fbpx

NGI donerer prispenger til ZERO og klimasaken

NGI – Norges Geotekniske Institutt ble tildelt Miljøringenprisen for prosjektet «Bærekraftig gjenvinning av betong». Prisen består av en gullspade-plakett og en pott på 40 000 kroner som tildeles en veldedig organisasjon bestemt av vinneren.

– Siden samarbeid og kunnskap er nøkkelen til suksess i kampen for betongen, ønsker vi å tildele pengene til Miljøstiftelsen ZERO. De mener for at klimaløsninger skal være effektive må de være konkurransedyktige og tilgjengelige for alle, og her kunne jeg ikke vært med enig, sier prosjektleder Cathrine Eckbo i NGI.

Fra venstre: Cathrine Eckbo, prosjektleder i NGI og ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. Foto: NGI

Utrolig takknemlige

– Vi er utrolig takknemlige for anerkjennelsen og støtten fra NGI. Vi er også glade for at NGI har tatt så på kornet akkurat hva vi forsøker å få til. Det haster å kutte utslipp, og vi har mye av teknologien som trengs for å klare det. Nå trenger vi politiske virkemidler for å rulle ut og skalere opp de grønne løsningene,  sier Sigrun Aasland, leder i ZERO. 

Skal regjeringen nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må norske utslipp falle dramatisk i årene som kommer. Vi skal fra omtrent 50 millioner tonn til 23 millioner tonn innen ni år.

– Alt dette vil kreve en betydelig innsats fra både bedrifter og politikere. Vi jobber hver dag med å få næringslivet til  å ta i bruk grønne løsninger, og med å vise politikerne helt konkrete virkemidler som kan utløse raskere omstilling og utslippskutt.

Bærekraftig gjenvinning av betong

– Jeg ønsker på vegne av hele prosjektgruppen å si tusen takk til Miljøringen for tildelingen av denne prisen. Vi har jobbet intensivt med prosjektet de siste årene, så en slik anerkjennelse setter vi stor pris på, sier Eckbo.

Fra 2019 ut 2020 har NGI jobbet med flere sentrale aktører samt miljømyndighet for å finne gode løsninger på hvordan man kan gjenvinne betong på mest mulig miljøvennlig måte. En av hovedutfordringene knyttet til betonggjenvinning er potensiell spredning av det giftige stoffet krom 6.

Resultatene fra studien viste at det lekker betydelige mengder krom 6 ut fra betongen alene, men når dette kromet kommer i kontakt med organisk jord ble alt kromet immobilisert. Dette kan bety at spredningen av Cr(VI) fra gjenvunnet betong ikke er et så stort miljøproblem som først antatt.

Første elektriske øybåt på plass ved Rådhuskaia

Det føles kanskje lenge til, men til sommeren kan oslofolk endelig ta elektriske ferger til øyene i Oslofjorden.

Foto: Ruter AS / Øystein Dahl Johansen

I dag la den første elektriske øybåten til kais ved Rådhuset.

– ZERO gratulerer Ruter, Boreal og Oslo kommune med denne viktige milepælen for fornybar og utslippsfri skipsfart. Dette var det første anbudet hvor Ruter stilte krav til nullutslipp tilbake i mai 2019. Resultatet ser vi nå, med denne nye flotte elektriske øybåten som skal frakte Oslos innbyggere ut til badeparadis på øyene, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i ZERO.

– Nå er det klart for krav om fornybare og utslippsfrie løsninger for alle nye kollektivanbud i hele landet, som regjeringen nå må sørge for at skjer.

I åtte år har Gjerset og ZERO jobbet for å få på plass elektriske ferger til øyene. Det er derfor en stor seier og motivasjon å se Oslofjord 1 nå ligge til kai ved Rådhuset.

Den første Nesoddbåten ble utslippsfri i 2019, og sambandet har vært helelektrisk siden våren 2020. Dette er den første av fem nybygde elektriske båter som skal frakte oslofolk til og fra øyene i Oslofjorden hele året, og alle de nye båtene skal være på plass til sommeren 2022.

At også øybåtene nå blir utslippsfrie, er ikke bare viktig for Oslo, men for utviklingen av hele den grønne skipsfarten.

Les mer om båtene i Ruters pressemelding.

Financing Nordic CO2 removal from waste

Skift and ZERO held a webinar in December gathering waste management companies, authorities, NGOs and other relevant stakeholders from the Nordic countries to discuss «How can we speed up CO2 capture from waste incineration in the Nordics?».

Camilla Svendsen Skriung advisor CCS in ZERO.

In the webinar we discussed what policy measures are needed to quickly scale up CO2 capture projects in the Nordics. The Nordic countries and the EU Innovation Fund have supported some CCS projects.

– Now we need to discuss further framework and business models making CCS on waste management profitable without public support, says Camilla Svendsen Skriung, advisor CCS in ZERO. 

Emissions from waste incineration stands for approximately 5% of the global CO2 emissions. To mitigate these emissions is a huge challenge.

The good news is that it is possible, there are relatively few point sources of emissions, there are willing actors wanting to commit, and the Nordic countries have a common waste market and would benefit greatly from a joint approach and cooperation between the waste facilities planning to do CCS. 

If you have questions related to the webinar or want access to the presentations from the speakers, please contact Camilla Svendsen Skriung.

– The first movers planning to mitigate their CO2 emissions from waste to energy facilities, should be supported on a EU level, a national level or on a municipality level. But this is a short term, and politically vulnerable way of funding, says Camilla.

– Now we need to discuss further framework and business models making CCS on waste management profitable without public support. What policy measures are needed to quickly scale up CO2 capture projects in the Nordics.  

Here is the recording of the webinar:

The agenda:

10.00 Welcome – Camilla Svendsen Skriung

10.10 Jo-Kristian Røttereng (Enova) – Background on the EU Innovation Fund, first round of allocations for CCS (4 projects, 1 in the Nordics)

10.19 Jannicke G. Bjerkås (FOV) – The Norwegian CO2 capture project at Fortum Oslo Varme

10.31 Nils Thor Rosted (ARC) – The Danish CO2 capture project at Amager Resource Center

10.43 Fabian Levihn (SE) – The Swedish CO2 capture project at Stockholm Exergi

Pause

11.03 Valentin Vandenbussche (Endrava) – CCS potential for waste to energy plants in the Nordics

11.12 Tobias Johan Sørensen (Concito) – Status of CCS in Denmark

11.24 Anne-Marit Post Melbye (ZERO) – «Innovative financing», CCS on waste incineration – a Norwegian perspective

11.36 Svante Søderholm (Energimyndigheten) – The Swedish Support Scheme for Negative emissions – Bio-CCS a policy measure to achieve climate goals

ZERO igjen kåret til Norges beste arbeidsplass

Great Place to Work har for sjette året på rad kåret Miljøstiftelsen ZERO til Norges beste arbeidsplass. – Vi er veldig stolte og glade. Dette er til stor inspirasjon i vårt viktige arbeid for klimasaken, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland.

Miljøstiftelsen ZERO er kåret til Norges beste arbeidsplass for organisasjoner med under 50 ansatte i frivillig/ideell sektor. I sin årlige benchmarking måler de tilfredshet på arbeidsplassen over tid.

– Vi er veldig stolte av og glade! Denne prisen gir inspirasjon til å fortsette å jobbe for å være en skikkelig god arbeidsplass for våre gode og flinke folk. I ZERO jobber vi hver dag for å løse klimakrisen og få fart på det grønne skiftet, og da er det jo sånn at folk som har det bra, også jobber bra, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland. 

Som i fjor, har store deler av året skjedd med hele eller deler av staben på hjemmekontor. 

– Ekstra stolte er vi over å ha lykkes med å skape et godt fellesskap gjennom nedstenging og pandemi – en krevende periode for alle. Vi har jobbet bevisst med å skape digitale møteplasser og holde praten i gang fra hjemmekontoret. Våre ansatte har vist en imponerende omstillingsevne og vilje til å fortsette vårt arbeid for klimasaken i en utfordrende tid, sier Aasland.  

Hun peker på balansen mellom selvstendighet og fellesprosjekter som en nøkkel til den gode arbeidshverdagen i ZERO.

– Jeg tror vi har en god balanse mellom innflytelse på egen hverdag på den ene siden, og fellesprosjekter og tydelig strategisk retning på den andre. Og så er det selvsagt en stor verdi i det at vi alle kjenner på at vi jobber med verdens viktigste sak, sier Aasland.

Great Place to Work gratulerer ZERO med å igjen ha klatret til topps i kåringen. 

– De beste arbeidsplassene har til felles at de lykkes med å skape en tillitsbasert kultur og ledelse, og de har i større grad medarbeidere og ledere som opplever relasjoner preget av tillit, stolthet og fellesskap. Kulturen i ZERO er preget av et sjeldent sterkt, faglig fellesskap hvor alle jobber sammen for et meningsfullt formål; et klimavennlig samfunn. Vi gratulerer ZERO med stabile, gode resultater år etter år, og fremgang på flere viktige områder også i 2021, sier Anniken Olsen i Great Place to Work.

Kontaktpersoner hos ZERO:
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder (mobil: 936 83 411)
Hege Kristin Ulvin, kommunikasjonssjef (mobil: 97 72 650)

Hvert år måler Great Place to Work® over 6000 virksomheter og samler tilbakemeldinger fra over 12 millioner medarbeidere verden over. Dette danner grunnlaget for de årlige rangeringer av de beste arbeidsplassene i hvert av de nesten 50 landene de har kontor.

Utbygging av sorteringsanlegg i Norge – og hvem som skal betale?

Det var temaet på Forum for fossilfri plast tirsdag 7. desember. Møtet ble streamet digitalt fra Kulturhuset.

Se opptak av forumsmøtet 7. desember her.
Bilder fra forumsmøtet finner du her.

Program

  • Hvordan bør en infrastruktur for utsortering av plast være? Daglig leder, Frode Syversen fra Mepex, presentere resultater fra rapporten Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50 % i 2025.  
  • Nytt anlegg for finsortering av plast. Prosjektleder, Bjarte E. Grostøl, presentere planen Plastretur har for etablering av et nytt anlegg i Norge.
  • Hva slags utsorteringsanlegg bør kommunene planlegge for, og hvem skal betale for dette? Direktør for avfall og ressurser, Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene, forteller om kommunens syn på dette.
  • Hvordan tenker Norsirk at vi skal nå målene om 50 % gjenvinning av plastemballasje, og hva bør kommuner, næringsliv og myndigheter gjøre, og hvordan bør samarbeidet mellom kommuner og returselskaper være? Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, forteller om Norsirk sitt syn på dette. 
  • Panelsamtale: Svein Kamfjord, Stig Ervik, Bjarte E. Grostøl og Silje S. Moe (WWF) diskuterer hvordan infrastrukturen for plastsortering bør se ut, hvem skal betale for det og hvem skal eie plasten?

Takk til Handelens Miljøfond og våre samarbeidspartnere som gjør dette mulig.

Vil du vite mer om Forum for fossilfri plast? Les her.
Ta kontakt med Marius Mollum om du har spørsmål.