fbpx

Storbritannia på vei mot bygging av CCS-anlegg

Storbritannia er et av de ledende landene på CCS i Europa og har to aktuelle CCS-prosjekter på planleggingsstadiet. Den britiske ambassaden arrangerte torsdag 27. februar en rundebordskonferanse for norske CCS-aktører i anledning besøk fra Ashley Ibbott, sjefen for CCS-avdelingen i det britiske Energi- og klimadepartementet (DECC).

Storbritannia kjører nå en konkurranse om 1 milliard pund til investeringer i fullskala bygging av CCS. De to aktuelle prosjektene, Peterhead (link til siden) og White Rose (link til siden) som er på planleggingsstadiet har gått videre i konkurransen. Peterhead er et eksisterende gasskraftverk i Skottland. White Rose er et nytt kullkraftverk i England.

Britiske myndigheter delfinansierer FEED-studier (Front End Engineering Design) for begge prosjektene. Basert på disse studiene og andre vurderinger vil myndighetene beslutte om det blir ingen, ett eller to prosjekter som får investeringsstøtte.

Forpliktet til å bygge et CCS-anlegg i 2020

Deltagerne på rundebordskonferansen var sentrale aktører innenfor CCS fra departementer og andre myndighetsorganer, forskning, industri og fra ZERO deltok Gøril Andreassen.

Den norske regjeringen var representert ved politisk rådgiver for Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Jens Frølich Holt. – Vi er fullt ut forpliktet til målet om å få bygd et CCS-anlegg innen 2020. Vi jobber med strategien for å nå det målet nå, sa Frølich Holte.

– Vi er glade for at regjeringen er fokusert på å få bygd et CCS-anlegg innen 2020 og tror Norge og Storbritannia har mye å lære av hverandre, sier Gøril Andreassen, avdelingsleder i ZEROs industri og petroleumsavdeling.

Flere virkemidler i Storbritannia

Storbritannia har en Emission Performance Standard (EPS) som hindrer at nye kullkraftverk blir bygd uten fanging og lagring av CO2. I tillegg har de et støttesystem for strømproduksjon som ikke slipper ut CO2, som inkluderer fornybar energi, CCS og atomkraft.

Storbritannias mål er 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2050. Over 70 prosent av energien til Storbritannia kommer fra fossil energi, og atomkraft står for litt under 20 prosent. Målet deres er å øke fornybarandelen til 30 prosent i 2030. I tillegg er energieffektivisering, CCS og atomkraft viktige deler av deres klimaløsninger.

 

Har verden glemt tregangern?

For å nå framtidas lavutslippssamfunn må vi fjerne utslippene av klimagasser. Vi i ZERO mener at den mest effektive fremgangsmåten for å redusere klimagassutslipp, er å erstatte fossil energi med fornybar. Samtidig som vi skal fase ut fossil energi, blir vi stadig blir flere mennesker på jorda. Flere personer som skal løftes ut av fattigdom, og som ønsker et økende velstandsnivå. Derfor tror vi behovet for energi vil øke, snarere enn synke, i årene fremover.

Men har vi nok fornybar energi til å klare de mange oppgavene?  Om vi skuler til beregningene som den internasjonale organisasjonen International Energy Agency (IEA) pleier å vise til kan det se vanskelig ut. I grafikken under som er hentet fra deres hovedrapport er det for eksempel knapt mulig å skimte vind- og solkraften.

Graf

Fossilverdenen elsker denne grafe. Illustrasjonen viser hvor viktig fossil energi er for verdens energiforsyning, og hvor umulig det tilsynelatende er å erstatte den fossile energien med fornybar.

Men grafen lyver!

Det fossilgjengen og IEA forsøker å skjule er at overgangen til fornybar energi også er verdens mest effektive klimatiltak. I de vanlige tallene over verdens energibruk viser man hvor mye energi som puttes inn i kraftverkene og hvor mye diesel man fyller på bilen. Man viser ikke hvor mye energi man egentlig trenger. I virkeligheten er utfordringen mye mindre. Sannsynligvis kan vi dele den på tre.

Når vi går over til fornybar energi slutter vi å sløse med energien. Der bensinbilen sløser bort 70 % av energien bruker elbilen nesten all strømmen til å drive bilen framover.

La oss se på noen eksempler.

Virkningsgraden i et kullkraftverk er ca. 30 prosent i gjennomsnitt. Vi må altså bruke tre KWh kull for å få en KWh strøm. Men hva skjer om vi bygger en vindmølle eller et solcellepanel  isteden? En KWh vindmøllestrøm vil da erstatte 3 KWh kull. Når vi erstatter kull med fornybar vann-, sol- eller vindkraft blir vi ikke bare utslippsfrie, vi reduserer også energibruken med to tredjedeler. Dette betyr at erstattet med fornybar strøm fra vindmøller skal den nederste lilla linja i grafen over, altså mengden kull vi bruker, kuttes i 3 og reduseres fra 3800 til 1200.

Luftaufnahme vom Solarfeld bei Pfeffenhausen-Egglhausen im Lkr. Landshut (Scatec Solar)

Hva med oljen da? Oljen brukes enten i oljekraftverk, til oppvarming eller til å drive bilparken. Oljekraftverkene har en effektivitet omtrent som et kullkraftverk. Effektiviteten i bilmotorene er ca. 30 prosent, resten av drivstoffet går bort i tap. Erstatter vi oljen i kraftverkene med strøm fra et solcellepanel, eller bensinen med en elbil med strøm fra sol og vind, så kan vi dele forbruket på tre. Elbilen kjører nemlig tre ganger så langt på en KWh strøm som den gjør på en KWh diesel. Når vi går fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet blir energiforbruket redusert fra  4100 MTOe i til nærmere 1600 MTOe.

DSC_6845

Men hvordan er det med gassen da?

Dersom gassen går inn i et gasskraftverk er virkningsgraden et sted mellom 40- og 60 prosent. La oss si 50 prosent. Altså kan vi bare dele på to. Fortsatt trenger vi altså bare halvparten så mye fornybar energi for å dekke det samme energibehovet. Nabolandene våre bruker olje eller gass til å varme husene sine. Tyskland og England er de største kjøperne av norsk gass, og disse landene bruker dobbelt så mye gass til oppvarming som det de bruker i gasskraftverk.  Kan vi dele på tre også her?

I dag er det nesten bare i Norge at vi bruker strøm til oppvarming. Men det foregår store endringer innenfor den sektoren som står for det største forbruket, nemlig oppvarming. I land som fyrer med gass er det ennå ikke vanlig med elektriske varmepumper, slik vi er vant til fra Norge. En varmepumpe har en virkningsgrad på et sted fra 2-4. La oss si tre? Dermed, når britene, tyskerne og danskene erstatter gassoppvarmingen sin med varmepumper, så erstatter én KWh strøm tre KWh gass. Etter hvert som strømsektoren blir grønnere og grønnere på grunn av stadig økende fornybarandel blir varmepumper attraktivt i land etter land, slik vi nå ser at det skjer i Danmark.  2800 MTOe i grafen over skulle altså vært lang lavere, mindre enn halvparten.

PowerhouseKjorbo_ParkLife_www.mir

Overgangen fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet er verdens største enøktiltak. Når vi erstatter fossil energi med strøm, direkte ved å erstatte fossile kraftverk med fornybar strøm, eller gjennom en elbil eller varmepumper, reduserer vi samtidig behovet for å bruke energi. Vi slutter å sløse bort 70 prosent av energien i bensinen eller kullet. Og, skal vi varme opp huset eller dusjvannet vil strøm gjennom en varmepumpe være minst 3 ganger mer effektivt enn en olje eller gassfyr.

faktisk brukt energi

Utfordringen er altså fortsatt formidabel, men bare 1/3 av den EIA vil ha oss til å tro. Ny teknologi og overgang til ren fornybar strøm er en genial klimaløsning. Hvilke andre klimagrep kan redusere utfordringen med to tredeler?

 

 

Klimaforliket – nå i regjeringens hender

I dag overleverte ZERO våre innspill til et forsterket klimaforlik til klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Regjeringen har lovet å styrke klimaforliket, gjennom avtalen med samarbeidspartnerne Venstre og KrF. Klimaforliket legger føringer for den norske klimapolitikken til 2020.  Derfor må klimaforliket sikre det grønne skiftet i alle sektorer i Norge. Norge må drive det grønne skiftet på en måte som gir nasjonal og global klimaeffekt.

Marius Holm overleverte i dag innspill til styrking av klimaforliket til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft
Marius Holm overleverte i dag innspill til styrking av klimaforliket til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft

 

– Når regjeringen nå går i gang med arbeidet med å forsterke klimaforliket er det viktig at de ser på hvilke tiltak som vil styrke det grønne skiftet. Dette kan regjeringen gjøre ved å legge til rette for industrialing av klimaløsninger som kan konkurrere ut forurensende industri, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO. – Gjennom klimaforliket har politikerne forpliktet seg til å sørge for store utslippskutt i Norge. Dette må regjeringen nå følge opp, avslutter Holm.

ZERO sine innspill:

  • Bygge ut fornybar energi i Norge
  • Fase ut fossile energikilder og fossile investeringer
  • Bygge et marked for ny teknologi
  • Heve frem klimaspydspissprosjekter som går i front
  • Norge må ha en aktiv rolle for å redusere klimautslippene internasjonalt

ZERO overleverte sine innspill til et forsterket klimaforlik til Klima- og Miljøminister Tine Sundtoft i vandrehallen i Stortinget i dag.

Marius Holm og Tine Sundtoft diskuterer ZERO sine innspill til et styrket klimaforlik
Marius Holm og Tine Sundtoft diskuterer ZERO sine innspill til et styrket klimaforlik

 

 

Boundary Dam – Just do it!

SaskPower er i Oslo denne uken for å dele sine erfaringer vedrørende byggingen av Boundary Dam, som er blitt klart billigere og bygget kjappere enn vårt eget Mongstad.

Boundary Dam Integrated Carbon Capture and Storage Demonstration Project er et prosjekt som bygges av SaskPower i Saskatchewan i Canada. I følge Max Ball i SaskPower er det 99 % ferdigstilt og snart klart til oppstart. Anlegget bygges på et eksisterende kullkraftverk og bruker samme renseteknologi som var planlagt på Mongstad.

Forutsigbare rammevilkår

Under besøket i Oslo denne uken, blant annet på Bellonas CCS-forum, presiserte representantene fra SaskPower at bakgrunnen for investeringen i fullskala renseanlegg ikke ble gjort av rene idealistiske hensyn. Utbyggingen ble igangsatt fordi kanadiske myndigheter vedtok en ny forurensningsstandard). Den nye standarden trer i kraft juli 2015. Kraftverk som ikke kan etterkomme standarden må legge ned, med noen unntak i overgangsfasen. For kullkraftverk er denne utslippsstandarden umulig å møte uten rensing av CO2. Langsiktige mål fra regjeringen, samt muligheter for finansiell støtte, var to av grunnene til at CCS-prosjektet til SaskPower kunne bli realisert. Boundary Dam CCS prosjekt har mottatt 20 % subsidier fra nasjonale og provinsiale myndigheter.

SaskPower planlegger å bygge et andre generasjons fullskala anlegg. De antar at dette vil bli 20 prosent billigere enn det første anlegget. Det betyr at de kan bygge det første fullt ut kommersielle anlegget i verden.

I arbeidet med karbonfangst og – lagring burde man ikke  sammenligne fullskala anlegg og testsenter, mener SaskPower. De er bra hver for seg, men det er behov for å kombinere begge dele for å lære og utføre teknologien på best mulig måte.

Just do it

Historisk sett har SaskPower vært et selskap som ikke har nølt med å satse. – Vi har hatt fokus på å gjøre noe, sette i gang og bygge. Det ligger naturlig i bedriftens organisering, sier Max Ball. – SaskPower har lang tradisjon i å gå sine egne veier når det gjelder teknologi, med nøye veiing mellom å være fullstending informert og tilstrekkelig informert for å gjennomføre oppgaven.

Erfaringer fra tidligere prosjekter med et fokus på å sette arbeidet i gang, i kombinasjon med en god forretningsmodell har vært deler av suksesskriteriene til Boundary Dam, mener Ball.

SaskPowers månelanding – innenfor budsjett

SaskPower begynte arbeidet med karbonfangst og –lagring allerede på 1990-tallet. Flere scenarioer ble vurdert, på eksisterende kraftverk og på et eventuelt helt nytt kullkraftverk der de skulle utrede å bruke oxyfuel som rensemetode.

Å bygge et nytt kullkraftverk er dyrere enn å oppgradere et eksisterende kraftverk. Dette, og det faktum at oxyfuel-teknologien var mer uprøvd enn aminteknologien, gjorde at SaskPower skrinla prosjektet i 2006/2007. I stedet satset de på rensing av CO2 fra sitt eksisterende kullkraftverk; Boundary Dam.

Prisen for oppgradering av det eksisterende kullkraftverket, samt bygging av CCS-anlegget, er til sammen på 7-8 milliarder norske kroner. Selve CO2-fangstanlegget koster 3,5 milliarder norske kroner. SaskPower har altså bygget et karbonfangstanlegg som skal fange 1 million tonn CO2 for 3,5 milliarder kroner på tre år. SaskPower har hatt budsjettoverskridelser på ombyggingen av kraftverket, mens fangstanlegget faktisk er bygget med lavere kostnader enn budsjettert. Boundary Dam CCS prosjekt er derfor et godt eksempel på at det er mulig å få til slike storskalaprosjekter.

Historien om SaskPowers suksess forteller at politiske virkemidler er nøkkelen for å få CCS opp og gå. Olje- og energiminister Tord Lien bør bruke erfaringene kanadierne har tilegnet seg når han nå legger strategien for hvordan Norge skal bidra til realisering av et fullskala CCS-anlegg innen 2020.

Gøril Andreassen, avdelingsleder, olje, gass og industri, og Camilla Svendsen Skriung, politisk rådgiver CCS internasjonalt.

PM: Stortinget må avvise plan for Johan Sverdrup

I dag har Statoil lagt frem en løsning for Johan Sverdrup, det største feltet på Utsirahøyden, som innebærer et brudd på klimaforliket. Statoils løsning vil øke de norske utslippene med mellom en halv og en million tonn CO2, tilsvarende over 200 000 biler.

Løsningen er en minimumsløsning, som innebærer kun 80 MW kraft fra land. Dette vil kun dekke deler av kraftbehovet til elefantfeltet Johan Sverdrup, og vil ikke kunne elektrifisere hele området.

Dagens forslag til konseptvalg for Johan Sverdrup er et brudd på klimaforliket. Det sier nestleder i ZERO Kari Elisabeth Kaski.

– Statoils løsning for Johan Sverdrup er en minimumsløsning som vil øke Norges utslipp og som bryter med klimaforliket. Valget Statoil tar vil binde opp det norske utslippsnivået på et høyt nivå i 50 år og hindre en kraft fra land- løsning til hele Utsiraområdet, sier Kaski.

Hun mener det er avgjørende at Stortinget nå gjør det klart for Statoil at en slik løsning ikke vil bli vedtatt i Stortinget, slik at vi unngår feilinvesteringer det kommende året. Et flertall på Stortinget har tidligere varslet at kun en elektrifisering av hele området er akseptabelt.

– Dette er en stor strategisk avgjørelse for norsk klimapolitikk som ikke kan tas på bakgrunn av et regnestykke internt i Statoil. Stortingets flertall må varsle at de kun vil vedta en løsning med kraft fra land til hele området, sier Kaski.

For ytterligere kommentarer, kontakt Kari Elisabeth Kaski på 90990131