Norled, Norsk Kylling og Sirkulær Ressurssentral er toppnominert til Næringslivets klimapris 2023. Alle tre har på hvert sitt vis utmerket seg med å gå foran i det grønne skiftet.
Norled har satt i drift verdens første ferge på flytende hydrogen, Norsk Kylling kutter utslipp i hele verdikjeden og Sirkulær Ressurssentral har gjort om en industrihall til Nordens største ombrukshall for byggevarer.
Næringslivets klimapris er et samarbeid mellom ZERO, NHO og NTNU, og deles i år ut for tiende gang på Zerokonferansen 2. november.
– Med næringslivets klimapris løfter vi spydspissene i det grønne skiftet. Årets toppnominerte går foran og viser innovasjonen og nyskapningen som finnes i norske bedrifter, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
Næringslivet er sentrale i omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
– Vi trenger langt større fokus på hvordan vi gjennom klima- og næringslivspolitikk kan legge bedre til rette for raskere omstilling og økt lønnsomhet. Derfor er vi stolte av å kunne løfte frem bedrifter som går foran. Hvert år nomineres stadig mer imponerende og inspirerende bedrifter. Årets finalister gir ikke bare et betydelig bidrag til klimakutt, men viser vei for hvordan flere kan tenke nytt for å skape grønn vekst, sier Almlid.
– Tiden er i ferd med å gå fra oss når det gjelder reduksjon av klimagasser. Vi trenger ny teknologi, og det er viktig at noen går foran og tar i bruk nye teknologier og metoder som reduserer klimagassutslippet, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Om finalistene:
Norled har utviklet og tatt i bruk mange teknologier: elferger, hydrogenferger og elektrisk hurtigbåt med batteribytteløsning. Dette har flyttet markedet og mulighetene i maritim næring, der utslippene er store. De nye hurtigbåtene med batteribytteløsning vil øke rekkevidden og muliggjøre elektrifisering av samband som ikke egner seg for lading, uten å måtte vesentlig oppgradere strømnettet. Samarbeidet med Statens Vegvesen har ført til verdens første fartøy på flytende hydrogen, MF Hydra, som er i full rutetrafikk. Igjen viser Norled at de er verdensledende på grønn maritim teknologi.
Norsk Kylling har jobbet helhetlig og systematisk med å redusere klimautslipp og miljøbelastning i hele sin verdikjede. De har blant annet investert i et nytt nullutslippsrugeri, kuttet fôrrelaterte utslipp ved å redusere bruken av soya, og kuttet alle transportutslipp ved å produsere og kjøre på egen biogass. Det nye foredlingsanlegget i Orkanger har et helhetlig energisystem der all innsats, spillvarme og energi som produseres er delbart, noe som har kuttet utslippene med tilnærmet 100 prosent. Norsk Kylling er et eksempel på hvordan et selskap går den ekstra mila, og klarer å kombinere utslippskutt med satsing på dyrevelferd og teknologi.
Sirkulær Ressurssentral AS er en innovasjonspilot for økt ombruk av byggevarer. En ombrukt industrihall har blitt Nord-Europas største ombruksvarehus, Ombygg, og har inspirert tilsvarende markedsløsninger i flere andre byer. Sirkulær Ressurssentral fasiliterer også en åpen og nettbasert kunnskapsarena, som samler deltakere fra hele landet og koordinerer utvikling av ny kunnskap og metodikk for sirkulære løsninger.
Om Næringslivets klimapris: Prisen skal oppmuntre til klimavennlig innovasjon og nyskaping i norske bedrifter, og gi ekstra oppmerksomhet til bedrifter som har skapt gode resultater og går foran på området. Nominasjonen er åpen for alle og prisen går til bedrifter som har teknologiske nyvinninger eller forretningsmodeller som er drivere for klimavennlige løsninger eller annen klimavennlig omstilling.
Horten, Nord-Fron, Nordre Follo, Oslo og Trondheim kommuner er nominert til prisen Årets lokale klimatiltak 2023. Prisen deles ut på Zerokonferansen 2. november.
Vinnerne av Årets lokale klimatiltak 2022, Rogaland fylkeskommune
Prisen arrangeres av Miljøstiftelsen ZERO, KS og Kommunalbanken i fellesskap.
– De nominerte representerer et bredt spekter av klimatiltak i store og små kommuner. Kommunene viser hvordan de kan utnytte sin rolle til å stimulere til klimatiltak i lokalt næringsliv, til å bevare natur, samt tilrettelegge for omstillingen til nullutslippsteknologi og en sirkulær økonomi, sier juryen.
De nominerte prosjektene er
Horten kommunen for prosjektet Horten lokalmat: I Horten samarbeider lokale bønder med kommunens dagsenter for å levere sesongens lokale og økologiske grønnsaker til kommunens barnehager og SFO-er. Et prosjekt som viser hvordan kommunen tilrettelegger for å øke bruken av mat i sesong, involverer lokalt landbruk og reduserer matsvinn.
Nord-Fron kommune er nominert med prosjektet Klima og miljøfond for næringslivet i Nord-Fron: Kommunen har opprettet en tilskuddsordning der næringslivet kan søke om tilskudd til klima- og miljøtiltak i egen bedrift og som gir miljøeffekt i Nord-Fron kommune. Prosjektet viser hvordan små kommuner kan bruke sitt handlingsrom til å utløse klimahandling i lokalt næringsliv.
Nordre Follo kommune er nominert for prosjektet Ny kommuneplan med planbestemmelser om arealnøytralitet og økologisk kompensasjon. Vedtaket om arealnøytralitet innebærer at natur ikke skal bygges ned og at Nordre Follo kommune ikke skal ha netto tap av natur i videre utvikling av kommunen. Kommunen har tatt kunnskapen om arealenes naturverdi i bruk og anvendt den gjennom planvask og vedtak om arealnøytralitet.
Oslo kommune er nominert for prosjektet Foregangsby for utslippsfri tungtransport. I tett dialog med bransjen har Oslo utviklet en virkemiddelpakke som i sum gjør at det lønner seg å gå over til nullutslipp for tungtransport i Oslo. Dette tiltaket bidrar til store direkte utslippskutt og gir tydelig retning for forventet teknologiutvikling
Trondheim kommune er nominert for prosjektet Gjenbrukslageret. Trondheim kommune etablerte høsten 2021 et gjenbrukslager på Nyhavna i Trondheim. Dette tiltaket viser konkret handling innen sirkulærøkonomi og tilrettelegger for gjenbruk i den store utslippssektoren bygg og anlegg.
Juryen består av direktør i Cicero Kristin Halvorsen, styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, administrerende direktør i Kommunalbanken Jannicke Trumpy Granquist, kommunikasjonsrådgiver i Footprint Trine Skei Grande og daglig leder i ZERO Sigrun Aasland.
Alt i alt kom det inn 16 søknader fra kommuner og fylkeskommuner. De tre vinnerne vil bli offentliggjort og hedret under Zerokonferansen på the Hub i Oslo 2. november.
Utstillingsområdet på Zerokonferansen har alltid vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi som gir optimisme, konkrete og relevante løsningsforslag, ny kunnskap, samt styrkede nettverk og allianser.
Årets utstilling knyttes tett opp mot ZEROs arbeid og til verdikjeden den er en del av. I temautstillingen fortelles historiene om Norges nye industrialisering, Norges energiomstilling og hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Under pausene i programmet vil du få muligheten til å se klimateknologi, oppleve demonstrasjoner, se nye løsninger og møte ZEROs fageksperter samtidig som du nyter kaffe og noe å bite i, og slår av en prat med utstillerne.
Norges energiomstilling
Klarer vi å erstatte dagens fossile energibruk fra kull, gass og olje med fornybar energi fra sol, vind, vann og bio, løser vi klimakrisen. Derfor må det bygges mer fornybar energi så raskt som mulig. Våre partnere viser hvordan. Fremtidens byggeplasser blir elektriske. Skagerak Energi har løsninger for å møte energibehovet, ved å flytte energien dit det trengs – i mobile batterier. RWE er en av verdens største utviklere og operatører av havvind. På Zerokonferansen kan du lære mer om hvordan RWE overfører sin kunnskap og erfaring til utvikling av flytende havvind, som er helt nødvendig for å erstatte dagens fossile energibruk. Å Energi viser hvordan pumpekraftverk og sol er viktige klimaløsninger.
I Norges energiomstilling skal fornybare byer ha energieffektive og systemsmarte hus og idrettsanlegg som bidrar til energisparing og økt energiproduksjon. ZERO, Norges Idrettsforbund og Asplan Viak vil løfte hvordan produksjon av ny fornybar energi ved bruk av varmepumper, solkraft, fjernvarme, termoser, vil være en viktig bidragsyter til å løse klimakrisen.
Hvordan vi får hele transportens verdikjede til null.
Transportsektoren står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å lykkes med det grønne transportskiftet, må fossile drivstoff ut av markedet og teknologien byttes ut i alle kjøretøy.
ZERO har kartlagt utslipp langs verdikjeden av bilproduksjon. Temautstillingen viser hvordan ulike aktører bidrar til å realisere en global verdikjede uten utslipp, for hele elbilen, fra vugge til grav, og gjennom produksjon av drivstoffet som kan fylles på nullutslippskipene som frakter bilene.
Våre partnere er en del av løsningen. Volkswagen Group og Møller Mobility Group har en nullutslippsvisjon i 2025, og har besluttet at Volkswagen personbil utelukkende skal tilby fullelektriske modeller i det norske markedet etter 2023 for å nå 100 prosent-målet.
Continental Dekk Norge utvikler og jager en fremtid med 100 prosent bærekraftige dekk, og jobber med å øke mengden av resirkulerte materialer og fornybare råvarer i dekkproduksjonen. Batteriretur AS har i samarbeid med bilindustrien utviklet en unik kompetanse for håndtering av høyenergibatterier, og kommer med et stort Jaguar I-Pace-batteri til utstillingen. Tryg Forsikring, Norges Biloppsamleres Forening (NFB) og Bil1din løfter deres rolle for å øke bruk av reparasjoner med brukte deler – Brukt, men minst like god! ECO STOR bygger industri på brukte bilbatterier – second life – og bygger store anlegg som kan brukes til å lagre strøm.
Norges nye industrialisering
Industrisektoren står for rundt 20 prosent av nasjonale og globale klimagassutslipp. Potensialet for utslippskutt er stort, og teknologiskiftet som trengs, er mulig. I tillegg er det industrien som kan realisere CO2-fjerning og CO2-fangst.
ZERO jobber for å få på plass klimaløsningene som kutter utslippene i eksisterende industri, og spesielt med karbonfangst og -lagring (CCS), bioøkonomi og hydrogen. I tillegg er det viktig å sikre bærekraftig utbygging av nye grønne industrier. Vi samarbeider med industriaktørene som går i front og ønsker å ta i bruk ny klimateknologi.
Siva – Selskapet for industrivekst er en viktig del av utrullingen av ny grønn industri i Norge. De vil vise frem hvordan de er “One stop shop” for industrien.
Industrien har halvert sine utslipp, men skal fortsette å kutte utslipp. I utstillingen treffer du noen av selskapene som går foran for å danne nye industrielle verdikjeder som kutter klimagassutslippene drastisk. Yara vil vise hvordan de bruker grønn ammoniakk for drastisk kutte utslippene fra matproduksjon og fra skipsfarten.
I tillegg vil vi vise frem verdikjeden for CO2-fjerning, løsningen vi trenger for å ta oss til netto negative utslipp. Climeworks vil vise frem hvordan de fjerner Co2 fra atmosfæren før Wintershall DEA vil vise med en fysisk modell hvordan CO2 lagres og forblir permanent under bakken.
Equinor forsyner 170 millioner mennesker med energien de trenger hver dag. Dette får vi til, takket være 50 år med en enda viktigere energi: Erfaring, kunnskap og samarbeid på tvers av fagområder, virksomheter og nasjoner. Dette er også nøkkelen til å løse klimautfordringene, vår tids viktigste utfordring. Equinor har som mål å være et netto nullutslippsselskap innen 2050. På veien dit skal vi finne nye løsninger innen fornybar energi, lavkarbonløsninger og hydrogen, for vår ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen.
ZERO jobber for en fossil- og utslippsfri luftfart, og at Norge blir den første nasjonen med elektrifisert innenriks luftfart. Derfor er hele økosystemet i fossilfri luftfart nødvendig for å kutte klimagassutslippene raskt nok. Møt infrastruktur (Avinor), flyselskap (SAS), flyprodusentene, elmotorprodusent og drivstoffleverandør.
Maritim
Skipstrafikken står for ca. 2,5 prosent av de globale CO2-utslippene, og er en økende kilde til klimagassutslipp. Verden må bli kvitt all fossil energibruk innen 2050, også til sjøs. Da må tempoet opp i det grønne maritime skiftet. ZERO jobber med aktørene i maritim bransje som vil gå foran og bygge utslippsfrie skip, og med dem som vil ta dem i bruk. Vi jobber også opp mot myndighetene for å få dem til å støtte bygging av utslippsfrie skip. Da kan Norge bidra med klimaløsninger til sjøs som verden trenger. Møt våre partnere Høegh Autoliners og Kongsberg som viser frem nullkarbonklare Aurora-klassen gjør det mulig for kundene å dekarbonisere egne forsyningskjeder.
Ønsker du å møte utstillerne? Om du ønsker å booke et møterom for egne møter under konferansen, ta kontakt med oss på zerokonferansen@admin
Det mest positive i statsbudsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men for regjeringens klimamål, er budsjettforslaget et mageplask. Les ZEROs reaksjoner på statsbudsjettet 2024.
Regjeringens grønne bok viser at det er et stort gap mellom dagens klimapolitikk og det som trengs for å nå målet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
‒ Verken statsbudsjettet eller grønn bok kommer med de grepene som trengs for å innfri klimamålet. Regjeringens grønne bok er fortsatt ikke et styringsverktøy som sikrer at politikken innrettes i tråd med Norges klimamål, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
‒ Det er bra at regjeringen legger fram et naturregnskap, men det må følges opp mer konkrete mål og virkemidler for å stoppe nedbygging av natur, sier Aasland
– Det mest positive i budsjettet er at CO2-avgiften trappes opp og utvides. Men avgiften øker ikke for olje- og gassektoren, noe som gir minst to milliarder i tapte inntekter. Det er penger vi burde hentet inn og brukt til å støtte grønn omstilling, sier Aasland.
Regjeringen gir opp klimakutt i industrien
Regjeringen øker tilskuddene til ny grønn industri og vil innføre forbud mot fossil fyring for de minste industribedriftene, men budsjettet vil ikke utløse utslippskutt som virkelig monner. De viktige grepene skyves fram i tid: klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen, ny politikk for CO2-fjerning og punktutslippsprogrammet i Enova.
‒ I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enige med SV om å jobbe for at CO2-kompensasjonen skulle kombineres med krav om utslippskutt og energieffektivisering. Det ble også enighet om et program for punktutslipp, vedtak om CO2-fjerning og forbud mot fossil fyring. Det er skuffende at dette ikke følges opp i årets budsjett, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
‒ Det er åpenbart at regjeringens klimapolitikk ikke styres av målet om å kutte utslippene med 55 prosent i hele økonomien, påpeker hun.
For mye fossilt, for lite fornybart
Regjeringen fjerner høyprisbidraget på fornybar energi som ble innført i fjor. Det er også positivt at de delvis endrer innretningen på den omstridte grunnrenteskatten, men den har fremdeles tilbakevirkende kraft som er uheldig.
– Det er bra at høyprisbidraget fjernes allerede i år, men grunnrenteskatten på fornybar energi gjør det fremdeles uforutsigbart for de som skal ta ut potensialet i vindkraft, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig for energi i ZERO.
Den etterlengtede handlingsplanen for energieffektivisering har dessverre ikke de støtteordningene som trengs for å frigjøre strøm til utslippskutt og ny industri.
– Når vi heller ikke fikk det løftet vi ventet i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, er det vanskelig å se hvordan vi skal få tilgang på all energien som trengs til utslippskuttene, sier Svendsen Endal.
– Et lysglimt er at regjeringen øker bevilgningene til saksbehandling av fornybar energi og utbygging av nett, og setter av midler til naturkartlegging for nye havvindområder, sier Svendsen Endal.
Mangler nødvendige klimakutt i transportsektoren ZERO er skuffet over at regjeringen ikke kommer med forutsigbare virkemidler for omstilling og utslippskutt i transportsektoren, som står for en tredjedel av Norges utslipp.
– Dette budsjettet er langt unna å levere den omleggingen av tungtransporten som kreves for å nå regjeringens mål for 2030, sier Ingvild Kilen Rørholt, fagansvarlig for transport i ZERO.
– Virkningen av økt CO2-avgift svekkes når regjeringen også i år kutter veibruksavgiften for fossil bensin og diesel. I tillegg gjelder avgiftslette i veiforsikringsavgiften kun for fossilbiler. Totalt svekker budsjettet elbilens konkuransekraft, sier hun.
– Regjeringen mer enn halverer støtten til utslippsfrie anleggsplasser. Når Klimasats kuttes og det ikke kommer en kraftig økning i Enovas støtte til utrulling av utslippsfrie anleggsmaskiner, blir det svært vanskelig å ta de nødvendige kuttene, sier Kilen Rørholt.
– Heller ikke på luftfart kommer det utslippskutt, verken lovet økning i omsetningskravet eller storstilt satsing på teknologi på kortbanenettet, sier Kilen Rørholt.
Lite nytt på grønn skipsfart
Det er godt nytt at innføringen av kvotesystemet for skipsfart nå kommer på plass. For innenriks sjøfart og fiske trengs likevel konkrete tiltak for å kutte utslipp mot 2030, og det er ingen fremdrift i regjeringens arbeid med en nasjonal plan for utslippsfrie drivstoff.
Stortinget har vedtatt at det skal innføres nullutslippskrav for ferger og hurtigbåter, og for offshorefartøy fra 2029. I Grønn bok fra i fjor var klimakrav til fartøy innen havbruk foreslått allerede fra 2024.
– Det er bra at vi endelig får nullutslippskrav til ferger og hurtigbåter, men nå haster det å få på plass krav til offshore og havbruk, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt i ZERO.
Hydrogensatsingen overlates til EU
I fjorårets budsjettforlik ble regjeringen enig med SV om å lage en plan for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. Regjeringen overlater hydrogensatsingen til EU, til tross for vedtaket fra i fjor.
– Det er svært skuffende at regjeringen ikke har inkludert differansekontrakter i sitt budsjettforslag. Det er et brudd på fjorårets budsjettavtale med SV og en tapt mulighet til å bygge en helhetlig verdikjede for hydrogen for å kutte utslipp fra industri og sjøfart, sier Kalland.
Utslipp fra avfall må kuttes med karbonfangst
Regjeringen øker forbrenningsavgiften på avfall med 85 prosent, og forventer utslippsreduksjoner. Men disse kuttene vil mest sannsynlig komme som følge av nedleggelser, og ikke gjennom klimatiltak som karbonfangst.
Det er stor risiko for at avfall vil eksporteres ut av landet og forbrennes på anlegg i Sverige, fordi dette blir mer lønnsomt. For å unngå dette, bør det også innføres en eksportavgift på avfall.
– For å sikre faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning, trengs det forutsigbarhet og insentiver for karbonfangst og -lagring, som bransjen jobber med. Vi hadde forventet at regjeringen innførte en omvendt CO2-avgift eller auksjoner for CO2-fjerning, sier Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig for industri i ZERO.
ZERO mener også at en materialavgift på jomfruelig plast, for å stimulere til gjenvinning og overgang til fornybar plast, kan være et godt alternativ til å øke forbrenningsavgiften på avfall.
Lite nytt om sirkulær omstilling
Regjeringen har signalisert at de jobber med en handlingsplan for sirkulærøkonomi, men denne lar vente på seg og statsbudsjettet mangler grep som sikrer finansiering av tiltak allerede fra 2024.
– For en regjering som vil at Norge skal være et foregangsland og at det er grunnleggende å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi hvor minst mulig ressurser går til spille, er det skuffende at enda et statsbudsjett utsetter å gå fra ord til handling, sier Elin Hansen, fagansvarlig for sirkulærøkonomi i ZERO.
Bra med garantiordning for fornybar energi
Klimafinansiering vil bli et av de aller viktigste spørsmålene på årets klimatoppmøte i Dubai. Det er en klar forventning om at de rike landene bør bidra mer til å finansiere utslippskutt og klimatilpasning i fattige land.
– Det er veldig bra at regjeringen vil opprette en statlig garantiordning for private aktører som vil bygge sol-, vind- og vannkraft i utviklingsland. Dette er klimapolitikk som koster lite, men har stor effekt, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Klimainvesteringsfondet, som administreres av Norfund, har levert svært gode resultater på utbygging av fornybar energi i land hvor alternativet ofte er kull. Ved en raskere oppskalering av fondet, ville Norge kunne realisert store utslippskutt globalt.
– Erfaringene med Klimainvesteringsfondet til Norfund er at dette er lønnsomme investeringer, som samtidig bidrar til store utslippskutt globalt. Som et bidrag til årets klimatoppmøte burde regjeringen foreslått en skikkelig satsing på klimafinansiering gjennom dette fondet, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
Skuffende at Klimasats legges ned
Klimasatsordningen har bidratt til gjennomføring av over 1500 klimaprosjekt i kommuner og fylker over hele landet. Det har vært langt flere søknader enn ordningen har hatt midler å gi støtte til. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at Klimasatsordningen skal styrkes.
– Det er uforståelig at regjeringen skroter Klimasats. Ordningen har vært et viktig verktøy for utslippskutt i veldig mange kommuner. Dette er det akkurat det motsatte av det vi trenger for å få hele landet med på et grønt skifte, sier ZERO-leder Sigrun Aasland.
‒ Det er store hull i regjeringens klimabudsjett. I år hadde vi forventet mer. Dette er langt unna det som trengs for å nå klimamålene, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Regjeringen har i år fått tydelige anbefalinger fra sitt eget miljødirektorat om hva de må gjøre for å nå sine klimamål. Det er verken umulig eller dyrt, men følges ikke opp i statsbudsjettet, sier Aasland
‒ Det er bra at regjeringen har en plan for å innfri vår klimaforpliktelse overfor EU. Men dette er bare en liten del av Norges klimajobb. Vi når ikke regjeringens og Parisavtalens mål i dette tempoet, sier Aasland
‒ Det kommer ingen nye virkemidler for å kutte i industri og tungtransport. Det er oppsiktsvekkende at vedtak fra i fjor om innføring av differansekontrakter for hydrogen ikke følges opp. Omvendt CO2-avgift for fangst av karbon innen industri og avfall, burde også ha kommet nå, sier hun.
‒ Det ville kostet 4,2 milliarder å komme i gang med alle nødvendige tiltak fra Zerorapporten. I 2024 vil staten hente inn 24,7 milliarder fra CO2-avgiften alene. Pengene finnes, påpeker Aasland.
Grønn bok har blitt bedre i sitt andre år, slik regjeringen lovet. Men skal vi telle utslipp slik vi teller penger, må den faktisk sette en tydelig ramme for Norges utslipp. Grønn bok bør også behandles av og forplikte Stortinget, mener ZERO.
Torsdag 5. oktober la regjeringen fram sin handlingsplan for energieffektivisering. Her er ZEROs reaksjoner.
Regjeringens energisparingsplan mangler det konkrete målet for energisparing som mange i bransjen hadde ønsket seg, og har for få nødvendige tiltak, sier Tone Svendsen Endal, fungerende fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen ZERO.
Regjeringen kunne tatt inn alle forslagene fra energikommisjonen, de er overmodne, mener Svendsen Endal.
– Målet for energibruk i bygningsmassen burde vært utredet og fastsatt til handlingsplanen. Det blir vanskelig å evaluere tiltakene i en handlingsplan når man ikke har fastsatt et mål fra start. ZERO foreslår, som LO og NHO i sitt kraftløft , at målet bør være at energibruken i bygningsmassen maksimalt skal utgjøre 69 TWh i 2030, sier Svendsen Endal.
Det finnes gode tiltak, og det er penger i potten, men det er dessverre for lite, mener ZERO.
– Bevilgningene som er satt av i årets statsbudsjett til Husbanken og Enova er en start, men for å frigjøre tilstrekkelig energi og effekt må det betydelig større summer til. Vi regner med at dette er noe SV vil prioritere i forhandlingene med regjeringen om årets statsbudsjett, sier Svendsen Endal.
– Det er positivt at man skal stille krav om energieffektivitet i statlige innkjøp og byggeprosjekter. I tillegg er ZERO glad for at regjeringen vil lage et energiregnskap for kommunene og etablere et kompetanseforum som er nødvendig for at de kan bruke sine verktøykasser, sier Svendsen Endal.
ZERO sammen med Naturvernforbundet, NBBL, EL og IT Forbundet, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen inviterer til frokostmøte om regjeringens handlingsplan for energieffektivisering, tirsdag 10. oktober klokken 07:45-09:30 på Youngs. Olje- og energiminister Terje Aasland og medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomite deltar i politisk debatt om handlingsplanen og statsbudsjettet. Les mer og meld deg på her.
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
