For å nå framtidas lavutslippssamfunn må vi fjerne utslippene av klimagasser. Vi i ZERO mener at den mest effektive fremgangsmåten for å redusere klimagassutslipp, er å erstatte fossil energi med fornybar. Samtidig som vi skal fase ut fossil energi, blir vi stadig blir flere mennesker på jorda. Flere personer som skal løftes ut av fattigdom, og som ønsker et økende velstandsnivå. Derfor tror vi behovet for energi vil øke, snarere enn synke, i årene fremover.
Men har vi nok fornybar energi til å klare de mange oppgavene? Om vi skuler til beregningene som den internasjonale organisasjonen International Energy Agency (IEA) pleier å vise til kan det se vanskelig ut. I grafikken under som er hentet fra deres hovedrapport er det for eksempel knapt mulig å skimte vind- og solkraften.
Fossilverdenen elsker denne grafe. Illustrasjonen viser hvor viktig fossil energi er for verdens energiforsyning, og hvor umulig det tilsynelatende er å erstatte den fossile energien med fornybar.
Men grafen lyver!
Det fossilgjengen og IEA forsøker å skjule er at overgangen til fornybar energi også er verdens mest effektive klimatiltak. I de vanlige tallene over verdens energibruk viser man hvor mye energi som puttes inn i kraftverkene og hvor mye diesel man fyller på bilen. Man viser ikke hvor mye energi man egentlig trenger. I virkeligheten er utfordringen mye mindre. Sannsynligvis kan vi dele den på tre.
Når vi går over til fornybar energi slutter vi å sløse med energien. Der bensinbilen sløser bort 70 % av energien bruker elbilen nesten all strømmen til å drive bilen framover.
La oss se på noen eksempler.
Virkningsgraden i et kullkraftverk er ca. 30 prosent i gjennomsnitt. Vi må altså bruke tre KWh kull for å få en KWh strøm. Men hva skjer om vi bygger en vindmølle eller et solcellepanel isteden? En KWh vindmøllestrøm vil da erstatte 3 KWh kull. Når vi erstatter kull med fornybar vann-, sol- eller vindkraft blir vi ikke bare utslippsfrie, vi reduserer også energibruken med to tredjedeler. Dette betyr at erstattet med fornybar strøm fra vindmøller skal den nederste lilla linja i grafen over, altså mengden kull vi bruker, kuttes i 3 og reduseres fra 3800 til 1200.
Hva med oljen da? Oljen brukes enten i oljekraftverk, til oppvarming eller til å drive bilparken. Oljekraftverkene har en effektivitet omtrent som et kullkraftverk. Effektiviteten i bilmotorene er ca. 30 prosent, resten av drivstoffet går bort i tap. Erstatter vi oljen i kraftverkene med strøm fra et solcellepanel, eller bensinen med en elbil med strøm fra sol og vind, så kan vi dele forbruket på tre. Elbilen kjører nemlig tre ganger så langt på en KWh strøm som den gjør på en KWh diesel. Når vi går fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet blir energiforbruket redusert fra 4100 MTOe i til nærmere 1600 MTOe.
Men hvordan er det med gassen da?
Dersom gassen går inn i et gasskraftverk er virkningsgraden et sted mellom 40- og 60 prosent. La oss si 50 prosent. Altså kan vi bare dele på to. Fortsatt trenger vi altså bare halvparten så mye fornybar energi for å dekke det samme energibehovet. Nabolandene våre bruker olje eller gass til å varme husene sine. Tyskland og England er de største kjøperne av norsk gass, og disse landene bruker dobbelt så mye gass til oppvarming som det de bruker i gasskraftverk. Kan vi dele på tre også her?
I dag er det nesten bare i Norge at vi bruker strøm til oppvarming. Men det foregår store endringer innenfor den sektoren som står for det største forbruket, nemlig oppvarming. I land som fyrer med gass er det ennå ikke vanlig med elektriske varmepumper, slik vi er vant til fra Norge. En varmepumpe har en virkningsgrad på et sted fra 2-4. La oss si tre? Dermed, når britene, tyskerne og danskene erstatter gassoppvarmingen sin med varmepumper, så erstatter én KWh strøm tre KWh gass. Etter hvert som strømsektoren blir grønnere og grønnere på grunn av stadig økende fornybarandel blir varmepumper attraktivt i land etter land, slik vi nå ser at det skjer i Danmark. 2800 MTOe i grafen over skulle altså vært lang lavere, mindre enn halvparten.
Overgangen fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet er verdens største enøktiltak. Når vi erstatter fossil energi med strøm, direkte ved å erstatte fossile kraftverk med fornybar strøm, eller gjennom en elbil eller varmepumper, reduserer vi samtidig behovet for å bruke energi. Vi slutter å sløse bort 70 prosent av energien i bensinen eller kullet. Og, skal vi varme opp huset eller dusjvannet vil strøm gjennom en varmepumpe være minst 3 ganger mer effektivt enn en olje eller gassfyr.
Utfordringen er altså fortsatt formidabel, men bare 1/3 av den EIA vil ha oss til å tro. Ny teknologi og overgang til ren fornybar strøm er en genial klimaløsning. Hvilke andre klimagrep kan redusere utfordringen med to tredeler?
