ZERO arrangerte 24. mai et introduksjonsmøte i forkant av årets Zerokonferanse. Vi inviterte samarbeidspartnere, næringslivsaktører og andre interesserte til å bli kjent, og for å fortelle om årets konferanseprogram og utstillingskonsept. Møtet fant sted på The Hub, hvor vi også arrangerer konferansen i år.
Zerokonferansen er årets viktigste møteplass for klimaledere. Vi løfter frem løsninger på klimakrisen, vi utfordrer der klimasaken trenger det, og vi skaper et godt grunnlag for nettverking, kunnskapsdeling, nye forbindelser og samarbeid. Dette skaper reelle gjennomslag for klimasaken.
Kollektiv innsats og samarbeid styrker klimaarbeidets gjennomslagskraft. Derfor designer vi i år en helt ny konferanseutstilling, med et gjennomgående fokus på løsningene i sammenheng.
Lenge har utstillingsområdet på konferansen vært en viktig arena for å vise frem ny klimateknologi. Nå er det tiden for å rulle ut klimaløsningene, og for å klare det må vi tydeliggjøre viktigheten av samarbeid, felles møteplasser og hvordan vi snakker om klimaarbeidet. Sammen forteller vi historiene om Norges nye industrialisering, energiomstillingen vi skal gjennom, og hvordan vi får hele bilens verdikjede til null.
Partnerskap bringer sammen ressurser, fremmer innovasjon og utveksler kunnskap, ideer og perspektiver, og skaper en felles forståelse for utfordringene vi står overfor. Med dette som grunnlag samlet vi interesserte bedrifter som ønsker å spille en viktig rolle i å støtte klimaarbeidet.
Ønsker du også å være tilstede med din bedrift, invitere Norges klimaledere til nettverking på Zerokonferansen, og bli med å sette dagsordenen?
ZERO og industriaktørene Hafslund Oslo Celsio, Carbon Removal, Norske Skog, Biozin, Removr, Greencap og Inherit ber regjeringen få på plass virkemiddel for industriell CO₂-fjerning.
Anne Marit Post-Melbye. Foto: Alexander Eriksson / ZERO
Aktørene kan fange betydelige mengder CO₂ fra atmosfæren hvis rammebetingelsene kommer på plass. Hvor mye som utløses avhenger av betalingsviljen i det frivillige markedet for karbonkreditter og markedet for bruk av CO2 til å produsere nye produkter
– Alle scenarier som begrenser temperaturstigningen til godt innenfor 2 grader, tar i bruk CO₂-fjerning i stor skala. Både i industri og natur. For å komme opp i disse volumene, må vi komme i gang nå, sier fagansvarlig for industri i ZERO, Anne Marit Post-Melbye.
Norge har alle forutsetninger for å fjerne CO₂. Vi har tilgang til CO₂-lager i Nordsjøen, vi har tilgang til bærekraftige bio-ressurser, kompetanse og kapital. Miljødirektoratet har vist at industrien i Norge potensielt kan fjerne i området 1-3 millioner tonn CO₂ årlig i 2030.
– Dette er ikke bare en viktig klimasak, men også en stor næringsmulighet. Flere andre land, blant andre Sverige, Danmark og USA, innfører virkemiddel for CO₂-fjerning. Nå må Norge følge etter, sier Post-Melbye.
I motsetning til CO₂-utslipp, som er avgiftsbelagt, er det ingen insentiver for å fange og lagre CO₂ fra biomasse eller direkte fra atmosfæren. Men selskapene må betale for å slippe ut CO₂, får de ikke betalt for å fjerne CO₂.
ZERO og industriaktørene ber om at regjeringen følger opp anbefalinger fra Miljødirektoratet, og tar i bruk en omvendt CO₂-avgift eller omvendte auksjoner for å realisere CO₂-fjerning.
Kontaktpersoner hos ZERO: Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri (mobil: 959 05 732) Martine Mørk, rådgiver industri (mobil: 473 97 963)
Mandag presenterte ZERO sine forslag for utslippskutt i industrien for statsminister Jonas Gahr Støre hos Norske Skog i Halden.
Fra venstre Anne Marit Post-Melbye, Jonas Gahr Støre, og Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: ZERO/Nora Hindenes
– Grønt industriløft, som regjeringen la frem i juni 2022, gir viktig retning til den omstillingen norsk næringsliv må gjennom når utslippene skal ned. ZERO foreslår virkemidler som kan understøtte det grønne industriløftet og akselerere norske utslippskutt, sier leder i ZERO, Sigrun Gjerløw Aasland.
Hun presenterte ZEROs grønne industripakke for Støre da han møtte ZERO og Norske Skog for å diskutere utslippskutt og grønn omstilling i norsk industri.
Norske Skog er blant virksomhetene i norsk industrihistorie som har gått foran i flere store omstillinger, og er nå på god vei inn i det grønne skiftet. Norske Skog Saugbrugs i Halden var derfor en passende ramme da ZERO la frem sine forslag for statsministeren.
Industrien har avgjørende rolle
Norsk fastlandsindustri spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet, og kan både stå for betydelige utslippsreduksjoner og levere løsninger til nullutslippssamfunnet.
– Norsk fastlandsindustri er omstillingsdyktig, og har siden 1990 kuttet 40 prosent av sine utslipp. I årene som kommer må utslippene ytterligere ned, og potensialet for utslippskutt er stort. Nå trengs politiske virkemidler som bidrar til å utløse dette potensialet, sier Aasland.
Virkemidler
Fastlandsindustrien er omfattet av EUs kvotesystem, og kostnadene forbundet med utslipp øker. Kvotemarkedet virker, men det skjer ikke raskt nok. Vi mangler virkemidler for å nå norske klimamål, mener ZERO.
– Vi peker på tre grep for raskere omstilling og større utslippskutt innen 2030: Reguleringer gjennom klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen og varsel om forbud mot fossil fyring, subsidier i et program for punktutslipp og ny politikk for CO2-fjerning. Vi håper Støre tar med seg våre forslag inn i den avgjørende jobben han og regjeringen har å gjøre for å realisere det grønne industriløftet og nå sine klimamål, sier Aasland.
ZERO foreslår:
Reguleringer: Regjeringen bør stille klimakrav til mottakere av CO2-kompensasjon, og varsle et forbud mot fossil fyring i fastlandsindustrien fra 2030, både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
Subsidier i et program for punktutslipp: I påvente av en høyere kvotepris, er det fortsatt for dyrt å skifte innsatsfaktorer eller fange og lagre CO2. For å komme i gang og kutte utslipp i tide, foreslår ZERO karbondifferansekontrakter som garantipris (se faktaboks). Slike avtaler er en kostnadseffektiv måte å både realisere kutt, premiere de mest kostnadseffektive tiltakene, og fremskynde nødvendige klimatiltak som på sikt vil bli mer lønnsomme.
Industrien kan fjerne CO2 og tilby negative utslipp på det norske klimaregnskapet: Norge bør komme i gang med CO2-fjerning nå. Regjeringen bør etablere et separat mål om 1 millioner tonn CO2-fjerning i 2030, og få på plass klimapolitikk for CO2-fjerning gjennom en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner.
Norges utslippskutt gjennomføres i kommunene, og mange kommuner er i gang med en rekke gode klimatiltak. Til høsten er det kommunevalg, og i den forbindelse har vi oppdatert ZEROs sjekkliste for klimatiltak i kommuner.
Bergen kommune. Foto: Adobe Stock
– Ved å bruke vår sjekkliste, kan kommunene ta i bruk hele sitt klimahandlingsrom, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
– Lokalpolitikere og lokal forvaltning er sentrale aktører i den grønne omstillingen verden trenger for å unngå global oppvarming over 1,5 grader. ZERO vil løfte fram behovet for klimaledelse og oppdaterer derfor sjekklisten for klimatiltak i kommunene.
Denne versjonen gjenspeiler klimaarbeidet som har skjedd i kommunene siden 2019. Der den forrige sjekklista hovedsakelig tok for seg klimaledelse, har vi oppdatert årets liste med konkrete tiltak innenfor de forskjellige utslippskategoriene.
Regjeringen makser handlingsregelen, men finner ingen penger til klima. Les ZEROs samlede reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett.
– Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.
– Det er bra at regjeringen følger opp løfter om omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart. Det er også bra å øke støtten til energieffektivisering gjennom Husbanken. Men hvor er de andre klimagrepene som var avtalt?
Les pressemeldingen om revidert statsbudsjett her.
Må svare på kostnadsøkninger
Kostnadsøkningene vi ser i dag, treffer ikke bare oss som forbrukere, men også nye grønne industriprosjekter, nå senest CCS-prosjektet på Klemetsrud i Oslo. Dette svarer ikke budsjettet på.
– Mens USA og EU varsler økt støtte til grønne industriprosjekter, venter vi fortsatt på denne oppfølgingen i Norge. Det haster at det kommer på plass klimapolitikk som støtter utrulling av klimakutt i industrien. Dette finnes fortsatt ikke, sier fagansvarlig for industri, Anne Marit Post-Melby.
Hun påpeker også at økningene i inntektene fra kvotesalg er større enn alt på klima i revidert budsjett:
– På grunn av høy kvotepris og lav kronekurs øker inntektene fra kvotesalg i Norge med 500 mill kroner i år. Vi forventer at denne inntektsøkningen brukes til klima, og foreslår at det bevilges like mye til å etablere et program for punktutslipp i Enova, som skal støtte utslippskutt i industrien.
Positivt med stortingsbehandling av grunnrenteskatt på vindkraft
ZERO synes det er positivt at regjeringen utsetter innføringen av grunnrentebeskatning på vindkraft.
– Norge trenger mye fornybar energi i årene fremover, og forslaget til grunnrenteskatt som kom i statsbudsjettet i høst ville ført til full stopp for fornybarutbygging, sier Sindre Østby Stub, fagansvarlig for energi i ZERO.
ZERO er positive til en grunnrenteskatt på nye vindprosjekter, men mener at forslaget som ligger på bordet vil hindre satsingen på fornybar energi Norge trenger. Med utsettelsen kan man se på utformingen og gjøre den om til en ren kontantstrømskatt som vann og petroleum har. En nøytralt utformet grunnrenteskatt er egnet til å omfordele verdiskapingen fra naturressursene.
Regjeringen foreslår også 100 millioner i ekstra tilskudd til energieffektiviseringstiltak i kommunale boliger. Sammen med styrkingen av Enova-tilskudd til industri og bygg på 500 millioner begynner vi å nærme oss den milliarden Aps eget strømutvalg og budsjettpartner SV har foreslått til energieffektivisering.
Differansekontrakter må følges opp raskt
Det er ingen bevilgning eller ytterligere konkretisering som sikrer at det utformes en ordning for differansekontrakter for hydrogen i 2023.
– ZERO forventet at verbalvedtaket i enigheten om statsbudsjettet for 2023 ville følges opp i det reviderte budsjettet med konkretisering av arbeidet for å legge frem en ordning i 2023, sier Liv-Elisif Kalland, fagansvarlig for maritimt og hydrogen i ZERO.
Det haster å få på plass klare tidsrammer og tydeliggjøring av målsetninger for en ordning. En første utlysning burde komme i starten av 2024 og da må forarbeidet gjøres i år.
– Nå må regjeringen først komme med tydelige signaler om hva som kan forventes av arbeid med å få på plass en ordning. Det må komme en tydelig avklaring på hvor ansvaret for å få fulgt opp dette vedtaket ligger, slik at de nødvendige utredningene og avklaringene blir ferdig før 2024, sier Kalland.
Glade for omsetningskrav til biodrivstoff
Det er bra at regjeringen i samarbeid med SV, nå velger å innføre et omsetningskrav til avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart.
– Biodrivstoff er en av flere løsninger som må tas i bruk for å redusere utslippene i skipsfart og vi må få på plass verdikjedene for dette nå, sier Kalland.
Finansiering av utslippsfrie ferger og hurtigbåter til kommuner og fylker
Regjeringen sier de skal se på behovet for finansiering når de i går annonserte et forslag til forskrift som sikrer krav til nullutslipp i alle ferge og hurtigbåtanbud. ZERO mener det må komme en finansieringsnøkkel som hensyntar de forpliktelsene og eventuelle merkostnader fylker og kommuner får når de skal sette nullutslippskrav i sine anbud.
Tenk å finne så mye penger, og fullstendig forbigå klimapolitikken. Det er så trist, sier ZERO-leder Sigrun Aasland om revidert nasjonalbudsjett.
Leder i ZERO, Sigrun Aasland.
– Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV. Det er bra at regjeringen følger opp løfter om omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart. Det er også bra å øke støtten til energieffektivisering gjennom Husbanken. Men hvor er de andre klimagrepene som var avtalt?
– I revidert finner vi ikke ett ord om verken program for punktutslipp eller differansekontrakter for hydrogen. Jeg frykter at bremsen settes på for viktige klimatiltak om ikke tydeligere signaler for slike virkemidler kommer på plass. Det trenger ikke en gang koste noe på årets budsjett, sier Aasland.
Viktige klimaprosjekter, som for eksempel karbonfangst på Klemetsrud, opplever nå at store kostnadsøkninger og svak krone truer gjennomføring. De får ingen drahjelp i revidert budsjett.
– Nå har finansministeren funnet plass til saker som kanskje kan mobilisere velgere i lokalvalg, men som gjør lite for å sikre grønt skifte og dermed gode liv i kommunene i framtida, sier Aasland.
Kontaktpersoner hos Miljøstiftelsen ZERO: Sigrun Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411) Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 971 72 650)
1. februar ble energikommisjonens rapport “Mer av alt – raskere” lansert. Rapporten belyste ettertrykkelig behovet for mer kraft, energieffektivisering og nett for å nå klimamålene og legge til rette for etablering av ny industri.
ZERO mener at energi- og klimapolitikken i mye større grad må sees i sammenheng, for eksempel gjennom å legge frem en helhetlig energimelding for Stortinget minimum hvert andre år. Dette for å sikre at man har nok tilgjengelig energi til å nå klimamål i både 2030 og 2050.
Videre foreslår vi oppfølging av kommisjonens tiltak og virkemidler som implementeres. For eksempel at man bør gå lenger i endring av rammevilkår til nettselskapene slik at man kan ta igjen noe av etterslepet på nettutbygging. I tillegg hvilke virkemidler som kan gjøre at vi utnytter infrastruktur og ressurser vi har fra før smartere, som bidrar til det kommisjonen beskriver som et mer effektivt og fleksibelt energiforbruk. ZERO beskriver også hvilke virkemidler som bør følges opp for å utløse produksjonspotensial for sol, vind til havs og lands og biogass.
Hydrogen er en nødvendig klimaløsning for at Norge skal nå sine 2030-mål, spesielt for å kutte utslipp i maritim sektor og industri. Det er ingen bevilgning eller ytterligere konkretisering som sikrer at det utformes en ordning for differansekontrakter for hydrogen i revidert nasjonalbudsjett for 2023.
Uforutsigbarhet knyttet til tempo i markedsutvikling og etterspørsel, sammen med usikkerhet i priser for både hydrogen og de fossile alternativene, gjør at investeringsbeslutninger stadig blir utsatt i tid. Men prosjektene som skal bidra til nødvendige klimakutt før 2030 må komme i gang nå. Derfor haster det å få på plass forutsigbare rammevilkår.
En differansekontraktsordning vil gi nødvendig sikkerhet og få i gang oppbyggingen av verdikjeden slik at vi kan få til klimakutt til 2030. I statsbudsjettet for 2023 ble følgende verbalvedtak fattet: “Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.”
Det er foreløpig ikke kommet signaler fra regjeringen om at det jobbes konkret med utarbeidelsen av en plan. Vedtaket burde derfor ha blitt konkretisert i RNB og det burde gis spesifikt ansvar for oppfølging slik at en ordning er ferdig utredet innen utgangen av 2023. En første konkurranseutlysning burde være på plass allerede i starten av 2024. Usikkerheten rundt når en eventuell ordning kommer vil også bidra til forsinkelser i prosjektering, og det må derfor komme tydelige signaler fra regjeringen på hva næringslivet kan forvente fremover.
Til Zerokonferansen 2022 lagde vi en video som forklarer behovet for differansekontrakter, se den her:
Fagansvarlig for maritimt og hydrogen i ZERO, Liv-Elisif Kalland
Klimaløsninger i innboksen? Bli med på vårt nyhetsbrev
