ZERO tilpasser seg det store hjemmekontor-året, og sørger for du fra 10. til 12. november kan få oppfriskende påfyll av god stemning, inspirerende debatter og tankevekkende presentasjoner, helt uten å måtte tråkke ut av tøflene.
Da skal du bare bli der du er, og la Zerokonferansen komme til deg.
Noe annet enn å se på video
Alt det gode innholdet og de inspirerende verkstedene er nemlig tilgjengelig akkurat der du sitter nå og leser dette (eller hvor som helst ellers du har lyst til å tilbringe noen timer midt i november). Og til deg som lurer: Dette blir noe annet enn å bare kikke på en videooverføring.
– Vi har jobbet siden i vår med å tilpasse konferansen til den digitale hverdagen, og har endt med et konsept som er en krysning mellom et TV-show, en konferanse og en sosiale medier-plattform hvor det er lett å snakke med andre deltakere, sier prosjektleder Marte Strand.
ZERO ønsker å inspirere andre arrangører, og å påvirke markedet til å tilby bedre klimaløsninger.
TRÅKKER TIL: Prosjektleder for Zerokonferansen Marte Strand under konferanse i 2019. Den pedaldrevne kaffevogna tilhører King Coffee, et av firmaene som var med i ZEROs eget klimautvalg for å lage mer klimavennlige konferanser og arrangementer.
ZERO er eksperter på klimavennlige løsninger, og på å arrangere konferanser og samlinger – men ikke nødvendigvis på å arrangere klimavennlige konferanser.
– Den beste måten å gjøre noe med det på, er å samarbeide med folk som kan mer om dette enn oss, sier Marte Strand. Hun er prosjektansvarlig for Zerokonferansen.
I 2019 begynte ZERO arbeidet med en klimastrategi for egne arrangementer.
– Poenget var å etterspørre og benytte oss av de utslippsfrie løsningene som allerede er tilgjengelige, og samtidig få oversikt over hvilke områder som trenger nye løsninger. Målet er å gjøre disse tiltakene større enn seg selv, det vil si at de kan inspirere andre arrangører og, ikke minst, påvirke markedet til å tilby flere og bedre klimaløsninger, sier Strand.
Jobbet med eget utvalg
En første versjon av klimastrategien ble utarbeidet med et klimautvalg bestående av representanter fra ZEROs samarbeidspartnere. I gjennomføringen av konferansen kartla ZERO hva som er tilgjengelig av utslippsfri transport av både utstyr og gjester. Der en tidligere hadde laget egne t-skjorter til frivillige medarbeidere, gikk en nå for gjenbrukbare buttons. Alt annet promo- og utstillingsmateriell, både for ZERO sin del og for alle partnerne med utstillinger på konferansen, ble også laget med tanke på å kunne brukes igjen ved senere arrangementer.
– Noe av det som viste seg å være vanskeligst å få til, handlet om catering og matavfall. Vi hadde ikke lyst til å bruke engangsartikler til bestikk og slikt, men det kan være ganske komplisert å vite hva som er resirkulerbart i forskjellige system. I år samarbeider vi med Food Studio om å finne gode løsninger både for hva vi serverer og hvordan vi serverer det, sier Strand.
Annerledesåret 2020
Det korona-pregede konferanselivet i 2020 var det ikke mange som hadde forutsett. Men blant begrensningene smittevernet fører med seg, ligger det også muligheter for mer klimavennlige løsninger. Disse får ZERO nå testet ut i samarbeid med eventbyrået JCP.
ZERO bestemte seg tidlig for at alle arrangementer skal være tilgjengelig på digitale flater for å minimere reise til og fra arrangementet for deltakere og foredragsholdere. Årets konferanse er også delt opp i flere regionale “hub”er, slik at ikke alle trenger å reise helt til Oslo for å være med.
Er bevisst på hvor vi flytter utslippene
– Digitale løsninger sikrer at vi kan fortsette den viktige samtalen om klimaet. Samtidig skal vi være bevisst på hvor vi flytter utslippene når vi kutter i transport og går over til nettet. Servere og dataoverføring krever mye energi, det også. Det er anslått at den samlede energibruken til hele infrastrukturen som utgjør internett, står for omtrent like store utslipp av klimagasser som flybransjen, sier Strand.
ZERO samarbeider med Netlife om å lage en grønnere digital konferanse, og bli bevisst på hva man kan gjøre for å redusere energibruken også her.
– Vi gleder oss selvsagt til vi kan invitere til godt, gammeldags konferansesamvær igjen. Når den dagen kommer, stiller vi nå med enda bredere erfaring om løsninger som kan redusere utslipp uten å redusere kvaliteten på arrangementet, sier Strand.
Ved å komprimere isopor, satser Vartdal Plast mot 100 prosent resirkulerte produkter.
Fra åpningen av det nye komprimeringsanlegget på Liadal. Foto: Andreas Solbakken
Det folk flest kjenner som isopor, kaller plastbransjen for EPS. Materialets kvaliteter, at det er lett og isolerer godt, skyldes at de små kulene er to prosent plast og 98 prosent luft. Ved å komprimere avfall av EPS, kan man sende det tilbake i loopen som nytt plastmateriale.
Det er nettopp det Vartdal Plast nå kan gjøres på Liadal i Ørsta. Der åpnet de denne uken sitt nye anlegg for komprimering av EPS. Miljøstiftelsen ZERO og EPS-foreningen har vært bidragsytere til prosjektet, som også har fått avgjørende støtte fra Grønt Punkt Norge.
– Fram til nå har det vært lite isopor laget av resirkulert plast. Vartdal sin satsning på dette er viktig for å få fram en ny klimaløsning. Nå håper vi at både private og offentlige bestillere vil etterspørre resirkulert EPS for å få fart på dette markedet, sier Guro Hauge. Hun er ZEROs fagansvarlige for bygg og materialer.
Dagleg leiar i Vartdal Plastindustri AS, Jan Endre Vartdal, er overbevist om at det nye anlegget bare er første steg. Målet er at selskapet om ikke mange år kan lage produkter av 100 prosent resirkulert plast.
– Plast er et fantastisk materiale med unike egenskaper, men vi som bransje må ta vår del av ansvaret når det gjelder å sikre at plasten går inn i et kretsløp og får nytt liv som nye produkt, sier Vartdal.
Vartdal understreker at forutsigbare rammer fra myndighetene vil være med å sikre at denne utviklingen skyter fart.
Bergen, Drammen, Halden, Vestland og Viken er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2020.
Fjorårets vinnere fikk heder og ære på Zerokonferansen 2019. Årets nominerte er valgt fordi de inspirerer til videre klimainnsats. FOTO: Alexander Eriksson / ZERO
– De nominerte har alle svært gode eksempelprosjekter innenfor forskjellige tiltaksområder, fastslår juryen, som består av direktør Kristin Halvorsen i Cicero, tidligere statsråd Odd Einar Dørum, styreleder Bjørn Arild Gram i KS, adm. direktør Jannicke Trumpy Granquist i KBN Kommunalbanken, og Marius Holm, leder for miljøstiftelsen ZERO.
Bergen nomineres for sin satsing på landstrømsanlegg til cruise-, supply- og godskip i Bergen havn, Drammen for prosjektet GeoTermos hvor solenergi lagres i bakken for bruk om vinteren, Halden for et mobilitetsprosjekt hvor kommunale elbiler og elsykler kan lånes av innbyggerne etter arbeidstid, Vestland for løyvekrav og ladeinfrastruktur til utslippsfrie drosjer i Hordaland og Viken som representant for Klima Østfold for prosjektet Klimasmart Landbruk Østfold.
Juryen fastslår også at det var mange velkvalifiserte prosjekter blant de totalt 12 søknadene til konkurransen, som i år arrangeres for tiende gang.
– Søknadene viser at det nå arbeides aktivt med et bredt felt av nye klimatiltak i mange kommuner og fylkeskommuner, sier juryen.
Konkurransen arrangeres av ZERO, KS og KBN for å skape oppmerksomhet om gode eksempelprosjekter og inspirere til videre innsats.
Blant de fem nominerte vil det bli plukket ut tre vinnere, som vil bli hedret med 1, 2. og 3. plass på årets Zerokonferanse i Oslo. Zerokonferansen arrangeres i år digitalt på forskjellige steder i landet fra 10. til 12. november.
ZERO har trålet statsbudsjettet som ble lagt frem onsdag. Her er en oppsummering av våre reaksjoner.
Norge kan bidra til utfasing av kull internasjonalt, men det nye budsjettet skuffer. FOTO: Alain Duchateau / Unsplash.com
Det nye statsbudsjettet viser at regjeringen ikke klarer å leve opp til sine egne klimaambisjoner. Det er skuffende. Norge trenger en bedre klimapolitikk for å nå målene fra Parisavtalen, sier daglig leder Marius Holm i ZEROs pressemelding tidligere onsdag.
Et mer detaljert blikk på budsjettforslaget viser flere enkeltpunkter hvor regjeringen kunne gjort bedre klimavalg.
Løftebrudd i bistand
Dagfrid Forberg, nestleder i ZERO, er svært skuffet over at regjeringen i praksis igjen kutter i satsingen på fornybar energi i utviklingsland.
– Regjeringen lovet i Granavolden-plattformen å gjennomføre en internasjonal satsing på fornybar energi i utviklingsland og å bidra til utfasing av kull. I praksis er satsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert.
Kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner (9 prosent), og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner.
Samlet ligger reduksjonene på ytterligere 430 millioner fra 2020, eller 880 millioner fra statsbudsjettet i 2019, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen.
– Dette er et løftebrudd, konstaterer Forberg.
Mange muligheter til forbedring i transportsektoren
Utslippene fra transportsektoren skal kuttes med 50 prosent innen 2030.
– Regjeringen vil ikke klare å levere på dette med mindre det tas et realt krafttak i omstillingen til utslippsfrie og fornybare løsninger i transportsektoren. Da må det allerede i dette budsjettet innføres enda kraftigere insentiver for å erstatte fossil energi med fornybar og utslippsfri energi i alle transportsegmenter, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i ZERO.
Regjeringen viderefører elbilfordelene og sørger for at elbiler fortsatt kommer ut som det mest konkurransedyktige alternativet for nye personbiler.
– Det er bra. Men i årene framover må likevel prisforskjellen mellom forurensende og utslippsfrie biler økes, hvis man skal nå målet om kun nullutslippsbiler i nybilsalget fra 2025. Per i dag anslår regjeringen at elbiler vil utgjøre 90 prosent av nybilsalget i 2025. For å unngå at ladekø blir et hinder for omstillingen, trengs det raskere utbygging av ladestasjoner i hele landet. Det er skuffende at den lovede støtteordningen for lading i borettslag og sameier nok en gang uteblir, sier Holtan Bøgh.
Vi trenger raskere utbygging av ladestasjoner over hele landet. FOTO: Chuttersnap
Regjeringen vil gi økte bevillinger til byvekstavtaler og belønningsordninger for persontransport. En ting mangler her, påpeker Holtan Bøgh.
– Det er på høy tid at disse ordningene også inkluderer varetransporten i byene. Alle byer som er omfattet av dagens avtaler bør også få virkemidler for utslippsfri varetransport.
Regjeringen tar et først steg for å satse på utslippsfri luftfart, men her kan det gjøres mer.
– Det er positivt at regjeringen vil satse på utslippsfri fly og fjerner flypassasjeravgiften for lav- og nullutslippsfly. Men det vi trenger nå er å få et testsenter og en innovasjonshub som kan være del av et helhetlig program for elektrifisering av luftfarten, sier Holtan Bøgh.
Et forsiktig første skritt for hydrogen
Regjeringen har satt av 100 millioner til utvikling av knutepunkt og leveransekjeder for hydrogen. Midlene går til Forskningsrådet og Enova, som skal følge opp hydrogenstrategien.
– Det er gledelig at regjeringen følger opp hydrogenstrategien med konkrete midler, men dette er et forsiktig første skritt i den kritiske fasen vi er i nå. Nå må det komme et godt veikart og flere konkrete virkemidler som sørger for at prosjektene raskt realiseres, sier Liv Elisif Kalland, ZEROs rådgiver på hydrogen.
– Nå har Enova fått en klar marsjordre om å satse på hydrogen, både infrastruktur og produksjon. Statsminister Erna Solberg og energiminister Tina Bru setter nå sin lit til at Enova følger opp regjeringens ambisjoner på hydrogen, og det forplikter, sier hun.
– Enova må bidra til realisering av større industriprosjekt som benytter seg av utslippsfritt hydrogen. Her må vi også legge til rette for storskala produksjon av grønn hydrogen (hydrogen produsert med elektrolyse og fornybar energi), ikke bare blå hydrogen (hydrogen produsert fra naturgass med CCS).
Grønn skipsfart trenger et stort løft
Grønn skipsfart bør få en tilsvarende støtte- og skattepakke som oljenæringen fikk i vår.
– Den norske skipsverftindustrien er i krise, og trenger hjelp både for å løse klimautfordringen og komme styrket ut av koronasituasjonen, sier Marius Gjerset, ZEROs fagansvarlige for teknologi.
Han påpeker at norsk maritim næring er verdensledende på nullutslippsløsninger. Den kompetansen må vi bygge videre på.
– Grønn skipsfart er et viktig vekstområde for Norge. Nå må det komme en tiltakspakke som får fart på bygging og ombygging av moderne, utslippsfrie skip. Vi trenger blant annet lånefinansieringsordningene til Innovasjon Norge, en skattepakke for verftene, en større satsing på grønn fornyelse av nærskipsflåten og myndighetskrav til nullutslipp for supplyskip, sier Gjerset.
Kutter i viktig klimasatsing for kommunene
Regjeringen foreslår å sette av 100 millioner kroner til Klimasats, ordningen som støtter klimatiltak i kommunene.
– Det er et stort kutt fra 2020, konstaterer Jenny Skagestad, ZEROs rådgiver for storby og transport.
ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats.
– Det er veldig viktig at denne ordningen videreføres. 1300 gode klimatiltak er gjennomført over hele landet med støtte fra Klimasats siden oppstarten i 2016. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftsmålene i Norge, sier Skagestad.
Skuffende passive til havvind
Jon Evang, ZEROs fagansvarlige for energi, er skuffet over at det ikke er funnet plass i budsjettet til å støtte videre utvikling av norske havvind-prosjekter.
– Regjeringen velger passivitet når de burde handlet, konstaterer han.
Evang mener at det aldri har ligget bedre til rette for å satse skikkelig på norsk havvind.
– Flere aktører jobber med å få frem prosjekter. Likevel velger regjeringen å være passive, fremfor å følge opp Stortingets vedtak om finansieringsmodeller som sikrer utbygging. Dermed svekkes muligheten for at havvind blir en grønn omstillingsnæring for Norge, og vi mister verdifull tid og posisjon i utviklingen av flytende havvind, sier Evang.
Passiviteten i det nye budsjettet betyr at Norge mister verdifull tid i utviklingen av flytende havvind.
Regjeringen klarer ikke å leve opp til klimaløftene fra Granavolden i sitt siste statsbudsjett før valget.
– Regjeringen lovet mange konkrete tiltak og satsinger i Granavolden-plattformen. Mange av disse tiltakene hører hjemme i statsbudsjettet, men vi finner dem ikke i det siste budsjettet før valget. Det begynner å bli få anledninger igjen, og det holder ikke å vise til at det kommer en klimamelding. Tiltak koster penger. De trenger enten bevilgninger, eller å stimuleres av økte avgifter på utslipp. Derfor er statsbudsjettet viktig, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.
– Utslippsframskrivingene viser at dagens klimapolitikk ikke gir de utslippskuttene vi har forpliktet oss til. Vi trenger et helt annet tempo i klimapolitikken for å nå de målene Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen og i samarbeidet med EU, sier Holm.
Trenger flere og større klimasatsinger – Den siste tiden har regjeringen lansert gode klimasatsinger som karbonfangsprosjektet Langskip. Det er veldig bra. Men vi trenger flere CO2-fangstprosjekt framover, for eksempel på avfallsforbrenning. Den foreslåtte avgiften på avfallsforbrenning vil ikke utløse de nødvendige investeringene, sier Holm.
– Det er også skuffende at en satsing på havvind uteblir, til tross for at timingen aldri har vært bedre. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, har vi ikke tid til å utsette slike store klimaløft som både vil skape arbeidsplasser og erstatte fossil energi. Havvind kan bli historien om omstillingsmuligheten Norge lot glippe mellom fingrene, sier Holm.
CO2-avgiften øker ikke nok
CO2-avgiften, som nå omfatter de fleste CO2-utslippene i Norge, foreslås økt med 5 prosent, i tråd med regjeringens løfte.
– Det er positivt at regjeringen øker CO2-avgiften, og forutsigbarheten som ligger i at den skal øke med 5 prosent hvert år, er viktig. Men Klimakur-analysen viste at dette ikke er nok for å nå Norges 2030-mål. Prisen på utslipp bør økes til om lag 2000 kroner per tonn innen 2030, og for å oppnå dette bør den årlige opptrappingen være 10-15 prosent, sier Holm. – Næringsliv og forbrukere fortjener forutsigbarhet. Det får de først når CO2-avgiften trappes opp i tråd med en realistisk plan for å oppfylle Norges utslippsforpliktelser, sier han.
– Taler med to tunger
Regjeringens utredning av nytt fornybarfond for grønne investeringer i utviklingsland er godt nytt. – En slik satsing kan bli et av Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimapolitikken. Behovet for kapitaltilførsel til utbygging av fornybar energi i vekstøkonomier er enormt. Nå må satsingen fylles med innhold, sier Holm.
Samtidig er det skuffende at det i praksis kuttes i fornybarsatsingen. – Men regjeringen taler med to tunger. I praksis er fornybarsatsingen satt på hold i neste års statsbudsjett og samtlige poster er redusert. Kapitaltilførselen til Norfund er svekket med 263 millioner eller 9 prosent, og støtten til fornybar over bistandsbudsjettet er redusert med hele 37 prosent fra 702 til 439 millioner. Dette er et løftebrudd, og en hel milliard mindre enn lovet i Utviklingsmeldingen, sier Holm.
Er du student, og engasjert i klimasaken? Vi i ZERO planlegger vår årlige Zerokonferanse 10-12. november, og ønsker å gjøre konferansen tilgjengelig for nettopp deg!
Dette gjør vi gjennom å tilby en billettpakke til alle institutter ved norske høyskoler og universiteter. Dersom instituttet ditt benytter seg av tilbudet, får studentene tilgang til et digitalt tredagerspass til årets Zerokonferanse. Hver student får da sin egen nettsidebruker med mulighet til å sette opp favorittprogram. Mye av innholdet vil kunne være faglig relevant og kan bli grunnlag for en god diskusjon i plenum, og som faglig påfyll til eget studieløp.
Pris for denne billettpakken er 1750 kr ekskl. mva.
Kontakt ditt institutt og hør om de ønsker å kjøpe et felles studentpass til norges største og viktigste klimakonferanse!
Informasjon om zerokonferansen
Zerokonferansen er Norges viktigste plass for klimaledere og en av de største og lengstlevende klimakonferansene i Europa. Her deles og skapes det nye klimaløsninger. Konferansen tilbyr et bredt spekter av emner og perspektiver og tar for seg klimaløsninger innenfor ulike deler av næringslivet, for eksempel finans, energi, bygg og materialer, transport, internasjonal og lokal politikk m.m. Onsdag 11. november vil partilederne i de største norske partiene møtes til partilederdebatt om fremtidens klimapolitikk og frempek til Stortingsvalget i 2021.
For mer informasjon om Zerokonferansen og konferanseprogrammet, sjekk ut zerokonferansen.no.
Dette statsbudsjettet er regjeringens siste sjanse til å holde klimaløftene de ga i Granavolden-plattformen i 2019. Vi har klare forventninger.
Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs.
Et veldig godt klimabudsjett ville inkludert en raskere opptrapping av CO2-avgiften enn den årlige økningen på fem prosent. Det får vi nok ikke, dessverre. Men vi har likevel klare forventninger – et godt klimabudsjett vil nemlig være med på å ta både Norge og verden i riktig retning.
Regjeringen foreslo i sommer å gi 50 millioner ekstra til ordningen som fra før av er på 300 millioner i året. Det mener vi er for lite midler til en satsning som på en effektiv måte bidrar til utslippskutt. Nye ladepunkter, mer bærekraftig renovasjon, tilrettelegging for sykler – listen over Klimasats-prosjekter viser tydelig hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet ikke bare er noe som diskuteres på klimatoppmøter, men også er noe faktisk skjer steg for steg, dag for dag, der folk er. Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge. ZERO mener det må settes av 1 milliard kroner i året til Klimasats.
På nasjonalt nivå kan et godt statsbudsjett gi nødvendig drahjelp til grønn omstilling på havet og i lufta.
Alt ligger nå til rette for at Norge kan komme skikkelig i gang med vindkraft til havs. Aktuelle områder er pekt ut. Stortinget ba i mars regjeringen om å komme med “en utredning og mulige finansieringsmodeller” for å få realisert flere flytende havvind-prosjekter – ZERO håper det blir mer finansieringsmodeller enn utredninger.
Det vi trenger nå, er konkrete virkemidler som kan utløse to havvindparker på 500 megawatt hver, gjerne et flytende og et bunnfast prosjekt. Det kan gi norske aktører en sterk posisjon i det som vil bli et verdensomspennende marked.
Tilsvarende er det med elfly. Norge har muligheter til å ta en lederposisjon i det vi forventer blir en stor industriell satsing i mange land. Vår rikelige tilgang på fornybar elektrisitet og fremoverlente aktører er sterke fortrinn. Vi må derfor få på plass virkemidler som etablerer Norge både som testområde og første marked for elfly, slik Luftfartstilsynet har foreslått. Dette vil være avgjørende for å nå målet om at all innenriks luftfart skal være elektrifisert innen 2040. Vi forventer derfor at det settes av 10 millioner til et testsenter for elektriske fly.
Senteret må samle kunnskap om støtteordninger, regler, reguleringer, samt tilgjengelig kompetanse innen utvikling og elektrifisering, det vil si både batteri og hydrogen. Dette vil legge til rette for at Norge blir en pådriver og arena for utvikling, testing og tidlig implementering av elektrifiserte fly.
Statsbudsjettet kan bidra til at flere gjør som Coca Cola, som nå kun skal bruke resirkulert plast i alle sine flasker. Det forutsetter at en innfører en materialavgift på fossil plast. I motsetning til en CO2-avgift på brenning av avfall, vil en materialavgift påvirke markedet der det er mulighet for næringslivet å gjøre konkrete valg – det vil si der plasten settes på markedet.
Også internasjonalt kan det norske statsbudsjettet utgjøre en stor forskjell i klimakampen. Norske midler øremerket til fornybar energiproduksjon i fattige land vil bidra til å fortrenge svært forurensende kullkraftverk. Dette vil ikke bare være et godt klimatiltak, det vil også skape arbeidsplasser, økonomisk vekst, redusere fattigdom og gi bedre helse til innbyggerne i de aktuelle landene.
Ifølge Granavolden-plattformen vil regjeringen “gjennomføre en internasjonal satsing for å promotere energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og bidra til utfasing av kull”. Dette ble fulgt opp med en ny garantiordning til ren energi-investeringer med pott på 300 millioner kroner. Dessverre har denne blitt redusert i to omganger etter at KrF kom inn i regjeringen.
ZERO forventer at regjeringen holder løftet fra Granavolden-plattformen og Utviklingsmeldingen (2016-2017). Det vil si at den bevilger minst 1 milliard kroner i bistand til fornybar energi over statsbudsjettet i 2021, øker rammene for garantiordningen til minst 300 millioner, og holder løftet om jevn kapitaltilførsel til Norfund.
I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil “føre en politikk som styrker Norges konkurransekraft, skaper grønn vekst og nye grønne jobber samtidig som utslipp av klimagasser reduseres”. Det er en god ambisjon. På onsdag forventer vi å se den konkretisert.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
