fbpx

Trilemma: Klima, natur og næringsutvikling

Hvordan avveie hensynet til natur, klima og næringsutvikling? Det er spørsmålet ZERO, Sabima og PwC skal se på i et nytt samarbeidsprosjekt. 

Målet med prosjektet er å komme med politiske forslag til utvikling av norsk næringsliv som ivaretar hensynet til natur og klima.

Den grønne omstillingen er nødvendig, men legger samtidig press på natur og arealer, og krever mye energi. Det blir stadig tydeligere at oppsettet til arealforvaltningen har bidratt til en omfattende fjerning av norske naturverdier, gjennom flere kanaler. Forvaltningen er desentralisert og mangler nasjonale kriterier, slik at kommunene selv må definere hva som er ansvarlig bruk av areal. I 2022 undertegnet Norge den internasjonale naturavtalen, og forpliktet seg til å snu denne trenden gjennom å både bevare og restaurere natur.

ZERO, Sabima og PwC går nå sammen inn i trilemmaet som ligger i avveiningen av natur, klima og næringsutvikling. Det nye Trilemma-prosjektet samler aktører fra kraft, skogbruk, prosessindustri og bygg/anlegg. 

– Sammen skal vi komme med forslag til en nasjonal politikk som gir forutsigbare rammer for utvikling av norsk næringsliv, og samtidig ivaretar natur og klima. Vi vil jobbe frem forslag til nasjonale kriterier og prinsipper for restaurering og kompensasjon av natur, og til prioritering av arealtyper og næringsvirksomhet for å unngå og begrense arealtap, sier prosjektleder Håkon Tomter i ZERO.

Fredag 9. februar møttes referansegruppa til første workshop. De fikk en situasjonsbeskrivelse som inneholdt en policyanalyse av andre land, rammene for norsk arealforvaltning, og en beskrivelse av hvordan norske selskaper jobber med naturpåvirkning. Gruppa fikk også et interessant case –  de skulle bygge en batterifabrikk i en kommuneplan, og redegjøre for hvordan plasseringen av fabrikken påvirker natur, klima, og næring.

– Dette er et viktig prosjekt vi håper vil kunne bidra til å løse opp i dette trilemmaet som er så sentralt i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med omstillingen, må vi se natur, klima og næringsutvikling i sammenheng, sier Tomter. 

Kontaktperson hos Miljøstiftelsen ZERO:
Håkon Tomter, prosjektleder og rådgiver industri0

Zeroakademiet Nord-Norge samlet i Tromsø

Sikkerhetspolitikk, bærekraftig utvikling og klima og miljø i Arktis var tema på akademiets samling i januar. 

Årets første og akademiets andre samling fant sted i Tromsø 29-31. januar. 

Zeroakademiet Nord-Norge deltakere Eivind Heggset og Aleksandra Seljeseth
Foto: ZERO

Samlingen startet med et rundebord hvor temaet var “Klima, miljø og bærekraftig næringsliv i Arktis”. Tdligere ZERO-akademiker og nå varaordfører i Tromsø, Sigrid Bjørnhaug Hammer, ønsket deltakerne  velkommen. 

Geir Wing holdt et innlegg om klima- og miljøutfordringer i Arktis, og Kikki Flesche Kleiven snakket om klimaendringer i fortid, nåtid og fremtid. Andreas Rostrup Martinsen, som er bærekraftrådgiver i Sparebank1 Nord-Norge, fortalte om Nullutslipp i utlånsporteføljen. 

Til slutt kom Anne Ingeborg Myhr, avdelingsleder Biotekonologi og sirkulærøkonomi hos NORCE, og  snakket om sirkulærøkonomi som bidrag til bærekraftig næringsliv i nord. Etter innleggene var det rom for diskusjon og spørsmål. 

Deltakerne fikk også med seg deler av konferansen Arctic Frontiers. Her fikk deltakerne høre om globale utfordringer og hvilke spenninger som kan oppstå i Arktis. De fikk også innblikk i nordområdenes viktighet, sikkerhetspolitiske vurderinger og hvordan energibehovet kan dekkes. 

Stortingsrepresentant og tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) møtte også deltakerne til et spennende dialogmøte rundt geopolitikk og sikkerhet i Arktis. 

Zeroakademiet Nord-Norge på besøk hos KSAT: Kongsberg Satellite Services.
Foto: ZERO

Samlingens siste dag startet med besøk hos KSAT: Kongsberg Satellite Services. Her fikk vi innlegg og samtale fra blant annet egen Zeroakademiker Eivind Heggset og Rolf Skatteboe. 

I siste del av programmet fikk deltakerne blant annet høre fra Inger Johnsen i Troms Kraft, som snakket om at “Vi må ha kraft til å endre”. Yngve Birkelund, Professor hos Fakultet for naturvitenskap og teknologi på UiTt om bærekraft og energi.

Lebesby-ordfører Sigurd Rafaelsen, supplert av bærekraftsrådgiver Astrid, avsluttet samlingen med et innlegg om energiproduksjon i nord. Her fikk deltakerne en fin avslutning på rundebord-sesjonen med gode spørsmål og svar. 

Takk til ProTromsø for godt vertskap og en fantastisk samling!

Les mer om Zeroakademiet Nord-Norge her.

Zeroakademiet Nord-Norges samarbeidspartnere:

Nytt ZERO-prosjekt om fornybare drivstoff

ZERO starter nå opp prosjekt om fornybare drivstoff til det grønne skiftet. Målet er å rydde opp i drivstoffjungelen og finne ut hva som trengs for å bygge lønnsomme verdikjeder.

ZERO har invitert utvalgte aktører til å delta i prosjektet, og onsdag 7. februar møttes prosjektdeltakerne til oppstartsmøte i ZEROs lokaler på Youngstorget.

Elektrifisering av norsk transportsektor i er godt i gang, men det tar oss ikke helt i mål. Der elektrifisering ikke er et alternativ, er en lang rekke fornybare drivstoff aktuelle for bruk i luftfart og maritimt: flytende biodrivstoff, biogass, ammoniakk, hydrogen, metanol, etanol, e-fuels, RFNBO og RCF. For å realisere ny produksjon, er det behov for forutsigbare politiske rammebetingelser. 

‒ Målet i prosjektet er å anbefale hvilke drivstoff som bør brukes til ulike formål, hvilke klimakrav som må på plass, og hvilken politikk som trengs for å industrialisere ny fornybar drivstoffproduksjon og bruk, sier prosjektleder Martine Mørk i ZERO. 

Prosjektet skal gjennomføres i 2024, og resultatet skal presenteres i en rapport som legges frem mot slutten av året. 

‒ Vi håper å bidra til å rydde opp på et uoversiktlig felt ved å bringe fakta på bordet og ved å se på helheten. Vi skal nøste opp i barrierer for produksjon og bruk, og vi skal se sjøfart og luftfart i sammenheng.

Kontaktperson i ZERO:
Martine Mørk, prosjektleder og rådgiver industri

ZERO-frokost: Punktutslipp i industrien – hvor mye kutter vi for 1,5 milliard?

Hvordan bør regjeringen rigge et program for punktutslipp for å få mest mulig utslippskutt for pengene? Støtte til moden teknologi som kutter utslipp var ett av svarene som gikk igjen på ZERO-frokost 1. februar.
Stig Schjølset i samtale med Ingvild Sørhus fra Veyt. Foto: ZERO/Jørn Rune Buljo

Budsjettforliket for 2024 resulterte i 1,5 milliard kroner til et Enova-program for punktutslipp. Torsdag 1. februar inviterte ZERO til frokostmøte om hvordan disse midlene skal innrettes for å utløse mest mulig klimakutt, og hvordan vi får et langsiktig og forutsigbart program for punktutslipp til 2030.

Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO, innledet seminaret med å snakke om punktutslipp i industrien. Hun påpekte at det finnes mange modne prosjekter som kan kutte store utslipp, blant annet gjennom CCS, hydrogen og biokarbon.

Videre fortalte Ingvild Sørhus fra Veyt om EUs klimakvotesystem. Kvotetaket går fort nedover fra 2030, noe som gir ekstremt lite plass til utslipp i EUs kvotesystemet. Samtidig vil forsinkelser i utslippsreduserende tiltak i industrien presse kvoteprisen kraftig opp.

Maria Ekornes Myhre fra Elkem og Sunniva Flakstad Ihle fra Yara fortalte om sine klimaprosjekter knyttet til CCS og ammoniakk som drivstoff til shipping, og hva som trengs politisk fra program om punktutslipp.

Myhre understreket viktigheten av at programmet må innrettes etter norske forhold, hvor Norge har mange små punktutslipp sammenlignet med Europa. Ihle mente at programmet må levere på å kutte de største utslippene fra industrien, og må være forutsigbart og tilpasset punktutslippene det skal støtte.

Seminaret ble avsluttet med en politisk samtale med Lars Haltbrekken fra SV, og Nikolai Astrup fra Høyre. Begge var positive til karbondifferansekontrakter og statlig støtte til moden teknologi som gir utslippskutt.

Har du spørsmål om ZEROs industriarbeid?
Kontakt fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melbye