fbpx

PM: Hurra for utslippsfrie ferger til Nesodden

Ruter har nå annonsert at Nesoddbåtene blir elektrifisert og lagt om til nullutslipp i 2019.

Nesoddbåtene elektrifiseres!

– ZERO er veldig glade for at avtalene om elektrifisering av Nesoddbåtene nå er på plass og at dette nå blir gjennomført i 2019. Dette er et viktig klimatiltak som viser godt hvordan man kan fjerne 100% av klimagassutslippene med teknologiskifte til utslippsfrie løsninger, sier teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.

Båtene går nå på fossil gass og er av de største enkeltutslippene fra transportsektoren i Oslo, med utslipp på ca 6.000 tonn CO2 årlig. Utslippene og energibruken er langt større enn for annen kollektivtrafikk.

– Timingen med Oslo som miljøhovedstad er god. Vedtaket om å elektrifisere Nesoddfergene viser at byrådets klimaambisjoner er alvorlig ment. Norge er verdensledende på utslippsfrie skip og maritime løsninger, og Oslo kan bli et utstillingsvindu for dette i det europeiske miljøhovedstadsåret 2019, sier Gjerset.

Langsiktig arbeid
ZERO har vært pådrivere for å få til utslippsfri båtløsninger i Oslofjorden i mer enn 5 år, med bla rapporten «ZERO: Fjordferger uten utslipp», fra 2014. For 2 år siden vedtok Oslo Bystyret at Oslo Havn skal bli nullutslipp havn, med målsetting om at driften på Nesodden-sambandet skulle skje med nullutslippsteknologi. I mars i år la Ruter fram en ny strategi med mål om en full overgang til utslippsfri kollektivløsninger som var et viktig veivalg for utviklingen framover.

Det tekniske på båten for installasjon av batterier har vært den minste utfordringen. En større utfordring har vært strømforsyningen de siste meterne ned på rådhuskaia, med mange ulike interesser som måtte avveies og avklares. I denne fasen av det grønne skiftet er det viktig å få avklart spørsmål rundt eierforhold til ladeanlegg, tariffering av strøm til lading og andre praktiske detaljer. Norge går foran også der, og ZERO jobber for å dra lærdom av slike prosesser, og for å få endret rammebetingelser slik at drift av elferger skal være så strømlinjeformet som mulig.

Her kan du lese Ruters pressemelding

PM: Nye krefter inn i ZEROs styre

ZERO fornyer styret med flere erfarne og dyktige krefter som vil være med på å løfte og styrke organisasjonen videre. Inn kommer Thina Saltvedt, Mette Vågnes Eriksen og Bjørnar Kruse. Alle har på ulike måter verdifull erfaring fra klimafeltet. I tillegg overtar Erik Sauar som ny styreleder etter Erik Espeset, som takker av etter et tiår med stor utvikling.

ZEROs nye styreleder Erik Sauar har sittet som styremedlem siden 2013. Han har vært med på å bygge opp Norges solenergi-industri og satsning blant gjennom REC.

– Jeg er glad for tilliten, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven. ZERO er en miljøorganisasjon som er godt ledet, med veldig mange dyktige og engasjerte ansatte, og som stadig leverer viktige bidrag til å løse en av vår tids aller største utfordringer, klimakrisen.
ZERO har nettopp vedtatt en ny strategi som jeg ser frem til å følge opp. ZERO fokuserer på klimatiltak i Norge som kan bidra til å gjøre en global forskjell. Det synes jeg er en bra strategi. Den er resultatorientert og «innsatseffektiv» og ser dessuten ut over landegrensene, sier Sauar.

– Jeg vil også takke Erik Espeset for innsatsen. Han har vært med på å bygge opp ZERO over mange år, til en organisasjon som i dag har en solid faglig og økonomisk basis, sier Erik Sauar.

Nye styremedlemmer:

Thina Saltvedt
Saltvedt har mangeårig bakgrunn som oljeanalytiker i Nordea Markets, men skiftet beite til seniorrådgiver i avdelingen for sustainable finance i 2017. Der jobber hun nå blant annet med grønn energi og klimarisiko. Saltvedt er oljeanalytikeren som i stadig større grad peker på hvordan denne bransjen må ta inn over seg internasjonale klimamål, både av økonomiske årsaker og av hensyn til klimaendringene i seg selv.

– Det er en økende oppmerksomhet og etterspørsel etter informasjon og kunnskap rundt spørsmål knyttet til klima -og miljøspørsmål i næringslivet, ikke minst rundt økt finansiell risiko. Jeg ønsker derfor å bidra til å få tydeliggjort det arbeidet ZERO gjør innen dette fagfeltet. ZERO er en spennende organisasjon med stor kompetanse og kunnskap om klimaproblemstillinger. De har også skapt Norges ledende møteplass for næringslivet, politikere og miljø/klimainteressenter i Norge gjennom Zerokonferansen, sier Saltvedt.

Mette Vågnes Eriksen
Vågnes Eriksen er nylig ansatt som generalsekretær i Polyteknisk Forening. Dit kom hun fra stillingen som direktør for bærekraft i DNV GL, og har også bakgrunn fra solcelleselskapet REC og før det Statkraft.

– Jeg vil bidra til at ZERO forløser potensialet hos næringsliv og myndigheter slik at verden lykkes med karbonfjerning før det er for sent. Team Norway med ZERO på laget har gode forutsetninger gjennom partnerskap lokalt og globalt når vi får med start-ups, etablerte og myndigheter. Jeg satser på å bidra til å få frem nye klimapositive løsninger i flere sektorer gjennom strukturert strategi- og posisjoneringsarbeid i styret.

Bjørnar Kruse
Bjørnar Kruse er en av stifterne, og har tidligere jobbet i ZERO med transport og drivstoff. Han var sentral i det årlige ZERO-rally’et og med på å plassere ZEROs transportpolitikk på agendaen i Norge og internasjonalt. I dag er han klima- og miljørådgiver i Gjøvik Kommune og har opparbeidet stor kompetanse på gjennomføring av lokale klimatiltak.

-Jeg takket ja til å sitte i ZEROs styre fordi miljøstiftelsen har en sentral rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i Norge og er en viktig pådriver for utvikling av nullutslippsteknologi med ringvirkninger langt ut over Norges grenser, sier Kruse.

Om ZERO
ZERO ble stiftet i 2001, og har vokst til 24 ansatte i 2018. ZERO er en uavhengig, ideell stiftelse. Formålet er å jobbe for å begrense de menneskeskapte klimaendringene, og møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. ZEROs styre velges av ZEROs råd som består av organisasjonens fem stiftere Einar Håndlykken, Thomas Palm, Cato Buch, Bjørnar Kruse og Simen Graff Jenssen.

ZEROs styre

  • Erik Sauar, grunder, teknolog og investor innen global solenergi og teknologi, bla REC
  • Thina Saltvedt, doktorgrad, seniorrådgiver grønn finans og klimarisiko, Nordea
  • Mette Vågnes Eriksen, samfunnsøkonom, leder Polyteknisk Forening
  • Bjørnar Kruse,klima- og miljørådgiver i Gjøvik Kommune, ZERO-stifter og tidligere ansatt
  • Bård Gaute Bergfald, daglig leder i Bergfald Miljørådgivere
  • Jorunn Gran, pedagog
  • Tonje Sæther, ansatterepresentant
  • Torfinn Belbo, ansatterepresentant
  • Jenny Skagestad, ansatterepresentant, vara

Disse takker dermed av:

  • Erik Espeseth
  • Lars Ludvig Thorsen
  • Cato Buch

 

Næringslivets klimapris 2018

Næringslivets klimapris deles i år ut for femte gang. Prisen er et samarbeid mellom NHO, NTNU og ZERO.

Til årets pris fikk vi inn 20 nominasjoner fordelt på 18 ulike tiltak. Nytt av året er at vi går ut med topp tre nominerte, og kårer vinneren blant dem på Zerokonferansen 7.november. De tre topp nominerte er Pon Equipment, Yara Birkeland, og Tine.

Pon Equipment for utvikling batterielektriske gravemaskin

Pon Equipment har i samarbeid med Caterpillar lansert Cat323F Z-line, en 25 tonns batterielektrisk gravemaskin – trolig verdens første av sitt slag. Gravemaskinen ser ut som en vanlig Cat-modell, men Pon har bygd om og ersattet dieseltank med batterier. Utslippene, både av CO2, NOx og partikler forsvinner, og mindre tomgangskjøring vil kunne bidra til forlenga levetid på maskinen. Markedet for løsningen er stort, men det er fortsatt i en tidlig fase. Imidlertid viser løsningen hvordan hvordan norsk innovasjon og utvikling kan skape store endringer av internasjonal betydning, og det inspirer til utvikling av nye maskinkonsepter på flere områder.

Yara og Kongsberggruppen for utvikling av verdens første elektriske og autonome containerskip – Yara Birkeland

Yara Birkeland er verdens første elektriske og selvkjørende containerskip. Ved å bygge ett batteridrevet og selvkjørende containerskip fjerne man utslippende fra skipstransporten og bidrar til å flytte last fra vei til sjø. Med Yara Birkeland muliggjøres det nye forretningsmodeller og kommersialisering av teknologi som bidrar direkte til utslippskutt. Dette gir ny kompetanse og nye muligheter skapes langt utenfor egen virksomhet. Prosjektet inkluderer også endringer og nye løsninger for havneoperasjoner, og skaper teknologiutvikling mot nullutslipp også der. Byggestart høst 2018, sjøsetting Q1 2020 og autonom drift fra 2022.

TINE for systematisk og helhetlig klimaarbeid

TINE er et selskap med en helhetlig tilnærming til å kutte klimagassutslipp i både egen virksomhet og gjennom hele verdikjeden de er en del av. Selskapet har vært tidlig ute og gjennomført en omfattende omlegging fra fossil til fornybar plast og energisamarbeid med utnyttelse av spillvann og CO2. Selskapet har redusert utslipp fra egen transport og inngått nyskapende samarbeid for å ta i bruk og utvikle biogass under tittelen #KUKRAFT. TINE har også et omfattende arbeid for å hjelpe norske melkeprodusenter med å redusere klimautslipp, tar i bruk ny teknologi og jobber med å redusere matsvinn.

Juryen kunne velge blant mange gode kandidater, noe som viser at det skjer mye bra teknologiutvikling og utvikling av nye klimaløsninger i norske virksomheter. Juryen består av Ole Erik Almlid (fungerende adm.dir. i NHO), Olav Bolland (dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU) og Marius Holm (daglig leder, miljøstiftelsen ZERO).

Teknologiprosjekter til topps i «Årets lokale klimatiltak»

De fem toppnominerte til prisen «Årets lokale klimatiltak» i 2018 er Bergen, Båtsfjord, Flora, Trøndelag og Østfold.

Juryen for Årets lokale klimatiltak 2018 har bestått av (f.v): Odd Einar Dørum, Marius Holm, Gunn Marit Helgesen, Kristine Falkgård og Kristin Halvorsen.

I alt kom det inn 22 søknader til konkurransen, som i år arrangeres av Miljøstiftelsen ZERO, KS og Kommunalbanken i fellesskap. Dette ga skarp konkurranse om de fem tetplassene, som ble valgt ut av en jury bestående av Kristin Halvorsen, direktør i CICERO, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken, Odd Einar Dørum, tidligere minister, og Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Alle de nominerte prosjektene bidrar til et nødvendig teknologiskifte i transportsektoren, fra fossilt drivstoff til fornybare og utslippsfrie løsninger. Samtidig er prosjektene gode eksempler på hvordan det kan arbeides med lokale og mer overordnede internasjonale mål samtidig. Prosjektene viser også hvordan det kan oppnås resultater gjennom samarbeid med andre aktører i og utenfor kommunen.

Dette er alle momenter som ble vektlagt av juryen, blant annet på bakgrunn av FNs Klimapanel (IPCC) sine klare anbefalinger om raske og omfattende utslippskutt og teknologiendringer.

De tre vinnere vil bli offentliggjort og hedret under festmiddagen på Zerokonferansen i Oslo 7. november.

Her er de fem toppnominerte kommunenes klimatiltak:
– Bergen kommune: Mobilpunkter
– Båtsfjord kommune: Fornybar kraft til fiskeflåten
– Flora: Nullutslepps hurtigåande passasjerfartøy
– Trøndelag fylkeskommune: Fremtidens hurtigbåt
– Østfold fylkeskommune: Test av fossilfrie maskiner

Les mer om prisen og tidligere vinnere her.

For mer informasjon, kontakt:
– Jenny Skagestad, ZERO: 92 61 09 95, jenny.skagestad@zero.no
– Jørn Inge Dørum, KS: 917 58 302, jorn.inge.dorum@ks.no
– Torunn Brånå, Kommunalbanken: 911 58 528, tob@kommunalbanken.no

 

IPCC-leder Hoesung Lee til Zerokonferansen 7. november

Leder av FNs klimapanel (IPCC), Hoesung Lee kommer til Norge for å snakke om 1,5-gradersrapporten på den årlige Zerokonferansen.

– Vi håper Hoesung Lees tilstedeværelse på Zerokonferansen vil understreke hvorfor vi trenger et 1,5-gradersperspektiv, ikke 3-graders, både i statsbudsjettet og i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier leder i ZERO Marius Holm.

FNs nyeste klimarapport viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

– Årets Zerokonferanse er viktigere enn noen gang. Den nyeste klimarapporten viser at vi har tolv år på oss til å halvere utslippene våre, og da trenger vi alle tiltak som kan kutte utslipp, ikke bare i Norge, men globalt. Vi må kutte milliarder, ikke millioner tonn CO2, og på Zerokonferansen vi vil løfte fram de løsningene som gjør det mulig, sier Holm.

Totalt samler Zerokonferansen årlig rundt 1300 deltakere og 120 innledere fra politikk, næringsliv og akademia til en to dagers konferanse om klimaløsninger og det grønne skiftet.

Zerokonferansen arrangeres 7. -8. november i Skur 13 i Oslo.

………

Om IPCC-rapporten:

Målet om 1,5 dukket opp under klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Det kom blant annet etter press fra små øystater som frykter effekten av et stigende havnivå. Etter Paris-møtet fikk IPCC i oppgave å vise hva som kreves for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader og hva effekten av slik temperaturøkning vil være sammenlignet med en økning på 2 grader.

PM: Fjord1 og ZERO inngår samarbeid

Felles pressemelding fra Fjord1 og ZERO

Fjord1 og ZERO har inngått ein treårig samarbeidsavtale. Føremålet er å jobbe saman for å skape gode rammevilkår for utsleppsfri maritim transport, herunder å bidra til grøne skiftet i maritim sektor. Med denne samarbeidsavtalen blir Fjord1 ein viktig alliert med ZERO i arbeidet med å kutte utsleppa i den maritime sektoren.

– Fjord1 er ein leiande aktør innan det grøne skiftet i ferjenæringa, og vi tek klima- og miljøkrav på største alvor. I dei nye anbodskontraktene vert det stadig stilt tøffare krav til reduksjon av miljø- og klimagassutslepp. Fjord1 ønskjer desse krava velkommen, selskapet har eit progressivt fokus på nullutsleppsteknologi. ZERO sin posisjon i klimasaker skal vere ein spydspiss, og såleis har det vore naturleg for oss i Fjord1 å innleie eit samarbeid med miljøstiftinga, fortel sikkerheit- og maritim teknisk direktør i Fjord1, Deon Mortensen.

Dagleg leiar i ZERO, Marius Holm er glad for å inngå samarbeid med ein aktør som tek ansvar for utvikling av ny teknologi og utsleppsfrie løysingar.

– Vi i ZERO er svært glade for avtalen med Fjord1- eit selskap som går foran i det grøne skiftet i skipsfarten. Dei viser vilje til å ta i bruk utsleppsfri teknologi, og utfordrar politikarane til å sette strengare krav til næringa. Det trengs, for skal vi klare å kutte store utslepp frå maritim sektor må land som Norge ta eit ansvar for utvikling av ny teknologi og utsleppsfrie løysingar, seier dagleg leiar i ZERO, Marius Holm.

Hovudområda for samarbeidet er å sikre gode miljø- og klimakrav i kommande ferje- og hurtigbåtanbod, realisere gode rammevilkår for utsleppsfrie maritime løysingar, samt jobbe for å utvikling og utbygging av ladeinnfrastruktur på norske kaiar.

Kontaktpersonar:

Sikkerheit og maritim teknisk direktør i Fjord1, Deon Mortensen. Mobil: 911 43 616. Kommunikasjonssjef i ZERO, Jon Evang. Mobil: 934 01 382.

Stor interesse for elektrifiseringen av maritim sektor

Det var meget stor interesse for seminaret «Hvordan elektrifisere maritim sektor?», som ble avholdt i Bergen 15.okt. Rundt 200 deltagere fra kraftbransjen, rederier, verft, offentlige innkjøpere, fylkeskommuner, politikere, presse m.fl. var samlet for å diskutere hvordan vi skal klare å bygge ut landstrøm og nødvendig nett langs hele kysten.

Veksten i antall elferger er et eksempel på et grønt skifte som har kommet langt. På dette stadiet er det en del praktiske utfordringer som må løses, og vi må finne gode løsninger. Elferger har vokst fra en enkelt ferge som kom i drift i 2015, til at mellom 60-80 elferger vil være i drift før 2022 (i Norge er det ca 200 ferger i drift totalt). Det skal installeres strøm og ladeløsninger på mange titalls fergekaier de nærmeste årene. Mange nye samarbeid mellom aktører på tvers av bransjer må til for å gjennomføre dette på en god måte.

Fylkeskommuner, fergeselskaper, havneeiere og kraftbransjen må samarbeide for å finne de totalt sett beste løsningene og planlegging må starte tidlig nok til at det er nok tid til å gjennomføre tilstrekkelig nettoppgraderinger på de mange steder det ikke tilstrekkelig effekt tilgjengelig for rask lading idag. Netttariffmodeller som er lagd før disse nye typene strømkunder kom, må sees på nytt for å sørge for at strøm bli konkurransedyktig mot diesel f.eks. med utkoblbar fleksible tariffer.

Alt dette ønsker ZERO å bidra til å løse. Vi inviterte dem som har mest erfaring med dette til nå til å dele sine erfaringer og forbedringer med andre som står for tur for kommende anbud på ferger og hurtigbåter og havner for utbygging av strøm til landstrøm og lading. Kystruten skal igang med skip med batterier som trenger strøm i havner langs hele kysten mellom Bergen og Kirkenes. For å bidra til å få fortgang i utbygging av ladeinfrastruktur i disse havnene initierte vi et eget møte på seminaret for samarbeid om dette.

Vi utfordret Statens Vegvesen og NVE på hvordan de skal bidra til å finne gode løsninger, og vi utfordret politikerne, både på fylkesplan, Storting, og regjering til å virkemidler og finansiering. Politisk rådgiver Astrid Knutsen Hårstad (V) sa i sin innledning at Regjeringen på nyåret skal legge frem en handlingsplan for grønn skipsfart, og tok med seg mange innspill fra politikerpanelet og salen forøvrig.

En god, utslippsfri nyhet fikk vi også på seminaret: Havila varslet at Kystruteskipene de bygger får rekordstore batteripakker og at skipene er klargjort for hydrogen fra 2021. Med batteriene skal de kunne seile i opptil 4 timer utslippsfritt nå, og med mål om 10 timers utslippsfri seiling. Da forserer de Stortingets krav om utslippsfri seiling i verdensarvfjordene fra seinest 2026, og viser at dette er teknisk mulig nå allerede fra 2021. Med hydrogen i tillegg til strøm kan skipene om noen år forhåpentlig seile lange strekninger, kanskje hele veien, uten utslipp.

Presentasjonene fra seminaret ligger her:

Marius Gjerset ZERO

Per Sævik, Havila – Ladbar hybrid Kystruteskip

Thor Andre Berg, BKK og Johnny Breivik, Bergen Havn – Landstrøm i Bergen – og infrastruktur langs kysten

Geir-Ove Sumstad, Trondheim Havn – Landstrøm og eventuell lading av batterier på Kystruteskipene i Trondheim Havn

Einar Wilhelmsen, ZERO – Strøm til konkurransedyktig priser mot fossilt

Einar Bjørshol, Kystverket – Elektrifisering nærskipsfarten og virkemidler for-lav-og-nullutslippsteknologi

Karolina Adolfsson, Norled – Erfaringer, utfordringer og forbedringer av prosessene med infrastruktur for strøm til ladeløsning for ferger

Nils Kristian Berge, Fjord1 – Erfaringar, utfordringar og forbetringar av prosessane med infrastruktur for straum til ladeløysing for ferjer

Edvard Sandvid, Statens vegvesen – Det grønne skiftet i ferjedriften

Einar Aalen Hunsager, Skyss – Elektrifisering av fergene og passasjerbåtene i Hordaland

Erlend Solem Trøndelag FK – Elektriske ferger og nullutslipps hurtigbåter

Liv Cecilie Evenstad, Troms fylkeskommune – Elektrisering fergesamband

Martin Wold, DNV GL – Forarbeidene før kollektivanbudene

Odd Moen, Siemens – Alt kan elektrifiseres

Rolf Sandvik, The Fjords – Flytebrygge med batteribank til Future of the Fjords

Nils Nesheim, BKK Nett – Erfaringer elektrifisering av fergesamband i Hordaland

Thore Gagnat, MøreNett – Nett til elektrisifisering av sambandane

Bjørn Inge Oftedal, REN – Samarbeid nettselskaper for elektrifisering

Kristin Lind, Energi Norge – Nettselskaper og elektrifisering kystfart

Erik Espeset, Mørenett – Behov for endring inntekstrammeutrekninga for nettselskap

Torfinn Jonassen, NVE – Regelverk ladning av transporttverket – Elektrifisering nærskipsfarten og virkemidler for-lav-og-nullutslippsteknologi

 

Program

Deltakerliste

 

ZEROFROKOST: Statsbudsjettet i et 1,5 gradersperspektiv

Paneldebatt på Zerofrokost med Stefan Hegglund (H), Kari Elisabeth Kaski (SV), Une Aina Bastholm (MDG), Åsmund Aukrust (Ap), Tore Storehaug (KrF) og Ole Andre Myhrvold (Sp)

Hvordan skal vi vurdere årets statsbudsjettforslag ut fra IPCCs rapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming av kloden?

Zerofrokost med et solid politikerpanel tok rapporten som utgangspunkt og startet debatten om hvilke tiltak som må til for å sette Norge og verden på en kurs som begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

CICEROs Asbjørn Torvanger satte tonen med en gjennomgang av IPCCs 1,5 graders rapport. Det er ingen tvil om at det haster med tiltak.

Klima og miljøminister Ola Elvestuen mener regjeringens statsbudsjettforslag er et godt klimabudsjett. Han la vekt på at klimakrisen sjeldent løses gjennom et statsbudsjett, men påpekte regjeringens styrking av det pågående arbeidet for å redusere klimagassutslipp.

Fagsjef i ZERO Kåre Gunnar Fløystad gikk gjennom ZEROs forslag for å øke ambisjonene i statsbudsjettet i et 1,5-gradersperspektiv. Han la særlig vekt på betydningen av å få til et CO2 fond, for å få fart på omstilling av tungtransporten, og på betydningen av virkemidler for å kutte industriutslipp og forhindre at vekstland tar energiveksten sin i kull.

Seminaret ble avsluttet med en politisk debatt mellom Stefan Heggelund (H), Kari-Elisabeth Kaski (SV), Une Aina Bastholm (MDG), Åsmund Aukrust (Ap) Tore Storehaug(KrF) og Ole André Myrhvold (Sp). Alle i panelet var klare på at det haster å gjøre mer for reduserte klimagassutslipp i Norge og verden og at det stadig gjenstår mye før regjeringen har alle svarene. I paneldebatten kom det frem mange konkrete forslag til regjeringens klimabudsjett. Høyres Heggelund forsvarte budsjettet med at mye riktig blir gjort, blant annet på å skape grønne markeder, spisse Enovas arbeid og videreføre en forutsigbar avgiftspolitikk. Opposisjonen ved AP, MDG og SV svarte med at det gjøres for lite for langsomt, at kommunene får for lite til klimatiltak, at det grønne skatteskiftet går for tregt og at bilavgiftene må skrus til.

– Budsjettforslaget inneholder noen gode forslag, men ZERO forventet større grep i Venstres første statsbudsjett som del av regjeringen. Spesielt i lys av 1,5 gradsrapporten er det et betydelig behov for å styrke klimaprofilen i dette statsbudsjettet når budsjettforhandlingene tar til, konkluderte ZEROs leder Marius Holm.


Presentasjonene fra seminaret:

Klimaprofilen_i_sb2019_Ola_elvestuen

ZERO_Sb2019_i_et_halvannengradsperspektiv_fagsjef_Kare_gunnar_floystad

IPCC_halvannengradsrapporten_Asbjorn_Torvanger_Cicero

Første elektriske gravemaskiner snart i sving!

NRC Group er blant de første selskapene i verden til å kjøpe en stor og helt utslippsfri gravemaskin. Pon Equipment har utviklet en helektrisk 25 tonns gravemaskin i Norge.

Elektrisk gravemaskin er en viktig milepæl i det grønne skiftet, for visste du at utslippene fra anleggsvirksomhet utgjør over 30% av CO2-utslippene fra transport i Oslo, og 3% nasjonalt? Utslippene fra anleggsvirksomhet globalt er også store, og verden henger etter på utvikling og bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner. IPCCs rapport som ble lagt fram mandag 8.oktober viser behovet for drastiske grep slik at vi får et fullskala skifte fra fossil til fornybar energibruk i transportsektoren.

– Derfor er det så viktig at næringslivet går foran. Pon Equipment utvikler utslippsfrie maskiner selv, og viser entreprenører, byggherrer, politikere og maskinprodusenter at dette går an. Det vil bidra til å få opp tempoet for videre utvikling og utrulling av utslippsfrie anleggsmaskiner. Så når NRC nå vil ta i bruk utslippsfrie maskiner, signaliserer de en etterspørsel i markedet etter utslippsfrie løsninger, noe som igjen kan bidra til å økt konkurranse om å levere løsninger, sier transportrådgiver Torfinn Belbo i ZERO

– NRC ønsker å være framoverlente, og ser muligheter i å være tidlig ute med utslippsfrie maskiner. Det kan bli et konkurransefortrinn, etter hvert kanskje avgjørende for å vinne anbud. Offentlige byggherrer, som BaneNOR, kan bidra ytterligere ved å stille klimakrav i offentlige anbud slik at bruken av utslippsfrie maskiner øker, sier Belbo. – Jeg vil gratulerer NRC med spennende beslutning, og håper å se gravemaskinen i Oslos gater ganske snart!

NHO og ZERO sammen om CO2-fond

Siste ord om et CO2-fond for å kutte utslipp i transportsektoren er ikke sagt, mener NHO og ZERO – selv om Regjeringen i statsbudsjettet går langt i å avvise forslaget fra næringsliv og miljøbevegelse.

– Vi er skuffet over omtalen av CO2-fond i statsbudsjettet– samme dag som FNs klimapanel varsler en stadig varmere klode og akutt behov for nye tiltak. Dette er ikke et veldig godt utgangspunkt for videre forhandlinger mellom næringslivet og staten om en miljøavtale, men vi appellerer til både Regjeringen og Stortinget om at dette kommer på plass i løpet av høsten, sier leder i ZERO, Marius Holm.

– Uten en miljøavtale mister vi den mobiliseringen og forpliktelsen til utslippskutt som næringslivet tilbyr, og som er helt nødvendig for å nå de ambisiøse målene regjeringen selv har satt for utslippskutt i transportsektoren. Bedriftene er rede til å ta ansvar, sier fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Transport står for nesten en tredel av norske klimagassutslipp. Utslippene har økt jevnt og trutt siden 1990, med en liten nedgang de siste to årene grunnet økt bruk av biodrivstoff og flere elbiler.

– Regjeringen har som ambisjon å halvere transportutslippene på tolv år. Det krever nye tiltak og virkemidler. Elbilsatsingen har hatt stor effekt for personbilene, men vi mangler tiltak i næringstransporten som står for 2/3 av transportutslippene. Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen ser for seg at en 10 % økning i midlene til Enova skal bidra til et radikalt taktskifte med store utslippskutt i transportsektoren, sier Holm.

– Næringslivet tar halveringsmålet på alvor, og har jobbet frem et forslag til tiltak som vil gi store utslippskutt. Dette vil være en unik mulighet til å oppnå store utslippskutt i transportsektoren, og denne muligheten bør ikke Staten la gå fra seg, sier Almlid.

Dersom bedriftene i stedet for CO2-avgift til statskassen kan betale tilsvarende medlemsavgift til et CO2-fond, kan disse pengene brukes til tiltak som gir lavere utslipp fra næringstransporten. CO2-fondet blir «næringslivets elbilsatsing», gjennom å bidra til raskere innfasing av klimavennlige kjøretøy i transportbedriftene.

Men i budsjettet velger Regjeringen i stedet å forskuttere bevilgninger til en støtteordning i Enova, og snakker ensidig ned mulighetene for en miljøavtale med tilhørende privat CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Samtidig får NOx-fondet på sin side rosende ord i budsjettforslaget som et særlig viktig virkemiddel med god måloppnåelse.

Kontaktpersoner:

Jon Evang, kommunikasjonssjef ZERO:  – 93401382

Bjarne Sørhus, senior kommunikasjonsrådgiver NHO:  – 41223323