivillige karbonkreditter.
Tiden er knapp til 2030. Det er lange ledetider for klimatiltakene i industrien. Dette gjelder både karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen, biokarbon og elektrifisering. Skal prosjektene realiseres innen 2030, haster det å innføre virkemidler som sikrer finansiering.
Utslippskutt i industrien – se tiltakene
Utslippene fra industri kan reduseres med 5,7 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Karbondifferansekontrakter i et program for punktutslipp.
Klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen.
Innføre forbud mot fossil fyring.
I tillegg kan industrien fjerne 1,2 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren, ved omvendte auksjoner for CO₂-fjerning.
Petroleum
Olje- og gassindustrien slapp ut 12 millioner tonn CO₂ i 2022.I tillegg bidrar eksport av olje og gass til globale utslipp rundt ti ganger høyere enn totale norske klimagassutslipp. Utslippene fra petroleumssektoren kan kuttes med 5 millioner tonn til 2030, primært gjennom elektrifisering av sokkelen. Samtidig kan produksjon av blått hydrogen gi økte utslipp på om lag 0,5 millioner tonn.
Takket være CO₂-avgiften og kvoteprisen, er mange elektrifiseringsprosjekter allerede lønnsomme. ZEROs viktigste virkemiddel for å realisere enda flere prosjekter, er å trappe opp CO₂-avgiften utover det dagens fastsatte politikk åpner for.
Elektrifisering av sokkelen vil kreve rundt 9 TWh kraft i 2030, ifølge NVEs beregninger. Derfor er det viktig at olje- og gassnæringen bidrar mer til utbygging av havvind for å bedre krafttilgangen. Økt CO₂-avgift og innføring av en moderat elavgift på kraft fra land kan gi staten økte inntekter, som bør brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Utslippskutt i petroleumssektoren – se tiltakene
Utslippene fra petroleum kan reduseres med 5 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Opptrapping av CO₂-avgiften i samme takt som den generelle satsen for de ikke-kvotepliktige utslippene fram mot 2030. Det kan gi en samlet utslippskostnad på 3000 kr/tonn for petroleum i 2030. I tillegg til økt CO₂-avgift, kan det innføres en moderat elavgift på kraft fra land.
Inntektene fra økte avgifter brukes til å finansiere utbygging av havvind på norsk sokkel.
Petoros mandat endres slik at de kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler med utbyggere av havvind.
Det stilles minstekrav til at minst 95 prosent av CO₂-utslippene fanges ved produksjon av blått hydrogen, for å begrense restutslippene.
Transport
Transportsektoren sto i 2022 for utslipp på 11,4 millioner tonn CO₂. Grepene i Zerorapporten kombinert med gjeldende politikk kan redusere utslippene med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030, fordelt på 6,3 millioner tonn CO₂ kutt fra veitransport og 1,5 millioner fra ikke-veigående maskiner.
ZERO foreslår virkemiddelpakker for å få opp tempo i teknologiskiftet for varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner, kollektivtrafikk og personbiler.
Når kjøretøyparken elektrifiseres, er det behov for ladeinfrastruktur over hele landet. ZERO foreslår å etablere en snarvei for søknader som gjelder utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy hos kommunene, NVE og lokale nettselskaper.
Biogass kan bidra med betydelig utslippskutt. Biogasslastebiler og -busser kan i dag dekke distanse der batteriteknologien ikke er moden, og nettet ikke har nok kapasitet til ladeinfrastruktur. Økt støtte til utrulling av biogassproduksjon er en forutsetning for å lykkes.
Utslippskutt i transportsektoren – se tiltakene
Utslippene fra transport kan reduseres med 7,8 millioner tonn CO₂ til 2030. Dette må til:
Offentlige innkjøp må stille krav om at varer og tjenester skal fraktes utslippsfritt, dersom det finnes minst tre leverandører som tilbyr dette.
Det må bli tillatt å innføre nullutslippssoner i sentrum av byene.
Utslippsfrie vare- og lastebiler bør få tilgang til kollektivfeltene.
For raskere utrulling av elektriske varebiler trengs det fortsatt forutsigbare bruksfordeler, særlig bompengefritak og satsing på utbygging av ladetilbud.
For raskere utskiftning av lastebilparken, er det avgjørende med en god og forutsigbar innkjøpsstøtte, økte avgifter på nye fossile lastebiler, rask utbygging av hurtiglading, raskere nettutbygging og justeringer i effekttariffen.
Biogasslastebiler bør få fritak for bompenger og reduserte fergetakster.
Virkemiddelpakken for anleggsmaskiner inkluderer blant annet investeringsstøtte, forbud mot fossilgassfyring, forbud mot salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2030, og å gi kommunene mulighet til å kreve at private utbyggere kutter utslipp fra anleggsperioden.
I tillegg foreslår vi flere tiltak for å kutte mer utslipp fra kollektivtransport og personbiler.
Maritim Innenlands utslipp fra skipsfart er i dag på 3,8 millioner tonn. For innenriks sjøfart og fiske er det mål om å halvere utslippene innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Tallgrunnlaget til Zerorapporten viser at maritim sektor er langt unna å innfri egne klimaambisjoner.
ZERO anslår at det er mulig å redusere utslippene fra sektoren med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Utslippskutt vil utløses både av dagens virkemidler og rask implementering av planlagt politikk, som krav om lav- og nullutslipp i flere fartøyskategorier. I tillegg foreslår ZERO blant annet å forsterke ordninger for økonomisk støtte og risikoavlastning,klimakrav til offentlig eide fartøy og krav om bruk av landstrøm.
Utslippskutt i maritim sektor – se tiltakene
Utslippene fra maritim næring kuttes med cirka 2,26 millioner tonn CO₂ innen 2030, sammenlignet med 2022. Dette må til:
Økonomisk støtte til innkjøp og ombygging, effektivisering og infrastruktur.
Utslippskrav til fartøy i petroleum- og havvindnæringen.
Klimakrav til fiskeri- og havbruksfartøy.
Nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter.
Utslippsfri kystrute fra neste anbudsperiode.
Gods- og bulkskip trenger infrastruktur i havn og fornybare drivstoff.
Klimakrav til offentlig eide fartøy.
Landstrømskapasiteten må utnyttes bedre.
Bærekraftig biodrivstoff kan gi raske utslippskutt.
Luftfart
Utslippene fra innenriks luftfart var på 1,16 millioner tonn i 2022. ZEROs virkemidler kan kutte utslippene med 0,5 millioner tonn i 2030. Da trengs det et skifte til elektrifisering med hydrogen og batteri, et skifte til bærekraftig drivstoff og en nedgang i trafikkmengden.
Regjeringen bør gi tydelige føringer om at Avinor ikke lenger skal legge til rette for trafikkvekst, men i stedet avvikle bonusordninger og sette fart på omstillingen fra fossilt til fornybart.
Det må stilles utslippskrav til alle offentlige tjenestereiser, med mål om å begrense antall reiser, øke andel videomøter og stille krav om fornybart drivstoff for nødvendige reiser. Privat næringsliv og statlige selskaper bør ha samme retningslinjer.
For å nå klimamålene bør bærekraftig biodrivstoff til luftfart øke til minst 15-20 prosent i 2030, fordelt på omsetningskrav og frivillig innblanding. Myndighetene bør stille krav om bærekraftig biodrivstoff i alle offentlige anskaffelser og rammeavtaler for flyreiser. Videre bør de stille krav i anbud på FOT-rutene på kortbanenettet. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk.
Avfall
Forbrenning av avfall slapp ut drøyt 1 million tonn CO₂ i Norge i 2022. Utslippene kan reduseres med 0,7 millioner tonn CO₂ i 2030 ved å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). I tillegg kan det fjernes 0,6 millioner tonn CO₂ fra atmosfæren. Det forutsetter at CCS realiseres på seks norske forbrenningsanlegg til 2030.
For å få til det foreslår ZERO at dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som eksporteres, og at det innføres auksjoner for CCS for å sikre nødvendig statlig støtte til prosjektene. ZERO foreslår en omvendt auksjonsløsning for CO₂-fjerning for at det skal bli lønnsomt.
Jordbruk
Utslippene fra jordbruket var på 4,6 millioner tonn CO₂ i 2022, og kan kuttes med 1,1 millioner tonn i 2030 med ZEROs forslag. Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å stille klimakrav i jordbruksavtalen. De statlige overføringene til norske bønder bør i større grad innrettes slik at det lønner seg å ta klimasmarte valg, for eksempel å legge om driften fra kjøttproduksjon til planteproduksjon, bruke metanreduserende fôr til kyr, eller tilføre biokull til egen jord.
ZERO foreslår flere virkemidler som reduserer etterspørselen etter rødt kjøtt, slik at nedgangen i norsk produksjon ikke erstattes med økt import. Blant forslagene er forbud mot å selge rødt kjøtt med tap, gradert moms eller avgift på rødt kjøtt, og å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt.
Omstillingsmålet er utenfor rekkevidde, men fortsatt er det mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030. – Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
I Zerorapporten 2024 viser ZERO hvordan en helhetlig og forsterket klimapolitikk kan gi raske utslippskutt som monner.
– Alt tyder på at regjeringens omstillingsmål nå er utenfor rekkevidde. Vi mener likevel at det er mulig å kutte 53 prosent innen 2030. Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Zerorapporten 2023 konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år har jobben blitt vanskeligere. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft.
Zerorapporten kort oppsummert
I Zerorapporten 2024 foreslår ZERO forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn CO2-ekvivalenter.
De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder kroner frem til 2030.
I samme periode får regjeringen inn minst 112 milliarder gjennom CO2-avgiften.
Våre forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030.
Viktige fremskritt, men for tregt ZERO peker i sin rapport på forsterkede virkemidler som kutter utslipp med 24,6 tonn. De foreslåtte tiltakene har en kostnad på 78 milliarder.
– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.
– Klimapolitikken går sin skjeve gang, men altfor sakte. Det er svært positivt med klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det kom i høst viktige bevilgninger i statsbudsjettet til elektrifisering av tungtransport og utslippskutt i industrien. Havvind er i gang, men ny kraft før 2030 mangler fortsatt, sier Aasland.
Særlig viktig fremover er økt innsats for å kutte store punktutslipp i industrien, forsterket innsats i tungtransport og på anleggsplasser, og akselerert innsats for å kutte utslipp innen sjøfart, med stort potensial også for å bidra med globale utslippskutt.
Energiskvis må ikke bli klimabrems ZEROs forslag vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Med en betydelig økt innsats for effektivisering, produksjon og nettutbygging, anslår ZERO at Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 TWh og 57 TWh energi.
– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en syvdobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport, og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.
I løpet av det siste året har areal og natur fått økt oppmerksomhet, og det er positivt. Vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig, ikke hver for seg, påpeker ZERO-lederen.
– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.
De viktigste tiltakene:
Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen (her har mye skjedd, men fortsatt gjenstår avklaringer).
Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO2-avgift, elavgift på kraft fra land.
Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.
Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.
Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO2-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.
Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enovas nye mandat må legge til rette for økt klimakutt og mer energieffektivisering.
Enova bør kutte minst 2 millioner tonn klimagassutslipp i året, mener ZERO. Foto: Knut Neerland/Miljøstiftelsen ZERO
– Utslippskutt må være det viktigste målet for Enova. Dagens mål om et utslippskutt på 1,3 millioner tonn over fire år er altfor lavt sammenlignet med regjeringens ambisjon om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Miljøstiftelsen ZERO mener Enova bør utløse klimakutt på minst 2 millioner tonn i året for å gi et rimelig bidrag mot klimamålene.
Må være i tråd med regjeringens omstillingsmål
En styrking av Enovas klimainnsats var det viktigste budskapet da ZERO torsdag leverte innspill til Enovas nye mandat for 2025-2029. I tillegg til at dagens ambisjonsnivå for klimakutt gjennom Enova er for lavt, er det er problem at Enova ikke har mål for utslippskutt for hele økonomien.
– Enovas mandat må justeres til å være i tråd med regjeringens omstillingsmål, slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor teller like mye som kutt i ikke-kvotepliktig sektor. Klimautvalget 2050 mener det ikke er naturlig å skille like skarpt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp i politikken fremover, sier Aasland.
For å lykkes med kraftigere klimakutt, må Enova ha mulighet til å bidra tilutrulling av moden teknologi som kutter utslipp i større grad enn i dag. Tidligere har flere ordninger blitt avviklet før markedet går av seg selv, med det resultat at utrulling av ny teknologi, som el-varebiler og havneinfrastruktur, har stoppet opp.
Energieffektivisering må bli viktig for Enova
Regjeringen har varslet at de vil stramme til målet for energieffektivisering. De foreslår å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh i 2030, sammenlignet med 2015. Det er et ambisiøst mål, som krever virkemidler og tiltak.
ZERO er glad for at regjeringen gir ny giv til enøk-innsatsen. Det må reflekteres i Enovas mandat.
– I dag er mulighetene for støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon mangelfulle, lite tilgjengelige, og de når ikke bredt nok ut. Lønnsomme tiltak blir ikke gjennomført fordi investeringskostnadene er for høye.
Stort potensial i idrettsanlegg
Miljøstiftelsen ZERO samarbeider med Norges idrettsforbund (NIF) om prosjektet Energismarte idrettsanlegg. Idretten sitter på en betydelig del av Norges bygningsmasse, med rundt 60.000 idretts- og nærmiljøanlegg. Her er potensialet for energieffektivisering stort.
– Smarte energiløsninger er bra for idrettens økonomi, for klima, og ikke minst for å engasjere flere gode krefter i det grønne skiftet. For idrett og frivillighet er investeringskostnader for energitiltak en enda større barriere enn i for eksempel næringsbygg, fordi anleggseierne og klubbene har stram økonomi og må gjøre harde prioriteringer. Komplekse søknadsprosesser og dokumentasjonskrav i Enova må ikke være enda en barriere. Vi jobber nå med konkrete forslag til enklere og mer målrettede virkemidler for idretten, sier Aasland
ZERO og NIF håper myndighetene tar hensyn til idrettens og frivillighetens behov, med sine særlige økonomiske forutsetninger, i utarbeidelsen av Enovas nye mandat.
Selskaper som får utbetalt CO2-kompensasjon fra staten må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering. – Vi er veldig glade for at ordningen nå får en mye større klimaeffekt, sier ZEROs fagansvarlig for industri.
Anne Marit Post-Melbye, ZEROs fagansvarlig industri, er svært fornøyd med det nye klimakravet i CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Miljøstiftelsen ZERO/Knut Neerland
Fredag annonserte regjeringen at de har kommet til enighet med industrien om innretningen av CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2024-2030. ZERO har jobbet for å få på plass klimakrav i ordningen lenge, og er veldig glade for at ordningen nå får en betydelig klimaeffekt.
Nå settes det et årlig tak for utbetalinger i ordningen på 7 milliarder kroner, som prisjusteres årlig. Den gode nyheten er at selskapene som får kompensasjon må bruke 40 prosent av pengene på klimatiltak eller energieffektivisering.
– Det er særlig bra at det stilles klimakrav til så mye som 40 prosent av kompensasjonen. Dette kan utløse store og nødvendige utslippskutt og energieffektivisering i Norge, og ta oss et viktig skritt på vei mot omstillingsmålet på 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier fagansvarlig for industri i Miljøstiftelsen ZERO Anne Marit Post-Melbye.
Kan gi nesten 20 milliarder til klimakutt
CO2-kompensasjonsordningen skal kompensere for at industrien får økte kraftpriser i Norge på grunn av EUs klimakvotesystem, og hindre såkalt karbonlekkasje der industrien flytter til andre land med lavere og mindre kostbare utslippskrav. I praksis handler det om å kompensere for at industrien betaler kvotepris to ganger; både for egne utslipp og som påslag i kraftprisen.
Statens utgifter til ordningen har økt kraftig de siste årene. Derfor har regjeringen varslet endringer, og har forhandlet med parter i industrien om innretningen på ordningen.
Med et årlig støttetak på 7 milliarder kroner vil inntil 2,8 milliarder kroner i året gå til klimakutt og energieffektivisering i industribedriftene som får kompensasjon. Til 2030 er det snakk om nesten 20 milliarder kroner. Pengene må brukes på klima- og energitiltak i Norge.
ZERO har lenge jobbet for at det skal stilles klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.
– Vi er veldig glade for at CO2-kompensasjonen nå får både større forutsigbarhet og mye større klimaeffekt. Første gang vi foreslo dette var i høringen om ordningen i januar 2022. Da var ingen særlig entusiastiske. Vi har utfordret industrien og regjeringen på dette siden, sier Post-Melbye.
Berømmer industrien og regjeringen
ZERO berømmer industrien, ved LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT, og regjeringen for å komme til enighet så raskt.
– Nå er vi imponert over klimaministeren.
ZERO er fornøyd med at de viktigste føringene for endringene i ordningen allerede er på plass. Blant annet skal mottakere av CO2-kompensasjon legge fram en forpliktende klima- og investeringsplan som skal gjennomføres innen 2034. Hvis 40 prosent av støtten ikke benyttes til klimakutt eller energieffektivisering, må pengene tilbakebetales.
Over tre år skal ZERO og Norges idrettsforbund jobbe for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i norske idrettsanlegg. Tirsdag var det avspark for prosjektet, som leter etter flere samarbeidspartnere.
ZEROs fagsjef Stig Schjølset fortalte de fremmøtte om fordelene for kraftnett og klimakutt med energieffektivisering og lokal kraftproduksjon i idrettsanlegg. Foto: Jørn Rune Buljo/Miljøstiftelsen ZERO
Det er 56.177 idretts- og nærmiljøanlegg i Norge, der 9.200 idrettslag driver aktivitet hver eneste dag. Anleggene krever mye energi, som fører til høye strømregninger for idrettslagene og legger beslag på kraft som ellers kan brukes i den grønne omstillingen.
– Mange steder i Norge er det så fullt i strømnettet at det ikke er mulig å starte ny virksomhet eller for industri å sette i gang klimatiltak. Løsningen er energieffektivisering og lokal energiproduksjon, sier Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.
Skal få fart på energieffektivisering i idrettsanlegg
Tirsdag 12. mars arrangerte ZERO og Norges idrettsforbund avspark for prosjektet Energi- og klimasmarte idrettsanlegg på Sentralen i Oslo, der interesserte næringslivs- og idrettsaktører var til stede. Målet med prosjektet er å støtte energieffektivisering og lokal energiproduksjon i idrettsanlegg, gjennom å utvikle verktøy, finne nye finansieringsmetoder, spre kunnskap og styrke kompetansen i idretten og blant anleggseiere, samt å foreslå nye tiltak.
Blant annet legges det ut veiledere og verktøy på nettsiden Grønt lag.
– Vi er utrolige glade for å få med Idrettsforbundet og idrettsbevegelsen på dette, sier Schjølset.
Fordi idretten i stor grad er basert på frivillighet, med økende forskjeller, skal prosjektet peke på hvilke tiltak som kan lønne seg for det enkelte idrettslag. For noen kan etterisolering og utskifting av vinduer i gamle klubbhus utgjøre en stor forskjell, for andre kan det lønne seg å montere store solcelleanlegg på taket av idrettshallen.
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, men jakter flere partnere som kan støtte prosjektet økonomisk og med verdifull kompetanse.
Tar klimagrep for å sikre idrettsglede for all framtid
Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund, fortalte tirsdag om hvordan de jobber med energi og klima.
– Vi skal sørge for idrettsglede for alle, for alltid, for mange generasjoner fremover i tid. Idretten skal halvere utslippene til 2030, og passe på arealbruken når de bygger nye idrettsanlegg, oppsummerer hun.
Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund, fortalte tirsdag om hvordan de jobber med energi og klima. Foto: Jørn Rune Buljo/Miljøstiftelsen ZERO
Det er særlig to områder der idretten fører til store avtrykk: ressursbruk og idrettsanlegg.
– Energismarte idrettsanlegg er vårt viktigste tiltak på anleggssiden nå. Det som skjedde i 2022, med den store endringen i energimarkedet og strømregninger som skjøt i været, fikk alarmen til å gå i idrettslagene. Vi må se på hvordan vi kan senke strømkostnadene, redusere energibruken og miljøavtrykket vårt.
Forberg håper prosjektet kan få på plass gode modeller for finansiering, så det ikke blir idrettslagene alene som må ta de store investeringskostnadene.
– Isteden må vi finne måter å samarbeide med næringslivet, finansnæringen, nettselskaper, strømselskaper og det offentlige, sier hun.
Hvordan avveie hensynet til natur, klima og næringsutvikling? Det er spørsmålet ZERO, Sabima og PwC skal se på i et nytt samarbeidsprosjekt.
Målet med prosjektet er å komme med politiske forslag til utvikling av norsk næringsliv som ivaretar hensynet til natur og klima.
Den grønne omstillingen er nødvendig, men legger samtidig press på natur og arealer, og krever mye energi. Det blir stadig tydeligere at oppsettet til arealforvaltningen har bidratt til en omfattende fjerning av norske naturverdier, gjennom flere kanaler. Forvaltningen er desentralisert og mangler nasjonale kriterier, slik at kommunene selv må definere hva som er ansvarlig bruk av areal. I 2022 undertegnet Norge den internasjonale naturavtalen, og forpliktet seg til å snu denne trenden gjennom å både bevare og restaurere natur.
ZERO, Sabima og PwC går nå sammen inn i trilemmaet som ligger i avveiningen av natur, klima og næringsutvikling. Det nye Trilemma-prosjektet samler aktører fra kraft, skogbruk, prosessindustri og bygg/anlegg.
– Sammen skal vi komme med forslag til en nasjonal politikk som gir forutsigbare rammer for utvikling av norsk næringsliv, og samtidig ivaretar natur og klima. Vi vil jobbe frem forslag til nasjonale kriterier og prinsipper for restaurering og kompensasjon av natur, og til prioritering av arealtyper og næringsvirksomhet for å unngå og begrense arealtap, sier prosjektleder Håkon Tomter i ZERO.
Fredag 9. februar møttes referansegruppa til første workshop. De fikk en situasjonsbeskrivelse som inneholdt en policyanalyse av andre land, rammene for norsk arealforvaltning, og en beskrivelse av hvordan norske selskaper jobber med naturpåvirkning. Gruppa fikk også et interessant case – de skulle bygge en batterifabrikk i en kommuneplan, og redegjøre for hvordan plasseringen av fabrikken påvirker natur, klima, og næring.
– Dette er et viktig prosjekt vi håper vil kunne bidra til å løse opp i dette trilemmaet som er så sentralt i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi se natur, klima og næringsutvikling i sammenheng, sier Tomter.
Vi søker deg som vil bidra til gjennomslag for en bedre klima- og energipolitikk gjennom gode analyser og forslag til ny politikk.
Dine arbeidsoppgaver
Du vil bidra i alle deler av ZEROs arbeid på energiområdet. Du vil jobbe for å øke produksjonen av fornybar energi, for mer energieffektivisering og for utvikling av et smartere og mer effektivt energisystem. ZEROs arbeid på energiområdet ses alltid i sammenheng med klima- og miljøpolitikken, hvor vi jobber for raske utslippskutt uten at det går på bekostning av natur og biodiversitet.
Du vil gjøre analyser og utarbeide forslag til politiske virkemidler, og jobbe tett opp mot beslutningstakere i næringsliv, politikk og forvaltning. Du vil bidra på arrangementer som Zerokonferansen og i møter med ZEROs samarbeidspartnere. Du må holde deg oppdatert på hva som skjer på ditt fagområde både nasjonalt og internasjonalt. Du vil samarbeide mye med de andre fagteamene i ZERO, særlig på industri, landtransport og grønn skipsfart.
Dine egenskaper:
Du er analytisk og kan omsette kompliserte fakta til god kommunikasjon og relevante politiske innspill.
Du har relevant høyere utdanning og god kjennskap til energi- og klimafeltet.
Noen års relevant arbeidserfaring fra næringsliv, industri, politikk eller forvaltning vil være en fordel. Men vi søker også deg som er nyutdannet og har tydelig engasjement for klimasaken.
Politisk erfaring er en fordel, for eksempel fra ungdomspartier eller arbeid i en miljøorganisasjon.
Du har evne til å jobbe strukturert og planlegge og gjennomføre prosjekter med høy kompleksitet og mange aktører.
Du er selvstendig, løsningsorientert, idérik og har gjennomføringsevne.
Vi kan tilby:
Variert og spennende arbeid i en av Norges viktigste miljøorganisasjoner.
Et stort nettverk i politikk og næringsliv.
Mulighet til å utvikle forslag til ny politikk og til å skape gjennomslag for faktiske klimaløsninger.
Samarbeid med kollegaer som har bred kunnskap om klimaløsninger og stor frihet til å utvikle nye prosjekter på våre fagområder.
Du får være med på å arrangere den årlige Zerokonferansen.
Arbeidssted er Youngstorget 1 i Oslo sentrum. Lønn etter avtale.
Søknader sendes tilfagsoknad@zero.no. Søknadsfrist 5. februar, men søknader vil bli behandlet fortløpende.
Eventuelle spørsmål kan rettes til: Fagsjef, Stig Schjølset stig.schjolset@zero.no (90560459).
Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.
Asplan Viak har på oppdrag for prosjektet for systemsmart energibruk gjort en energianalyse i kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, for å se på hvordan energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan dempe presset på strømnettet.
Foto av lillitve, iStock
– Vi har sett på hva vi kan gjøre lokalt for å lette presset på strømnettet, forteller prosjektleder Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak.
– Siden bygningsmassen i Norge består av mange småhus og eneboliger, bør vi rette tiltakene dit for at det skal monne. Vi har beregnet effekten av å etterisolere hus, skifte ut gamle vinduer, bruke mer bergvarme, fjernvarme og solceller for å få ned behovet for strøm fra strømnettet, forteller Ramstad.
Et realistisk, men ambisiøst scenario mot 2030 viser at vi kan frigjøre 117 MW strøm fra strømnettet i topplasttimen (makseffekt). I løpet av ett år vil vi spare strøm fra strømnettet tilsvarende 446 GWh. Dette scenarioet er i tråd med regjeringens handlingsplan for energieffektivisering der fokuset er å spare strøm, og spesielt på kalde vinterdager. Scenarioet legger til grunn mer oppgradering av bygningsmassen og utbredelse av lokale energiløsninger, spesielt til offentlige bygg. Videre er scenarioet er i tråd med forventede økte krav til forbedret energikarakter, spesielt for næringsbygg.
Figur 1. Frigjort kapasitet (makseffekt) i strømnettet i prosent i den kaldeste vintertimen for ulike tiltak. Illustrasjon / Systemsmart.no
– Gjennom denne analysen får vi mer innsikt i hvilke tiltak som kan frigjøre kapasitet i strømnettet. Noen tiltak kan både bidra med mer energi over året, mens andre har mest effekt når behovet er størst, altså topplasttimen. Tiltak som gir varig effektreduksjon kan muliggjøre raskere elektrifisering til tross for at det meldes om fulle nett i dag, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig i ZERO.
Se Asplan Viak sin kartløsning og dykk ned i resultatene her.
Det ser litt lysere ut for klimapolitikken etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen. Likevel når ikke Norge klimamålet før i 2037, ifølge Klimakontrollen.no.
‒ Igjen er det SV som redder regjeringens klimapolitikk. Det går fremover, men det er fortsatt langt igjen før regjeringen når farten som trengs for å nå klimamålene i tide, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Klimakontrollen.no, regjeringens “karakterbok” i klimapolitikken, viser at det er litt å jobbe med i måloppnåelsen. Verktøyet er et samarbeid mellom ZERO, Skift og PwC, og vurderer regjeringens klimapolitikk ut fra omstillingsmålet i Hurdalsplattformen. Det sier at Norge skal kutte 55 prosent av norske klimagassutslipp innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.
Klimapolitikk virker
Da Klimakontrollen ble lansert i juni, lå Norge an til å nå omstillingsmålet i 2043. Etter at det ble satt av 10 milliarder kroner til nye klimatiltak i budsjettforliket, er prognosen flyttet til 2037. De viktigste tiltakene er 1,5 milliarder til punktutslippsprogram, støtte til innkjøp av nullutslippslastebiler, finansieringsordningen for grønne prosjekter, og tiltak for energieffektivisering.
ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
‒ Klimakontrollen viser at klimapolitikk virker. Med gode og effektive tiltak, kommer vi nærmere målstreken. I Zerorapporten har vi vist hva som skal til for å nå klimamålene. Det er mulig, men da må det langt større innsats til, sier Aasland.
Trenger tiltak som monner
Regjeringens klimastatus og -plan, kjent som Grønn bok, hadde flere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, som økte klima- og miljøavgifter, virkemidler i jordbruket, og endret krav for biodrivstoff. Til sammen vil dette kutte om lag 22,7 millioner tonn CO2 innen 2030.
Sammen med budsjettforliket, har dette altså økt tempoet i klimapolitikken. Likevel har godt over halvparten av virkemidlene i Klimakontrollen fått merknaden “Går for sakte”.
ZERO mener tre viktige punkter som må oppfylles for å komme i mål:
Det må gjøres der det virkelig monner. Det er særlig på industri, tungtransport, avfall og i landbruket at tiltakene mangler. I Zerorapporten viser vi hva som kan utløse større kutt.
All planlegging og all politikk i mye større grad rammes inn av klima. Regjeringsplattformen sier at klima og natur skal være rammen for alt. Slik er det ikke nå.
Regjeringen må få fart på både energieffektivisering og fornybar energi. Så langt i 2023 har det knapt blitt bygget noe fornybar energi.
Neste vurdering blir i forbindelse med Zerorapporten 2024, som legges frem 24. april.
